Viser innlegg med etiketten asylsøkere. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten asylsøkere. Vis alle innlegg

torsdag 7. mai 2026

Psykologisk tortur - venting i mottak (2026)

©Fafo2026 Asmodee Group

Nettverkssamling for vertskommuner 7. mai 2026

Nerina Weiss (Fafo)
Første tiden i Norge, hvordan denne tiden oppleves 175 t norsk + 25 t samfunnskunnskap (fra fylte 18 år). Ønsker å starte et liv i Norge og få mulighet til å delta og lære. Å gå på skole utenfor mottaket har gitt både pusterom fra traumer og rom for læring. Jobbe mot et mål = fremtid. Fraværstall og -prosent framstår som et paradoks mht at mange i utgangspunktet ønsker å lære/delta (Rokkan 2016, IMDi 2026)

Ulike hinder for læring
Ytre omstendigheter: (reisevei, øk, barnepass og org/innhold på kurset)
Indre:  uavklart livssituasjon, dårlig motivasjon, helseutfordringer mv. Sverre Varvin har sagt (2015, s 205): den mest stressende livsfasen er ventetiden i mottakVentetid = median på 346 dager. Store variasjoner mellom landbakgrunn, mange har ventet mer enn 1 1/2 år. Ukrainere fikk svar innen 1 mnd (men usikkerheten fortsetter etter mht midlertidigheten). Fafo har sett at utfall blir svært negative, like traumatisk som krig og flukt, psykologisk tortur
Store søvnproblemer hos yngre (75%), antas å være tilsvarende hos de voksne.
Spesielt personer med store helseproblemer får ikke et adekvat tilbud før bosetting er avklart.
På tross av dette er det mange "løvetannbarn", mange har en sterk resiliens hvis dette tilrettelegges for. Forståelse for kontekst vil være et avgjørende avbøtende tiltak

UDI - prosessteamet: "Fra venting til hverdagsliv" 
Mål: øke innovasjonskraft på mottakene. - prosjektet fra februar 2026 skal se på meningsfulle aktiviteter, tidlig integrering og økte helsegevinster. Utvikle ideer, teste disse på 2 mottak + muligens vertskommuner. Sterk politisk føring om å få flest mulig ut i jobb - også nyankomne og innvandrere. Stille flere krav til dem som kommer (med opphold og er bosatt) - men også møte et samfunn som stiller opp for å realisere dette. Mottaksarbeid: forberede flyktningene på de ulike kravene som møter dem i kommunen og samfunnet.

Lier kommune (ulike ansatte i kommunen representert), Renskaug asylmottak

Tertiæraktører (i randsonen), betyr også mye for helheten i tilbudet som gis og kan gis.

Hvor mange i mottak per 07.05.2026?
11 527; 5016 (venter på bosetting) og dem med søknad til behandling hos UDI: 5166. De fleste, 76% (2025) skal bosettes. De få som returneres får også noe "med seg i sekken" de kan ta med videre av kvalifikasjoner. Informasjonsprogram og samarbeidsråd er essensielt. Avklare hva enkle arbeidsoppgaver som er tillat å utføre.
Bare 12,2% av mottaksbeboerne gjennomfører 175 t norsk (flere starter, men få gjennomfører)

Erfaringsdeling - Færder, Vang, Bømlo og Modum kommune
Flere har prøvd ut ulike modeller mht dager og timer per dag. For eksempel 3 dgr / 3 timer. 2 dgr a 4 timer. Kostnad buss/transport er sentralt.

Modum har hatt god effekt med en koordinator for å binde tjenestene sammen.
Gode erfaringer med bibliotektjenestene. Spesielt god effekt der mottaket er tidlig ute med å informere om hvem som er der, god støtte i språkkafeer i det å trene norsk og lære om samfunnet. Spesielt fint for dem med mindre "inngangskompetanse", mindre skolebakgrunn.

Fakta
IMDis digitale seminar for vertskommuner og asylmottak 7. mai 2026. Samlingen erstatter den fysiske som tidligere har vært avholdt på våren. Rundt 100 deltakere + IMDi-ansatte

Fra IMDis ledelse: Mottak og vertskommuner bidrar i tillegg til hverdagsdrift å legge grunnlaget til en god integreringsprosess. Tidligere har samlingene vært fysiske, men tester digitalt seminar i år.
Gjøre det lettere å delta + komprimerer innholdet til dette til å dele kunnskap og erfaringer.

Måltall flyktninger 2026: 13 000 (3300 er pt bosatt 07.05.26)
Store endringer kan skje i begge retninger, og mange venter på vedtak. 24 ny mottak åpnes snart (2026).

Gjennomgang innstramming i Utlendingsforskriften fra 04.05.2026
Større innstramming fra september 2024 som har påvirket innvandringene mest.
Høringsfrist i mars 2026 (Utlf §7-5 a, ledd c). Ingen menn mellom 18 og 60 kan få opphold; 3 unntak mht ansvar (foreldre, eneansvar), dokumentert fritak for militærtjeneste og Medevac. Mottakssenteret på Råde avgjør hvilket asylspor flyktningen havner i.


onsdag 7. mai 2025

Asylparadokset : fagbok (2025)

Ldb F (migrdir)
Tidligere UDI-direktør og tidligere statssekretær Frode Forfang (f. 1959) har gitt ut boken Asylparadokset (29.04.2025). Han fikk en ekstra vekker rundt hvordan dagens system utfolder seg i praksis under Syria-krigen fra 2015. De konsekvensene som utfoldet seg rundt og på Norges grenser - spesielt ved Storskog (Finnmark fylke) manglet sidestykke. Nasjonen Russland satte Norge under stort press på ved å sende flyktninger på sykkel (!) over norsk-russisk grense. 

Boken er lett å lese og språket flyter godt. Det er få kilder er referert, men vi må anta at disse er etterrettelige. Kildene er samlet til slutt og er sortert på hvert kapittel.
Forfangs hovedbudskap er at dagens asylsystem ikke gavner de mest utsatte.
Den muligheten som ligger i "a search for a better life" blir bare for noen få og setter ulike nasjonale og internasjonale forordninger under press. Innspill og oppspill til en debatt om hvordan hele verden bør se på hvordan asyl- og flyktninger behandles.
Aktuell også med den vedtatte EUs asyl- og migrasjonspakt: vi er en av landene ved EUs yttergrenser. Denne pakten trådte i kraft 11. juni 2024 og gjennomføres fra 12. juni 2026.

Øvrig lesning (ikke referanser fra boken).
IMO + OECD-notat (oktober 2015), The Dublin regulation in Europe - quo vadis? (2014), Access to Asylum / T. Gammeltoft-Hansen (2011)

Et større lanseringsseminar skjer 14. mai 2025 på Kulturhuset i Oslo.
I panelet er Frode Forfang, Mads H. Almaas (NOAS), Sylo Taraku (Agenda) og Nils August Andresen (Minerva). Møteleder Mathilde Fasting (Civita).
Arrangementet er et samarbeid mellom tankesmiene Agenda og Civita.



tirsdag 15. mars 2016

"Nøkkel til Norge" og "Sensur, selvsensur?" Bibliotekmøtet 2016

Dette var to seminarer under "Det 75. norske bibliotekmøtet" i Tromsø 9.-11. mars 2016. Som en innledning til temaet ble uttalelsen "Biblioteket som integreringsarena" ble vedtatt av NBFs årsmøte (les mer). Mandag 14. mars ble denne presentert av ledelsen i NBF (Norsk bibliotekforening) for politisk ledelse i Innvandrings- og integreringsdepartementet.
Hva bibliotekene har og formidler av materiale har betydning for alle brukere og seminaret "Sensur, selvsensur?" ga både kunnskap til hode og hjerte. Litteratur kan være viktig, nødvendig og mange steder er det farlig å skrive, lese og formidle tekst som anses som regimekritisk.

tirsdag 1. mars 2016

Making integration work : refugees and others in need of protection : OECD (2016)

Ny rapportserie om integrering fra OECD

Dette er den første rapporten i serien "Making integration work" og har undertittelen "Refugees and others in need of protection".  OECD-landene er vurdert og sammenlignet i tekst og tabeller. Norge løftes fram både med introduksjonsordningen og i forhold til god integrering mot arbeidsmarkedet. Under sistnevnte nevnes spesielt godkjennelsen av høyere utdanning (NOKUT, 2013 og som planlagges implementert i 2016). Det gis også en beskrivelse av språkløpene for voksne innvandrere som er regulert i denne forskriften.

mandag 7. desember 2015

Biblioteket – en tverrkulturell møteplass : seminar (2015)

Folkebibliotekene er en av de viktigste integreringstiltakene vi kan satse på.
Seminaret belyste hvordan den unike møteplassen fungerer som brobygger og bidrag til en trygg felles identitet i et lokalsamfunn.

fredag 26. september 2014

Unaccompanied and separated minors: a call for a multidisciplinary response to a humanitarian crisis (2014)

av Kelly Ryan, S. 4-10
I: MIGRATION POLICY PRACTICE vol. IV, Number 3, July–September 2014

Enslige mindreårige asylsøkere øker i antall verden over. For å møte dem som kommer, krever dette en storstilt innsats på flere nivåer. Forfatteren sier at en mer barnevennlig måte er nødvendig for å møte de mindreårige på en god måte.

torsdag 25. september 2014

When your language becomes your only passport = Når språket er ditt eneste pass (2014)

Einar Haugen lecture 2014
Sted: Universitetet i Oslo, 26. september kl 10:15 AM - 12:00 PM, Georg Sverdrups hus, auditorium 1
Monika S. Scmid. Kilde: UiO

Å analysere språket for å fastslå en asylsøkers opprinnelse er problematisk, hevder professor Monika S. Schmid. Hun holder åpen forelesning om hvilke utslag språktesting gjennom Language Analysis for the Determination of Origin (LADO) kan gi. En tilsvarende metode som LADO er i bruk i flere land der i blant Norge. Schmid er kritisk til bruken av språkanalyser og de metodene som myndigheter benytter seg av for å avgjøre opphavet til de asylsøkere som står uten gode reisedokumenter.

tirsdag 26. august 2014

Inte svart eller vitt utan svart och vitt: miggor berättar (2014)

Av: Merit Wager

I boken forteller tjenestemenn på svenske Migrationsverket (miggor) om hva de ser, hører og opplever som saksbehandlere og beslutningstakere på en av Sveriges største og viktigste myndigheter. De forteller om og avslører hittil ukjente detaljer rundt asylhåndteringen.

Tjenestemennene beskriver ekte tilfeller, asylfusk og løgner, og om en lett kaotisk situasjon der en avdeling eller enhet ikke helt vet hva den andre gjør. Samtidig kan vi lese om gleden når de i mer sjeldne tilfeller kan bevilge oppholdstilatelse eller flyktningestatus til mennesker med et faktisk behov av- og rett til opphold i henhold til utlendingsloven.





tirsdag 5. november 2013

Viewed from the other side: media coverage and personal tales of migration in Iraqi Kurdistan (2012)

Kjersti Thorbjørnsrud
UiO
Av: Kjersti Thorbjørnsrud, Espen Gran, Mohammed A. Salih og Sareng Aziz

Mens innvandringsdebatten går høyt her hjemme, har vi hittil visst lite om hva som preger forestillinger og debatter om migrasjon i områder av verden preget av høy utvandring til Vesten.

Medievaner og kontakt med hjemlandet

Kjersti Thorbjørnsrud har ledet et forskningsprosjektprosjekt som har fokusert på mediedekning og personlige fortellinger og funnet ut mer om hvorfor ulike innvandringsgrupper har bosatt seg i Norge og om hvordan de holder kontakten med venner og familie i det landet de opprinnelig kommer fra.

Spesielt ønsker vi å vite mer om hva folk mener om medienes dekning av innvandring og innvandringsspørsmål – både norske medier og utenlandske medier

tirsdag 29. januar 2013

Performing credibility (2012)

:assesments of asylum claims in Swedish migration courts

Av: Livia Johannesson, Department of political science, Stockholm University

Artikkel i Retfærd årg 35 (212) nr. 3/138, s. 69-84

Forfatteren har sett på avgjørelser med avslag på asylsøknader i svensk rett. Hun har funnet at ikke bare formelle juridiske verktøy brukes for å avgjøre identitetspørsmålet i asylsakene. Også mer uformelle antakelser er med på avgjøre søkerens troverdighet, og dermed utfallet i saken. Johannesson argumenterer for hvordan dette er med på å forhindre god, individuell behandling i retten.

tirsdag 8. januar 2013

Politikkens betydning for innvandringen til Norge (2012)

av:  Ådne Cappelen, Terje Skjerpen og Marianne Tønnessen
I: Søkelys på arbeidslivet Årg. 29, Nr. 4 (2012). S. 277-288


I 2011 flyttet 79 500 mennesker hit til landet. Beregninger viser at norske innvandringspolitiske vedtak siden 1974 har begrenset innvandringen til Norge med drøye 115 000 personer. 

EØS- og Schengen-avtalen har trukket i den andre retningen: Uten disse avtalene ville Norge fått drøye 77 000 færre nye innvandrere mellom 1994 og 2010.

onsdag 24. oktober 2012

Lovlig med forbehold (2012)

bruk av oppholdstillatelser med begrensninger for å øke andelen asylsøkere som dokumenterer sin identitet
av: Silje Sønsterudbråten (Fafo)


Fafo-rapport: Lovlig med
forbehold

Ordningen med midlertidig oppholdstillatelse for mindreårige mellom 15 og 18 år, har vart siden 2009. Hensikten var å øke den delen som fremskaffer pass senere i asylprosessen. Denne Fafo-rapporten viser at ordningen ikke fungerer i samsvar med grunntanken bak.

fredag 13. april 2012

Asylsøker (2012)

i velferdsstatens venterom
Redaktører: Marko Valenta og Brit Berg

Boken egner seg for å øke kunnskapen og forståelsen og er aktuell for ansatte i asylmottak, NAV og politiet.

Asylpolitikken er under sterkt press både fra dem som ønsker en liberalisering og fra dem som ønsker en strengere praksis. Asylsøkerne på sin side opplever at fremtiden deres ligger i hendene på norske myndigheter. De kan føle seg låst i «velferdsstatens venterom».
Øvrige bidragsytere i boken: Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass, Vigdis Vevstad, Kristin Thorshaug, Kirsten Lauritsen, Ketil Eide, Hilde Lidén, Erlend Paasche og Arne Strand.

fredag 16. mars 2012

Jeg var et barn, det var krig (2012)

av Edin Kadribegovic

Edin Kadribegovic er ti år gammel når Jugoslavia går i oppløsning. Han har aldri tenkt over sin etniske tilhørighet. Han har heller aldri tenkt over at klassekameratene har en annen religion enn ham selv. Her forteller han om hvordan livet hans endret seg nærmest over natten. Edins tilværelse var preget av sorgløs lek med kamerater og av et godt og trygt familieliv.
Krigen får store konsekvenser. Både faren og storebroren blir igjen i Bosnia-Hercegovina, mens Edin og moren flykter. Etter hvert kommer de til Norge, et land de ikke vet noen ting om.

torsdag 26. januar 2012

Refugees, the state and the politics of asylum in Africa (2009)

Av: James Milner

Hvordan kan vi best forstå flyktningenes tilstand i Afrika? Hvorfor er det nå vanlig at flyktninger tilbringer i snitt 17 år i eksil fra hjemlandet? Hvorfor har afrikanske stater krevet at flyktninger skal holde seg i isolerte og utrygge flyktningleirer? Finnes det en bedre måte å møte behovene til flyktninger i Afrika?

Denne boken svarer på disse spørsmålene ved å utforske historien og asylpolitikken i Afrika og sentrale afrikanske staters reaksjon på masseinnvandringen og det forlengede oppholdet til flyktningene.

Asylum seeking children (2010)

including adolescent development and the assessment of age

Av: Diana ML Birch

                                      
Boken gir en samling ulike livshistorier fra asylsøskerbarn, og om deres grunner til å søke asyl.

Fengende livshistorier fra barns opplevelser, med et dryss av vitenskapelig fakta.

Den beskriver ulike årsaker til at et barn blir asylsøker; fysiske og seksuelle overgrep, politisk uro, fengsling, drap og  voldtekt.
Bør leses av alle som jobber med barn og ungdom.

Migrating alone (2010)

unaccompanied and separated children's migration to Europe

Redigert av: Jyothi Kanics, Daniel S. Hernandéz og Kristina Touzenis

Det planlagte, tvungne eller spontane valget om å forlate sitt bosted og hjemland får en ny dimensjon når de involverte i migrasjonseventyret er unge.
I motsetning til vanlige kjennetegn ved og mange likhetstrekk med voksen migrasjon, har migrasjon av enslige mindreårige blitt til et utbredt fenomen i hele verden. Siden tidlig 1990-tall, har de fleste europeiske land vært en konkret destinasjon og/eller transittpunkter for slike unge migranter.

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (2011)

Av: Barne-,likestilling- og inkluderingsdepartementet
Dette er en håndbok som handler om mindreårige asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge. Boken er beregnet for ansatte som arbeider med denne gruppen, og tar for seg de komplekse utfordringene norske kommuner møter.
Håndboken starter med å representere de internasjonale forpliktelser og rammer for arbeidet med enslige mindreårige. Til slutt finnes et kort kapittel om menneskehandel.
Det er hovedfokus på bosetting. 

Sårbare asylsøkere i Norge og EU (2010)

identifisering, organisering og håndtering

Av: Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass og Vigdis Vevstad
Institutt for samfunnsforskning (ISF)

EUs mottaksdirektiv stiller krav til hvordan sårbare asylsøkere identifiseres og håndteres i medlemslandene. I denne studien ser forfatterne på hvordan disse oppgavene utføres i Norge og seks EU-land. Med utgangspunkt i en komparativ europeisk studie gis det eksempler fra lovgivning og praksis i de til sammen syv landene. Gjennomgangen viser at Norge ikke har en samlet helhetlig regulering av mottaksarbeidet på samme måte som medlemslandene.

fredag 16. desember 2011

Asylum, welfare and the cosmopolitan ideal: a sociology of rights (2010)

Av: Lydia Morris

The book documents government attempts to use destitution as a deterrent to control asylum numbers, and examines a series of legal challenges to this policy, spanning a period both before and after the Human Rights Act.

Morris shows how human rights can be used as a tool for radical change, and in so doing, proposes a multi-layered 'model' for understanding rights. This incorporates political strategy, public policy, civil society mobilisation, judicial decision-making, and their public impact, and advances a dynamic understanding of rights as part of the recurrent encounter between principles and politics.