Viser innlegg med etiketten flerkulturell kompetanse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten flerkulturell kompetanse. Vis alle innlegg

fredag 30. oktober 2026

Anerkjennelse for viktig formidler og tverrfaglighet (2026)

Veronica Salinas favner IMDis mandat overfor barn og unge med kraft og kreativitet. Hun har gjennom minst 10 år brukt sin samlede kompetanse - også som innvandrer til Norge fra Argentina - sett at det å gi dem som "står lengst fra tilgang og tilbud på kultur og litteratur" bygger et godt samfunn. Styrke egenverdet, individet og samfunnet samtidig.

Når vi mot slutten av 2026 ser at innvandringsdebatten tar andre spor samtidig som KI, datasentre og kriger rykker tettere på Norge, er en slik person og den anerkjennelse hun nå har fått, ekstra viktig.

Tidligere tekst om hennes virke spesielt over barn og unge med bakgrunn fra krig: Å skape historier sammen

Salinas in action for nyankomne barn unge 2023




fredag 12. juni 2026

Mangfoldsarbeid og glasstak (2026)

 "Det rasifiserte glasstaket" og "Har jeg bare vært et alibi" - og forskningsrapporten om diskriminering etter ansettelse setter søkelys på flere sider ved diskriminering og mangfoldsutfordringer.

Det er ulike funn og fakta på at Norge i mange sammenhenger ikke utnytter mangfoldskompetansen som mange etterhvert besitter. At det må skje en aktiv holdning å velge mangfold for at det gir et pluss. Ikke bare for arbeidsplassen, men også at det er samfunnsøkonomisk smart. Et faktum er at Norge i 2026 er sammensatt av ulike typer mennesker med kort og lang botid, store og små familier, akademiske og ikke-akademiske utdanninger. 
Effektivisering og digitalisering har pågått så lenge at dette er sammenvevd med øvrig samfunnsutvikling. I mange tilfeller vet vi ikke helt hva som er "høna og egget" - eller kausalitet.

Det viktige er at vi fortsetter å bruke hodet - ikke overlate tenkningen til KI. Dette er noe vi må ta på alvor som Inge Strümke beskriver for oss (NRK, 15.05.26).

Vil du låne fysiske eksemplarer av disse nevnte titlene?
Ta kontakt med IMDis "Mangfolds- og migrasjonsbibliotek".


torsdag 19. mars 2026

Ord i spor i Vinterfestuka (2026)

I Narvik pågår i uke 11-12 den 71. Vinterfestuka (13.-22. mars). Som så dagens lys som Fransk festival i 1956. Frankrike ønsket å takke Narvik for byens og folkets innsats våren 1940 gjennom kultur.
Dette i alle former av litteratur, musikk, klær og symboler har fulgt festivalen fra starten. Fra 1960 ble rallarhatten introdusert, og beveger du deg rundt i Narvik ser du mange med hatt og flotte antrekk. Damene ikler seg langt skjørt, bluse og sjal for å hedre "Svarta Björn" anno 1902. 

©Per Heimly Ofotmuseet 2026 - Béziers
Vinterfestuka 2026 er litt ekstra med sitt 70-årsjubileum, og Narvik fylles som alltid med kultur, fellesskap og rallarhistorie. Festspillkunstner Per Heimly (født i Narvik, oppvokst på Snubba, Evenes) har gjennom noen år ordnet fotokunsten " Narvik i Frankrike" der 50 steder har fått navnet "Narvik" som håndfast hyllest til byen i nord som viste at motstand nyttet. 

Litteraturfestivalen "Ord i spor" er en fast del av uka på Narvik bibliotek. Publikum inviteres til åpen "Litterær lunsj". To av forfatterne i år var Caroline Kaspara Palonen og Tina Harnesk. To sterke stemmer i samtidens nordnorske litteratur. Litterær lunsj blir et eget høydepunkt i ei uke som hedrer tradisjon, kunst og mennesker.

Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt

I romanen av Caroline Kaspara Palonen møter med to fortellerstemmer som følger ekteparet Erik og Maria i en livskrise. Sårbarhet, ulike vanskelige følelser og også hva som kan skje når noen vil hjelpe og har ekstra motiver. 

Når Maria blir rammet av psykisk sykdom snus familielivet på hodet. Hun trekker seg mer og mer bort fra både hverdagen og menneskene rundt seg. Erik må følge opp alt "i Spond" og på alle andre flater. Han opplever rollen som vanskelig både partner, far og omsorgsperson. Historien utforsker temaer som psykisk helse, foreldrerollen og hvordan kriser påvirker hele familien med mor, far og 2 barn.
Bokbadet med Palonen (fra Harstad, med kvenske aner på morssiden) var på Kvenfolkets dag 16. mars.

Folk som sår i snö - roman

Boken av Tina Harnesk er en varm, humoristisk og rørende roman om kjærlighet, tap og tilhørighet. Den åpner med at 85-åringen Máriddja nekter å akseptere at livet går mot slutten. Dette deler hun ikke med andre en sin "venn" Siri (som hun kaller Sire) som dukket opp på den nye mobilen...
Samtidig flytter det unge legeparet Kaj og Mimmi til Norrbotten. Mens Mimmi trives og ønsker seg barn, sliter Kaj med sorg etter morens død og får etterhvert vite at han en samisk bakgrunn. Vi får tidlig noen hint om at Máriddja og Biera (Maria og Per) har en eller annen forbindelse til Kaj - men hvilken og vil de møtes? Leseren tas med inn i både latter og alvor, forfatteren holder på spenningen helt til slutt. Utforsker identitet, historie og hva det betyr å høre til.


Neste bok av Harnesk - "Svik som går i arv" (2026) - originalt utgitt som "Mödramärg" (2024).


mandag 10. november 2025

Demokrati som livs- og styreform (2025)

Mandag 10. november 2025 er IMDis årskonferanse - "Norske tilstander". For å bevare nettopp dette er DEMOKRATI og deltakelse sentralt. At hver og en som bor i Norge (eller er på besøk) skal ha nok egen innsikt og kunnskap om hva som er å delta i et demokrati. Demokratisk forståelse er også en del av Norges totalberedskap. Året 2026 er fremhevet som beredskapsåret. I kommunenes beredskapsplikt inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap.

https://gellerup.nu/kalender/nabolagsmoede-demokratisk-vaertskab/
Gellerup; et område med høye levekårsutfordringer.
Demokratisk vertskap, bibliotek - borger
Hva er demokrati? Demokratiworkshop (Norsk bibliotekforening, 07.11.25)

Styreform, trygg deltakelse, tillit, likhet innen rimelige grenser, fellesskap, medbestemmelse, grunnleggende rettigheter, ytringsfrihet og -trygghet, forståelse av retter og plikter, fellesinstitusjoner; skole, bibliotek, helseinstitusjoner. Referanser til Hal Koch (1945) som et utgangspunkt for dagens arbeid og faglig støtte til dagens demokratiutvikling og ivaretakelse.

En 50-talls bibliotekarer og bibliotekansatte bidro aktivt om demokrati i praksis, utfordring i 2025, hvordan nå ut til alle grupper. Unge, menn, marginaliserte voksne (arbeidsledighet, sykdom mv) og innvandrere ble nevnt som eksempler på personer og grupperinger må være oppmerksomme på at vi får med oss. "Voksne, kulturdamer er noe overrepresentert".
Eksempelvis er bibliotekenes fysiske plassering viktig for hvem som "stikker hodet inn". Et bibliotek i et kjøpesenter når mer bredde enn bibliotek i et kulturhus, kombinasjonsbibliotek, ulike fagbibliotek som ikke oppleves som åpne. IMDis bibliotek var på podiet som "stuntpanel" i å svare ut innmeldte demokratispørsmål fra bibliotek landet over.

God innledning fra Aarhus bibliotek ved Peter Jørgensen - en ekstra satsing for å nå hele befolkningen. 
Handling (tror på at det nytter) - Relasjoner (at noen tar i mot deg/villig til å lytte) - Stemning (at akkurat jeg har betydning, finne mening, del av samfunnet).
Ikke farlig å bruke humor - innspill og refleksjoner fra Degerfors bibliotek (Värmland) 👀.

©IMDi. Tony Sandset
Det rasifiserte glasstaket (07.11.25)

Nancy Lystad Herz - mangfoldsalibibet? Den synlige og selvlysende mangfoldsarbeideren.

Det er 40161 forskere i UH-sektoren per 2023 (SSB) (Tony Sandset, UiO, medisinsk fakultet). Av disse er 13 912 innvandrere, men bare 276 norskfødte med innvandrerforeldre, 25873 (øvrig befolkning). Hvorfor er det ikke høyere andel norskfødte? 

- Vi trenger både aktivister og diplomater for å forbedre mangfoldsamfunnet (Sumeet Singh Patpatia).


Kort fra to workshop/dialogmøter på samme dag som fra hver side berører tematikken "demokrati, medborgerskap og deltakelse".





onsdag 19. februar 2025

Morsmålsdagen 21. februar (2025)

UN/Mark Garten: FN-tolkene sikrer 6 ulike språk
Den internasjonale morsmålsdagen feires årlig 21. februar. Ifølge FN-sambandets nettsider er minst 43 prosent av alle verdens språk i fare for å forsvinne hvis vi ikke arbeider aktivt for å beholde dem. Det finnes i dag 7000 ulike språk, men bare noen hundre brukes i utdanning og offentlighet.

Hipp hurra for alle verdens språk!

Hovedformålet med denne feiringen er å fremme bevaring og bruk av morsmål, kulturelt mangfold og fremheve deres viktige rolle i utdanning og bærekraftig utvikling (FNs bærekraftsmål nummer 4). 

Anbefalinger fra biblioteket:

«Måne på flukt fra natta»

Den nye diktboken av Khaleda Froaghs belyser flere sider av flukt, kritikk av makthavere, sorg over tapt frihet og søken etter tilhørighet. Den påpeker også hvordan hennes poesi bygger bro mellom persisk litterær tradisjon og aktuelle samfunnsutfordringer, spesielt i skjæringspunktet mellom Afghanistan og Norge. Boka er skrevet parallelt på persisk og norsk, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok. 

«Bestemors bok»

Boken tar oss med på en reise fra Norge til Kosovo. Reisen går på flere flater - geografisk, språklig og emosjonelt.  Fortellingen beveger seg mellom fortid og nåtid, samt mellom ulike sosiale og kulturelle perspektiver. Boka er skrevet parallelt på albansk og norsk av Qaka, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok.

Les mer:

Flerspråklig leselyst - en feiring av morsmålsdagen | Nasjonalbiblioteket

MORSMÅLSDAGEN 2025 – morsmål.no

International Mother Language Day | United Nations 


Send e-post eller ring til oss for bestilling eller reservering. Vi hjelper deg gjerne.

Kilder (APA-stil som er i bruk av flere samfunnsvitenskapelige institusjoner og IMDi)

FN. Den internasjonale morsmålsdagen. (u.å.). Hentet 19. februar 2023, fra Den internasjonale morsmålsdagen

Froagh, K. (2024). Måne på flukt fra natta: Dikt = Mah garizan az shab. Aschehoug. Måne på flukt fra natta

Qaka, S. (2024). Bestemors bok: Dikt = Libri i gjyshes : poezi. Aschehoug. Bestemors bok = Libri i gjyshes

 

 

onsdag 8. mai 2024

Barn og unge - identitet og tilhørighet - biblioteket som medspiller og trygg arena (2024)

Kort fra seminaret 08. mai 2024

Velkommen og innledning fra MDis fungerende analysesjef Nadiya Glette Fedoryshyn.

Malaika fra IMDis ungdomspanel med "Biblioteket for meg". Hun viste til både SSBs kulturbruksundersøkelse med den høye andelen jenter som bruker biblioteket. Refererte til hvor viktig biblioteket er som både "hengested" og arena for læring for alle typer unge. Ekstra viktig som trygg arena for dem som lever med NSK (negativ sosial kontroll). Hun ga videre en stor anerkjennelse til bibliotekenes ansatte landet rundt for jobben som gjøres hver dag. Den viktige rollen som møteplass også mellom ungdommene selv og mellom ungdommene og de ansatte. 
Konkrete tips: Vis fram representasjonen til ulike grupper, heng opp "all verdens flagg", markér viktige dager og uker som det så fint gjøres allerede - mer av det, internasjonal uke, Pride, Black matters week med mer.

Forfatter og fagutdanning innen krysskulturell psykologi Lill Salole: Presenterte et riss av boken "Identitet og tilhørighet" (2024). I møte med det som er mer normalen i dag, at mange har en flerkulturell/krysskulturell bakgrunn og/ eller identitet. Det kan likevel være nyttig å tilegne seg kunnskaper om dette spesielt hvis du skal jobbe og møte barn og unge jevnlig. Også voksne siden "runder om identiteten" kommer igjen gjennom livet og etter flytting(er). 

©Bjørnholt vgs. Kulturdag 2024 (MOL, IMDi)
Mangfoldsrådgiver Marta O. Lyngstad ved Bjørnholt videregående skole & samarbeid med biblioteket: Innledet om ordningen med mangfoldsrådgivere (MR), snart 65 personer og integreringsrådgiverne IR, 4 i tallet i utlandet. På Bjørnholt hadde de i mars 2024 for 3. år på rad en kulturdag bygging av identitet og tilhørighet i praksis. Elevene får utforske og utfolde seg i ulike kulturelle uttrykk, kunst, musikk, tekst og ulike framføringer. Bjørnholt har elever med mange ulike bakgrunner og krysskulturell kapital.
Noen råd om hvordan bibliotekansatte og andre voksne kan møte og fange opp unge som trenger litt ekstra støtte i forhold til streng sosial kontroll.

Utreder i IMDis avdeling Oppvekst og frivillighet Karen-Sofie Pettersen tok oss gjennom en 3-delt oppsummering om hva IMDi gjør, hva det betyr og hvordan vi bruker innhentet og anvendt kunnskap. Hun sier også hvor viktig det er å løfte fram bibliotekets rolle og funksjon i ulike instanser og høringer. I Ekstremismekommisjonens rapport framheves bibliotekene som demokratihus.

Ayse Koca fra Norsk barnebokinstitutt tok oss på en både kulturell og litterær tur innom bærekraft og styrken som finnes i litteratur og dem som tilrettelegger for dette. "Litteraturens kraft som egenverdi".


Fakta
Flerkulturelt bibliotekseminar 8. mai 2024 ved IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i NBF Flerkult. Direktesendt via Teams med 55 tilhørere.

"Takk til alle som deltok"

Kilder


Bekkengen, F. V. (2024). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Salole, L. (2024). Identitet og tilhørighet. 3. utg. Oslo: Gyldendal


torsdag 2. november 2023

Mangfold er normalen og hverdagen i Barnebokinstituttet (2023)

Norsk barnebokinstitutt mottok 31.10.2023 den regionale mangfoldsprisen for mindre virksomheter for 2023. Dette er en viktig og riktig annerkjennelse av hvordan en virksomhet kan innrette seg slik at mangfold faller naturlig. Prisen ble delt ut av juryleder Taban Borhan (Viken fylkeskommune) og Morten Sonniks (IMDi).

«Med en imponerende hengivenhet for et mangfoldig samfunn har Norsk barnebokinstitutt ikke bare skapt ord i bøker, men også handling i litteraturverden. Deres engasjement for å fremme mangfold bare en institusjon, men en kilde til inspirasjon, og de minner oss om at mangfold i litteratur beriker sjelene til våre yngste lesere, sa juryleder Taban borhan, som er spesialrådgiver for integrering hos Viken fylkeskommune» 

©Niklas R. Lello: Sonniks, Maktabi-Barkouki, Borhan
Instituttet ved direktør Nisrin Maktabi-Barkouki, takker for anerkjennelsen og sier at litteraturen gir mulighet til å møte fortellinger og historier uavhengig av etnisk, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, legning eller språk. Hun peker også på at prisen viser at samfunnet fortsatt har en vei å gå for å gjøre mangfold til «den nye normalen» spesielt når det gjelder variasjon i meninger.
IMDi ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket fikk et godt faglig innlegg fra Maktabi-Barkouki tidligere i år i anledning "Flerkulturelt bibliotekseminar" (se eget innlegg).

Mangfoldsprisen

Prisen ønsker å anerkjenne og fremme etnisk mangfold i arbeidslivet. På samme tid vil den oppfordre til en bedre utnyttelse av innvandreres kompetanse og rekruttering i ulike sektorer. Prisen deles ut på 2 områder, én for små og én for mellomstore og større virksomheter og videre i tre geografiske regioner.

Barnebokinstuttet har et tett og nært samarbeid med bibliotekene

I Samtiden samme dag (31.10.2023) sier Vibeke Røgler fra Forening !les:

Folkebibliotekene fortjener langt mer oppmerksomhet og jubel enn det de får. De bidrar med formidling av litteratur, kunnskap og folkeopplysning. I tillegg er de uavhengige møteplasser og arenaer for samtale og debatt. Det er ikke mye som er gratis, derfor må vi virkelig ta vare på institusjoner som dette, som er inkluderende uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.  

Kilder

Migrasjonsbiblioteket (2023, mai 08.). Flerkulturelt bibliotekseminar 09. mai (2023). https://mombloggen.blogspot.com/2023/05/flerkulturelt-bibliotekseminar-09-mai.html

Norsk barnebokinstitutt. (2023, oktober 31). Mangfoldsprisen til Norsk barnebokinstitutt. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/mangfoldsprisen-til-norsk-barnebokinstitutt/

Samtiden (2023, oktober 31). Vibeke Røgler - samfunnet blir fattigere uten kultur. https://samtiden.no/bok-fra-papirutgaven-kulturbransjen/2023/vibeke-rogler-samfunnet-blir-fattigere-uten-kultur


torsdag 2. juni 2022

Mangfold, identitet, tilhørighet og møteplasser: Flerkulturelt bibliotekmøte (2022)

Representativitet , nettverk og "ekte mangfold" var en fellesnevner for seminaret. Det er i tråd med det Abid Hussein sa under bibliotekmøtet i mars: målet må være å være mangfoldig i det vi gjør.

Om mangfold i  Asker-bibliotekene ved biblioteksjef Siri Tidemann Naalsund* : 
«Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørighet og deltaking.» 
Asker kommune har 20% flerspråklig befolkning. Biblioteket har 35 ansatte og 6 forskjellige nasjonaliteter blant dem. Mangfoldet blant ansatte bør økes framover. Naalsund tok opp betydningen av språk, informasjon og formidling. Hun brukte som eksempel kommunikasjonshåndtering under pandemien som særlig i starten var langt fra god nok. Hvor viktig er språklig tilrettelagt informasjon for samfunnet? «Hva betyr det å være aktuelle og relevante for hele befolkningen?» Ifølge henne må det bli bedre (formidling til alle).
Verdensbiblioteket.no : Visjoner
Asker kommune har 2 ordinære flyktningmottak, samtidig 1 for enslige mindreårige. Det skal ta imot 305 flyktninger i 2022.
*fra 01.09.22 leder for lokal- og spesialavdelingene på Deichman

Holmlia bibliotek og hvordan nå bredt ut ved programansvarlig Selma Benmalek
Ett nytt element (2021) er Benjaminrommet. Det er innredet av og for ungdom og har en egen boksamling om antirasisme, representasjon og flerkultur.
Hva sier vi med samlingen vår? Hvilke bøker står i hyllene våre? Gjenspeiler dette samfunnet vårt? Benmalek beskrev Facebook-gruppen "Books of Colour», Fomålet med denne gruppen er å fremme verdenslitteratur som går under radaren og da spesielt i vest. Gruppene ønsker å fremheve forfattere som bidrar med varierte fortellinger. 
Hun snakket om hvor viktig det er å ha et arbeidssted med ulike fagfolk. Hun selv er ikke utdannet bibliotekar. Finn og engasjér ungdommer på biblioteket som kan bli fremtidens bibliotekansatte.
«Ser du potensiale eller hindringer?» Hun har også sagt at kompetanse og mangfold henger sammen. 
Lag og skap rom for nye ideer og tankesett på ditt bibliotek - inkludert å ta sjanser og tørre og feile. Still spørsmålene: Hvilke bøker mangler? Hvem har vi ikke invitert enda? Hvilken kunnskap mangler vi i teamet vårt? 
Nettverk og nettverksbygging blir også mer sammensatt med ulike folk. De samarbeider med Lingofestivalen, som eksempel TekstLab Unge stemmer. Demokratidagene 2022 var på Holmlia med «Hvem som bestemmer hva som er vår kulturarv?» 

"Identitet og tilhørighet" ved forfatter Lill Salole
Følelsen av identitet og tilhørighet er påvirket av en lang rekke ulike faktorer, erfaringer og miljø. Salole fremhever betydningen av faktorer som migrasjonsstress, transnasjonalitet, sosial ekskludering og diskriminering.  Førsteutgaven av boken ble lansert for 10 år og er fortsatt aktuell og andreutgaven kom i 2018. Særlig teoridelen holder seg inn i 2022. 
Noen spørsmål til refleksjon: Hvor og hva er hjemme?, både «oss» og «dem", tilhørighet skifter, krysspress, motsetningsfulle meninger, ferdigheter og styrker (kapital), språk, evnen til å tilpasse seg forandring, inkludering av mekanismer, definere seg selv og egen tilhørighet. 

Panelsamtale 1 (Salole, Jovanovic, Zagrobelny): Innenfor/utenfor, mekanismer for utstøting om hva som skaper tilhørighet
Forfatter Bruno Jovanovic. «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket»:. Han ble født i Bosnia- Hercegovina i 1990 og vokste opp i Arendal. Han ble interessert i litteratur i voksen alder og kom også ut av skapet som voksen. Tok kontakt med forlag for å finne litteratur om en lignende karakter. Det fant de og han ikke og slik ble Damjan til: en fire år gammel gutt fra Bosnia som vokste opp med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor det norske samfunnet. Han snakket om vanskelighetene med mangfold på et lite sted, og hvor ukomfortabelt det kan være å oppsøke slik litteratur på små steder. Han hevdet også at det er viktigere å gjøre slik litteratur mer synlig på små steder enn på større steder. 
Forfatter Marek Zagrobelny «Lov og rettferdighet- slik lærte jeg å elske det autoritære». Han var politisk engasjert i Polen og begynte etter mange år å tvile på sitt politiske ståsted. Han flyttet til Norge i 2015. Boken handler om hvordan moderne autoritarianisme kan vokse frem og vinne valg, fortalt fra innsiden. 

Panelsamtale 2 (Alexander Løken, Veronica Salinas, Brynjulf Jung Tjønn): Mer mangfold i barnelitteraturen - hva må til?
At det er nok representativitet i litteraturen som finnes. Salinas som i tillegg til forfattergjerningen jobber på Norsk barnebokinstitutt, og det at det finnes all type mangfold representert er viktig. Barn i rullestol som eksempel. Skrive for alle - hvem er alle? Hvem kan skrive om en LHBTIQ-person med innvandrerbakgrunn? Er det annerledes enn om en voksen kvinner skriver om et liten gutt?
Det å være god leseforbilder for sine barn og ha bøker tilgjengelig hjemme. Det er det beste rådet for å holde lesing blant barn og unge oppe. Tjønn kommer med en barnebok til høsten om en gutt som er adoptert fra Sør-Korea.


Kulturrådet presenterte sin mangfoldundersøkelse. Den viste at 79 prosent har mål for mangfold og 87 prosent gjør konkrete tiltak for å fremme mangfold. Virksomheter innenfor litteraturfeltet har lavest andel oppgitte mål og tiltak sammenlignet med øvrige kunstfelt.
Den hadde en svarandel på 66 prosent fordelt på 321 virksomheter rundt om i landet. Grupper som er underrepresentert i norsk kulturliv :
1) personer med funksjonsnedsettelser 36%,
2) personer med flerkulturell bakgrunn 54%,
3) den samiske befolkningen 33%
4) nasjonale minoriteter 22% (samer, kvener, rom mv). 
Suksesskriterier: ledere som ser verdien av mangfold som er en naturlig del av driften. Barrierer i arbeidet oppgis å være økonomi, kompetanse for å jobbe helhetlig og daglige prioriteringer.

I tillegg var det innlegg og foredrag fra:
Nafo, hvordan kan arbeid & innhold brukes og støtte opp under bibliotekenes virksomhet. Grunnlegging av Det nordiske biblioteksnetværk - det følger Norge opp via både DFB og spesialgruppen Flerkulturelle bibliotektjenester. I Danmark heter foreningen "Bibliotekarer i Tværkulturelt arbejde" (BITA).
Hvordan mangfoldsarbeide i bibliotek inkluderer LHBTIQ+-gruppen(e). Amalie Ørum Hansen ved Gentofte hovedbibliotek leder regnbuenettverket i danske bibliotek. Nettverk er en styrke.

fredag 19. november 2021

Integreringskonferansen - IMDi (2021)

Glimt fra konferansens første del (fram til lunsj)

Rahel Beraki leverte en sterk slampoesi om opplevd utenforskap og dette med å bli satt merkelapper på grunnet hudfargen. 

Hadia Tajik, Arbeids- og integreringsminister
Viktig anekdote: Hennes erfaring fra da hun var 23 år gammel politisk rådgiver. Hvordan tekst og metode viste veldig tydelig at maktas språk er hvit, både kvinner og menn. 
Sosioøkonomiske barrierer: Viktig å satse på god norskopplæring tidlig, tungt på utdanning og gi kvalifisering til arbeid.
Kommunene: de er vårt bakkemannskap i integreringsprosessen. Mange innvandrere er i sårbare yrker og regjeringen ønsker derfor å stramme inn på midlertidige tilsettinger. 

Kulturelle barrierer: de kan ikke ses og er vanskelig å beskrive, forventninger til deg og i deg selv. Hvordan du skal opptre, status som gir pluss og minus, i enkelte miljøer, feks Oslo-Frogner, er det status å være hjemme. Rogaland og Agder skårer dårlig på likestilling. "Det gamle bibelbeltet" gjør det vanskelig for kvinner å ha utejobb. En tilleggsdimensjon for innvandrerkvinner, andelen i arbeid etter fylte 25 år går ned. Hvorfor det? Etablering, barn gjør at "fellen smekker". Vi ser at kulturelle barrierer reproduseres i den nye generasjonen unge. "Glassvegger" = lever ved siden av hverandre. "Ordentlige damer" jobber ikke 100% +, gutter kan ha krav om "ALI-yrker". 

Libe Rieber Mohn, IMDis direktør: Tips fra nyankommen: Spør om hva som er deres drøm. Mennesker som tør å drømme er drivkraften i samfunnet. Veien fra Karachi til Norge har vært kortere enn veien fra Båtsfjord til Oslo. Innvandrere er ofte overkvalifiserte mange steder. Overføringsflyktninger (OFF), mange har lav utdanning og stor overgang å møte det norske komplekse arbeidsmarkedet. Den norske modellen handler om få alle med inn på "rettigheter og plikter". Disse ulikhetene betyr segregering, utenforskap og parallellsamfunn. Lovene med frihet og rettigheter for barn er viktig. I enkelte deler av befolkningen lever mange under sterke regler, 1 av 10 av unge er redde for å bli etterlatt i utlandet. Retten til å leve et fritt liv: Norge må stå opp for disse rettighetene. Et enormt prosjekt å favne integreringsfeltet, trenger både støtte fra dem som allerede bor er for å ta i mot de nye på en god måte. På 1970-tallet var det motstand mot fargefjernsyn, de første arbeidsinnvandrerne kom til et samfunn i endring (men stor forskjell by og land). Hun sier at arbeidet med koronakommisjonene at c-19 viste at myndighetene ikke ser mangfoldet + at Norge er svært mangfoldig. Myndighetene har ikke visst nok om denne kompleksiteten.

Frode Forfang, UDIs direktør: Migrasjon er mye mer enn asylsøkere. I dag er det ikke de tradisjonelle asyllandene. Mest EØS (Polen, Lithauen) så er det flest innvandrere fra India (2018-20), i stor grad arbeidsinnvandring og gir ikke "integreringsutfordringer". Tyskland merker nå et stort press og mange asylankomster. Nå i 2021 ser vi en dreining i nasjonalitet. Fra 2021 er det Afghanistan som er størst. Hvor mange er irregulære, jf flyktningruter, Hvite-Russland mv? Mange afghanere har vært i diaspora flere år, men først først nå blitt asylsøkere og starter en asylprosess på nytt. Dette er annerledes i Norge, her vil tidligere flukt-/utreisetid har betydning. Rundt 72% får innvilget søknaden sin i Norge. EU gjør ganske mye for å hindre asylflommen ved å inngå avtaler i Nord-Afrika mv. Stenges en rute finner flere nye veier. Nye flyruter fra Midt-Østen til Hvite-Russland har gjort forflytningen av mennesker mulig. Situasjonen med presset på grensene mot Polen ligner erfaringene fra Storskog høsten 2015 (flyktninger med sykkel over grensa fra Russland). 1. des 2021 åpner UDI et nytt asylmottak i Kirkenes.

Harald Eia (sosiolog, komiker og programleder): Hvorfor har vi høy tillit i Norge? Vi har en "tillitskultur", hvordan kan vi da forstå og måle om den går opp eller ned? Akilleshæler, 1. Automatisert samfunn 2. Dyre i drift? (skiller mellom utdanningsnivå og -inntekt). Landet er ikke bygd på kultur, men viktige ordninger som gjør at vi bygger fellesskap i Norge.

UiO:Arnfinn Midtbøen, 19.11.2021
Arnfinn Midtbøen (forsker, UiO):
Hvordan arter diskriminering seg i dag? Det er gjort flere feltstudier der identiske søknader er sendt med to ulike navn. Dette er gjort 150 ganger i 30 land. I Norge har vi studert dette 3 ganger siden 2011. Nedslående resultater: 3 deprimerende svar,
1. minsker ikke over tid (ca likt som 60-tallet), 2. generasjoner, ingen særlig bedring 3. Hudfarge, omfanget av diskriminering er vedvarende. Lyspunkt: arbeiddslivets organisering har betydning for å dempe diskrimineringen.

Loveleen Riel Brenna (Seema): Mangfold bidrar til økt effekt sier en del. Men det har ingen hensikt å tallfeste mangfold hvis du ikke bruker mangfoldet aktivt. Vi bør være fargebevisste på jobben. En som har annen hudfarge, hijab/ikke hijab betyr noe for hvordan personen møtes. Vanskelig å både definere mangfold og likestilling. Må først lykkes med likestilling FØR mangfold? Paraplyen over all likestillingsarbeid er mangfold. For å kunne lykkes med mangfold og inkludering, må ledelsen og arbeidsplassen forstå alle disse lagene. Hvilken organisasjonskultur rekrutterer vi folk inn i? Den reelle inkluderingen vises på hvordan vi tar vare på forskjellene. God mangfoldsledelse: trygg, inkluderende og besvist på verdien av mangfold, hvem som definerer makt. Likeverd for alle ansatte, farge- og kjønnsbevisste.

Samtale mellom ledelse i ODA og VestfoldLab: Mangfold må jobbes med aktivt for at det skal gi gevinst for både bedriften og den enkelte.

Panelsamtale mellom Virke, KS, YS, Global Sandefjord og NAV (ledet av Mah-Ruk Ali)
Virke (Kristiansen): Gir folk mulighet til å komme INN i arbeidslivet, noen bransjer klarer mangfoldet godt. Må erkjenne at vi ikke bruker folkene vi har godt nok. Vi som ledere må gå foran. Langsiktig arbeid og samarbeid med IMDi. Må ha målinger inn for. Arbeidslivsstyrt rekruttering
KS (Eide): Kommunene skriker etter arbeidskraft spesielt på helsesiden, ingen kommune i Norge har råd til å ikke bruke folkene som finnes. Hvordan kommer en opp er en annen sak.
Nå har Norge 1 million pensjonister, trenger å møte behovet for videre. Pandemien har vist oss veldig tydelig at mangfoldskompetansen var avgjørende for å løse akutte behov.
YS (Skjeggerud): Arbeidstakerorganisasjonene vil jobbe for at en både kommer inn, men at mangfoldet "holder seg"etter ansettelse. Viktig å bli organisert og hvorfor dette er viktig i Norge. Fagforeningene er viktige for
Global Sandefjord (Lubani): Spørre viktige spørsmålene, er i gang med den første handlingsplanen om mangfold. Det må jobbes systematisk, planmessig og praktisk. Må slutte å komplisere "mangfold" men jobbe med det vi har. Bruke handlingsrommet som hver enkelt kommer med
NAV (Skinnarland): Bistår både "høy og lav", se på kompetansen, for høy arbeidsledighet blant innvandrere i snitt. 2100 jobber lyses ut daglig, bare ca 50% søkere til disse jobbene.
Et spørsmål fra ordstyrer Mah-Ruk Ali: Stilles det vedvarende tøffere krav til dem med minoritetsbakgrunn etter ansettelse?

mandag 24. februar 2020

Morsmål og flerspråklighet (2020)

Hvor vanlig er "morsmålsundervisning" i skolen? Det er noen år siden elever hadde dette på "vanlige" skoler. "Innføringsklasser", startklasser og etterhvert voksenopplæring ble opprettet. Det varierer fortsatt hvor mye og hvor ofte morsmålsopplæring tilbys. Men er behovet mindre i 2020?

I løpet av 2020 tas det i bruk en ny læreplan for fagopplæringen. Det sies fra Udir at morsmålet og flerspråkligheten skal brukes som ressurs.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har prosjektet "Fleksibel opplæring". Det er et nettbasert tospråklig fagopplæring som startet med utprøving i 2017. Opplæringen gis som støtte til kommuner som trenger språkene arabisk, somali og tigrinja.

En gevinst å kunne flere språk

Det er mange barn og unge som vokser opp som flerspråklige i Norge. Dette skal også den nye språkloven som kommer nå i 2020 ta hensyn til. Seminaret om flerspråklighet og språk som kulturbærer arrangeres på Nasjonalbiblioteket onsdag 26. februar. Eksempel på bidrag fra dagen: Morsmål, tospråklighet og metaspråklig bevissthet ved Ingebjørg Tonne*


Referanser

Leser søker bok & Språkrådet & Norsk barnebokinstitutt & Nasjonalbiblioteket (2020). Flerspråklighet - hva betyr det for barn og unge i dag? https://www.nb.no/hva-skjer/flerspraklighet-hva-betyr-det-for-barn-og-unge-i-dag/

NAFO (2020). Prosjektet Flerspråklig opplæring: nettbasert tospråklig fagopplæring. https://nafo.oslomet.no/om-nafo/nafos-prosjekter/fleksibel-opplaering/
NAFO (2020). Tema morsmål. Nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring. https://morsmal.no/no/

Riksrevisjonen (2019). Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Dokument 3:4 (2019-2020). https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-integrering-gjennom-arbeid/ 

Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal

Udir (2020). Hva er nytt i morsmålsopplæringen? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-morsmal-for-spraklige-minoriteter/

*Professor i norsk som andrespråk ved Multiling – Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.

tirsdag 14. mai 2019

Kandidater til Mangfoldsprisen 2019

Fristen for å melde inn kandidater til den revitaliserte prisen nærmer seg!
Datoen er 26. mai.
Alle kan melde inn den virksomheten de synes fortjener prisen mest. Dette vil gjelde både private og offentlige, små og store arbeidsplasser.

Les mer om kriterier og om mangfoldsledelse på mangfoldsprisen.no.

©Flyer Mangfoldsprisen.no 2019 (IMDi / Dinamo)


onsdag 5. september 2018

Bok: Mangfoldsledelse (2018)


Loveleen Rihel Brenna har jobbet med tematikken mangfold, ledelse og mangfoldsledelse i flere år. Nå er hun leder for Seema og jobber kontinuerlig med dette.

Bakgrunn for boken: Mangfold gir konkurransefortrinn under forutsetning av at lederen kan lede mangfoldet. Ledelse av mangfold krever ny kunnskap, innsikt og kompetanse, og i denne boken lærer du hvordan du kan bruke mangfold til verdiskaping.



Mangfold koster?
En masteroppgave som har sett på hvilke sammenhenger som finnes mellom mangfoldsledelse og effekter som kreativitet og innovasjon.

tirsdag 26. juli 2016

Litteraturoversikt: Flerkulturell kompetanse og kommunikasjon

I denne oversikten finner du bibliotekets forslag til lesing for fagpersoner i skole, helse og barnevernsektoren som ønsker å få kompetanse på det flerkulturelle. (Listen er oppdatert per 2016).

Litteraturen kan lånes i Mangfolds­ og migrasjonsbiblioteket

fredag 29. april 2016

Integrering 2.0. - fra flyktning til borger : Flerkulturelt bibliotekmøte

Abdullah Alsabeehg
@Abdullah Alsabeegh

Abdullah Alsabeehg (28 år): Fra flyktningmottak til Oslo Rådhus

Mulighetene for og lykkes i Norge er stor og Alsabeehg er et godt eksempel på dette. Han er som 28-åring inne i tredje periode som byrådsrepresentant. Hvordan bli en god borger i det norske samfunnet?

torsdag 19. juni 2014

Kompetanse for mangfold (2014)

:Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norgeav: Kariane Westrheim og Astrid Tolo (red.)

Skolen i et flerkulturelt samfunn

I dag er skolen kanskje den ene store felles og fellesskapende institusjonen vi har i Norge. Det ligger en stor utfordring i skulle skape en skole med rom for alle, uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet og religion. Samtidig som det anerkjennes at vi er forskjellige skal alle ha et felles sett med verdier. Har dagens skolepersonale god nok kompetanse til å takle flerkulturelle utfordringer?