Jeg er Mariam : en fortelling om frihet (2024)

Hvordan ser en innvandrerkvinne seg selv i møte med det norske? Boken handler om livet på flukt og kampen for å finne nytt fotfeste i et fremmed land. Det er en historie om barndomsminner fra Afghanistan og voksenliv i Trondheim.
Afghanske Mariam Rasouli beskriver sin vei til frihet og viser oss et liv i, men samtidig på siden av, det norske samfunnet. Gjennom boken gir hun en stemme til en gruppe som sjelden griper ordet - minoritetskvinner uten utdanning og skriftspråk. I dette møtet med forfatter Guro Kulset Merakerås går hun i mot negativ sosial kontroll og språkutfordringer for å fortelle åpent om kvinneliv i et lukket miljø.

«Noen av kvinnene i mitt miljø sier: Hvorfor skryter du av dette, min historie er minst like ille! Det er sånn livet er, såpass må vi tåle. Vi skal ikke klage.» 

"Mariam, du har vært heldig og er blitt kjent med nordmenn som gir deg en stemme. Du må bruke den til å fortelle for oss også". 

Rasouli har tidligere gitt ut boken "Blomsten og trollet" (2021). Hun jobber i dag som miljøarbeider for enslige mindreårige i Trondheim. Arrangement og samtale på Litteraturhuset i Trondheim 1. oktober 2024.

Bare å få fram mer utfyllende statistikk gjør seg ikke selv. Det fikk Shazia Majid erfare da hun skulle skrive bok om arbeidsinnvandrede kvinner - ingen hadde etterspurt statistikk om dem hos SSB før hun gjorde det (Bitsch & Røsvik, 2024)

Flere bøker om innvandrerkvinner og frihet - alle kan lånes hos MIGRDIR

• Adam, B. (2013). Fanget. Fair forlag
• Ansar, N. (2023). Min skam : en historie om forventninger og løsrivelse. Cappelen Damm
• Bandehy, L. (2012). En slette av valmuer : roman. Communicatio forlag
• Bjøranger, T. (2010). Den tredje søsteren. Kagge
• Høydal, H.F. (2022). Abida Raja : frihetens øyeblikk. Stenersens forlag
• Majid, S. (2019). Ut av skyggene : den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner. Aschehoug
• Spurkland, M. (2024). 1178 netter : historien om et tvangsekteskap. Gyldendal

Lesing for liv og deltakelse (2024)

• Lesing for å minske utenforskap og øke innenforskap
  
• Bygg demokratiet - umulig uten å kunne lese godt (nok) - studenter?
• Familiefattigdom - se også indikatorrapporten 2024 fra IMDi og integreringsparadokset
• Mange kilder, mye tekst - ta tilbake lesetiden - om bare 10 minutter hver dag

Hvem kaller seg en leser? Høy terskel - eller unødvendig å skape en slik?

©Norsk bibliotekforening 2024

IMDis bibliotek (født som "Utlendingsdirektoratets bibliotek") er et offentlig fagbibliotek.
Åpent for alle som har behov for fagstoff innen utlendingsfeltet og dets randsoner. Har faglitteratur om fra de siste 100 årene. Over 5200 titler er unike (=synlige & søkbare i en bibliotekbase).

Kilder
Paramalingam, R. (2024). En fange søker hjelp. Vinduet 11. april.
https://www.vinduet.no/journalistikk/en-fange-soeker-hjelp-av-rita-paramalingam/
Østby, H. (2024, 8. juni). Jeg har reist jorda rundt 80 ganger. Aftenposten.
https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/yE7302/jeg-har-reist-jorda-rundt-80-ganger

Demokrati, politikk og leselyst (2023)

Politikk, demokrati og leseevne. Eller leselyst som er en satsing i år. Høsten lokal- og kommunevalg er rett om hjørnet. Forskning og undersøkelser viser at færre stemmer blant innvandrerbefolkningen. Det gjelder også de med lavere utdanning og høyere arbeidsledighet. Sammen med skolen er bibliotekene hjørnesteiner i demokratiet. Nasjonale bibliotekdager løfter fram tematikken i 2023.

Medborgerskap og reell tilgang til samfunnet

Dette er store spørsmål for de fleste samfunnsaktører. Et sted som hver dag bidrar til dette er folkebibliotekene i hver kommune. Disse er videre tett forbundet med fylkesbibliotekene, UH-sektoren, Nasjonalbiblioteket og mange andre fag- og forskningsbibliotek. På integreringsfeltet finner vi IMDis Mangfolds- og migrasjonsbibliotek. 

Vi vet gjennom undersøkelser og daglig observasjon at bibliotekene er en trygg arena - særlig viktig for NSK-feltet (negativ sosial kontroll), læring om samfunnet (gjelder for alle nyankomne, vi møte ofte arbeidsinnvandrere, kvinner som kommer med barn og mange flere), praktiske kurs (opplæring i nettbank “Hva er BankID” som “Norge” spør etter hele tiden og er link-støtte til Nav-innlogging og forklaring av begreper). Til språkkafeer (kontakt frivilligheten), tilgang verdensbiblioteket.no, tospråklig materiale (DFB/Nafo mv).

De fysiske bibliotekene representer ikke minst et sted å møte en levende person (!). Et sted som inviterer til en samtale - eller ikke hvis du ikke ønsker eller kan snakke med noen. Et sted for lav- og høyintensive møter, lav- og høykulturell kapital. Har du gått inn på et Nav-kontor de siste 2-3 årene? Møtes du av en person? Kan du ikke komme i åpningstiden (eksempel kl 11-13: Sandvika, kl 12-14, Asker 4 dager i uka), må du lage avtale - gjennom barrieren nett og evt lang telefonkø. 

Kilder

Norsk barnebokinstitutt (05.09.23). Folkemøte om familiefattigdom i Drammen. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/folkemote-om-familiefattigdom-i-drammen/

IMDi (28.08.23). Hvordan går det med integreringen i Norge? https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/indikatorer-for-integrering-2023/

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

Nasjonalbiblioteket (28.08.23). Verdensbiblioteket.no

Ord og uttrykk, griseflaks og bjørnetjenester (2021)

 "Å forstå det som ikke sies" er vanskelig for alle. Og helt umulig for en som skal lære norsk eller et annet fremmedspråk i nytt land. Så kommer alle ordspråk, referanser til litteratur og andre idiomer. Mange fallgruver (!) og andre snubletråder altså. En av dem som har gjort en innsats for å hjelpe til med å forstå noen av ordspråkene for norsk-somali, er Ali Mohammed Mohammed. Han kom til Norge for 8 år siden og kom etter 2 år i gang som tospråklig lærer i videregående.

Griseflax

©Ali Mohammed. Griseflax

Akkurat "Griseflax" har noe med pengespill å gjøre. Men "griseflaks"
og heldiggris er gamle og dels kjente og kjære uttrykk. Akkurat dette uttrykket skriver han ikke noe om i boka, pussig nok! Men det er mange andre interessante og artige uttrykk. Nettopp dette med humor er noe som kan bygge bruer. Eller skape avstand hvis "en ikke skjønner bæret" (bruk i nyere tid, feks av Ingvar Ambjørnsen i sine bøker).
Flere begreper og uttrykk ønsket Ali Mohammed å forklare for sine medmennesker. Dette er et enkelt hefte med uttrykkene listet opp i innholdsfortegnelsen. På norsk blir dette "hulter til bulter" (= ikke lett å finne fram). Men det mange fine uttrykk som er med, så heftet kan brukes til å lese i - men ikke som et oppslagsverk.

Bjørnetjeneste

Å få eller gi en bjørnetjeneste er ikke bra.  Det er å gjøre noen en tjeneste som får negativt utfall. Dette gjelder for mange som er litt eldre og oppvokst i Norge (= eldre; over 30-40 år). Men en del yngre har misforstått betydningen og blandet sammen begrepet med annet med bjørn = bjørneklem?. Og DET må jo være bra, eller?

Kilder

Hegge, Per Egil (2015). Perler for svin. Kagge
Tvedt, Hans Andreas (2019). Språkets løse fugler. Cappelen Damm

Befolkningens digitale kunnskap - Digital festival uke 38 (2019)

©Nasjonalbiblioteket.no

Aksepterer vi digitale klasseskiller? Hva med halve Norge som ikke er "på nett"? Uke 38 vil vise og gjennomføre digitale aktiviteter i bibliotekene. Mandag i samme uke har Kompetanse Norge: Konferanse om nettbasert og fleksibel opplæring. Samme dag 16. september. Er dette tilfeldig?

Bonusen for begge arrangementer er at de strømmes. Du må ha nok digitale ferdigheter for å henge med altså. Og teknisk utstyr: pc/nettbrett/smarttelefon og en god nok datalinje.

Program for mandag 16. september

Nasjonale åpning av "Digital festival" på Nasjonalbiblioteket kl. 12-15:
Paul Chaffey, statssekretær for digitaliseringsministeren, som vil holde foredraget “Halve Norge har gode digitale ferdigheter – hva med resten?”
Skuespiller Lise Fjeldstad, som deler egne erfaringer med Merete Lie, avdelingsdirektør for Deichman, Hovedbiblioteket.
Torgeir Waterhouse, IKT Norge, som holder foredraget "Mennesker og teknologi, er mennesket slave av teknologien eller superhelt ved hjelp av teknologi?"

©Kompetanse Norge

*lurer du på hvordan du får tilgang? Hva er "strømmes" (streaming)? Send gjerne en e-post til bibliotek@imdi.no

Å møtes gjennom litteraturen (2019)

Innlegget kan leses som en frittstående fortsettelse av "Litteratur endrer livet"

Når vi leser sammen blir det lettere å snakke sammen. Diktet, novellen, billedboken, sakprosateksten skaper et fellesskap. Tekstene hjelper oss til å styrke språk og samhørighet, gi oss forståelse for andres liv. Selv om vi vokser opp i ulike tider og land.

Vakker og praktisk håndbok fra "Leser søker bok"

På Nasjonalbiblioteket torsdag 25. april lanserte foreningen håndboka "Å møtes gjennom litteraturen". De deler med både fag og "hjerte" sine erfaringer gjennom femten år. Boken er lekkert illustrert av Axel Rios. Bildene fungerer både alene og sammen med selve teksten. Innholdet er delt i tre som innledes med hva en språkkafé er og hvordan den kan organiseres. Vi tas videre inn i delen om for hvem og hva en kan lese. Eksempler understøtter faglige betraktninger underveis i boken.
Del to beskriver "Det emosjonelle språket" og gir oss fakta og ideer om hvordan og hvorfor tekster kan fungere godt. Siste del er viet erfaringer og personlige historier. Der får vi beskrevet tekster og grupper og hvilke opplevelser dette ga både deltakere og tilretteleggerne.

©Leser søker bok 2019

"I menneskenes hjerter forandres intet"

Dette sitatet tilhører Sigrid Undset (1882-1949). Hun skrev om tvangsekteskap og sosial kontroll i "Kristin Lavransdatter". En som utsettes for negativ sosial kontroll i dag kan finne støtte i tekster som dette. Før den tid "Amtmandens døtre" (1854-55) av Camilla Collett. Hun var den første som brukte begrepet "feminist". Noe som angår både menn og kvinner, men kvinner må ta ansvar for egen frigjøring gjennom selvrefleksjon. Noen som nevnte skamløse jenter og kvinner?
Litteraturen har gitt oss både ord og meninger i dagligspråket. Ord og uttrykk fra "Den stygge andungen"og "Peer Gynt" finnes i dagligtalen.

Den menneskelige hjernen er litterær

Selve hjernen er bygd opp som en fortelling. Den blir med det en arena vi kan trene for demokratisk tenking. Fysiologisk og nevrokjemisk har det skjedd lite med hjernen på 40000 år. Det vi gjør er å tilpasse oss ytre rammebetingelser. Litteraturen og boka eldes mye langsommere enn til nå digitale kilder. Martha Nussbaum advarer mot "the silent crisis". Krav og higen etter økonomisk profitt kan gå på bekostning av humaniora.

Referanser:

Andersen, Per Thomas (2017). After honor. From Egil Skallagrimsson to Karl Ove Knausgård. I: Literature and Honour. Oslo, Universitetsforlaget
Nussbaum, Martha (2016). Not for profit: why democray neees humanities. Princeton, Princeton university press
Salinas, Veronica (2019). Å møtes gjennom litteraturen : en håndbok om språkkafeer. Oslo, Leser søker bok

Litteratur endrer livet (2019)

Hvorfor? Hvordan sette ord på det som treffer akkurat deg?
Følelsen som oppstår når du leser - eller noen leser for deg - noe som du tenker at "Ja, det beskriver slik jeg har det". Hvordan skal alle få tilgang til litteratur og leseropplevelser? Hva kan finnes av litteratur på ulike språk og ulike nivåer? Hvilke tiltak og muligheter tilbys i Norge i dag?

"Man blir ikke integrert av å lese de gamle klassikerne..."

Professor i didaktikk Magnus Persson sa dette på lanseringen av verdensbiblioteket.no. Han blir utfordret av forfatter Mustafa Can: En viktig læring om et nytt hjemlands historie kan gå gjennom klassikerne. Det må ikke være (bare) Selma Lagerløf eller Henrik Ibsen. Nyere klassikere av Sara Stridsberg, Jon Fosse - eller Jonas Hassen Khemiri eller Zeshan Shakar. Leseropplevelsene gir samtidig innsikt i samfunnet. En av de populære bøkene på verdensbiblioteket.no på tigrinja er om Astrid Lindgren.

Hvorfor trenger vi å lese skjønnlitteratur?

1. Demokrati og narrativ fantasi. Bøker som utfordrer vår måte å tenke på
2. Kreativ lesing; lesing som en fest (Roland Barthes)
3. Omkringlesing, sosial lesing, dele kjærlighet til litteratur, "shared reading" = nærlesing
4. Smakutvikling, bygging av "selvet"

Lesefellesskap fra begynnelsen av - Bokstart

Bokstart er et internasjonalt tiltak som går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn (0-3 år) og deres foreldre i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.

©Foreningen Les - Bokstart 2019

Utvalgte helsestasjoner i Oslo får bok og brosjyre på 8-måneders kontrollen. Tilbudet i 2019 går til 5000 familier i bydelene Alna, Stovner og Søndre Nordstrand. Målet er å gi alle barn en god start ved å gjøre litteratur tilgjengelig, introdusere familiene til biblioteket og oppfordre foreldre til å lese høyt for barnet sitt.

Gjennomgangsfiguren "Reven" er ordløs i den trykte boka. Brosjyren er så langt kun på norsk. Det er planer for og ønsker om å gjøre den tilgjengelig på flere språk i 2019.

Referanser

Foreningen !les. Bokstart - språk fra første stund. Konferanseprogram Sentralen (Oslo) 12. april 2019
Gulbrandsen, Liv. Seminar under NBF Oslo Akershus' årsmøte 14. mars 2019.
Hakemulder, Frank. Carry-over effects of reading: arguments for an early start. Foredrag under Bokstartkonferansen 12. april 2019
Inklusive Books - for Alle
Marienborg, Irene. Når du leser for barna, hjelper du dem å mestre livet. Hentet 27.05.2019: https://www.nbuforfattere.no/2019/05/02/nar-du-leser-for-barna-hjelper-du-dem-med-a-mestre-livet/ 
Maxos, Hussein. Lesing som middel mot krig. Klassekampen 3. april 2019
Persson, Magnus. Forsker ved Malmø høgskola, Sverige
Tangerås, Thor Magnus (2018). How literature Changed my Life»: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature. Omtale i OsloMets forskningsnyheter
Verdensbiblioteket.no Kort omtale på bloggen

"Nøkkel til Norge" og "Sensur, selvsensur?" Bibliotekmøtet 2016

Dette var to seminarer under "Det 75. norske bibliotekmøtet" i Tromsø 9.-11. mars 2016. Som en innledning til temaet ble uttalelsen "Biblioteket som integreringsarena" ble vedtatt av NBFs årsmøte (les mer). Mandag 14. mars ble denne presentert av ledelsen i NBF (Norsk bibliotekforening) for politisk ledelse i Innvandrings- og integreringsdepartementet.
Hva bibliotekene har og formidler av materiale har betydning for alle brukere og seminaret "Sensur, selvsensur?" ga både kunnskap til hode og hjerte. Litteratur kan være viktig, nødvendig og mange steder er det farlig å skrive, lese og formidle tekst som anses som regimekritisk.

Syn på språk og vurdering av studenter med norsk som andrespråk

av: Marit Kanstad
I: Norsk pedagogisk tidsskrift, (2013), nr. 4-5

Førskolelærere og norskspråklig kompetanse

Rekruttering av førskolelærere med flerkulturell bakgrunn har lenge vært et statlig mål. I førskolelæreryrket er det å beherske norsk viktig fordi det er barnehagens fellesspråk. Kulturelt mangfold innebærer ofte også språklig mangfold, og dette kan skape utfordringer. Rammeplan for førskolelærerutdanning er klar på at det skal stilles krav til studenters norskspråklige kompetanse, både skriftlig og muntlig. Denne artikkelen drøfter hvordan ulike syn på språk kan ha betydning for kravet til norskspråklig kompetanse.

Kvinner som griper sjansen (2013)

: en eksplorerende studie av faktorer som bidrar til deltakelse i Ny Sjanse og arbeidsliv blant tidligere hjemmeværende familieinnvandrede kvinner fra Pakistan og Tyrkia

Av: Hilde Michelsen

Hvilke faktorer bidrar til frivillig deltakelse i Ny sjanse og arbeidsliv? Denne masteroppgaven i kultur-, sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU beskriver situasjonen for 18 tidligere hjemmeværende familieinnvandrede kvinner fra Pakistan og Tyrkia i Norge. Kvinnene ble intervjuet da de var aktive deltakere i Ny sjanse og arbeidsliv.

Store skilnader i språkforståing (2013)

av Camilla Smaadal
I: Apollon : forskningsmagasinet nr 3/2013



Barneskoleelever i Drammen, copyright Drammen kommune

Funn viser at leseforståelsen hos tospråklige barneskoleelever er dårligere enn hos jevngamle enspråklige barn.
UiO-forskerne Arne Lervåg og Monica Melby-Lervåg har sett at forståelsen for meningsinnholdet er svak for disse elevene.
Dermed ekstra viktig at foreldre må eksponere barna sine for norsk språk hjemme.

Samtidig viser forskning at flerspråklige har fordeler gjennom hele livet, se Apollons nettside

Vennskap, utdanning og framtidsplaner (2012)



forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo

av: Lars Roar Frøyland & Cay Gjerustad

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Rapport med ungdom i fokus! Av ungdom med og uten innvandrerbakgrunn har man funnet store likheter når det gjelder fremtidsplaner og utdanningsmønster. Ulikhetene kommer frem på områder som samhold i familien og trivsel på skolen. Denne NOVA rapporten er en bred gjennomgang fra LUNO-undersøkelsen (Ung i Oslo Longitudinel) med datainnsamling i perioden 2006-2010.