Psykologisk tortur - venting i mottak (2026)

©Fafo2026 Asmodee Group

Nettverkssamling for vertskommuner 7. mai 2026

Nerina Weiss (Fafo)
Første tiden i Norge, hvordan denne tiden oppleves 175 t norsk + 25 t samfunnskunnskap (fra fylte 18 år). Ønsker å starte et liv i Norge og få mulighet til å delta og lære. Å gå på skole utenfor mottaket har gitt både pusterom fra traumer og rom for læring. Jobbe mot et mål = fremtid. Fraværstall og -prosent framstår som et paradoks mht at mange i utgangspunktet ønsker å lære/delta (Rokkan 2016, IMDi 2026)

Ulike hinder for læring
Ytre omstendigheter: (reisevei, øk, barnepass og org/innhold på kurset)
Indre:  uavklart livssituasjon, dårlig motivasjon, helseutfordringer mv. Sverre Varvin har sagt (2015, s 205): den mest stressende livsfasen er ventetiden i mottakVentetid = median på 346 dager. Store variasjoner mellom landbakgrunn, mange har ventet mer enn 1 1/2 år. Ukrainere fikk svar innen 1 mnd (men usikkerheten fortsetter etter mht midlertidigheten). Fafo har sett at utfall blir svært negative, like traumatisk som krig og flukt, psykologisk tortur
Store søvnproblemer hos yngre (75%), antas å være tilsvarende hos de voksne.
Spesielt personer med store helseproblemer får ikke et adekvat tilbud før bosetting er avklart.
På tross av dette er det mange "løvetannbarn", mange har en sterk resiliens hvis dette tilrettelegges for. Forståelse for kontekst vil være et avgjørende avbøtende tiltak

UDI - prosessteamet: "Fra venting til hverdagsliv" 
Mål: øke innovasjonskraft på mottakene. - prosjektet fra februar 2026 skal se på meningsfulle aktiviteter, tidlig integrering og økte helsegevinster. Utvikle ideer, teste disse på 2 mottak + muligens vertskommuner. Sterk politisk føring om å få flest mulig ut i jobb - også nyankomne og innvandrere. Stille flere krav til dem som kommer (med opphold og er bosatt) - men også møte et samfunn som stiller opp for å realisere dette. Mottaksarbeid: forberede flyktningene på de ulike kravene som møter dem i kommunen og samfunnet.

Lier kommune (ulike ansatte i kommunen representert), Renskaug asylmottak

Tertiæraktører (i randsonen), betyr også mye for helheten i tilbudet som gis og kan gis.

Hvor mange i mottak per 07.05.2026?
11 527; 5016 (venter på bosetting) og dem med søknad til behandling hos UDI: 5166. De fleste, 76% (2025) skal bosettes. De få som returneres får også noe "med seg i sekken" de kan ta med videre av kvalifikasjoner. Informasjonsprogram og samarbeidsråd er essensielt. Avklare hva enkle arbeidsoppgaver som er tillat å utføre.
Bare 12,2% av mottaksbeboerne gjennomfører 175 t norsk (flere starter, men få gjennomfører)

Erfaringsdeling - Færder, Vang, Bømlo og Modum kommune
Flere har prøvd ut ulike modeller mht dager og timer per dag. For eksempel 3 dgr / 3 timer. 2 dgr a 4 timer. Kostnad buss/transport er sentralt.

Modum har hatt god effekt med en koordinator for å binde tjenestene sammen.
Gode erfaringer med bibliotektjenestene. Spesielt god effekt der mottaket er tidlig ute med å informere om hvem som er der, god støtte i språkkafeer i det å trene norsk og lære om samfunnet. Spesielt fint for dem med mindre "inngangskompetanse", mindre skolebakgrunn.

Fakta
IMDis digitale seminar for vertskommuner og asylmottak 7. mai 2026. Samlingen erstatter den fysiske som tidligere har vært avholdt på våren. Rundt 100 deltakere + IMDi-ansatte

Fra IMDis ledelse: Mottak og vertskommuner bidrar i tillegg til hverdagsdrift å legge grunnlaget til en god integreringsprosess. Tidligere har samlingene vært fysiske, men tester digitalt seminar i år.
Gjøre det lettere å delta + komprimerer innholdet til dette til å dele kunnskap og erfaringer.

Måltall flyktninger 2026: 13 000 (3300 er pt bosatt 07.05.26)
Store endringer kan skje i begge retninger, og mange venter på vedtak. 24 ny mottak åpnes snart (2026).

Gjennomgang innstramming i Utlendingsforskriften fra 04.05.2026
Større innstramming fra september 2024 som har påvirket innvandringene mest.
Høringsfrist i mars 2026 (Utlf §7-5 a, ledd c). Ingen menn mellom 18 og 60 kan få opphold; 3 unntak mht ansvar (foreldre, eneansvar), dokumentert fritak for militærtjeneste og Medevac. Mottakssenteret på Råde avgjør hvilket asylspor flyktningen havner i.

Uke 17 = bærekraftsuka & Verdens bokdag 23. april

Hver dag står FNs bærekraftsmål sentralt for folkebibliotekene og svært mange øvrige offentlige bibliotek (Norge/Skandinavia/Norden).

Å være møteplass, samfunnsbygger og et sted for alle
- sentralt element i Totalberedskapsåret i tillegg.
Små og store arrangement over hele landet. Se eksempel fra hva Lillestrømbibliotekene gjør!

Årets uke 17 markerer SSBs 150-årsjubileum - åpent seminar om "Tall, tillit og demokrati" er særlig relevant. Seminarene er hybride.

Verdens bok- opphavsrettsdag markeres 23. april.
I 2026 er det enda flere ytringer som knebles og færre stemmer som høres. Leseevnen er ulikt fordelt etter samfunnstilhørighet. Leseløftet angår også voksne som denne artikkelen sier en del om.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket (MIGRDIR) er et offentlig bibliotek med hovedvekt på flyktning- og integreringslitteratur. Ulik type publikasjoner innen både fag- og skjønnlitteratur.
Søk i bokdatabasen (Oria) via nettsiden eller send en direkte henvendelse henvendelse.

Bibliotek og beredskap - fysisk og psykisk (2025)

©KD Ytringsfrihetsstrategien

Totalberedskapsmeldingen Meld.St 9 (2024-25) ga utgangspunktet for veilederen "Bibliotek og egenberedskap". Ulike kommuner, ulik topografi og ressurser. Koble sammen bibliotek- og beredskapssjefen lokalt. Alle kommuner MÅ ha en person som har ansvaret for beredskapen lokalt.

Hvordan samarbeider flyktningkontorene med beredskapsansvarlig?
Hele tiden jobbe med balansen Åpenhet - Sikkerhet - Trygghet (Lars Brustad, KD)

Steinkjer og Meråker bibliotek har egne arrangement i samarbeid med beredskapsansvarlig i kommunene. Lokale arrangement og økt bevissthet. Tønsberg og Færder bibliotek har hatt ulike arrangement med bl.a. Røde Kors. 

Hvordan inkluderes hele biblioteksektoren? Alt fra skolebibliotek til ulike fag- og forskningsbibliotek. Studenter som er nye på studiestedet, innvandrere som er ganske nye, ulikt nettverk.
Mennesker som har ulike grunner har: lite lagringsplass, dårlig råd, svakt nettverk.

Prinsipper for hvordan regjeringen skal jobbe med ytringsfrihet framover. Vi må passe på at vi har nok robusthet, hvor lagres og prosesseres data som eksempel. Rammer for trygge ytringer.

Folkebibliotek finnes i hver kommune. Biblioteket både som fysisk sted (når strøm og nett er borte) og sted for styrking av leseevne og kritisk sans (se også posten om demokrati og representasjon ).

Fakta
Norsk bibliotekforenings seminar 25. november 2025 om "Biblioteket som beredskapsressurs - fra idé til handling i egen kommune".
Innlegg fra Helene Voldner (leder NBF), Lars Brustad (Kultur- og likestillingsdepartementet), Stine Marie Schmedling (Tønsberg og Færder bibliotek)

Flere språk - digital inkludering (2025)

Digitalt påfyll er en serie kompetanseseminarer for biblioteksektoren og andre som jobber med formidling. Den 22. mai var tema "Digital inkludering". Neste samling for Erfaringssamling for digital inkludering skjer 27.-28. oktober 2025 (sted: Lillestrøm).

20% av befolkningen regnes som digitalt sårbare. Barrieren BankID er en gjenganger. Som nyankomne eller flyktning og for andre med ulike andre fysiske og psykiske hinder blir du fort utestengt. Å få trygg hjelp er avgjørende.

Ressurspakke om digital inkludering og opplæring i bibliotek (Trøndelag fyb ved K. Storvig)

KS har undersøkt hva kommunene gjør og har av tilbud (mars 2025). Tallene viser at 63 % av kommunene har formalisert veiledning tilbud i digital kompetanse. Av disse tilbyr 84% veiledning og kurs i folkebibliotekene.

Digidel (Hk-dir ved T. Aas)

Utivet med flere ressurser på flere språk fra våren 2025. Materiell som er beregnet både for kursholder eller deg som enkeltbruker.
Egen del "Til deg som veileder"
KS, NAV, seniornett, NB, flere bibliotek, fylke- og ulike lokale folkebibliotek
Nettbanksimuleringen er laget på etterspørsel og er svært populær.

Digdir (ved S. Lindbøl)

Om tilskuddsordningen for etablering av kommunale opplæringstilbud og prioritering for tildeling. Dette er et tilskudd for oppstart av et tilbud. Nye kommuner og tilbud blir prioritert og en kommunal virksomhet må stå som søker. Søkeportalen går via Altinn.
Ny undersøkelse om befolkningens digitale ferdigheter vil skje høsten 2025 med planlagt publisering i 2026. 

Shared reading - styrke individet med litteratur som middel og mål (2025)

Målet er å motvirke ulikheter i samfunnet og åpne litteraturen for flere.
En umiddelbar og felles opplevelse. Du trenger ikke en gang å kunne lese for å delta.
Litterær, personlig og sosial opplevelse.

"Den menneskelige hjernen er litterær". Du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en metodikk som ble startet i Storbritannia i 2002 ved litteraturviter Jane Davies. Norge var tidlig ute og per 2025 er det flere sertifiserte leseledere (3-dagers grunnkurs + valgfri fordypning, eksempelvis voksenopplæring, norskopplæring mv).

·  Shared Reading handler om å lese en tekst i fellesskap, om tilstedeværelse, refleksjon og gode samtaler.
·  Shared Reading innebærer et trygt rom uten prestasjonskrav, der man kan være nysgjerrig og utforskende, der man kan være helt stille, eller tenke høyt og lære noe nytt, om seg selv og andre.
· Metoden passer for alle 

Grunntanken er, uavhengig av møtested og antall deltakere; det handler om å møtes rundt teksten med en åpen tilnærming. Det søkes ikke fasitsvar. Kan se etter resonans i eget liv, eller undre seg sammen over hvordan andres liv kan arte seg forskjellig fra ens eget (Larsen 2023).

Kilder

Bibliotekutvikling (u.å.). Hva er shared reading? Nasjoalbiblioteket.  https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/shared-reading/hva-er-shared-reading/ 

Larsen, E.B (2023). Når vi trenger det som mest: Bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health 5(1) S. 1-5. https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4  

Helgesen, P. (2024, 24. oktober). Mer samlesing inn i skolen. 
https://foreningenles.no/mer-samlesing-inn-i-skolen

Muhle, K. (u.å.) Litteratur for alle. Shared reading. https://www.litteraturforalle.no/shared-reading

The reader. https://www.thereader.org.uk/. Hentet 21.05.2025

 

Beredskap og offentlige, trygge rom (2025)

©Beredskap / Norsk bibliotekforening 2025

Bibliotek og museer* som demokratiske bærebjelker. Folkebibliotek finnes i hver kommune i hele landet og sikrer en allmenn og gratis tilgang. Museer kan ha inngangspenger, men flere er gratis for dem under 18 år.

Torsdag 3. april 2025 hadde Agder fylkesbibliotek og Norsk bibliotekforening et seminar om "Bibliotek og beredskap".

KS redegjorde for beredskapsplaner i kommunene. Samme plikt for Utsira (215 innbyggere) og Oslo (717 000 innbyggere). I beredskapsplikten inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap. Fylkeskommunene har en del overordet ansvar som for veier, transport, regional planlegging og folkehelse. DSB støtter opp under alle forvaltningsnivåene, ansvar og bistand inn i totalberedskap.
UiO holdt innlegg om lesing og ytringsfrihet som elementer i beredskap. Bibliotekene er og har fysiske rom som raskt kan mobiliseres i kriser. Både at bibliotekene finnes, de ansatte kjenner lokalmiljøet og deler av befolkningen og at selve organiseringen innebærer en etablert infrastruktur.
Bibliotekenes rolle støtte opp under utvikling av individets kognitive beredskap - evnen til å lære og forstå nok av det vi leser og det vi blir presentert for.

Tema under Arendalsuka 2024 var "Demokrati og møteplasser".
*Kronikk fra Stavanger bibliotek og Museum Stavanger i Stavanger aftenblad (02.04.2025)

Slabberas 2024 - seminar om språkkafeer (2024)

Årets nettverkssamling blir tirsdag 24. september på Hønefoss' kulturhus.
Samlingen er åpen for alle som jobber med temaet som språkvert eller ansvarlig for en frivillig organisasjon og ulike personer som jobber med feltet innen folkebibliotekene.
I år som i fjor (da i Moss) ønsker ordføreren i vertskommunen å delta med innledende ord.

• Velkommen og registrering (fra 09:30) 10:00 Kunstnerisk innslag
  
• Velkommen v/ordfører i Ringerike, Runar Johansen
  

• 

  ©M. Gharahkhani Stortinget

  10:25 Norge i mitt hjerte. Fra flyktning til stortingspresident – En samtale med stortingspresident og forfatter Masud Gharahkhani
  
• 11:30 Lunsj
  
• 12:30 Sammen skaper vi rom for alle. Ved Ringerike Frivilligsentral, Ringerike kommune, Ringerike og Hole Røde Kors og Kirkens Bymisjon Hønefoss
• 13:00 Dilemmaer på språkkafeen – gi og få tips og råd!. Gruppesamtaler med oppsummering i plenum. Foreslå diskusjonstema når du melder deg på!
  
• 14:00 Kaffepause
  
• 14:15 Nøkkelen til levedyktige språkkafeer. Deltakere og frivillige forteller om hva som motiverer dem
• 15:00 Takk for i dag
  

  

  ©Nasjonalbiblioteket

Viken fylkesbibliotek (Buskerud først, så Viken, så Viken = Akershus, Buskerud, Østfold) har stått som arrangør av seminaret "Slabberas" siden 2017.

"Den menneskelige hjernen er litterær" 

Tidligere poster om tematikken

https://mombloggen.blogspot.com/2023/12/sprakkafe-frivillighet-og.html
https://mombloggen.blogspot.com/2021/11/sprakkafeer-spraktreff-slabberas-2021.html
https://mombloggen.blogspot.com/2020/10/sprakopplring-med-litteratur-2020.html
https://mombloggen.blogspot.com/2019/05/hverdagsintegrering-varen-2019-samsvar.html
https://mombloggen.blogspot.com/2019/04/a-mtes-gjennom-litteraturen-2019.html

 

Bakkebyråkrater = både bibliotekarer og NAV-ansatte (2024)

©SSB 2024

Innvandrere bruker folkebibliotekene og andre bibliotek i Norge totalt sett oftere og mer enn befolkningen som helhet. Undersøkelsen viser at 6 av 10 med innvandrerbakgrunn* var på folkebibliotek i 2023 (Kulturbruk, kap 4). Et representativt utvalg på 3000 over 9 år. Vi ser også i 2023 høyere bruk av bibliotekene; 6 av 10 innvandrere mot 4 av 10 i hele befolkningen. Hele 89% av jenter i alderen 9-15 år med innvandrerbakgrunn brukte et folkebibliotek i 2023. Disse gruppene brukte også mange flere tjenester og tilbud ved bibliotekene enn øvrig befolkning. Dette kan være bruk av IKT og hjelp til dette, ulike kurs og arrangementer. Mange, 56 prosenter, sier at mangel på tid gjør at de ikke har brukt bibliotekene enda mer. 
Vi ser også både sterk mobilitet og høy score hos døtre av innvandrerkvinner i flere grupper i undersøkelsen "Innvandrerkvinner og deres døtre" (SSB, 2024).

Jon Horgen Friberg (Fafo) - NAV blir en viktig integreringsaktør siden de møter mange nyankomne. Omtrent halvparten har innvandrerbakgrunn av arbeidssøkere og mer enn halvparten for sosiale stønader. Gruppene krever totalt sett mye tid og er krevende å bygge tillit og kommunikasjon med.  Til nå finnes det mindre kvantitative (større datamengder) om hva motparten - brukerne selv - mener. Dårlig norskferdigheter og ulike sammensatte hindre. Feltsurvey er utført ved 3 NAV-kontorer i Oslo, personlig oppmøte, somalisk og arabisktalende brukere. Flinke intervjuere som møtte og samsnakket med ALLE som besøkte kontorene da. Intervjuerne spurte alle på arabisk og somalisk og oppnådde den skyhøye 76% svarprosenten.

Maria Walberg, Beate Strand, Cecilie Glomseth (NAV) - Fremhever at tolk er nødvendig i mange møter og saker. For at det skal bli en bedre opplevelse må møter avtales slik at tolk kan komme på plass. Bedring i bruk av tolk etter at tolkeloven ble innført fra 2022. Alvorlig at tilliten som innvandrerne kommer til NAV med synker med nærmere bekjentskap og erfaringer med NAV-kontorene.
Mange kulturelle koder å knekke i det norske arbeidslivet, "gjøre døren høy nok" for å åpne opp for at en kan være både seg selv og ha sin måte å være arbeidstaker på.

©Sven Tveit / Kommunal rapport 2019

Brukernes behov mot de mulighetene og rammene som finnes lokalt. Dette kan bli politisk. Hvordan skal nasjonale krav møte lokale, praktiske forhold?

Fafos har forsket mer enn 25 på migrasjon og velferd. De har brukt mye tid for å finne metoder for å øke responsen på undersøkelser blant dem som ikke så ofte får svart. "De som har skoene på" har fått mulighet til å uttale seg. Mye tid både mht intervjuer og innsamling av data.  Utfordringer og strategier for å løse/møte de ulike gruppene av innvandrere. 

*Innvandrere er SSBs definisjon: dem som selv innvandret eller barn av 2 utenlandske foreldre.

Kilder

Andresen, S., Friberg. J.H., Volckmar-Eeg, M.G. (2024). Tillit og brukerrelasjoner i møtet mellom innvandrere og Nav. Faktaflak mars 2024. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/tillit-og-brukerrelasjoner-i-motet-mellom-innvandrere-og-nav 

Bekkengen, F.V. (2024, 5. mars). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Dzamarija, M.T. (2024). Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre. Rapporter 2024/5. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerkvinner-og-deres-norskfodte-dotre

Friberg, J.H., Volckmar-Eeg, M., Andresen, S. (2024). Avmakt og tillit: En studie av somalisk- og arabisktalende brukeres møte med Nav. Fafo-rapport 2024:02. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/avmakt-og-tillit

Kristiansen, N. (2019, 05. april). Alle innvandrere blir integrert til slutt. Kronikk. https://www.kommunal-rapport.no/kronikk/alle-innvandrere-blir-integrert-til-slutt/110895!/

Fattigdom - utenforskap - motvekt (2023)

NTB Gorm Kallestad

Det er mange initiativ og tiltak innen feltet fattigdom. Gjelda øker og mange sliter ved inngangen til desember 2023. Kredinor melder om økning hos flere som har mistet kontrollen på økonomien. Forskningsrådet har samfunnsoppdraget Inkludering av barn og unge fra 2024. Dette kan ses på som en videreføring av 0-24 samarbeidet. Fellesnevneren er å lytte til "dem med skoa på" og å jobbe tverrfaglig.
Bra møteplasser? Se flere gode bibliotek og fine bydelsbibliotek i Oslo, Furuset, Stovner og det nye Holmlia.

Arrangementer

Forskningsrådet (2023). Innspillsmøter. https://www.forskningsradet.no/arrangementer/?subjects=161
Redd Barna (2023, 5. desember). https://www.reddbarna.no/aktuelt/fortellinger-om-familiefattigdom/

Bøker / rapporter

Arvola, I. (2019). Buffy By er talentfull. Cappelen Damm. Omtale: https://bokslukerprisen.no/tekst/buffy-by-er-talentfull/

Jdidi, N. (2021). "Taking part in society the way I am" An exploration of active citizenship norms in Denmark and Norway. https://www.prio.org/publications/12621

Utdanningsdirektoratet. (2021). Oppsummering 0-24 samarbeidet. https://0-24-samarbeidet.udir.no/

Livsmestring, resiliens og samfunnets møteplasser

Folkebibliotekene i alle kommuner er et åpent og gratis tilbud for alle som bor i landet uansett oppholdsstatus. Et minimum av vanlig fungering i et offentlig rom er det som kreves. Sammen med bibliotekene er frivillige organisasjoner og ulike kirkesamfunn en del av sikkerhetsnettet. Når kulda senker seg er Grønland kirke en helt nødvendig og viktig varmestue (i dobbel forstand) for dem som venter på mat fra Fattighuset.
I Oslo åpner nye Holmlia bibliotek lørdag 2. desember 2023. Et sted å være, lære, utvikle seg og praktisk motvirke utenforskap. I sin tur vil det berede grunnen for aktive samfunnsborgere.

Gratis kunst til utlån i noen kommuner - og annet som bibliotekene låner ut

Fredrikstad (Kommunal Rapport, november 22.), Skaun, Asker, Sandnes, Stokke og Nannestad har tilbud om kunst på utlån. For å få lån kunstverk hjem må du oppfylle noen krav som alder (Fredrikstad sier 20-årsgrense) og at husstanden har innboforsikring.
Ellers er BUA og annet utstyrsutlån noe mange bibliotek gjør. Slik kunne "Buffy By" delta i en altfor dyr idrett (slalåm), og den lokale bibliotekaren kunne være fleksibel med utlånstida.

"Navnet skjemmer ingen" (Aasen, s 157) er del av et gammel ordtak. Det kan overføres til den skamen noen kan føle over å være fattig på penger. Fattigdom ved utgangen av 2023 kan for noen ligne på fattigdom i tidlige tider. "Det skal lønne seg å jobbe". En reell risiko for å bli sittende fast i fattigdom. Hvis en voksen ikke kan jobbe grunnet helsen er det mange sårbarheter. Som det også ble sagt under NAV-konferansen om fattigdom (16.11.23): trygda er lavere enn prisstigningen de siste årene. Det er flere sektorer, institusjoner og organisasjoner som har hatt tema fattigdom langt framme i 2023. Noen få politikere har også vært aktivt ute i det offentlige ordskiftet. Disse tilhører stort sett venstresiden (eksempelvis Mímir Kristjánsson, Karin Andersen). En krevende øvelse for arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (tiltrådte 16.10.2023) å balansere arbeids- og inkluderingslinja i i dagens dyrtid sammen med et økende antall flyktninger fra Ukraina. 

Finansiell inkludering i Norge (2023)

©Holmestrandbibliotekene
(Hof, Sande, Holmestrand)

Fra november 2022 trådte bransjenormen om finansiell inkludering i kraft. Hvilke erfaringer og resultater kan vi se ett år seinere? 
Finans Norge avholder fagdagen med dette programmet (fysisk samling for dem som jobber direkte med feltet).

Det lokale folkebiblioteket ser og hører mye til dem som trenger ulike hjelp til å forstå og bruke digitale tjenester. Siden BankID kreves som pålogging svært mange steder, er det ikke bare bank, men NAV, Skatteetaten og ulike tjenester der folk trenger hjelp til å "komme til dørstokken". Hvem skal hjelpe personer som "Bamsegutt"?

Dette er beskrevet i bl.a. utredninger hos NAV og IMDis egne kartlegginger. Som eksempel driver Holmestrandbibliotekene sin Digihjelp og Deichman har en digital veiledning i samarbeid med Seniornett. Dette er eksempler på at mange banker er klar over hvilken ressurs som finnes i bibliotekene med å bidra til å minske digitale gap.

Innhold i fagdagen: Bransjenormen finansiell inkludering 16. november

Ett år etter innføring av bransjenormen - hvordan har det gått?
[Gro H. Storebråten i Sparebank 1 Hallingdal Valdres]

Hva mener kundene om bankenes bransjenorm og hva mener bankene om bransjenormen?[Hilde E. Johansen, Finans Norge]

En bedre fullmaktsløsning kommer - om arbeidet med å utforme en bedre løsning [Vegard Sundsaasen, advokat i SpareBank 1 og leder av Kontraktsutvalget (KU)]

Hvordan tilrettelegger det offentlige for digital inkludering? Hva skjer i kommunene, og er det muligheter for samarbeid med finansnæringen lokalt? [Anna Holm Vågsland, spesialrådgiver i Kommunenes sentralforbund]

Del 2: Finansiell inkludering av nye kundegrupper, flyktninger og asylsøkere

Ny veileder om legitimasjonskontroll for asylsøkere, flyktninger og utenlandske statsborgere [Lana Zaychenko, Finans Norge]

Hvordan skal man balansere kravene til kontraheringsplikt og finansiell inkludering opp mot hvitvaskingsreglene? [Jo Gjedrem, seksjonssjef i Finanstilsynet]

Hvordan balanserer vi ulike hensyn og lovverkene? Hvilke utfordringer møter vi i arbeidet [Anita Ekeberg Gibbons, Leder personmarked i Larvikbanken]

«Slik sørget DNB for tilgang til grunnleggende banktjenester da flyktningestrømmen fra Ukraina kom» - om oppstarten, tilgjengeliggjøring av våre tjenester, dialog med eksterne underveis og dilemmaer på veien. [Hans Olav Rønningen, seksjonsleder Bærekraft og kvalitet, Personmarked i DNB]

Pakkeforløp for bedre onboarding av asylsøkere og flyktninger [Berit Refve Vik, fagleder i SpareBank 1 SR-Bank]

Kilder

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

NRK (2023. 15. november). Ingen elsker Bamsegutt. https://tv.nrk.no/serie/ingen-elsker-bamsegutt/sesong/1. Episode 3.

Forbudt litteratur og polarisering (2023)

Uken 01.-07. oktober 2023 er det "Banned books week". Forbudte bøker kommer i mange støpninger og fasonger. Noen tenker kanskje på Sataniske vers / The satanic verses av Salman Rushdie (1988)?
I nyere tid kan det være noe så uskyldig (?) som den tegnede boken "And Tango makes three" av Justin Richardson, Peter Parnell, Henry Cole (2005) om de mannlige pingvinene i Central Park Zoo.
Verden over er det ulike grader av sensur og begrensninger av ytringer. Å være både forfatter og journalist er noen av de farligste yrkene du kan i flere land.

Polarisering og debatten rundt det

©American Library association

Polarisering blir virkelig skummelt og farlig når to parter ikke anerkjenner samme verdensbilde. At "fake news" har blitt til "my ovn news" og ingen kan eller tør opponere mot feiloppfatninger. Propaganda het det før - når har vi FaceBook, X / Twitter og TikTok. Samt en underskog av andre uredigerte plattformer og andre flater.
Et viktig bidrag inn til en offentlig opplyst debatt - er at 1) det finnes en slik 2) at mange nok i et samfunn / land / verden tar vare på og bruker offentligheten.
Det er lett å si at i 2023 har vi mer av alt i alle retninger. Enn så lenge er Norge et priviligert land når det gjelder demokratiske prinsipper og etterlevelsen av disse. Det er trygt og være journalist og forfatter. Å mene noe (sterkt) i ulike media kan komme med en kostnad når det gjelder spesielt innvandrings- og klimasaker. Rett og plikt til ytringsfrihet og -ansvar må vi være bevisste på. Bruke samfunnsinstitusjonene våre godt som bibliotek og skoler, offentlige tilbud gir både rettigheter og plikter. Vi trenger bibliotekene som kan hjelpe oss å navigere i det digre informasjonslandskapet - og gi oss tilgang til ulike bøker og andre kilder. Vi trenger skolene som lærer barn og unge å lese, regne og blir gode samfunnsborgere. 

Kilder

American Experience (04.10.23). BANNED: And Tango Makes Three: from the collection: The Library. https://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/banned-and-tango-makes-three/

Gripsrud, J. (28.08.2023). Polarisering: et historisk blikk på norsk politikk og offentlighet. I:  Tidsskrift for samfunssforskning, vol. 64 (3). https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfs.64.3.9 

IFLA (04.10.2023). Webinar – Rescuing our world from the harms of censorship: providing access to information in unprecedented times. https://www.ifla.org/events/webinar-rescuing-our-world-from-the-harms-of-censorship-providing-access-to-information-in-unprecedented-times/

Demokrati, politikk og leselyst (2023)

Politikk, demokrati og leseevne. Eller leselyst som er en satsing i år. Høsten lokal- og kommunevalg er rett om hjørnet. Forskning og undersøkelser viser at færre stemmer blant innvandrerbefolkningen. Det gjelder også de med lavere utdanning og høyere arbeidsledighet. Sammen med skolen er bibliotekene hjørnesteiner i demokratiet. Nasjonale bibliotekdager løfter fram tematikken i 2023.

Medborgerskap og reell tilgang til samfunnet

Dette er store spørsmål for de fleste samfunnsaktører. Et sted som hver dag bidrar til dette er folkebibliotekene i hver kommune. Disse er videre tett forbundet med fylkesbibliotekene, UH-sektoren, Nasjonalbiblioteket og mange andre fag- og forskningsbibliotek. På integreringsfeltet finner vi IMDis Mangfolds- og migrasjonsbibliotek. 

Vi vet gjennom undersøkelser og daglig observasjon at bibliotekene er en trygg arena - særlig viktig for NSK-feltet (negativ sosial kontroll), læring om samfunnet (gjelder for alle nyankomne, vi møte ofte arbeidsinnvandrere, kvinner som kommer med barn og mange flere), praktiske kurs (opplæring i nettbank “Hva er BankID” som “Norge” spør etter hele tiden og er link-støtte til Nav-innlogging og forklaring av begreper). Til språkkafeer (kontakt frivilligheten), tilgang verdensbiblioteket.no, tospråklig materiale (DFB/Nafo mv).

De fysiske bibliotekene representer ikke minst et sted å møte en levende person (!). Et sted som inviterer til en samtale - eller ikke hvis du ikke ønsker eller kan snakke med noen. Et sted for lav- og høyintensive møter, lav- og høykulturell kapital. Har du gått inn på et Nav-kontor de siste 2-3 årene? Møtes du av en person? Kan du ikke komme i åpningstiden (eksempel kl 11-13: Sandvika, kl 12-14, Asker 4 dager i uka), må du lage avtale - gjennom barrieren nett og evt lang telefonkø. 

Kilder

Norsk barnebokinstitutt (05.09.23). Folkemøte om familiefattigdom i Drammen. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/folkemote-om-familiefattigdom-i-drammen/

IMDi (28.08.23). Hvordan går det med integreringen i Norge? https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/indikatorer-for-integrering-2023/

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

Nasjonalbiblioteket (28.08.23). Verdensbiblioteket.no

Flerkulturelt bibliotekseminar 09. mai (2023)

©Bok & bibliotek 2021 

© Manifest forlag / Frekk forlag 2022

En variant av det "Flerkulturelle bibliotekmøtet"  arrangeres av IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket 9. mai 2023. 

Temaene Pakistan og Polen blir belyst med innlegg fra Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet) og Ewa Sapiezynska (Redd barna).

Mange pakistanere og polakker har nå bodd i Norge til dels gjennom flere generasjoner. Det er grupper vi derfor vil ha stor nytte av å kjenner bedre til.
Her får vi muligheten å utvide horisonten med innspill og erfaringer fra disse to forfatterne og forskerne.

Flerspråklighet som ressurs og muligheter er ofte et uutnyttet potensiale. Nisrin Maktabi-Barkouki, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, deler av sin kunnskap på dette feltet.

Program:
12.00 - 12.15: Oppspill IMDi-Analyse Nadiya Fedoryshyn
12.15 - 13.00: Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet): Tandooristan
13.00 - 13.15: Pause
13.15 - 14.00: Ewa Sapieżyńska (Redd Barna): Jeg er ikke polakken din
14.00 - 14.25: Pause
14.25 - 14.45: Flerspråklig leselyst ved Nisrin Maktabi-Barkouki (direktør ved Norsk barnebokinstitutt)
14.45 - 15.00: Avsluttende kommentarer

Sted: Tollbugata 20 (IMDi, Oslo) og Teams. Det er direktestrømming uten opptak.

Mangfold, identitet, tilhørighet og møteplasser: Flerkulturelt bibliotekmøte (2022)

Representativitet , nettverk og "ekte mangfold" var en fellesnevner for seminaret. Det er i tråd med det Abid Hussein sa under bibliotekmøtet i mars: målet må være å være mangfoldig i det vi gjør.

Om mangfold i  Asker-bibliotekene ved biblioteksjef Siri Tidemann Naalsund* : 

«Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørighet og deltaking.» 

Asker kommune har 20% flerspråklig befolkning. Biblioteket har 35 ansatte og 6 forskjellige nasjonaliteter blant dem. Mangfoldet blant ansatte bør økes framover. Naalsund tok opp betydningen av språk, informasjon og formidling. Hun brukte som eksempel kommunikasjonshåndtering under pandemien som særlig i starten var langt fra god nok. Hvor viktig er språklig tilrettelagt informasjon for samfunnet? «Hva betyr det å være aktuelle og relevante for hele befolkningen?» Ifølge henne må det bli bedre (formidling til alle).

Verdensbiblioteket.no : Visjoner

Asker kommune har 2 ordinære flyktningmottak, samtidig 1 for enslige mindreårige. Det skal ta imot 305 flyktninger i 2022.

*fra 01.09.22 leder for lokal- og spesialavdelingene på Deichman

Holmlia bibliotek og hvordan nå bredt ut ved programansvarlig Selma Benmalek
Ett nytt element (2021) er Benjaminrommet. Det er innredet av og for ungdom og har en egen boksamling om antirasisme, representasjon og flerkultur.

Hva sier vi med samlingen vår? Hvilke bøker står i hyllene våre? Gjenspeiler dette samfunnet vårt? Benmalek beskrev Facebook-gruppen "Books of Colour», Fomålet med denne gruppen er å fremme verdenslitteratur som går under radaren og da spesielt i vest. Gruppene ønsker å fremheve forfattere som bidrar med varierte fortellinger. 

Hun snakket om hvor viktig det er å ha et arbeidssted med ulike fagfolk. Hun selv er ikke utdannet bibliotekar. Finn og engasjér ungdommer på biblioteket som kan bli fremtidens bibliotekansatte.

«Ser du potensiale eller hindringer?» Hun har også sagt at kompetanse og mangfold henger sammen. 

Lag og skap rom for nye ideer og tankesett på ditt bibliotek - inkludert å ta sjanser og tørre og feile. Still spørsmålene: Hvilke bøker mangler? Hvem har vi ikke invitert enda? Hvilken kunnskap mangler vi i teamet vårt? 

Nettverk og nettverksbygging blir også mer sammensatt med ulike folk. De samarbeider med Lingofestivalen, som eksempel TekstLab Unge stemmer. Demokratidagene 2022 var på Holmlia med «Hvem som bestemmer hva som er vår kulturarv?» 

"Identitet og tilhørighet" ved forfatter Lill Salole

Følelsen av identitet og tilhørighet er påvirket av en lang rekke ulike faktorer, erfaringer og miljø. Salole fremhever betydningen av faktorer som migrasjonsstress, transnasjonalitet, sosial ekskludering og diskriminering.  Førsteutgaven av boken ble lansert for 10 år og er fortsatt aktuell og andreutgaven kom i 2018. Særlig teoridelen holder seg inn i 2022. 

Noen spørsmål til refleksjon: Hvor og hva er hjemme?, både «oss» og «dem", tilhørighet skifter, krysspress, motsetningsfulle meninger, ferdigheter og styrker (kapital), språk, evnen til å tilpasse seg forandring, inkludering av mekanismer, definere seg selv og egen tilhørighet. 

Panelsamtale 1 (Salole, Jovanovic, Zagrobelny): Innenfor/utenfor, mekanismer for utstøting om hva som skaper tilhørighet

Forfatter Bruno Jovanovic. «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket»:. Han ble født i Bosnia- Hercegovina i 1990 og vokste opp i Arendal. Han ble interessert i litteratur i voksen alder og kom også ut av skapet som voksen. Tok kontakt med forlag for å finne litteratur om en lignende karakter. Det fant de og han ikke og slik ble Damjan til: en fire år gammel gutt fra Bosnia som vokste opp med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor det norske samfunnet. Han snakket om vanskelighetene med mangfold på et lite sted, og hvor ukomfortabelt det kan være å oppsøke slik litteratur på små steder. Han hevdet også at det er viktigere å gjøre slik litteratur mer synlig på små steder enn på større steder. 

Forfatter Marek Zagrobelny «Lov og rettferdighet- slik lærte jeg å elske det autoritære». Han var politisk engasjert i Polen og begynte etter mange år å tvile på sitt politiske ståsted. Han flyttet til Norge i 2015. Boken handler om hvordan moderne autoritarianisme kan vokse frem og vinne valg, fortalt fra innsiden. 

Panelsamtale 2 (Alexander Løken, Veronica Salinas, Brynjulf Jung Tjønn): Mer mangfold i barnelitteraturen - hva må til?
At det er nok representativitet i litteraturen som finnes. Salinas som i tillegg til forfattergjerningen jobber på Norsk barnebokinstitutt, og det at det finnes all type mangfold representert er viktig. Barn i rullestol som eksempel. Skrive for alle - hvem er alle? Hvem kan skrive om en LHBTIQ-person med innvandrerbakgrunn? Er det annerledes enn om en voksen kvinner skriver om et liten gutt?
Det å være god leseforbilder for sine barn og ha bøker tilgjengelig hjemme. Det er det beste rådet for å holde lesing blant barn og unge oppe. Tjønn kommer med en barnebok til høsten om en gutt som er adoptert fra Sør-Korea.

Kulturrådet presenterte sin mangfoldundersøkelse. Den viste at 79 prosent har mål for mangfold og 87 prosent gjør konkrete tiltak for å fremme mangfold. Virksomheter innenfor litteraturfeltet har lavest andel oppgitte mål og tiltak sammenlignet med øvrige kunstfelt.

Den hadde en svarandel på 66 prosent fordelt på 321 virksomheter rundt om i landet. Grupper som er underrepresentert i norsk kulturliv :

1) personer med funksjonsnedsettelser 36%,
2) personer med flerkulturell bakgrunn 54%,
3) den samiske befolkningen 33%
4) nasjonale minoriteter 22% (samer, kvener, rom mv). 

Suksesskriterier: ledere som ser verdien av mangfold som er en naturlig del av driften. Barrierer i arbeidet oppgis å være økonomi, kompetanse for å jobbe helhetlig og daglige prioriteringer.

I tillegg var det innlegg og foredrag fra:
Nafo, hvordan kan arbeid & innhold brukes og støtte opp under bibliotekenes virksomhet. Grunnlegging av Det nordiske biblioteksnetværk - det følger Norge opp via både DFB og spesialgruppen Flerkulturelle bibliotektjenester. I Danmark heter foreningen "Bibliotekarer i Tværkulturelt arbejde" (BITA).

Hvordan mangfoldsarbeide i bibliotek inkluderer LHBTIQ+-gruppen(e). Amalie Ørum Hansen ved Gentofte hovedbibliotek leder regnbuenettverket i danske bibliotek. Nettverk er en styrke.

Bibliotekene - alltid beredt? (2022)

Folkebiblioteket er et felles gode som har røtter tilbake til 1700-tallet i Norge. Fra Håkon Nyhuus (fra Kristiania-bohem til USA-utdannet folkebibliotekar) til dagens "all inclusive" bibliotekfunksjon. 

©Bookstr. Emily Sharkies

Å møte de nyankomne med "hva kan du?"

Ikke bare med "Dette har du krav på av ytelser". En aktiv innstilling til deg som ressurs, vil det være godt å bli møtt med. Det gjelder om du flytter fra by til bygd. Eller om du kommer som flyktning fra Ukraina.
Å finne fotfeste og så mye normalitet som mulig. Om du kan spille et instrument eller bli med på fotball på "løkka*".
Det finnes flere ordninger for å lære språk samtidig som du jobber. Slik som Kompetansepluss som Åge Skinstad snakker om i artikkelen i Dagens perspektiv. Det å finne mening og mestring kan gjøres slik Marit L. Mellingen skriver i kronikken i Kommunal rapport. Kanskje vi kan bruke "integreringsgrupper" vi allerede har, eller se til Åre (i Sverige). Bibliotekene finnes i alle kommuner og særlig i tøffere tider har de en unik samfunnsfunksjon.

Norske biblioteks rolle og funksjon

1. Bibliotek, ytringsfridom og demokrati
Biblioteka er aktive bidragsytarar i eit moderne demokrati. Openheit, ytringsfridom og tilgjenge er grunnleggjande prinsipp for biblioteka. Publikum skal sikrast gratis tilgang til informasjon. Biblioteka skal vere ein uavhengig arena for meiningsutveksling. 

2. Bibliotek som læringsrom
Biblioteka formidlar aktivt kvalitetssikra informasjon og forsking. Ved å fremje livslang læring bidrar biblioteka til å skape aktive, reflekterte, deltakande samfunnsborgarar, og eit godt fungerande samfunn. Biblioteka formidlar oppleving, lek og læring, og tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressursar. Biblioteka gir kunnskap om korleis digitale tenester fungerer og bidreg til at folk finn fram på nett, beherskar kjeldekritikk og nettvett. 

3. Bibliotek som møtestad
Biblioteka er møtestader i lokalsamfunna, og kan utvikle og fremje nye band mellom menneske. Dei er senter for naboskap, innbyggjardialog, frivilligheit, student- og forskarfellesskap så vel som for individuell fordjuping. Biblioteka ønskjer eit vell av aktivitetar velkomen: Lesing, læring, kulturopplevingar, samtalar, verksteder, kurs og debatt. Biblioteka bidreg til at menneske sjølv kan produsere innhald og ikkje berre er forbrukarar.

1. Bibliotek, ytringsfrihet og demokrati
Bibliotekene er aktive bidragsytere i et moderne demokrati. Åpenhet, ytringsfrihet og tilgjengelighet er grunnleggende prinsipper. Publikum skal sikres gratis tilgang til informasjon. Bibliotekene skal være en uavhengig arena for meningsutveksling.

2. Bibliotek som læringsrom
Bibliotekene formidler aktivt kvalitetssikra informasjon og forskning. Ved å fremme livslang læring bidrar bibliotekene til å skape aktive, reflekterte, deltakende samfunnsborgere; og et godt fungerende samfunn. Bibliotekene formilder opplevelser, lek og læring, tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressurser. Bibliotekene gir kunnskap om hvordan digitale tjenester fungerer og bidrar til at folk finner fram på nettet, behersker kildekritikk og nettvett.

3. Biblioteket som møtested
Bibliotekene er møtesteder i lokalsamfunnene og kan utvikle og fremme nye forbindelser mellom mennesker. De er sentre for naboskap, innbyggerdialog, frivillighet, student- og forskerfellesskap så vel som individuell fordypning. Bibliotekene ønsker et vell av aktiviteter velkomne: lesing, læring, kulturopplevelser, samtaler, verksteder, kurs og debatt. Bibliotekene bidrar til at mennesker selv kan produsere innhold og ikke bare er forbrukere.

Kilder

Brugrand, C.S. (29.03.2022). Ukrainske flyktninger. Vi har de beste forutsetningene for å integrere de i arbeidslivet. Dagens perspektiv. https://www.dagensperspektiv.no/arbeidsliv/2022/vi-har-de-beste-forutsetninger-for-a-integrere-de-inn-i-arbeidslivet

Mellingen, M.L. (04.04.2022). Velkommen! Kven er du og kva kan du?. I Kommunal rapport. 
https://www.kommunal-rapport.no/debatt/velkommen-kven-er-du-og-kva-kan-du/141775!/

Norsk bibliotekforening. Dette jobber vi med. Hentet 11.04.2022. https://norskbibliotekforening.no/vare-hjertesaker-2/

Riksantikvaren (18.12.19). Utvalgte kulturminner. https://www.riksantikvaren.no/her-danser-vi-med-boker/

Skansen, K. (26.11.16). Biblioteklegenden som endret Norge. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1JvLq/biblioteklegenden-som-endret-norge

* = kan være små eller litt større bane, plass, område for å leke med ball, evt spille litt mot et fotballmål.

Demokrati og reell deltakelse (2021)

Hva betyr demokrati for deg? Hva er å være en borger med "rettigheter og plikter"? Hvor mye frihet har DU? Hvis du må kjempe for en trygg bolig, nok penger til å klare deg, få en jobb - hvor mye energi og tid har du da til å "holde deg oppdatert? Det finnes steder der noen kan "holde deg i hånda" (= ikke fysisk, men billedlig talt). Bibliotekene ses som en av løsningene for å møte trusler mot demokratiet på. I alle tider har det å styre kunnskap = makt. Det skjer noe med Norge og innholdet hvis flere havner i et informasjonsprekariat*.

Google, Facebook - salg og bruk av privatdata

Shoshana Zuboff har forsket på overvåkningskapitalisme og hva det gjør med oss. I vårt digitale liv vil  «algoritmenes makt» påvirke oss når vi vandrer rundt på nettet. Et betydelig antall personer har vansker med å skille mellom sant og usant i fakta. Flere land ser ut til å være «seg selv nok», digitale ekkokamre der de store aktørene kan utnytte dette. Desinformasjon er skapt for å villede oss der vi er.
Bekreftelsestendenser: vi mennesker søker oss til de sakene og personene vi allerede tror på.

Rom for dannelse og demokrati

Om en felles demokratiarena gjennom 6000 år, med fordypning i de siste 300 årene:  "Kunnskap er makt - norsk bibliotekhistorie". Læring, kunnskapsdeling og formidling er kjernen både "da og nå".
Digital dømmekraft betyr også forståelse av nettvett. Felles og inkluderende offentlighet for å motvirke innsnevring hos oss mennesker. Folkeopplysning, dannelse og sosial utjevning er bærekraften der Habermas' teorier fortsatt påvirker oss.
Ragnar A Audunson (bibliotekprofessor, fra seminaret 22.09.2021): Unge bruker i stor grad SoMe for å orientere seg i forkant av valget. Blir problematisk «ved en offentlig, opplyst samtale». Ved å bruker valgomater blir eget standpunkt påvirket både bevisst og ubevisst. Biblioteket gi tilgang til å belyse alle sider av en sak. Skiller seg fra andre offentlighetsarenaer (eks Oslo bymuseum, viste Oslo på 70-tallet). Trond Berg Eriksen, aviser og bibliotek, eksponerer brukerne for mangfoldet av interesser og er demokratibyggende. Digitalisering overalt skaper det behov for fysiske og analoge møteplasser? 40% sier at de har kommet i snakk med ukjente, en annen enn dem selv

Nyere dokumenter er strategiene som «Rom for demokrati».

Bakgrunn

Seminaret  Biblioteket som demokratisk arena under litteraturfestivalen Kapittel 21 i Stavanger 22. september 2021. Flere kultur- og bibliotekmeldinger «i bunn»: ytringsfrihet står oftest fram som den viktigste overordnede verdien for kulturpolitikk. Første avsnitt i kulturmeldingen beskriver dette ytringsfriheten som norm.

Jürgen Habermas-teorier har vært fremtredende i Norge i 50 år. Åpen offentlig samtale er avgjørende for demokrati. Sørge for offentlige rom som gir rom for samtaler. Habermas handlingsteori , motivere aktører til å handle gjennom å kommunisere.

*informasjonsprekariat = de som holdes utenfor informasjon/kunnskap i dagens samfunn, sett i sammenheng med de som ikke kan delta i et samfunn fordi de har en "løsere tilknytning til arbeidslivet"

Kilder

Elstad, J.&Heggebø, K (2019). Et voksende prekariat? Langvarige tilknytninger til arbeidslivet blant kjernegruppene i arbeidsmarkedet. I: Søkelyset på arbeidslivet 03/2019
Frisvold, Ø. (2021). Kunnskap er makt - norsk bibliotekhistorie. ABM-rapport
Zuboff, S. (2020). Overvåkingskapitalismens tidsalder - kampen for en menneskelig framtid ved maktens nye frontlinje

Digitalt utenforskap (2021)

Høsten 2019 hadde både Kompetanse Norge og bibliotekene aktiviteter om "Befolkningens digitale kunnskap". Skillet mellom de som er digitalt kapable og de som sliter mer fått mye oppmerksomhet siden mars 2020. De av oss som allerede var innafor, fikk mye servert "rett i fanget". Den gjengen har blitt vant til å bruke Teams, Zoom, Spond, Gnist, Whereby, Google meet med flere. Men i alle systemer er det mange nivåer. Og hvem er de med "lav digital kompetanse"? Dette har flere forsøkt å få mer kunnskap om. Kompetanse Norge intervjuet flere i en nylig publisert undersøkelse.

"Hvor er brukerstøtte?"  

Alle støter på trøbbel og usikkerhet, hva med: "Du kan bare Air Drop'pe bildene over", eller "legg fila inn i gruppe X i Drop box. Når du er inn og ut av minst 10 ulike systemer og portaler hver dag, hvor mange "stans" og "hvor klikker jeg nå"-tanker har du? Har DU noen å spørre? Hvis du ikke har jobb (pensjonist, ufør, arbeidsledig, NEET, etc), hvem gir deg IKT-støtte? Og biblioteket er stengt fysisk? 

Redningen: smarttelefonen?

Telefonen gjør det lettere å håndtere flere app'er og tilpassede nettsider. Til en viss grad. Utfylling av Nav-skjema og betaling av regninger er ofte best fra pc eller nettbrett. Men det kan gå helt fint å bruke telefonen til et lite skjema (eksempelvis Nav) eller kan betale en regning fra Vipps. Siden smarttelefonene kom (2007) har det skjedd mye innen app-utvikling. Personvern og -sikkerhet har vi noe mindre kontroll på. Det er posisjondata, vi tar mange bilder og dels publiserer selv på Facebook, Instragram, Snapchat osv. Derfor GDPR og tofaktorautentisering. Ulike land kan legge begrensninger på hvor mye som er "fritt" av data på nettsider. 

Inkluderende digital kompetanse

Det flettes inn dataopplæring i annen opplæring. Dette gjelder også introduksjonsprogrammet. Språkopplæring som ulike hybridløsninger er andre eksempler. Nav jobber videre med å finne metoder for å ikke "miste" dem som faller utenfor nav.no. IMDi har ulike veiledningssystemer for å støtte kommunene og det kommer mer kunnskap inn fra FoU-prosjektet "Flyktningers digitale reise" mot slutten av 2021. Flere folkebibliotek er et vanlig sted for å få hjelp, tilgang og innsikt i pc, smarttelefon og app-bruk. Der har digitale språkkafeer blitt et slikt "kinderegg" dette siste året.

Kilder

Eriksen, T.H. (2021). Appenes planet: hvordan smarttelefonen forandret verden. Aschehoug

Karlsen, O. (20.03.2021). Hjernen spiller ikke på lag med den digitale verden. Nationen (abonnement). https://www.nationen.no/nyhet/hjernen-spiller-ikke-pa-lag-med-den-digitale-verden/

Vi puster fortsatt - oppvekst, rasisme og røtter (2020)

Samfunnsgeograf, journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) kaller boken en tidskapsel. Han kom 6 år gammel til Ås da faren begynte i jobb på Norges landbrukshøgskole (NMBU). Han hadde en god oppvekst med naboer og norske "besteforeldre". Men. Det var likevel nok påminnelser om å være annerledes. Med far fra Sri Lanka og japansk mor var denne "Asian mix" litt fremmed.

Han skriver om rasisme som ble en del av oppveksten. Fremskrittspartiet og Arne Myrdal på 80-tallet. Mohammed Mustafa-brevet (det falske brevet Carl I. Hagen leste opp rett i forkant av stortingsvalget i 1987).

Shanmugaratnam skriver godt om tematikken. Han var valgt formen å skrive til sine to barn. De som var helt små og var sammen med foreldrene like ved høyblokka da det smalt 22. juli 2011.

"​Vi har ikke annet valg enn å fortsette å leve sammen, og vokse opp sammen, som individer og som land."  

Han skriver om det gode lokalsamfunnet på Ås. Beskriver noen av dem som står i "samfunnets maskinrom": lærere, idrettsledere og ikke minst bibliotekarer. Selv om rasismens strukturer repeteres, tar han til orde for at det er mulig å tenke annerledes. Vi må finne et felles språk og det kan vi klare selv med økt polariseringen og "no-platforming". 

©Manifest forlag

Historien flettes videre med innen- og utenrikssaker. Flere hendelser utover 22. juli har han en forbindelse til. Det inkluderer Benjamin-drapet.
Med sin kunnskap som utenriksjournalist tar han oss med tilbake til 11. september 2001 (med eksempel fra avstemmingen i USAs kongressen om krigsautorisasjonen, kun én stemme mot; den svarte demokraten Barbara Lee). Protestene mot invasjonen av Irak (2003), om hvordan avhumanisering blir brukt for å legalisere overgrep.

En stor liten bok som dels er vond å lese.

Yohan Shanmugaratnam er samfunnsgeograf og har vært ansatt i Klassekampen siden 2006.

Lokal samfunnsbygger og nærbiblioteket (2020)

I september 2020 ble nærbibliotekreform sak i ulike aviser og fora. De alle fleste av landets innbyggere bor ikke i store byer (som Oslo sentrum, Bodø, Bergen, Stavanger). Ved kommunesammenslåinger er de lokale bibliotekene ekstra utsatt. I flere kommuner er dette en reell problemstilling. Lokale bibliotek fortjener å skinne (Almli, 2020). Selve biblioteket må fungerer godt, samt å være et fint sted å besøke. Hvem har mest behov for kort & enkel vei til biblioteket? I kommunene må det sikres kort vei dit fra knutepunkt (buss, tog).

Hva gjør folkebibliotekene videre #koronastyle?

Folkebibliotekene ble pålagt å stenge 12. mars (se tidligere sak). Nå etter et halvt år kan vi gjøre opp status og få vite noe mer om konsekvenser. Det vil være flere meninger om bibliotekene burde ha stengt eller ikke (jf Sverige). Interessante poeng hos Ragnar Audunson om bibliotekenes rolle i kriser.
De ulike tiltakene som ble satt i gang for å dempe virusspredning har slått ulikt ut. Dette visste vi og det vil komme mer forskning, undersøkelser om "koronatiden".

©Marite Juul (fotograf)

Hvordan fange opp dem som ikke er digitale (nok)?

Koronaviruset vil påvirke ulike samfunnsfunksjoner en god stund til. Noe viser seg å være positivt - som færre sykdommer. Men de som trenger fysiske møter? Hvordan fanger en opp dem som trenger noen og ikke er på "skjerm"? Flere ganger siden mars varslet helsesykepleierne ved skolene at de trengs PÅ skolene og ikke bli satt til andre oppgaver i kommunen. Forskning ved Oslo economics, NOVA, OsloMet, Institutt for samfunnsforskning følger med på hvordan det går for ulike grupper.

Kilder

Almli, M. (2020, 21. september). Norge trenger en nærbibliotekreform: nye bibliotek har de siste årene reist seg som lysfontener i norske byer. Nationen, Debatt
https://www.nationen.no/motkultur/debatt/norge-trenger-en-naerbibliotekreform/

Audunson, R. (2020, 11. september). Koronaen og bibliotekene: sviktet bibliotekene?. Bok og bibliotek

https://www.bokogbibliotek.no/news-page/news-bibliotek/koronaen-og-bibliotekene-sviktet-bibliotekene 

Forandringsfabrikken (2020). Snakke snilt: 900 barn gir råd til helsehelsesykepleiere. 
https://www.forandringsfabrikken.no/snakke-snilt 

Saxi, K. (2020, 24. september). Smått e'godt: folkebiblioteket som lokal samfunnsbygger. Kommunal rapport, Debatt. Nr 28, s. 19. Publisert digitalt 30.09.20. 
https://www.kommunal-rapport.no/debatt/smatt-e-godt-folkebiblioteket-som-lokal-samfunnsbygger/123647!/

Bibliotekene åpner som fysisk møteplass igjen (2020)

Copyright: Hamar dagblad 2020

Hamar bibliotek er en av flere bibliotek som åpner igjen for fysiske besøk torsdag 14. mai. Eller det som er koronavanlig anno mai 2020! Stavanger bibliotek åpnet gradvis den 4. mai og åpner også for flere typer besøk også fra den 14. De grunnleggende reglene gjelder for smittevern og antall personer i samme rom. De digitale tjenestene og "take away"- tjenester fortsetter

Men hva med skolebibliotekene?

Dette varierer fra kommune til kommune. Eksempel fra Bærum er at rektorene har bestemt at skolebiblioteket holdes fysisk lukket for elevene. Bibliotekaren (i sin lave stillingsprosent) kan komme til noen klasser/grupper for å formidle. Og kan samtidig få anledning til å overlevere fysisk materiale til elever som trenger det.

Informasjonsbanner på Stockholms statsbiblioteks nettside

Sverige stengte aldri alle skoler og bibliotek

Der ble smitte, smittevern og den totale samfunnsøkonomien vurdert annerledes. Det norske og svenske samfunnet er ulike, selv om en del velferdsordninger som helsetjenester kan ligne noe. Barnehager og grunnskolene holdt åpne sammen med mange folkebibliotek. Bibliotekene som har holdt åpne har hatt tekniske bygg som tillater det (se minibilde).

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket stengte heller ikke

Hovedvirksomheten til biblioteket dekkes inntil 90% uten fysiske besøk i Tollbugata 20. Med en viss åpning av samfunnet fra 27. april, kan bibliotekaren lettere ekspedere og sende/skanne inn ønsket materiale. Biblioteket har en unik samling med over 5100 titler som ingen andre bibliotek har. Den er derfor i jevnlig bruk av forskere, studenter og samarbeidspartnere i inn- og dels utland.

Referanser

Brenden, Jo E. (2020, 12. mai). Nå åpner biblioteket igjen. Hentet 13.03.2020 fra https://www.hamar-dagblad.no/na-apner-biblioteket-igjen/s/5-80-71103
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket. https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?vid=MIGRDIR&sortby=rank&lang=no_NO
Stockholms stadsbibliotek. https://biblioteket.stockholm.se/