Barn og tolking, språkhjelp hvordan og hvor ofte (2026)

Tenk deg at du er 12 år og må forklare foreldrene dine hva legen sa.👩🏻‍⚕️Det er ikke uvanlig at barn oversetter/tolker mellom familier og offentlige tjenester. Barna forklarer og formidler informasjon og settes i en vanskelig, kompleks og sårbar situasjon.

IMDi inviterer til morgenseminar 4. mai med rapporten «Barn og unges erfaringer med å gi språklig bistand». Seminaret strømmes og tolkes til norsk tegnspråk. 

Proba og Agenda Kaupang leverer innsikt i:

👉 Hvor utbredt er det at barn brukes som språkhjelpere? 

👉 Hvordan påvirker det barna selv? 

👉 Og hva betyr det for kvaliteten i tjenestene? 

Rapporten formidler kunnskap basert på erfaringer fra ungdom, foreldre og ansatte i skole, NAV og helsetjenester. Den viser også hva som faktisk skjer i praksis. 

📍 Tollbugata 20 (Oslo) og digitalt

08:30 Mingling og enkel servering  
09:00 Velkommen og film
09:10 Presentasjon av rapporten
09:40 Refleksjoner
09:50 Pause
10:00 Panelsamtale
10:25 Programmet avsluttes

Oppvekstprofiler - inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn (2025)

©Helsedirektoratet 2025

I dag har hvert femte barn i Norge innvandrerbakgrunn. Antallet har økt mye de siste årene – ikke minst som følge av krigen i Ukraina. Mange møter utfordringer knyttet til skolegang og fritidsaktiviteter. Hvilke muligheter og barrierer opplever de? Og hvordan kan vi sikre en god oppvekst og like muligheter for alle barn og unge i Norge?
Helsedirektoratet har i 2025 tema "Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn" (fagartikkel med tallmateriale).
Se på Folkehelse- eller Oppvekstprofiler i ditt område eller kommune.

Innlegg fra to unge voksne ressurspersoner deler sine erfaringer og råd til kommuner og andre:
Sahra Jaber, daglig leder ved Furuset bibliotek og aktivitetshus (Fubiak; Deichman og Bydel Alna), bydelspolitiker og tidligere leder av Alnaskolen i 10 år. 1000 personer er innom Fubiak hver eneste dag.
Drive tjenester sammen med ungdommen, få med foreldre til å bidra der de kan. Å lovfeste fritidsklubber ville vært et godt utjevnende tiltak. Mat og prat, ikke undervurder hvor viktig et lite måltid er. Det fysiske rommet er også viktig - ha fine, ordentlige lokaler har stor betydning.
Warsame Ali, daglig leder av FlexID, forsker ved FHI (permisjon pt for å lede FlexID). Bidra til at unge får et språk til å reflektere over sin krysskulturelle identitet. Forskning viser at det gir robusthet.

- To representanter fra IMDis ungdomspanel; både byrde og gave samtidig å være to- og trekulturell. De voksne må bære hovedbyrden. Viktig med mer representasjon av alle typer mennesker blant lærere og andre i samfunnet.

Hvordan vi kan skape god oppvekst med like muligheter for barn og unge med innvandrerbakgrunn.

©1997 Mah-Rukh Ali

Se Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn (2024): Jenter mellom 9 og 15 år: 89% av dem bruker biblioteket (=folkebiblioteket, som Fubiak er et eksempel på).

Seminar 9. april 2025 (Sentralen, Oslo) presenterte oppdatert statistikk, gode eksempler og konkrete tiltak beregnet for arbeidet i kommuner. Ble strømmet direkte via nettet + mulighet for noen fysiske plasser.

Lansert som intern strategi i IMDi 01. november 2024

Barn og unge - identitet og tilhørighet - biblioteket som medspiller og trygg arena (2024)

Kort fra seminaret 08. mai 2024

Velkommen og innledning fra MDis fungerende analysesjef Nadiya Glette Fedoryshyn.

Malaika fra IMDis ungdomspanel med "Biblioteket for meg". Hun viste til både SSBs kulturbruksundersøkelse med den høye andelen jenter som bruker biblioteket. Refererte til hvor viktig biblioteket er som både "hengested" og arena for læring for alle typer unge. Ekstra viktig som trygg arena for dem som lever med NSK (negativ sosial kontroll). Hun ga videre en stor anerkjennelse til bibliotekenes ansatte landet rundt for jobben som gjøres hver dag. Den viktige rollen som møteplass også mellom ungdommene selv og mellom ungdommene og de ansatte. 

Konkrete tips: Vis fram representasjonen til ulike grupper, heng opp "all verdens flagg", markér viktige dager og uker som det så fint gjøres allerede - mer av det, internasjonal uke, Pride, Black matters week med mer.

Forfatter og fagutdanning innen krysskulturell psykologi Lill Salole: Presenterte et riss av boken "Identitet og tilhørighet" (2024). I møte med det som er mer normalen i dag, at mange har en flerkulturell/krysskulturell bakgrunn og/ eller identitet. Det kan likevel være nyttig å tilegne seg kunnskaper om dette spesielt hvis du skal jobbe og møte barn og unge jevnlig. Også voksne siden "runder om identiteten" kommer igjen gjennom livet og etter flytting(er). 

©Bjørnholt vgs. Kulturdag 2024 (MOL, IMDi)

Mangfoldsrådgiver Marta O. Lyngstad ved Bjørnholt videregående skole & samarbeid med biblioteket: Innledet om ordningen med mangfoldsrådgivere (MR), snart 65 personer og integreringsrådgiverne IR, 4 i tallet i utlandet. På Bjørnholt hadde de i mars 2024 for 3. år på rad en kulturdag bygging av identitet og tilhørighet i praksis. Elevene får utforske og utfolde seg i ulike kulturelle uttrykk, kunst, musikk, tekst og ulike framføringer. Bjørnholt har elever med mange ulike bakgrunner og krysskulturell kapital.

Noen råd om hvordan bibliotekansatte og andre voksne kan møte og fange opp unge som trenger litt ekstra støtte i forhold til streng sosial kontroll.

Utreder i IMDis avdeling Oppvekst og frivillighet Karen-Sofie Pettersen tok oss gjennom en 3-delt oppsummering om hva IMDi gjør, hva det betyr og hvordan vi bruker innhentet og anvendt kunnskap. Hun sier også hvor viktig det er å løfte fram bibliotekets rolle og funksjon i ulike instanser og høringer. I Ekstremismekommisjonens rapport framheves bibliotekene som demokratihus.

Ayse Koca fra Norsk barnebokinstitutt tok oss på en både kulturell og litterær tur innom bærekraft og styrken som finnes i litteratur og dem som tilrettelegger for dette. "Litteraturens kraft som egenverdi".

Fakta
Flerkulturelt bibliotekseminar 8. mai 2024 ved IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i NBF Flerkult. Direktesendt via Teams med 55 tilhørere.

"Takk til alle som deltok"

Kilder

Bekkengen, F. V. (2024). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Salole, L. (2024). Identitet og tilhørighet. 3. utg. Oslo: Gyldendal

Fattigdom - utenforskap - motvekt (2023)

NTB Gorm Kallestad

Det er mange initiativ og tiltak innen feltet fattigdom. Gjelda øker og mange sliter ved inngangen til desember 2023. Kredinor melder om økning hos flere som har mistet kontrollen på økonomien. Forskningsrådet har samfunnsoppdraget Inkludering av barn og unge fra 2024. Dette kan ses på som en videreføring av 0-24 samarbeidet. Fellesnevneren er å lytte til "dem med skoa på" og å jobbe tverrfaglig.
Bra møteplasser? Se flere gode bibliotek og fine bydelsbibliotek i Oslo, Furuset, Stovner og det nye Holmlia.

Arrangementer

Forskningsrådet (2023). Innspillsmøter. https://www.forskningsradet.no/arrangementer/?subjects=161
Redd Barna (2023, 5. desember). https://www.reddbarna.no/aktuelt/fortellinger-om-familiefattigdom/

Bøker / rapporter

Arvola, I. (2019). Buffy By er talentfull. Cappelen Damm. Omtale: https://bokslukerprisen.no/tekst/buffy-by-er-talentfull/

Jdidi, N. (2021). "Taking part in society the way I am" An exploration of active citizenship norms in Denmark and Norway. https://www.prio.org/publications/12621

Utdanningsdirektoratet. (2021). Oppsummering 0-24 samarbeidet. https://0-24-samarbeidet.udir.no/

Livsmestring, resiliens og samfunnets møteplasser

Folkebibliotekene i alle kommuner er et åpent og gratis tilbud for alle som bor i landet uansett oppholdsstatus. Et minimum av vanlig fungering i et offentlig rom er det som kreves. Sammen med bibliotekene er frivillige organisasjoner og ulike kirkesamfunn en del av sikkerhetsnettet. Når kulda senker seg er Grønland kirke en helt nødvendig og viktig varmestue (i dobbel forstand) for dem som venter på mat fra Fattighuset.
I Oslo åpner nye Holmlia bibliotek lørdag 2. desember 2023. Et sted å være, lære, utvikle seg og praktisk motvirke utenforskap. I sin tur vil det berede grunnen for aktive samfunnsborgere.

Gratis kunst til utlån i noen kommuner - og annet som bibliotekene låner ut

Fredrikstad (Kommunal Rapport, november 22.), Skaun, Asker, Sandnes, Stokke og Nannestad har tilbud om kunst på utlån. For å få lån kunstverk hjem må du oppfylle noen krav som alder (Fredrikstad sier 20-årsgrense) og at husstanden har innboforsikring.
Ellers er BUA og annet utstyrsutlån noe mange bibliotek gjør. Slik kunne "Buffy By" delta i en altfor dyr idrett (slalåm), og den lokale bibliotekaren kunne være fleksibel med utlånstida.

"Navnet skjemmer ingen" (Aasen, s 157) er del av et gammel ordtak. Det kan overføres til den skamen noen kan føle over å være fattig på penger. Fattigdom ved utgangen av 2023 kan for noen ligne på fattigdom i tidlige tider. "Det skal lønne seg å jobbe". En reell risiko for å bli sittende fast i fattigdom. Hvis en voksen ikke kan jobbe grunnet helsen er det mange sårbarheter. Som det også ble sagt under NAV-konferansen om fattigdom (16.11.23): trygda er lavere enn prisstigningen de siste årene. Det er flere sektorer, institusjoner og organisasjoner som har hatt tema fattigdom langt framme i 2023. Noen få politikere har også vært aktivt ute i det offentlige ordskiftet. Disse tilhører stort sett venstresiden (eksempelvis Mímir Kristjánsson, Karin Andersen). En krevende øvelse for arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (tiltrådte 16.10.2023) å balansere arbeids- og inkluderingslinja i i dagens dyrtid sammen med et økende antall flyktninger fra Ukraina. 

Statsbudsjettet 2024 lesing barn unge frivillighet (2023)

Statsbudsjettet for 2024 ble presentert fredag 6. oktober 2023.
For IMDis del blir det mye Ukraina og "følgepenger" direkte knyttet til bosetting og kvalifisering av ukrainske flyktninger. Et anslag for hvor mange som kommer til Norge er 10 000 - 20 000 ukrainske + 5000 andre asylsøkere. Bredden i tilbudet Norge må og kan tilby må derfor være stort.

©Aschehoug - ungdom og lesing

Lesing - for alle?

– Litteratur og lesing er rett og slett viktig for demokratiet. Det gir ikkje berre gode opplevingar for den enkelte, men handlar også om deltaking i samfunnet,  ytringsfridom og utvikling av språket vårt, seier Lubna Jaffery (kulturminister)

Leselyststrategien gir en en liten dæsj med penger - 5 millioner til skolebibliotekene. En svært viktig integrerings- og inkluderingsarena for å sikre barn og unge "bøker i bokhylla". 

328 av landets 356 kommuner har i dag frivillighetssentraler og de er 500 i tallet.
Det er folkebibliotek og bibliotek i hver kommune (356) og har til sammen 641 avdelinger.
En styrking av bibliotekene når potensielt ut til flere siden bosettingen av flyktninger skjer i alle kommuner fra 2022.
De aller flere kommuner ser både gevinst, effekt og nytte av å samle kreftene og sikre godt samarbeid mellom folkeopplysning og samfunnsutvikling. Mulighet for flere samarbeid mellom frivilligsentraler og bibliotek? De faktiske språkkafeene er ett tiltak og annen opplæring innen digitale tjenester er også nyttig. En satsing som er nødvendig for å henge med i det digitale Norge.

Norskopplæring på kveldstid med en digital lærer fordrer også en grunnleggende datakompetanse. Dette er foreslått med en tildeling på 30 millioner. Her er det også rom for å finne rom for samarbeid siden bibliotekene driver utstrakt opplæring i alle typer digitale ferdigheter. Dette i tillegg til ulike tiltak innen ekstra norskopplæring.

– Frivillig innsats skaper gode lokalsamfunn (Jaffery). 

Kilder

Liodden, T.M., Leirvik, M.S, Holm, A. (2023). Flyktningers møte med NAV: kommunikasjon og tilgjengelighet i en digital kontekst. NIBR-rapport 2023:1. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/forskningsrapporter-og-evalueringer-finansiert-av-nav/navs-tiltak-og-virkemidler-rapportarkiv/flyktningers-mote-med-nav

Norsk bibliotekforening. (06.09.2022). Fakta om bibliotek i Norge https://norskbibliotekforening.no/fakta-om-bibliotek-i-norge/

Norsk bibliotekforening. Skolebibliotek - en læringsarena https://norskbibliotekforening.no/tema/skolebibliotek/

Regjeringen. (06.10.2023). https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-gir-meir-stotte-til-frivilligsentralane/id2996442/

Utdanningsdirektoratet (09.10.2023). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.3-a-kunne-lese/

Mangfold i barne- og ungdomslitteraturen (2019)

Mangfold og mangfald i litteraturen som produseres er også viktig for helhelten. Hvordan tekst kan gi gjenkjennelse for yngre leserne. Litteraturen som faktisk del av inkludering og representasjon for barn og unge i Norge.
Nasjonalbiblioteket holder 11. juni 2019 seminaret Litteraturen som kaleidoskop - mangfold i barne- og ungdomslitteratur.

©Pixers.se Fototapet barn läser 

Program

13:00    Introduksjon. Mangfold. Fra inkludering og kulturmøter til representasjon, medvirkning og «Inklusive Books for alle».
Michelle A. Tisdel, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
13:20    Om forfatterutdanningen, mangfold og barne- og ungdomslitteratur.
Dag Larsen, utdanningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt.
13:40    Et forfatterperspektiv på mangfold i litteraturen.
Veronica Salinas, forfattar og skodespelar.
14:00-14:10  Pause
14:10    Det flerspråklige bibliotekets barnesamling. Om inkludering og representasjon.
Gulnara Bakke, hovudbibliotekar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
14:30    Ser du meg? Synshemmede i barne- og ungdomslitteraturen.
Ingvild Aanensen, spesialbibliotekar og formidlingskoordinator ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).
14:50    Om arabisk barnelitteratur i Midtøsten og Norge.
Nisrin Maktabi Barkouki, seniorrådgjevar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
15:10   Mangfold og andres livsverdener. Møter med barnelitteratur.
Ruth Seierstad Stokke, universitetslektor ved OsloMet.
15:30   Om mangfoldets mangfold. Panelsamtale med:
Camille Oneida Charles, skulelærar i Oslo.
Sally Kamara, forfattar, føredragshaldar innan motivasjon, gründer og medlem i Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU).
Thee-Yezen Al-Obaid, muslimsk fredsaktivist, antirasist og ein av grunnleggarane av organisasjonen Salam.

Seminaret blir arrangert i  samarbeid med Inklusive books og Michell Sibongiseni Mpike som er støtta av FrittOrd.

Syn på språk og vurdering av studenter med norsk som andrespråk

av: Marit Kanstad
I: Norsk pedagogisk tidsskrift, (2013), nr. 4-5

Førskolelærere og norskspråklig kompetanse

Rekruttering av førskolelærere med flerkulturell bakgrunn har lenge vært et statlig mål. I førskolelæreryrket er det å beherske norsk viktig fordi det er barnehagens fellesspråk. Kulturelt mangfold innebærer ofte også språklig mangfold, og dette kan skape utfordringer. Rammeplan for førskolelærerutdanning er klar på at det skal stilles krav til studenters norskspråklige kompetanse, både skriftlig og muntlig. Denne artikkelen drøfter hvordan ulike syn på språk kan ha betydning for kravet til norskspråklig kompetanse.

Store skilnader i språkforståing (2013)

av Camilla Smaadal
I: Apollon : forskningsmagasinet nr 3/2013



Barneskoleelever i Drammen, copyright Drammen kommune

Funn viser at leseforståelsen hos tospråklige barneskoleelever er dårligere enn hos jevngamle enspråklige barn.
UiO-forskerne Arne Lervåg og Monica Melby-Lervåg har sett at forståelsen for meningsinnholdet er svak for disse elevene.
Dermed ekstra viktig at foreldre må eksponere barna sine for norsk språk hjemme.

Samtidig viser forskning at flerspråklige har fordeler gjennom hele livet, se Apollons nettside

Barns tilknytning til riket

MoM-biblioteket ønsker å følge opp debatten rundt asylbarna og barns tilknytning til riket med eksempler fra høyesterettsdommene fra desember 2012 og en samling artikler fra tidsskriftene Lov og rett og Jussens venner.

De to Høyesterettsavgjørelsene fra desember 2012 har vært fulgt tett av utlendingsforvaltningen og i media.  Avgjørelsene gjelder "barns tilknytning til riket", det vil si spørsmål knyttet til utlendingslovens §38 (om opphold grunnet tilknytning) og barnekonvensjonens artikkel 3 (om barnets beste). 

Polisse (2011)

reddende engler

Regi: Maïwenn

Et energisk og rått drama om hverdagen til de ansatte i Paris-politiets barnevernavsnitt. I to timer er man flue på veggen og følger betjentene på jobb og privat. Filmen vant prisen for beste film på Filmfest Oslo og var høstens store suksess på kino i Frankrike.

Pårørendesamtaler (2012)

med barn og unge
Av: Ingelise Nordenhof

Hvordan snakker vi profesjonelt med barn som har en mor eller far som lider av psykisk eller fysisk sykdom? Hvordan hjelper vi disse barna dersom en eller begge foreldrene har problemer med misbruk? Svikter vi dem ved å bagatellisere problemet? Eller griper vi raskt inn fordi vi vet at barnet befinner seg i en utsatt posisjon?

Når barn er pårørende til syke foreldre, blir de profesjonelle ofte usikre. De vil gjerne hjelpe, men hvordan gripe det an? Pårørendesamtaler viser med utgangspunkt i virkelige historier og samtaler hvordan man kan jobbe med utsatte barn og familier, og at det er store muligheter for å hjelpe.

Tema: Barn på flukt

I forbindelse med den varslede stortingsmeldingen Barn på flukt i mai i år er det for tiden et ekstra sterkt fokus på barna i asylprosessen. Fra lokale politikere og også befolkningen og media knyttes det store forventninger til meldingen om endringer til dagens restriktive innvandringsregime, spesielt når det gjelder barna.

Jeg var et barn, det var krig (2012)

av Edin Kadribegovic

Edin Kadribegovic er ti år gammel når Jugoslavia går i oppløsning. Han har aldri tenkt over sin etniske tilhørighet. Han har heller aldri tenkt over at klassekameratene har en annen religion enn ham selv. Her forteller han om hvordan livet hans endret seg nærmest over natten. Edins tilværelse var preget av sorgløs lek med kamerater og av et godt og trygt familieliv.

Krigen får store konsekvenser. Både faren og storebroren blir igjen i Bosnia-Hercegovina, mens Edin og moren flykter. Etter hvert kommer de til Norge, et land de ikke vet noen ting om.

Barn på flukt (2012)

- psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger

av: Kjetil Eide (red.)

Ny bok for helsepersonell og andre fagpersoner som skal jobbe med enslige mindreårige flyktninger! Arbeidet med barn på flukt berører et stort praksisfelt og denne boken gir en oversikt over hvilken kompetanse som er nødvendig for de som skal  jobbe med disse barna.

Etniske minoritetsbarn som opplever vold i familien (2011)

- utfordringer og muligheter

Av: Sanne Hofman
Utg: NKVTS - Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

De senere årene har vi fått økt oppmerksomhet mot barn som opplever vold i familien.Vi vet at en slik oppvekst er skadelig for barn, og i følge FNs barnekonvensjon artikkel 19 er vi forpliktet til å iverksette «alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak» for å beskytte barn mot vold i familien.

Asylum seeking children (2010)

including adolescent development and the assessment of age

Av: Diana ML Birch

                                      

Boken gir en samling ulike livshistorier fra asylsøskerbarn, og om deres grunner til å søke asyl.

Fengende livshistorier fra barns opplevelser, med et dryss av vitenskapelig fakta.

Den beskriver ulike årsaker til at et barn blir asylsøker; fysiske og seksuelle overgrep, politisk uro, fengsling, drap og  voldtekt.
Bør leses av alle som jobber med barn og ungdom.

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus (2010)

utdanning i et multietnisk samfunn
Av: Dorthe Trøften, OMOD

Denne rapporten representerer et prosjekt hos OMDOD (organisasjonen mot offentlig diskriminering) utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo kommune. 
Rapporten tar for seg de problemer som oppstår mellom elever med minoritetsbakgrunn og etnisk norske elever og den norske skolen.

Identitet, kjønn, språk "oss og dem", integrering og diskriminering er bare noen av temaene som blir tatt opp i dette prosjektet.

Migrating alone (2010)

unaccompanied and separated children's migration to Europe

Redigert av: Jyothi Kanics, Daniel S. Hernandéz og Kristina Touzenis

Det planlagte, tvungne eller spontane valget om å forlate sitt bosted og hjemland får en ny dimensjon når de involverte i migrasjonseventyret er unge.
I motsetning til vanlige kjennetegn ved og mange likhetstrekk med voksen migrasjon, har migrasjon av enslige mindreårige blitt til et utbredt fenomen i hele verden. Siden tidlig 1990-tall, har de fleste europeiske land vært en konkret destinasjon og/eller transittpunkter for slike unge migranter.

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (2011)

Av: Barne-,likestilling- og inkluderingsdepartementet

Dette er en håndbok som handler om mindreårige asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge. Boken er beregnet for ansatte som arbeider med denne gruppen, og tar for seg de komplekse utfordringene norske kommuner møter.

Håndboken starter med å representere de internasjonale forpliktelser og rammer for arbeidet med enslige mindreårige. Til slutt finnes et kort kapittel om menneskehandel.

Det er hovedfokus på bosetting. 

Underveis (2010)

en studie av enslige mindreårige asylsøkere
Av: Cecilie Øien

Hvorfor reiser de hjemmefra, hvem foretar valg av land og hvillke forhold avgjør valg av land?

Forfatteren viser gjennom rapporten at søken etter et bedre liv gjør at Europa er attraktiv for enslige mindreårige

Boken kan lånes her!