Ord og uttrykk, griseflaks og bjørnetjenester (2021)

 "Å forstå det som ikke sies" er vanskelig for alle. Og helt umulig for en som skal lære norsk eller et annet fremmedspråk i nytt land. Så kommer alle ordspråk, referanser til litteratur og andre idiomer. Mange fallgruver (!) og andre snubletråder altså. En av dem som har gjort en innsats for å hjelpe til med å forstå noen av ordspråkene for norsk-somali, er Ali Mohammed Mohammed. Han kom til Norge for 8 år siden og kom etter 2 år i gang som tospråklig lærer i videregående.

Griseflax

©Ali Mohammed. Griseflax

Akkurat "Griseflax" har noe med pengespill å gjøre. Men "griseflaks"
og heldiggris er gamle og dels kjente og kjære uttrykk. Akkurat dette uttrykket skriver han ikke noe om i boka, pussig nok! Men det er mange andre interessante og artige uttrykk. Nettopp dette med humor er noe som kan bygge bruer. Eller skape avstand hvis "en ikke skjønner bæret" (bruk i nyere tid, feks av Ingvar Ambjørnsen i sine bøker).
Flere begreper og uttrykk ønsket Ali Mohammed å forklare for sine medmennesker. Dette er et enkelt hefte med uttrykkene listet opp i innholdsfortegnelsen. På norsk blir dette "hulter til bulter" (= ikke lett å finne fram). Men det mange fine uttrykk som er med, så heftet kan brukes til å lese i - men ikke som et oppslagsverk.

Bjørnetjeneste

Å få eller gi en bjørnetjeneste er ikke bra.  Det er å gjøre noen en tjeneste som får negativt utfall. Dette gjelder for mange som er litt eldre og oppvokst i Norge (= eldre; over 30-40 år). Men en del yngre har misforstått betydningen og blandet sammen begrepet med annet med bjørn = bjørneklem?. Og DET må jo være bra, eller?

Kilder

Hegge, Per Egil (2015). Perler for svin. Kagge
Tvedt, Hans Andreas (2019). Språkets løse fugler. Cappelen Damm

Morsmål og flerspråklighet (2020)

Hvor vanlig er "morsmålsundervisning" i skolen? Det er noen år siden elever hadde dette på "vanlige" skoler. "Innføringsklasser", startklasser og etterhvert voksenopplæring ble opprettet. Det varierer fortsatt hvor mye og hvor ofte morsmålsopplæring tilbys. Men er behovet mindre i 2020?

I løpet av 2020 tas det i bruk en ny læreplan for fagopplæringen. Det sies fra Udir at morsmålet og flerspråkligheten skal brukes som ressurs.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har prosjektet "Fleksibel opplæring". Det er et nettbasert tospråklig fagopplæring som startet med utprøving i 2017. Opplæringen gis som støtte til kommuner som trenger språkene arabisk, somali og tigrinja.

En gevinst å kunne flere språk

Det er mange barn og unge som vokser opp som flerspråklige i Norge. Dette skal også den nye språkloven som kommer nå i 2020 ta hensyn til. Seminaret om flerspråklighet og språk som kulturbærer arrangeres på Nasjonalbiblioteket onsdag 26. februar. Eksempel på bidrag fra dagen: Morsmål, tospråklighet og metaspråklig bevissthet ved Ingebjørg Tonne*

Referanser

Leser søker bok & Språkrådet & Norsk barnebokinstitutt & Nasjonalbiblioteket (2020). Flerspråklighet - hva betyr det for barn og unge i dag? https://www.nb.no/hva-skjer/flerspraklighet-hva-betyr-det-for-barn-og-unge-i-dag/

NAFO (2020). Prosjektet Flerspråklig opplæring: nettbasert tospråklig fagopplæring. https://nafo.oslomet.no/om-nafo/nafos-prosjekter/fleksibel-opplaering/

NAFO (2020). Tema morsmål. Nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring. https://morsmal.no/no/

Riksrevisjonen (2019). Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Dokument 3:4 (2019-2020). https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-integrering-gjennom-arbeid/ 

Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal

Udir (2020). Hva er nytt i morsmålsopplæringen? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-morsmal-for-spraklige-minoriteter/

*Professor i norsk som andrespråk ved Multiling – Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.

Fellesskap for utjevning (2013)

: norsk skolepolitikk for en flerreligiøs og flerspråklig elevmasse etter 1970


Av: Idunn Seland

I: Tidsskrift for samfunnsforskning 30(2013)2

Artikkel om skole, integrasjon, minoriteter, religion og morsmål

Hvilke særlige tiltak har blitt satt i verk for å integrere en flerspråklig og flerreligiøs elevmasse i den norske grunnskolen? Artikkelen tar for seg utviklingen av religionsopplæringen, språkundervisningen og privatskolelovgivningen gjennom fire tiår, og undersøker hvordan tiltakene er begrunnet.

Tema: Opplæring av barn og unge i asylmottak og omsorgssentre (2013)

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) har etablert en kursserie for ansatte i skoler, asylmottak og omsorgssentre. Et toårig prosjekt ligger til grunn for dette kurset og i sluttrapporten for prosjektet fastslås det at:

“Alle barn og unge i grunnskolealder som man skal anta vil komme til å oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder, har rett til et fullverdig grunnskoletilbud. Når oppholdet har vart i 3 måneder, inntrer plikten til grunnskoleopplæring. Dette innebærer at alle barn som bor i asylmottak, uavhengig av foreldrenes oppholdsstatus, skal få skoletilbud på sin nærskole.“

Hva slags skoletilbud asylsøkerbarn i skolepliktig alder får i Norge - ulik praksis

Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003 og skal ivareta barns behov for spesiell beskyttelse. I følge konvensjonen har alle barn, inklusive barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger, rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling.

  

I følge NOU 7:2010: Mangfold og mestring ledet av Østberg-utvalget, er kvaliteten på utdanningstilbudet svært ulik i kommunene. En kartelgging fra 2009 utført av NTNU samfunnsforskning avdekker at mottakselever ikke får dekket nødvendige behov for tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning. Det settes ikke inn nok ressurser og det er også mangel på formell kompetanse blant ansatte.

NOVA gjennomførte i 2011, på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, en rapport: Kartlegging av opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere. Denne rapporten gir et solid datagrunnlag for å si noe om tilbudet til disse barna i 72 kommuner og forteller at gode rutiner på mottakene og samarbeid mellom mottak og skole er det som er mest effektivt.

Statlig tilskuddsordning til grunnskoleopplæring for asylsøkere

Barne- Likestillings- og inkluderingsdepartementet har utgitt en håndbok for kommunene: Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Under kapittelet 3. om opplæring, finnes informasjon om en tilskuddsordning som skal bidra til bedre grunnskoleopplæring for asylbarna.

Skolens betydning for enslige mindreårige

Forfatterene av artikkelen: Enslige mindreårige flyktninger i kommunene - faglig perspektiv på bosettingsarbeidet mener at erfaringer viser at med utgangspunkt i skole og fritidsaktiviteter, kan man få til utvikling av et godt sosialt nettverk av jevnaldre og voksne.

I samme retning finner vi flere internasjonale og nasjonale studier som bekrefter at skole er en viktig arena der barna kan utvikle seg ikke bare ved ta i bruk sitt fulle læringspotensial, men også gjennom å utvikle sin psykososiale tilpasning i det nye samfunnet de har kommet i. Lutine de Wal Pastoor skriver om dette i Skolen – et sted å lære og et sted å være.

”Skolen er en viktig arena for å kunne bedre de enslige mindreåriges framtidsutsikter gjennom læring, språktilhørighet, etablering av sosiale nettverk og gjenopprettelse av hverdagsrytmen”

Om læringsutbytte og morsmålsopplæring

Når det gjelder læringsutbytte, finnes det mange studier som påpeker at ferdigheter på morsmålet påvirker andrespråkferdigheter, noe som har betydning for pedagogisk praksis.

Referanser:

• I NOU 7:2010 Mangfold og mestring. Lastet ned fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/NOU-2010-7.html?id=606151
• Valenta, Marko (2009): Asylsøkerbarns rett til skole: kartlegging av skoletilbudet til asylsøkerbarn. NTNU Samfunnsforskning. Lastet ned fra: http://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/Asyls%C3%B8kerbarns-rett-til-skole-Kartlegging-av-skoletilbudet-til-asyls%C3%B8kerbarn.aspx
• Sletten, Mira Aaboen & Engebrigtsen, Ada I. (2011): Kartlegging av opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere. NOVA-rapport: Lastet ned fra: http://www.nova.no/asset/4915/1/4915_1.pdf
• Myhrer, Hilde R. & Stenerud, Elin (2011): Enslige mindreårige flyktninger i kommunene - faglige perspektiv på bosettingsarbeidet. I: Tidsskriftet for Norges barnevern. Tilgang via Idunn.no: http://www.idunn.no/ts/tnb/2011/02/art03?languageId=2 eller bestill artikkelen fra biblioteket
• Pastoor, Lutine de Wal (2012): Skolen - et sted å lære og et sted å være. I:Barn på flukt: psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger
• Melby-Lervåg, Monica og Lervåg, Arne (2011): Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? – En oppsummering av empirisk forskning. I: Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 5
• Ongstad, Sigmund (2012): Trender i internasjonal morsmålsdidaktisk forskning. I: Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 3