Viser innlegg med etiketten flerkulturell forståelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten flerkulturell forståelse. Vis alle innlegg

torsdag 2. januar 2025

Å krysse grenser : flyktninger forteller (2024)

Lillehammer museums venner 2024
I regi av Lillehammer museums venner (LMV) og i samarbeid med Nansenskolen og andre i og rundt LiLllehammer, ble bokprosjektet Å krysse grenser en realitet i løpet av 2024.
Resultatet er blitt en solid bok i dobbel forstand. Denne kilotunge boken er ikke noe du så lett tar i veska. Innholdet er tilsvarende solid og bærer preg av gode forteller- og formidlingsevner. Leseren tas med inn i ulike perspektiver fra både flukten og innsikt i oppbyggingen av et nytt liv og dels ny identitet i dette nye landet. Tekstene viser en grunnleggende tillit mellom dem som skriver/forteller egen historie og den som er med som medformidler. Innholdet bærer preg av et godt stykke arbeid i alle faser av utgivelsen.

Ulempen er at noen av tekstene noe lange og boka fysisk for tung. Tekstene og enkeltfortellingene kunne romme en hel bok i seg, så dette å klare å kutte i en persons livsberetning forstår jeg har vært vanskelig. Litt mindre utmalende innhold ville likevel vært en fordel. Historiene er så sterke i seg at vi forstår mye mellom linjene.

Et stort pluss ved boka er helheten. Både de ulike personenes unike stemmer og bredden i både deres bakgrunn, både geografisk, kulturelt og i kjønn og alder. Balansen mellom den livsfarlige flukten fra krigssituasjoner og ulike fluktruter inkludert svært kummerlige forhold i flyktningleire og fortellerstilen i sindige ordelag fra Innlandet fungerer godt. 

De 37 flyktninger som deler sine historier er bosatt i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringsaker. Alderen spenner fra 22 til 74 og disse 18 ulike opprinnelseslandene/områdene: Vietnam, Kurdistan (Iran), Eritrea, Bosnia, Sierra Leone, Somalia, Myanmar, Serbia, Afghanistan, Palestina, Etiopia, Kurdistan / Syria, Øst-Kurdistan, Iran, Egypt, Kongo, Ukraina, Øst-Turkistan.

Bokprosjektet ble støttet med en sum fra kommunens integreringsmidler til frivillige organisasjoner som del av IMDis tilskuddsmidler.

Boka kan lånes fra Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket og ellers skaffes via bokhandelen (som Ark og Norli) eller direkte fra LMV.










onsdag 8. mai 2024

Barn og unge - identitet og tilhørighet - biblioteket som medspiller og trygg arena (2024)

Kort fra seminaret 08. mai 2024

Velkommen og innledning fra MDis fungerende analysesjef Nadiya Glette Fedoryshyn.

Malaika fra IMDis ungdomspanel med "Biblioteket for meg". Hun viste til både SSBs kulturbruksundersøkelse med den høye andelen jenter som bruker biblioteket. Refererte til hvor viktig biblioteket er som både "hengested" og arena for læring for alle typer unge. Ekstra viktig som trygg arena for dem som lever med NSK (negativ sosial kontroll). Hun ga videre en stor anerkjennelse til bibliotekenes ansatte landet rundt for jobben som gjøres hver dag. Den viktige rollen som møteplass også mellom ungdommene selv og mellom ungdommene og de ansatte. 
Konkrete tips: Vis fram representasjonen til ulike grupper, heng opp "all verdens flagg", markér viktige dager og uker som det så fint gjøres allerede - mer av det, internasjonal uke, Pride, Black matters week med mer.

Forfatter og fagutdanning innen krysskulturell psykologi Lill Salole: Presenterte et riss av boken "Identitet og tilhørighet" (2024). I møte med det som er mer normalen i dag, at mange har en flerkulturell/krysskulturell bakgrunn og/ eller identitet. Det kan likevel være nyttig å tilegne seg kunnskaper om dette spesielt hvis du skal jobbe og møte barn og unge jevnlig. Også voksne siden "runder om identiteten" kommer igjen gjennom livet og etter flytting(er). 

©Bjørnholt vgs. Kulturdag 2024 (MOL, IMDi)
Mangfoldsrådgiver Marta O. Lyngstad ved Bjørnholt videregående skole & samarbeid med biblioteket: Innledet om ordningen med mangfoldsrådgivere (MR), snart 65 personer og integreringsrådgiverne IR, 4 i tallet i utlandet. På Bjørnholt hadde de i mars 2024 for 3. år på rad en kulturdag bygging av identitet og tilhørighet i praksis. Elevene får utforske og utfolde seg i ulike kulturelle uttrykk, kunst, musikk, tekst og ulike framføringer. Bjørnholt har elever med mange ulike bakgrunner og krysskulturell kapital.
Noen råd om hvordan bibliotekansatte og andre voksne kan møte og fange opp unge som trenger litt ekstra støtte i forhold til streng sosial kontroll.

Utreder i IMDis avdeling Oppvekst og frivillighet Karen-Sofie Pettersen tok oss gjennom en 3-delt oppsummering om hva IMDi gjør, hva det betyr og hvordan vi bruker innhentet og anvendt kunnskap. Hun sier også hvor viktig det er å løfte fram bibliotekets rolle og funksjon i ulike instanser og høringer. I Ekstremismekommisjonens rapport framheves bibliotekene som demokratihus.

Ayse Koca fra Norsk barnebokinstitutt tok oss på en både kulturell og litterær tur innom bærekraft og styrken som finnes i litteratur og dem som tilrettelegger for dette. "Litteraturens kraft som egenverdi".


Fakta
Flerkulturelt bibliotekseminar 8. mai 2024 ved IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i NBF Flerkult. Direktesendt via Teams med 55 tilhørere.

"Takk til alle som deltok"

Kilder


Bekkengen, F. V. (2024). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Salole, L. (2024). Identitet og tilhørighet. 3. utg. Oslo: Gyldendal


mandag 11. desember 2023

Språkkafe, frivillighet og samfunnsdeltakelse (2023)

©Viken fylkesbibliotek
Metoden "language cafees" har vært i bruk i årevis. Det arrangeres og skjer språkkafeer i ulike steder og med ulikt innhold. Fra våren 2020 fikk vi mange digitale og dels hybride språkkafeer og -treff. Fra 2022 og 2023 har det både vært en post-korona-tid og en tid for å ta i mot et stort antall ukrainske flyktninger. Siden 2019 har også USN og Drammen tilbudt akademisk språkkafé for både faglig og individuell inkludering.

Viken fylkesbibliotek har stått som arrangør av seminaret "Slabberas" siden 2017. For å få med flest mulig vil seminardagen 14. desember 2023 være både digital og fysisk. 

"Den menneskelige hjernen er litterær" - gjør at tilnærmingen til læring og utvikling kan gå gjennom litteratur. At du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en annen metodikk. For å komme et steg videre i å forstå ord og kontekst, er språkkafeer et konkret og trygt sted å starte. 

Kilder

Bibliotekutvikling (2023). Shared reading – samlesing. Nasjonalbiblioteket. Hentet 14. desember 2023. https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/

Huiskes, F. & Moe, A. (2023). Kvinnelige innvandreres deltakelse i sosiale aktiviteter og sosiale nettverk. Fontene forskning, 16(1), 33-45. https://fontene.no/forskning/kvinnelige-innvandreres-deltakelse-i-sosiale-aktiviteter-og-sosiale-nettverk-6.584.964644.263aa28fe2

Knutzen, H.F. (2023). Akademisk språkkafé (ASK). Hentet 11. desember 2023 https://www.usn.no/studier/studentlivet/tilrettelegging-og-studentstotte/akademisk-sprakkafe-ask

Viken fylkesbibliotek (2023). Slabberas - nettverkssamling om språkkafeer. https://vikenfylkesbibliotek.no/wp-content/uploads/2023/11/Invitasjon-til-Slabberas-14-12-2023-oppdatert.pdf

IMDi. (2023). Evaluering av norsktreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2023/evaluering-av-norsktreningstilbud-i-regi-av-frivillige-organisasjoner/



mandag 8. mai 2023

Flerkulturelt bibliotekseminar 09. mai (2023)

©Bok & bibliotek 2021 

© Manifest forlag / Frekk forlag 2022
En variant av det "Flerkulturelle bibliotekmøtet"  arrangeres av IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket 9. mai 2023. 
Temaene Pakistan og Polen blir belyst med innlegg fra Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet) og Ewa Sapiezynska (Redd barna).

Mange pakistanere og polakker har nå bodd i Norge til dels gjennom flere generasjoner. Det er grupper vi derfor vil ha stor nytte av å kjenner bedre til.
Her får vi muligheten å utvide horisonten med innspill og erfaringer fra disse to forfatterne og forskerne.

Flerspråklighet som ressurs og muligheter er ofte et uutnyttet potensiale. Nisrin Maktabi-Barkouki, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, deler av sin kunnskap på dette feltet.

Program:
12.00 - 12.15: Oppspill IMDi-Analyse Nadiya Fedoryshyn
12.15 - 13.00: Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet): Tandooristan
13.00 - 13.15: Pause
13.15 - 14.00: Ewa Sapieżyńska (Redd Barna): Jeg er ikke polakken din
14.00 - 14.25: Pause
14.25 - 14.45: Flerspråklig leselyst ved Nisrin Maktabi-Barkouki (direktør ved Norsk barnebokinstitutt)
14.45 - 15.00: Avsluttende kommentarer

Sted: Tollbugata 20 (IMDi, Oslo) og Teams. Det er direktestrømming uten opptak.


torsdag 11. februar 2021

Migrasjonsstress, epigenetikk, emosjonelt språk (2021)

Starten av 2021 har gitt oss enda mer koronaliv. Det sosiale livet blir for mange satt på vent enda en stund. Hva gjør vi i mellomtiden? Fra våren 2020 har konsumet av tv-serier, podkaster, strømming av musikk, digitale konserter og teateroppsetninger "gått i taket"*.

Det emosjonelle språket

Dette har flere snakket, skrevet og laget kunstuttrykk om i flere år. Da koronatiden startet (i Norge fra 12. mars 2020) fikk dette en ekstra betydning. Når de fysiske stedene lukket stengte og vi måtte finne andre møtesteder. Noen finner dette i bøker - utlånet av e-bøker fra bibliotekene har økt 10-20%*. Våren 2021 setter Nationaltheatret opp "Vi hjemløse" om flyktninger og søket etter å finne fotfeste i nytt land. Hva skjer når vandringen og flukten er over? Hva har barna med seg av arvede traumer og andre opplevelser? Mina Adampour sier hun kjenner seg igjen i mye i dramaet til Kathrine Nedrejord.

Tidligere i år sa Deeyah Khan om hvor ekstra utsatt kulturarbeidere er i koronatiden. Dette drøftes videre i ulike andre fora og kanaler i februar 2021 (11.02.2021; Kommunal rapport, "Skulle ikke KS satse på kultur?") 


Kilder

Anfo (2020). Aldri har mediebruken endret seg så dramatisk.
https://anfo.no/2020/09/29/aldri-har-mediebruken-endret-seg-sa-dramatisk/

Graatrud, G. (12.01.2021). Deeyah Khan: – Utrolig at vi ikke beskytter kunstnere bedre når vi ser hvor mye kunsten betyr. 
https://www.ballade.no/musikken-og-livet/deeyah-khan-det-er-helt-utrolig-at-vi-ikke-beskytter-kunstnere-bedre-nar-vi-ser-hvor-mye-kunsten-betyr/

Kulturplot (10.02.2021). Kulturell selvangivelse: Silje Tretvoll i Foreningen !Les. https://kulturplot.no/kulturplot-papirutgaven/2021/silje-tretvoll-i-foreningen-les

Nationaltheatret (2021)."Vi hjemløse". Nationaltheatret og Filt.


mandag 8. juli 2019

Lesing som møteplass - sommeren 2019

"Skjønnlitteraturen opnar ei dør inn i dei mest private romma, dit du aldri kan kome verken på eigne bein eller gjennom reportasjar i media." Martha Norheim, NRK

Jeg* hadde nylig en samtale med tre 20 år gamle jenter. De "lever" på Snap og får sine daglige doser kjappe nyheter og andre "flows". - Men leser dere bøker da?" spurte jeg. "Åja, det gjør vi (sa jentene, kanskje 20-årige gutter hadde gitt meg et annet svar). En av dem utdypet: "Det er best å lese en papirbok faktisk". Da måtte "den gamle" innrømme at jeg leser en del bøker via bibliotekenes eBokBib / Bookbites. Men at jeg husker litt dårligere innholdet i e-bøkene. Vi leser, bruker og memorerer e-bøker på en annen måte. Den fysiske boken hjelper deg gjennom haptikk deg med hermeneutikken. Det å fysisk ta på noe (haptikk) bidrar til forståelse av helhet (hermeneutikk).

Les og "reis" gjennom bøker i sommer

Bilderesultat for bøker bilder
© ndalem sukacan

Ali, Mah-Rukh (1997).
Den sure virkeligheten.
Ti år etter Khalid Hussains Pakkis skrev Ali (f. 1981) om identitet og tilhørighet som norsk med pakistanske foreldre. Den kan lånes fysisk på biblioteket eller leses via NB digitalisert.

Zeniter, Alice (2019). Kunsten å miste.
Hva innsikt i familiens tvungen migrasjonshistorie gir til oppvekst i dagens Frankrike. Naima forsøker å finne ut av begge deler.

Niemi, Mikael (2019). Koke bjørn.
I Norden har vi også rikelig av gamle og nye kulturkonflikter. Her skildrer Niemi når prosten Lars Læstadius anerkjenner samegutten Jussi. Fortalt som en type krim der prosten og samegutten opptrer som detektiver. Jussi spør "Men hvis bibliotekene finnes, trenger vi da kirkene?".
rak buku dinding
©PT Lifull Media Indonesia

Vitanza, Deminan (2017). Dette livet eller det neste.
Forfatterens lange samtaler i fengsel med en dømt IS-medløper ble til en virkelighetsroman om tro, krig og utenforskap. Fortsatt høyst aktuell i 2019.

Agalusa, José Eduardo (2017). Allmenn teori om glemsel
En morsom og magisk bok med handling fra Angola. Hovedpersonen er portugisiske Ludo, som fulgte med søsteren til Angola da søstera gifta seg, og hva Ludo gjør når borgerkrigen starter.


- Er disse utlånt eller ikke tilgjengelig fra ditt lokale bibliotek (eller via eBokBib/BookBites), spør den ansatte!

Les, les, les, les, hør, hør, les for andre, be andre lese for deg.



*inkognito; de visste ikke at "tanta"var bibliotekar


Kilder

Boktips fra MIGRDIR, NB.no digital og andre bibliotek i Norge
Winsnes, Eirik H. Her er en veldig enkel oppskrift for å komme tilbake etter ferien både uthvilt og med nye ideer
Hentet 08.07.2019 fra https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/9vxGLM/Her-er-en-veldig-enkel-oppskrift-for-a-komme-tilbake-etter-ferien-bade-uthvilt-og-med-nye-ideer

mandag 25. mars 2019

Foreldreskap blant etniske og religiøse minoriteter (2019)


SAMSVAR: Foreldreskap blant etniske minoriteter -
Copyright NOVA/OsloMet
Lik praksis - ulike verdier?

OsloMet holder seminar i serien "SAMSVAR" på bakgrunn av NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap om tematikken. Forskerne som står bak er Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.




OsloMet tirsdag 26. mars kl 09 - 10:30
Seminaret strømmes på: https://www.youtube.com/watch?v=8RIVvcAhqSg


Forskerne har sett på foreldreidealer blant minoritetsforeldre på tvers av etnisitet og religion. Rapporten bygger på intervjuer med flyktningemødre og -fedre, arbeidsinnvandrere og etterkommere av innvandrere. Og de med norsk bakgrunn i kristne menigheter utenfor den norske kirke. Fellesnevneren er at de ser på seg selv eller blir oppfattet av andre som annerledes foreldre i det norske samfunnet.

Smette, Ingrid & Rosten, Monika (2019). Et iakttatt foreldreskap – Om å være foreldre og minoritet i Norge. NOVA-rapport 3/19


Glimt fra seminaret

Leoul Mekonen (RBUP Øst/Sør) med navigasjon i ukjent terreng. Han brukte analogen GPS som ikke er tilpasset et nytt land, hvem hjelper til med "recalculating"? Og akvariet: kan du forstå fisken uten å kjenne dens opprinnelige miljø? Han lever selv i "det norske akvariet" etter oppvekst i Etiopia med en kristen familie og tradisjon.
Shazia Majid (journalist, kommer med ny bok om mødrene som banet vei*): Bruk tid og penger på mødrene for at endre miljøer innenfra. Det vil endre holdningen til tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Vi som er i "storesøstergenerasjonen" har gått opp løypa både for seg selv og for mindre søsken og for den nyeste generasjonen.


*Ut av skyggene: den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner (utkommer primo april)

torsdag 21. mars 2019

Verdensbiblioteket.no (2019)

Verdensbiblioteket.no er en felles nordisk digital tjeneste for formidling av  e-bøker og lydbøker på flere utenlandske språk, og inneholder både barne- og voksenbøker, skjønn- og fagbøker. Basen har materiale på språkene arabisk, persisk, tigrinja, bosnisk/kroatisk/serbisk, somali.


Forskning og øvrige undersøkelser viser hva litteratur og tilgang på denne gjør for oss som hele mennesker. Det er i mange sammenhenger livsendrende. Tilgang på litteratur på eget morsmål er en styrke i språkopplæringen.



Om Verdensbiblioteket

Det er fri bruk av tjenesten for alle i Norge. Det er ingen begrensninger i bruken.
Du trenger en e-postadresse for å registrere deg.
Ansvarlig for siden er nasjonalbibliotekene i Norge, Sverige, Danmark. Tjenesten er støttet av Nordisk ministerråd. Nasjonalbiblioteket i Norge har ansvaret for driften.

Nasjonalbiblioteket holdt lanseringsseminar for tjenesten 26. mars 2019 i Oslo.

tirsdag 26. juli 2016

Litteraturoversikt: Flerkulturell kompetanse og kommunikasjon

I denne oversikten finner du bibliotekets forslag til lesing for fagpersoner i skole, helse og barnevernsektoren som ønsker å få kompetanse på det flerkulturelle. (Listen er oppdatert per 2016).

Litteraturen kan lånes i Mangfolds­ og migrasjonsbiblioteket

fredag 29. april 2016

Integrering 2.0. - fra flyktning til borger : Flerkulturelt bibliotekmøte

Abdullah Alsabeehg
@Abdullah Alsabeegh

Abdullah Alsabeehg (28 år): Fra flyktningmottak til Oslo Rådhus

Mulighetene for og lykkes i Norge er stor og Alsabeehg er et godt eksempel på dette. Han er som 28-åring inne i tredje periode som byrådsrepresentant. Hvordan bli en god borger i det norske samfunnet?

torsdag 10. september 2015

Den norske modellen : internasjonalisering som utfordring og vitalisering (2015)


Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande (red.)


Den norske modellen
Forsidebilde fra forlaget
Passer den måten Norge er "skrudd sammen på" med dagens virkelighet? Boka ønsker å gi leseren en bedre forståelse av den norske samfunnsmodellen i praksis.

Internasjonalisering defineres her hvordan Norge påvirkes av verden, og hvordan det norske samfunnet møter endrede rammebetingelser.

torsdag 27. november 2014

Fellesskap og forskjellighet (2014)


fellesskap-og-forskjellighet_til_internet
: integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn
Av: Guro Ødegård, Jill Loga, Kari Steen-Johansen, Bodil Ravneberg

Nøkkelen til vellykket integreringspolitikk = frivillig organisasjonsarbeid

Ny bok om integreringspolitikk! Boken har særlig lagt vekt på studier og empiri i fire lokalsamfunn og betydningen av samvirke lokaldemokrati og frivillige organisasjoner. Hvilken rolle spiller idretten? Og religiøse foreninger? Og hva med musikk og kultur??

torsdag 19. juni 2014

Kompetanse for mangfold (2014)

:Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norgeav: Kariane Westrheim og Astrid Tolo (red.)

Skolen i et flerkulturelt samfunn

I dag er skolen kanskje den ene store felles og fellesskapende institusjonen vi har i Norge. Det ligger en stor utfordring i skulle skape en skole med rom for alle, uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet og religion. Samtidig som det anerkjennes at vi er forskjellige skal alle ha et felles sett med verdier. Har dagens skolepersonale god nok kompetanse til å takle flerkulturelle utfordringer?

mandag 12. mai 2014

Syn på språk og vurdering av studenter med norsk som andrespråk

av: Marit Kanstad
I: Norsk pedagogisk tidsskrift, (2013), nr. 4-5

Førskolelærere og norskspråklig kompetanse

Rekruttering av førskolelærere med flerkulturell bakgrunn har lenge vært et statlig mål. I førskolelæreryrket er det å beherske norsk viktig fordi det er barnehagens fellesspråk. Kulturelt mangfold innebærer ofte også språklig mangfold, og dette kan skape utfordringer. Rammeplan for førskolelærerutdanning er klar på at det skal stilles krav til studenters norskspråklige kompetanse, både skriftlig og muntlig. Denne artikkelen drøfter hvordan ulike syn på språk kan ha betydning for kravet til norskspråklig kompetanse.

onsdag 29. januar 2014

Effekt av tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom minoritetsspråklige barnefamilier og offentlig tjenesteapparat (2013)

Sabine Wollscheid
av: S. Wollscheid, H.M. Munthe-Kaas, K.T. Hammerstrøm, E. Noonan.

Rapport fra Kunnskapssenteret (nr 15 - 2013)

Andelen innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn øker blant brukerne av offentlige tjenester, særlig i hovedstaden. Det betyr at flere mennesker med annet morsmål enn norsk har behov for å kommunisere med ansatte i det offentlige tjenesteapparatet.

fredag 28. desember 2012

Morsmål (2012)

dikt.
Av: Aasne Linnestå


Boken utforsker hva som skjer om vi slipper den som har opplevd noe traumatisk helt inn på oss. Hva risikerer vi da?
"Morsmål" er en diktbok som også kan leses som en roman. En norsk kvinne møter en kvinne som kommer utenfra, bortenfor Europas grenser. Det blir et møte som utfordrer begge - språklig, kulturelt, emosjonelt. Bak teksten ligger et raseri over den fysiske og psykologiske volden mennesker utsettes for over hele verden hver eneste dag. Men også et brennende ønske om å se den andre.

tirsdag 4. desember 2012

Skriften i min panne (2012)

av Nafisa Haji (originaltittel: The writing on my forehead" 2009)


"Det finnes ikke noe hvis. Bare det som var, det som er og det som skal komme".
Hovedpersonen Saira lever i skjæringspunktet mellom indo-pakistansk og amerikansk-vestlig kultur. Hun er vokst opp i USA, mens foreldrene kom fra et delt Pakistan-India. Hennes reise til Pakistan for å feire kusinens bryllup, blir et møte med familiehemmelighet og en annen historie enn den hun trodde hun kjente.
Vi får et innblikk i oppbrudd under delingen Pakistan-India og holdningen til kvinners muligheter og hva som kan oppstå i krysskulturer.

fredag 21. september 2012

Multikulturell teori og flerkulturelle praksiser (2011)

artikler om norsk minoritetspolitikk
Redaktør: Bente Puntervold Bø


Fører Norge en multikulturalistisk politikk i dag?
Hva er multikulturalisme, og hvorfor er den så omstridt?

Boka presenterer en variant av minoritetspolitikk som betegnes som multikulturalisme, kombinert med analyser av hvordan en slik politikk praktiseres på ulike områder av norsk samfunnsliv.

fredag 7. september 2012

Måling af diskrimination på baggrund af etnisk oprindelse (2012)

Av: Tina Gudrun Jensen, Kristina Weibel, Mette Kristine Tørslev, Louse Leelo Knudsen og Sara Jul Jacobsen ved det Nationale Forskningscenter for Velfærd SFI

Rapporten viser måling av disse forholdene. Dette bidrar å utvikle forskningen videre, siden viktige spørsmål rundt diskriminering blir tatt opp og belyst fra flere perspektiver. Er utført og baserer seg på danske data.

torsdag 6. september 2012

Kulturverdier, etikk og økonomi (2012)

for økonomiske og administrative fag
Av: Andreas Wyller Falkenberg

"Vår samvittighet er preget av tiden vi lever i og det stedet vi er oppdratt".

I denne  fagboken velger han å se nærmere på hvordan geografiske forhold preger verdiene til et menneske. Han tar opp tre omfattende fagområder: etikk, kultur og økonomi og drøfter sammenhengene mellom disse. Videre tar han opp hvordan disse nokså vide men også nokså begrensede begrepene påvirker mennneskets etikk eller kall det gjærne moralsk kompass. Men er den din moral eller samfunnets?