Æresrelatert kriminalitet - en casebasert håndbok (2024)

Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson har jobbet på og med feltet i over 25 år. De er politiinspektører med politifag og jus som bakgrunn og tilnærming. De startet i 2004, sammen med Eva Khan, Kompetanseteamet mot æresrelatert vold og forebygging. Dette teamet har vært i kontinuerlig arbeid med folk fra ulike sektorer og fag. Boken er et resultat av Bjøranger og Svenssons erfaringer fra feltet over tid.

Casebasert med støtte i domsavsigelser og praktisk erfaring
De ønsker at denne boken skal være et dekkende læreverk for dette feltet. Deres tilnærming og påstand er at æreskonflikter kan håndteres på samme måte som andre konflikter hvis grunnleggende kunnskap og prioritet er på plass (S. 24). Må ha ekstra oppmerksomhet på de utsatte og deres behov for sikkerhet og oppfølging. Bare botid er ikke nok for å løse problematikken innen æresfeltet. Det må både aktiv handling, ressurser og kompetanse til rett tid. Å ta på alvor bekymringer som kommer fram "der og da" på en fredag ettermiddag som kommer fra en ungdom. Dette er generelt kjent i politiet og barnevernet (s. 174).

Kjønnsforskjeller
Forfatterne skriver direkte at sønner og døtre oppdras diametralt forskjellig i familier der æreskulturen er sterk (s. 45). Byrden for familiens ære ligger ofte hos jentene, men gutter kan få en type dobbeltrolle som både vokter og selv utsatt.

Veien videre er viktig - og unngå berøringsangst

Æreskulturen innebærer et betydelig voldspotensiale (s. 56). De som møter nyankomne i introduksjonsordningen ønsker å lære mer om hva de bør vite og se etter for å kunne støtte utsatte personer best mulig (Holm, 2022). Forfatteren ønsker å formidle at det både er mulig og viktig å gjøre noe. Økt kunnskap i hjelpeapparatet vil gi flere en sjanse. At vi møter kriminalitet som dette er, og ikke et integreringsproblem som er direkte knyttet til religion eller kultur.

" Godt gjennomførte saker, der myndighetene er tydelig på offerets side, er den beste forebyggingen." (s. 175) 

Kilder

Bjøranger, T. (2010). Den tredje søsteren. Kagge.

Bjøranger, T. & Svensson, G.V. (2024). Æresrelatert kriminalitet : en casebasert håndbok. Cappelen Damm. https://issuu.com/cdundervisning/docs/_resrelatert_kriminalitet_utdrag

Holm, A., Danielsen, Å. Ø., Leirvik, M. S., & Aasland, A. (2022). Vil gjerne vite mer: Kompetansebehov om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i opplærings- og integreringstjenestene. Rapport 2022:14. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet - storbyuniversitetet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3050589

Mer enn det du ser : kulturforskjeller, fordommer og makt (bokomtale) (2023)

Vi er alle mye mer enn det du ser. Ordet respekt betyr "se om igjen". I boken "Mer enn det du ser : kulturforskjeller, fordommer og makt" ønsker forfatter og flyktningveileder Besa Emini at vi bør gjøre nettopp det.

En håndbok du kan plukke opp i hverdagen

Tekstene i "Mer enn det du ser" er basert på Eminis egne ord som hun har publisert i sosiale media. Disse utgjør her ulike korte kapitler i boken. Leseren inviteres fra starten til å reflektere over hvordan du møter en flyktning. Særlig dem som kan havne i en kategori som "ressurssvake sett med norske øyne". 
Med denne metodikken samt understøttende illustrasjoner, vil boken kunne fungere for målgruppen som er veiledere i førstelinjetjenesten. Den har med ulike caser inkludert en samtale med Amal Aden.

Den lille boken er uten kilder og referanser siden den er skrevet som erfaringsbasert bok. Den hadde blitt enda bedre med noen referanser særlig der teksten henviser til forskning. Det er tidligere utgitt ulik litteratur som ligner. UDI/IMDi ga i sin tid ut "Vi og DE" og boken "Håp smaker mango" er et annet eksempel fra Oslo Krisesenter.

©Besa Emini 2023

Livsmestering- hvem er sjefen i ditt liv?

Dette er et ord "i tiden". Altså et begrep som har blitt mer "in" å bruke de seinere åra. Et element i introduksjonsprogrammet (intro) er Livsmestring i et nytt land. Det å trene på livsmestring er ikke noe som er avgrenset til de få personene som deltar på dette intro, men noe som gjelder alle i ulike livsfaser. Poenget er å hente ut dine ressurser slik at du får brukt din kompetanse så godt det lar seg gjøre. Og gjerne hvis det er mulig at du kan få og ha en jobb som sikrer deg en inntekt og at du har det godt nok som menneske og samfunnsborger. Det er helt i tråd med det Besa Emini sier gjennom tekstene i boken: gi flest mulig en sjanse og ha tro på at dette er mulig med gjensidig kunnskap. Emini har våren 2023 levert master i Interkulturelt arbeid ved VID Stavanger. Boken lanseres i Sarpsborg onsdag 27. september.

Kilder

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007). Vi og de: en håndbok i kommunikasjon på tvers av kulturer. https://www.imdi.no/om-imdi/brosjyrer-handboker-og-veiledere/vi-og-de--en-handbok-i-kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer/ 

Larsen, Ellen Berg (28. august 2023). Når vi trenger det som mest: bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health. Vol.5 (1). https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4 

Yusuf, Kadra (21. februar 2021). De er deres døtre, ikke deres ære!. https://www.dagsavisen.no/debatt/2017/10/13/de-er-deres-dotre-ikke-deres-aere/

Jobbsjansen - en av tiltakene for jobbtilhørighet (2021)

©Oppland Arbeiderblad 2014

Arbeidslinja er en bærebjelke for tidligere og sittende regjering.
Et av tiltakene er Jobbsjansen (startet under navnet "Ny sjanse" i 2005). 

Jobbsjansen er en tilskuddsordning for kommunene som forvaltes av IMDi.

IMDi har jevnlig kontakt med både kommuner og prosjekter som har fått tilskudd.

Det er særlig kvinner som er og har vært hovedmålgruppen for ordningen.  

Innvandrerkvinner og mødre som gikk foran (2019)

I 2016 oppsto begrepet "skamløse jenter". Unge, muslimske jenter sto opp for seg selv. Mot patriarkatet og negativ sosial kontroll. Foran og sammen med dem står en lang rekke sterke mødre og storesøstre. To bøker det siste halvåret sier en del om disse "skamløse mødrene".

Den nyere innvandringen til Norge kom med "fremmedarbeidere" fra 1960-tallet og inn på 70-tallet.  Fra Asia kom pakistanere, indere og tyrkere for å jobbe en periode i Norge. De aller fleste var menn, men slett ikke bare En av kvinnene var Shazia Majids mor. Hun landet på Fornebu (Norges hovedflyplass fram til 8.10.1998) i 1973. Shazia ble født i 1974. Hun og hennes yngre søstre vokste opp i en norsk brytningstid. Fortsatt stor gjennombygging etter andre verdenskrig, og et samfunn som flere steder ble befolket av folk utenfor Skandinavia. Shazia begynte å lete etter skrevne ord om de første asiatiske innvandrerkvinnene. Hun fant svært lite. Også i Utlendingsdirektoratets bibliotek (fra 2006 med navnet Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket) fantes det lite å hente. Et av stedene hun har tilbrakt mest tid var i Byarkivet i Oslo.

Resultatet ble boken "Ut av skyggene" i april 2019

Den er inndelt i "Mødrene" og "Døtrene". Majid tar utgangspunktet i sin mors historie. Gjennom henne og den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinnene. Hennes mot til å hindre tvangsekteskap for de eldste døtrene. Hun sier at veien til å bryte patriarkatet med mørke sider som tvangsekteskap, er å styrke alle mødre.

En annen bok om tematikken: En muslimsk mors kamp

Denne boken er skrevet av mor og datter Azra og Maria Gilani. Maria Gilani er noen år yngre enn Shazia, men mødrene kom nesten samtidig til Norge. Begge mødrene sto i mot patriarkatet for å hindre at døtre ble tvangsgiftet. Store sosial kostnader for dem selv.

Kulturell reproduksjon eller endring? - Småbarnsmødre med innvandringsbakgrunn og arbeid (2015)

av: Marjam Nadim
I: Nytt norsk tidsskrift nr. 01/2015

Etterkommere er målestokk for integrering

Etterkommere av innvandrerne, de som også kalles andre- og tredjegenerasjons innvandrere ser en målestokk for integrering. Derfor følges disse barna nøye når de står ved terskelen til voksenlivet. Det er mulig å måle i hvilken grad de velger å videreføre kultur og skikker når det gjelder familieliv og yrkesvalg.

Kvinner som griper sjansen (2013)

: en eksplorerende studie av faktorer som bidrar til deltakelse i Ny Sjanse og arbeidsliv blant tidligere hjemmeværende familieinnvandrede kvinner fra Pakistan og Tyrkia

Av: Hilde Michelsen

Hvilke faktorer bidrar til frivillig deltakelse i Ny sjanse og arbeidsliv? Denne masteroppgaven i kultur-, sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU beskriver situasjonen for 18 tidligere hjemmeværende familieinnvandrede kvinner fra Pakistan og Tyrkia i Norge. Kvinnene ble intervjuet da de var aktive deltakere i Ny sjanse og arbeidsliv.

Twisting identity and belonging beyond dichotomies (2013)

the case of second generation female migrants in Norway
Av: Noor Jdid Mahmoud

Om hvordan andre generasjons innvandrerkvinner, SGFM, former sin identitet i Norge og manøvrerer identitet, seksualitet og tilhørighet.

Noor Jdid sitter i styret til Minotenk, en minoritetspolitisk tenketank og dette er hennes første bokutgivelse. Den er basert på hennes masteroppgave. Hun er aktiv samfunnsdebatant og blogger (http://migrantfeminist.wordpress.com/)

Boklanseringsseminar hos Minotenk 10.09.2013.

Krysningspunkter. Likestillingspolitikk i et flerkulturelt Norge (2013)

Av Beret Bråten og Cecilie Thun (red.)

Likestilling og integreringspolitikk krysser hverandre ofte i politiske diskusjoner. Da er tema gjerne tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, hodeplagg eller påkledning for øvrig, eventuelt at "enda flere kvinner med innvandrerbakgrunn må komme i arbeid" (Meld. St. 6 (2012-2013), 8: En helhetlig integreringspilitikk. Mangfold og felleskap).

Majority-minority relations in contemporary women's movements (2012)

strategic sisterhood
Av: Line Nyhagen Predelli, Beatrice Halsaa, Cecilie Thun, Kim Perren og Adriana Sandu

Boken analyserer forbindelser mellom kvinnebevegelser hos majoriteten og minoritetene, og hvordan disse har utviklet seg og blitt omtalt av aktivister i både Norge, Spania og Storbritannia.

Remaking Citizenship in Multicultural Europe (2012)

women's movements, gender and diversity
Av: Beatrice Halsaa, Sasha Roseneil og Sevil Sümer

Om hvordan kvinnebevegelsene har forandret medborgerskapet i et multikulturelt Europa. Forfatterne presenterer resultatene av et stort, tverrfaglig og tverrnasjonalt feministisk forskningsprosjekt og fokuserer på to aspekter: etnisitet og minoritet.

Morsmål (2012)

dikt.

Av: Aasne Linnestå

Boken utforsker hva som skjer om vi slipper den som har opplevd noe traumatisk helt inn på oss. Hva risikerer vi da?
"Morsmål" er en diktbok som også kan leses som en roman. En norsk kvinne møter en kvinne som kommer utenfra, bortenfor Europas grenser. Det blir et møte som utfordrer begge - språklig, kulturelt, emosjonelt. Bak teksten ligger et raseri over den fysiske og psykologiske volden mennesker utsettes for over hele verden hver eneste dag. Men også et brennende ønske om å se den andre.

Norsk kort 011 (2012)

17 norske kortfilmer fra 2011

Norsk Kort 011 byr på 17 utvalgte filmer som viser et bredt spekter og mangfold i norsk kortfilm. De representerer det beste av filmene fra året som gikk: Filmer som har markert seg på festivaler internasjonalt og nasjonalt, blitt nominert til og vunnet priser.

Almost married (2011)

a film by Fatma Bucak and Sergio Fergnachino

"How to tell my turkish father I want to marry an Italian man".

Prisbelønt dokumentarfilm om en tyrkisk kvinne som havner i en umulig situasjon. Filmen følger Fatma, 25 år, på hennes reise til egen frihet samtidig som hun ber om farens godkjenning til å gifte seg med italienske Davide.

Min annerledeshet, min styrke (2012)

av Loveleen Rihel Brenna

Forfatteren kom fra India som liten jente og vokste opp i Kristiansand. Hun gir en skildring av foreldrenes historie og deres kamp for å leve sitt liv. Om strenge æreskrav til indiske jenter og hvordan Loveleen med hjelp av gode støttespillere fant fram til sin egen identitet. Etter mange år som aktiv leder av Foreldreutvalget i grunnskolen, har hun nå startet Seema.no

Litteraturlister fra MoM

Er du student, forsker eller jobber innenfor vårt felt, kan bibliotekets litteraturoversikter være et nyttig verktøy for å sette seg inn i og få oversikt på fagområde.

MoM-biblioteket oppretter litteraturoversikter etter forespørsel og på spesielt etterspurte tema.

Freedom of an illegal immigrant (2012)

selvbiografi av Ruth Marimo

Som 19-åring kommer foreldreløse Ruth til USA etter en turbulent oppvekst i Zimbabwe. Mannen hun gifter seg med viser seg å være voldelig, og da hun greier å bryte ut av ekteskapet etter seks år meldes hun til politiet for deportasjon

Artikkel: "No income of mye own" - paths towards integration for women who live as family-supported individuals in Denmark

Av: Dorte Caswell, Kræn Blume Jensen og Helle Bendix Kleif

Denne artikkelen tar for seg nyere forskning av innvandrerkvinner som er støttet av sine familier. Hele perioden 1994-2005 var rundt 11% av innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land i alderen 25-66 år familiestøttet i Danmark.

Det viser seg at man kan grovt sett dele innvandrerkvinner med familiestøtte i to grupper. Den ene gruppen er kvinner fra den tidligere Østblokken, som nylig har ankommet Danmark, som har et har et lavere utdanningsnivå og som regel kommer til landet med sin mann med samme etniske opprinnelse.


I: International journal of migration, health and social care. Vol. 7 s. 64-76 (hefte nr 2/ 2011)

Tro, håp og revolusjon : et møte med en iransk kvinne (2011)

Tro, håp og revolusjon : et møte med en iransk kvinne (2011)
Av: Tove Skagestad

Om iranske Sedegheh Gharagozlians og hennes livshistorie. Hun levde et dobbeltliv under et fundamentalistisk prestestyre, om flukt, savn og håp. Og om styrken som skulle til for å skape seg et nytt liv i Norge. Etter jusstudier i Teheran tok hun i Norge doktorgrad i klinisk ernæringsfysiologi og arbeider i dag ved Oslo universitetssykehus, Aker