Styrk din psykiske egenberedskap (2026)

©Spesialistipsykiatri.no

Verdensdagen for psykisk helse markeres årlig rundt den 10. oktober. Vi vil bidra til å dele kompetanse om psykiske helse. Målet er større åpenhet, forståelse og kunnskap om livets utfordringer. Her følger noen lesetips innen faglitteratur - MIGRDIR har ellers et vell av muligheter for andre tekster.

Lesing bidrar til å redusere stress. Vi vil derfor også løfte frem lesing som en enkel aktivitet som kan bidra til egen og felles trivsel. Du gir hjernen en pause fra bekymringer i for mange en travel hverdag. Dagens samfunns- og arbeidsliv kan gi oss negativt stress, lesing hjelper oss til mer robusthet.

Utvalgte eksempler på faglitteratur som formidles og kan lånes fra MIGRDIR.

Artikler

* Flukt, familier og psykisk helse | Tidsskrift for psykisk helsearbeid
* Supporting the Mental Health of Ukrainians in Sweden Affected by Forced Transnationality Due to Russia’s Full-Scale Invasion | Tidsskrift for psykisk helsearbeid
* Samarbeidsbasert forskning i prosjektet HelseIntro | Tidsskrift for psykisk helsearbeid

Bøker

«Diagnose Ukjent»
 Boken er skrevet med tanke på personer som lever med langvarige fysiske symptomer, og for deres    pårørende. Den forklarer hvordan smerte og andre symptomer kan henge sammen med hjernens alarmsystem og belastninger over tid. Deler praktiske verktøy for å mestre hverdagen og få tilbake livsglede og frihet.

«Traumeboken - for deg som jobber med barn og unge»
En fagbok for alle som jobber med eller er opptatt av barn og unge. Den gir en forståelig innføring i moderne traumeforståelse og viser hvordan møte og hjelpe barn og unge fra vanskelige oppvekstforhold. Innholdet blir også gjort mer praktisk gjennom 26 pedagogiske videoer, som kan sees ved hjelp av QR-koder i boken. 

«Små og store traumer - prisen vi betaler for å overleve : og hvordan vi kan komme oss videre»
Boken handler om traumer, langvarig stress og ettervirkningene av tøffe erfaringer. Den forklarer hvorfor kroppen og nervesystemet kan fortsette å reagere i etterkant, og hvorfor sterke reaksjoner ikke handler om å «ta seg sammen», men er naturlige overlevelsesstrategier.
Psykolog Mari Kjølseth Bræin kombinerer faglig kunnskap og erfaring fra terapirommet med refleksjonsspørsmål og praktiske øvelser. Leseren får verktøy for å roe stressresponsen, skape større trygghet, skille fortid fra nåtid og utvikle mer selvomsorg og håp.

«Traumebehandling - komplekse traumelidelser og dissosiasjon»
En oppdatert fagbok (2. utgave) om behandling av komplekse og dissosiative traumer. Den bygger på nyere kunnskap og viser, gjennom eksempler fra terapirommet, hvordan terapeut og klient kan samarbeide om å finne en behandling som er tilpasset den enkelte. Flere eksperter tar her opp temaer som traumebehandling, nevropsykologi, tidlig traumatisering, spiseforstyrrelser, mindfulness, yoga, EMDR, krig og tortur, dissosiative lidelser og terapeutens egne utfordringer.

Kilder (i APA-stil som er i bruk av flere samfunnsvitenskapelige institusjoner)

Abrahamsen, Cathrine. (2026). Diagnose: Ukjent - Når prøvene er normale, men ingenting føles normalt. Cappelen Damm. 
Anstorp, Trine. (Red.) & Benum, Kirsten. (Red.). (2026). Universitetsforlaget. Traumebehandling : Komplekse traumelidelser og dissosiasjon.
Bræin, Mari Kjølseth. (2026). Cappelen Damm. Små og store traumer: prisen vi betaler for å overleve og hvordan vi kan komme oss videre. Små og store traumer - Prisen vi betaler for å overleve
Nordanger, Dag Øystein. (2026). Fagbokforlaget. Traumeboken : for deg som jobber med barn og unge. Traumeboken : for deg som jobber med barn og unge

Forbudte bøker : det truede ordet (2026)

©Svenska PEN

Denne uka markeres Forbudte bøker-uka i Norge, som setter søkelys på sensur, ytringsfrihet og retten til å lese. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har flere bøker som er forbudt, sensurert eller forsøkt fjernet i deler av verden. I anledning markeringen løfter vi fram noen av dem.

En forbudt bok er en bok som noen – styresmakter, organisasjoner eller pressgrupper – på en eller annen måte har forsøkt å hindre andre fra å lese.

 

Det betyr at bøkene kan ha svært forskjellige historier. Noen har vært utsatt for statlig sensur, mens andre har blitt forsøkt fjernet fra biblioteker eller pensumlister. Felles for dem er spørsmål om hvem som skal få lese hva – og hvem som skal få fortelle sine historier.

Biblioteket har flere bøker som står på ulike lister over forbudte eller utfordrende bøker.

Her er eksempler:

Krigen har intet kvinnelig ansikt (Svetlana A. Aleksievič, 2014)

En deltidsindianers fullstendig sannferdige dagbok (Sherman Alexie, 2007)

Levende og døde (Han Kang, 2018, nobelprisvinner 2024)

 Kilder

 Forbudte bøker - Norsk PEN 2026
 Johnsen, L.W (21. september 2026). Ikke mobb kameraten min. Agenda  Magasin
 Liste over forbudt skjønnlitteratur - Universitetsbiblioteket
 Svenska PEN
 Norsk PEN (2026). Forbudte bøker-uka med rekordpåmelding – over 700 aktører deltar

I Norge markeres Forbudte bøker i uke 41 (05.-11. oktober 2026) med ulike arrangementer over hele langet og over 700 ulike aktører deltar. Åpningsseminar på UiO mandag 05.10. Sentralen har 3 seminarer 05.-07.10.

Se tidligere poster:

Bok som forener og forarger : Forbudte bøker (2025)
Forbudte bøker "er så 1984" (2025)
Forbudte bøker, landbøker, politiske bøker (2024)
Forbudt litteratur og polarisering (2023)

Ord i spor i Vinterfestuka (2026)

I Narvik pågår i uke 11-12 den 71. Vinterfestuka (13.-22. mars). Som så dagens lys som Fransk festival i 1956. Frankrike ønsket å takke Narvik for byens og folkets innsats våren 1940 gjennom kultur.
Dette i alle former av litteratur, musikk, klær og symboler har fulgt festivalen fra starten. Fra 1960 ble rallarhatten introdusert, og beveger du deg rundt i Narvik ser du mange med hatt og flotte antrekk. Damene ikler seg langt skjørt, bluse og sjal for å hedre "Svarta Björn" anno 1902. 

©Per Heimly Ofotmuseet 2026 - Béziers

Vinterfestuka 2026 er litt ekstra med sitt 70-årsjubileum, og Narvik fylles som alltid med kultur, fellesskap og rallarhistorie. Festspillkunstner Per Heimly (født i Narvik, oppvokst på Snubba, Evenes) har gjennom noen år ordnet fotokunsten " Narvik i Frankrike" der 50 steder har fått navnet "Narvik" som håndfast hyllest til byen i nord som viste at motstand nyttet. 

Litteraturfestivalen "Ord i spor" er en fast del av uka på Narvik bibliotek. Publikum inviteres til åpen "Litterær lunsj". To av forfatterne i år var Caroline Kaspara Palonen og Tina Harnesk. To sterke stemmer i samtidens nordnorske litteratur. Litterær lunsj blir et eget høydepunkt i ei uke som hedrer tradisjon, kunst og mennesker.

Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt

I romanen av Caroline Kaspara Palonen møter med to fortellerstemmer som følger ekteparet Erik og Maria i en livskrise. Sårbarhet, ulike vanskelige følelser og også hva som kan skje når noen vil hjelpe og har ekstra motiver. 

Når Maria blir rammet av psykisk sykdom snus familielivet på hodet. Hun trekker seg mer og mer bort fra både hverdagen og menneskene rundt seg. Erik må følge opp alt "i Spond" og på alle andre flater. Han opplever rollen som vanskelig både partner, far og omsorgsperson. Historien utforsker temaer som psykisk helse, foreldrerollen og hvordan kriser påvirker hele familien med mor, far og 2 barn.
Bokbadet med Palonen (fra Harstad, med kvenske aner på morssiden) var på Kvenfolkets dag 16. mars.

Folk som sår i snö - roman

Boken av Tina Harnesk er en varm, humoristisk og rørende roman om kjærlighet, tap og tilhørighet. Den åpner med at 85-åringen Máriddja nekter å akseptere at livet går mot slutten. Dette deler hun ikke med andre en sin "venn" Siri (som hun kaller Sire) som dukket opp på den nye mobilen...
Samtidig flytter det unge legeparet Kaj og Mimmi til Norrbotten. Mens Mimmi trives og ønsker seg barn, sliter Kaj med sorg etter morens død og får etterhvert vite at han en samisk bakgrunn. Vi får tidlig noen hint om at Máriddja og Biera (Maria og Per) har en eller annen forbindelse til Kaj - men hvilken og vil de møtes? Leseren tas med inn i både latter og alvor, forfatteren holder på spenningen helt til slutt. Utforsker identitet, historie og hva det betyr å høre til.

Neste bok av Harnesk - "Svik som går i arv" (2026) - originalt utgitt som "Mödramärg" (2024).

Nye titler medio januar (2026)

• 

  ©Res publica 2025

  Alle kan lånes ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket
  
  
• Bals, Jonas (2025). Sammen bekjemper vi fascismen : strategier for antifascister i dag.
  9788282263436
  
  
  
• Beckheim, Henrik & Solstad, Tom (2025). Frykt og stillhet : jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. 9788282658010
  
  

  

  ©Dreyers forlag 2025

  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
• Masala, Carlo (2025). If Russia wins : a scenario. 9781805465744
  
  

  

  ©Atlantic Books 2025

• Strindlöv, Jenny (2024). Romani kris : parallella rättegångar i Sverige. 9789180024990
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
• Strümke, Inga (2024). Maskiner som tenker : : algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens. 9788248935728

Shared reading - styrke individet med litteratur som middel og mål (2025)

Målet er å motvirke ulikheter i samfunnet og åpne litteraturen for flere.
En umiddelbar og felles opplevelse. Du trenger ikke en gang å kunne lese for å delta.
Litterær, personlig og sosial opplevelse.

"Den menneskelige hjernen er litterær". Du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en metodikk som ble startet i Storbritannia i 2002 ved litteraturviter Jane Davies. Norge var tidlig ute og per 2025 er det flere sertifiserte leseledere (3-dagers grunnkurs + valgfri fordypning, eksempelvis voksenopplæring, norskopplæring mv).

·  Shared Reading handler om å lese en tekst i fellesskap, om tilstedeværelse, refleksjon og gode samtaler.
·  Shared Reading innebærer et trygt rom uten prestasjonskrav, der man kan være nysgjerrig og utforskende, der man kan være helt stille, eller tenke høyt og lære noe nytt, om seg selv og andre.
· Metoden passer for alle 

Grunntanken er, uavhengig av møtested og antall deltakere; det handler om å møtes rundt teksten med en åpen tilnærming. Det søkes ikke fasitsvar. Kan se etter resonans i eget liv, eller undre seg sammen over hvordan andres liv kan arte seg forskjellig fra ens eget (Larsen 2023).

Kilder

Bibliotekutvikling (u.å.). Hva er shared reading? Nasjoalbiblioteket.  https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/shared-reading/hva-er-shared-reading/ 

Larsen, E.B (2023). Når vi trenger det som mest: Bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health 5(1) S. 1-5. https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4  

Helgesen, P. (2024, 24. oktober). Mer samlesing inn i skolen. 
https://foreningenles.no/mer-samlesing-inn-i-skolen

Muhle, K. (u.å.) Litteratur for alle. Shared reading. https://www.litteraturforalle.no/shared-reading

The reader. https://www.thereader.org.uk/. Hentet 21.05.2025

 

Flukt og litteratur - Fluktfestivalen 24. oktober (2024)

Gjennom tidene er det skrevet mange tekster om å være på flukt. Flukt fra krig og nødsituasjoner, flukt fra voldelig partner eller familie, flukt fra seg selv. Ulike bøker om tematikken hos MIGRDIR. Norsk barnebokinstitutt har flere innganger til tematikken.
Litteraturhuset i Oslo markere FN-dagen 2024 med et litterært seminar. Gratis inngang.

• 

  ©Litteraturhuset Oslo 2024

  17.00 Åpning av festivalen og dikt ved Avin Rostami.
  Forfatteren leser fra sin siste samling Aldri hjemme
• 17.15 Boklansering Flukt – 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet
  Kristina Quintano i samtale med redaktør Johanne Hille-Walle
• 18.15 Min hånd i min – om en barndom på flukt
  En liten jente klamrer seg til mammaen sin, men blir revet løs fra morens favn. Senere sitter jenta på en buss som kjører langs støvete veier mot et ukjent mål. Hun holder rundt småbrødrene sine og trøster dem med morens siste ord: Vi sees snart igjen. Atefeh er fem år gammel da hun og brødrene blir smuglet til Europa.
  Forfatter Atefeh Sebdani fra Iran/Sverige i samtale med Kristina Quintano
• 19.15 Gaza og det palestinske traumet
  I oktober 2024 har vi vært vitne til handlinger vi knapt har sett maken til i over ett år. Møt panelet som snakker om hvilket Gaza vi har mistet og hva vi noen gang kan håpe vil gjenoppstå.
  Innledes med foredrag av Erik Fosse før panelsamtale
  Dikt ved Wesam Almadani Gaza/Norge og Bendik Østbye Johannessen
  Panelsamtale Wesam Almadani, Erik Fosse, Marthe Valle og Fredrik Græsvik.
  Alle forfatterne er aktuelle med bøker om temaet.
  Panelet ledes av Fredrik Græsvik
• 20.15 Utdeling av Fluktfestivalprisen
• 20.20 Antifascistisk kor
• 20.45 Tusen dager med Taliban
  Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant.
  "Tusen dager med Taliban" er en beretning fra innsiden om tusen dramatiske dager i Afghanistans historie, tjue år med naive forsøk på å skape fred og utvikling utenfra og et helt liv med føtter og hjerte i to land.
  Ayesha Wolasmal samtaler med Afghanistanekspert, journalist og forfatter Elisabeth Eide

Uke 17 = 17 bærekraftsmål (2024) - bokdagen 2024

MIGRDIRs utvalg ny litteratur

Folkebibliotekene i Norge og Skandinavia for øvrig jobber med FNs bærekraftsmål daglig. Å være møteplass, samfunnsbygger og et sted for alle - og gratis er ikke minst viktig i 2024.

Verdens bokdag markeres 23. april.
Noen utvalgte nye titler i Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket - disse og "meget mere" finnes via nettsiden eller ved henvendelse.

De aller fleste bøker, utgivelser og utgivere løper ingen risiko i Norge. Noen unntak gjennom historien finnes, spesielt knyttet til emner rundt blasfemi og andre som kan oppfattes som "tøying av ytringsfriheten". Kristiania-bohemen (1880-tallet; Hans Jæger, Haakon Nyhuus med flere), Jens Bjørneboes "Uten en tråd" (forbudt etter rettsak i 1966). I nyere tid har vi hatt attentatet på William Nygaard som ble satt i samband med norsk utgivelse av "Sataniske vers" (høsten 1993) og debattert nylig våren 2024.
Haakon Nyhuus spilte videre en viktig rolle for å etablere folkebiblioteksystemet i Norge - og var en aktiv forkjemper for folkeopplysning og demokrati. Noe som §1 i folkebibliotekloven stadfester: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet." (utdrag)

Kilder

Folkebibliotekloven. Lov om folkebibliotek av 01. januar nr.108. https://lovdata.no/lov/1985-12-20-108

Regjeringen. (2024, 10. april). 10. Mindre ulikskap.
https://www.regjeringen.no/no/tema/fns-barekraftsmal/10.-mindre-ulikhet/id2590199/?expand=factbox2596943 

Vitanza, D. (2024, 16. mars). Ubehaget i skjerm­kul­tu­ren: Er det greit å regulere barnas skjermbruk, men ikke de voksnes?. Kulturuka. Klassekampen. https://klassekampen.no/artikkel/2024-03-16/ubehaget-i-skjermkulturen

Mangfold, identitet, tilhørighet og møteplasser: Flerkulturelt bibliotekmøte (2022)

Representativitet , nettverk og "ekte mangfold" var en fellesnevner for seminaret. Det er i tråd med det Abid Hussein sa under bibliotekmøtet i mars: målet må være å være mangfoldig i det vi gjør.

Om mangfold i  Asker-bibliotekene ved biblioteksjef Siri Tidemann Naalsund* : 

«Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørighet og deltaking.» 

Asker kommune har 20% flerspråklig befolkning. Biblioteket har 35 ansatte og 6 forskjellige nasjonaliteter blant dem. Mangfoldet blant ansatte bør økes framover. Naalsund tok opp betydningen av språk, informasjon og formidling. Hun brukte som eksempel kommunikasjonshåndtering under pandemien som særlig i starten var langt fra god nok. Hvor viktig er språklig tilrettelagt informasjon for samfunnet? «Hva betyr det å være aktuelle og relevante for hele befolkningen?» Ifølge henne må det bli bedre (formidling til alle).

Verdensbiblioteket.no : Visjoner

Asker kommune har 2 ordinære flyktningmottak, samtidig 1 for enslige mindreårige. Det skal ta imot 305 flyktninger i 2022.

*fra 01.09.22 leder for lokal- og spesialavdelingene på Deichman

Holmlia bibliotek og hvordan nå bredt ut ved programansvarlig Selma Benmalek
Ett nytt element (2021) er Benjaminrommet. Det er innredet av og for ungdom og har en egen boksamling om antirasisme, representasjon og flerkultur.

Hva sier vi med samlingen vår? Hvilke bøker står i hyllene våre? Gjenspeiler dette samfunnet vårt? Benmalek beskrev Facebook-gruppen "Books of Colour», Fomålet med denne gruppen er å fremme verdenslitteratur som går under radaren og da spesielt i vest. Gruppene ønsker å fremheve forfattere som bidrar med varierte fortellinger. 

Hun snakket om hvor viktig det er å ha et arbeidssted med ulike fagfolk. Hun selv er ikke utdannet bibliotekar. Finn og engasjér ungdommer på biblioteket som kan bli fremtidens bibliotekansatte.

«Ser du potensiale eller hindringer?» Hun har også sagt at kompetanse og mangfold henger sammen. 

Lag og skap rom for nye ideer og tankesett på ditt bibliotek - inkludert å ta sjanser og tørre og feile. Still spørsmålene: Hvilke bøker mangler? Hvem har vi ikke invitert enda? Hvilken kunnskap mangler vi i teamet vårt? 

Nettverk og nettverksbygging blir også mer sammensatt med ulike folk. De samarbeider med Lingofestivalen, som eksempel TekstLab Unge stemmer. Demokratidagene 2022 var på Holmlia med «Hvem som bestemmer hva som er vår kulturarv?» 

"Identitet og tilhørighet" ved forfatter Lill Salole

Følelsen av identitet og tilhørighet er påvirket av en lang rekke ulike faktorer, erfaringer og miljø. Salole fremhever betydningen av faktorer som migrasjonsstress, transnasjonalitet, sosial ekskludering og diskriminering.  Førsteutgaven av boken ble lansert for 10 år og er fortsatt aktuell og andreutgaven kom i 2018. Særlig teoridelen holder seg inn i 2022. 

Noen spørsmål til refleksjon: Hvor og hva er hjemme?, både «oss» og «dem", tilhørighet skifter, krysspress, motsetningsfulle meninger, ferdigheter og styrker (kapital), språk, evnen til å tilpasse seg forandring, inkludering av mekanismer, definere seg selv og egen tilhørighet. 

Panelsamtale 1 (Salole, Jovanovic, Zagrobelny): Innenfor/utenfor, mekanismer for utstøting om hva som skaper tilhørighet

Forfatter Bruno Jovanovic. «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket»:. Han ble født i Bosnia- Hercegovina i 1990 og vokste opp i Arendal. Han ble interessert i litteratur i voksen alder og kom også ut av skapet som voksen. Tok kontakt med forlag for å finne litteratur om en lignende karakter. Det fant de og han ikke og slik ble Damjan til: en fire år gammel gutt fra Bosnia som vokste opp med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor det norske samfunnet. Han snakket om vanskelighetene med mangfold på et lite sted, og hvor ukomfortabelt det kan være å oppsøke slik litteratur på små steder. Han hevdet også at det er viktigere å gjøre slik litteratur mer synlig på små steder enn på større steder. 

Forfatter Marek Zagrobelny «Lov og rettferdighet- slik lærte jeg å elske det autoritære». Han var politisk engasjert i Polen og begynte etter mange år å tvile på sitt politiske ståsted. Han flyttet til Norge i 2015. Boken handler om hvordan moderne autoritarianisme kan vokse frem og vinne valg, fortalt fra innsiden. 

Panelsamtale 2 (Alexander Løken, Veronica Salinas, Brynjulf Jung Tjønn): Mer mangfold i barnelitteraturen - hva må til?
At det er nok representativitet i litteraturen som finnes. Salinas som i tillegg til forfattergjerningen jobber på Norsk barnebokinstitutt, og det at det finnes all type mangfold representert er viktig. Barn i rullestol som eksempel. Skrive for alle - hvem er alle? Hvem kan skrive om en LHBTIQ-person med innvandrerbakgrunn? Er det annerledes enn om en voksen kvinner skriver om et liten gutt?
Det å være god leseforbilder for sine barn og ha bøker tilgjengelig hjemme. Det er det beste rådet for å holde lesing blant barn og unge oppe. Tjønn kommer med en barnebok til høsten om en gutt som er adoptert fra Sør-Korea.

Kulturrådet presenterte sin mangfoldundersøkelse. Den viste at 79 prosent har mål for mangfold og 87 prosent gjør konkrete tiltak for å fremme mangfold. Virksomheter innenfor litteraturfeltet har lavest andel oppgitte mål og tiltak sammenlignet med øvrige kunstfelt.

Den hadde en svarandel på 66 prosent fordelt på 321 virksomheter rundt om i landet. Grupper som er underrepresentert i norsk kulturliv :

1) personer med funksjonsnedsettelser 36%,
2) personer med flerkulturell bakgrunn 54%,
3) den samiske befolkningen 33%
4) nasjonale minoriteter 22% (samer, kvener, rom mv). 

Suksesskriterier: ledere som ser verdien av mangfold som er en naturlig del av driften. Barrierer i arbeidet oppgis å være økonomi, kompetanse for å jobbe helhetlig og daglige prioriteringer.

I tillegg var det innlegg og foredrag fra:
Nafo, hvordan kan arbeid & innhold brukes og støtte opp under bibliotekenes virksomhet. Grunnlegging av Det nordiske biblioteksnetværk - det følger Norge opp via både DFB og spesialgruppen Flerkulturelle bibliotektjenester. I Danmark heter foreningen "Bibliotekarer i Tværkulturelt arbejde" (BITA).

Hvordan mangfoldsarbeide i bibliotek inkluderer LHBTIQ+-gruppen(e). Amalie Ørum Hansen ved Gentofte hovedbibliotek leder regnbuenettverket i danske bibliotek. Nettverk er en styrke.

Mangfold i barne- og ungdomslitteraturen (2019)

Mangfold og mangfald i litteraturen som produseres er også viktig for helhelten. Hvordan tekst kan gi gjenkjennelse for yngre leserne. Litteraturen som faktisk del av inkludering og representasjon for barn og unge i Norge.
Nasjonalbiblioteket holder 11. juni 2019 seminaret Litteraturen som kaleidoskop - mangfold i barne- og ungdomslitteratur.

©Pixers.se Fototapet barn läser 

Program

13:00    Introduksjon. Mangfold. Fra inkludering og kulturmøter til representasjon, medvirkning og «Inklusive Books for alle».
Michelle A. Tisdel, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
13:20    Om forfatterutdanningen, mangfold og barne- og ungdomslitteratur.
Dag Larsen, utdanningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt.
13:40    Et forfatterperspektiv på mangfold i litteraturen.
Veronica Salinas, forfattar og skodespelar.
14:00-14:10  Pause
14:10    Det flerspråklige bibliotekets barnesamling. Om inkludering og representasjon.
Gulnara Bakke, hovudbibliotekar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
14:30    Ser du meg? Synshemmede i barne- og ungdomslitteraturen.
Ingvild Aanensen, spesialbibliotekar og formidlingskoordinator ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).
14:50    Om arabisk barnelitteratur i Midtøsten og Norge.
Nisrin Maktabi Barkouki, seniorrådgjevar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
15:10   Mangfold og andres livsverdener. Møter med barnelitteratur.
Ruth Seierstad Stokke, universitetslektor ved OsloMet.
15:30   Om mangfoldets mangfold. Panelsamtale med:
Camille Oneida Charles, skulelærar i Oslo.
Sally Kamara, forfattar, føredragshaldar innan motivasjon, gründer og medlem i Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU).
Thee-Yezen Al-Obaid, muslimsk fredsaktivist, antirasist og ein av grunnleggarane av organisasjonen Salam.

Seminaret blir arrangert i  samarbeid med Inklusive books og Michell Sibongiseni Mpike som er støtta av FrittOrd.

Litteratur endrer livet (2019)

Hvorfor? Hvordan sette ord på det som treffer akkurat deg?
Følelsen som oppstår når du leser - eller noen leser for deg - noe som du tenker at "Ja, det beskriver slik jeg har det". Hvordan skal alle få tilgang til litteratur og leseropplevelser? Hva kan finnes av litteratur på ulike språk og ulike nivåer? Hvilke tiltak og muligheter tilbys i Norge i dag?

"Man blir ikke integrert av å lese de gamle klassikerne..."

Professor i didaktikk Magnus Persson sa dette på lanseringen av verdensbiblioteket.no. Han blir utfordret av forfatter Mustafa Can: En viktig læring om et nytt hjemlands historie kan gå gjennom klassikerne. Det må ikke være (bare) Selma Lagerløf eller Henrik Ibsen. Nyere klassikere av Sara Stridsberg, Jon Fosse - eller Jonas Hassen Khemiri eller Zeshan Shakar. Leseropplevelsene gir samtidig innsikt i samfunnet. En av de populære bøkene på verdensbiblioteket.no på tigrinja er om Astrid Lindgren.

Hvorfor trenger vi å lese skjønnlitteratur?

1. Demokrati og narrativ fantasi. Bøker som utfordrer vår måte å tenke på
2. Kreativ lesing; lesing som en fest (Roland Barthes)
3. Omkringlesing, sosial lesing, dele kjærlighet til litteratur, "shared reading" = nærlesing
4. Smakutvikling, bygging av "selvet"

Lesefellesskap fra begynnelsen av - Bokstart

Bokstart er et internasjonalt tiltak som går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn (0-3 år) og deres foreldre i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.

©Foreningen Les - Bokstart 2019

Utvalgte helsestasjoner i Oslo får bok og brosjyre på 8-måneders kontrollen. Tilbudet i 2019 går til 5000 familier i bydelene Alna, Stovner og Søndre Nordstrand. Målet er å gi alle barn en god start ved å gjøre litteratur tilgjengelig, introdusere familiene til biblioteket og oppfordre foreldre til å lese høyt for barnet sitt.

Gjennomgangsfiguren "Reven" er ordløs i den trykte boka. Brosjyren er så langt kun på norsk. Det er planer for og ønsker om å gjøre den tilgjengelig på flere språk i 2019.

Referanser

Foreningen !les. Bokstart - språk fra første stund. Konferanseprogram Sentralen (Oslo) 12. april 2019
Gulbrandsen, Liv. Seminar under NBF Oslo Akershus' årsmøte 14. mars 2019.
Hakemulder, Frank. Carry-over effects of reading: arguments for an early start. Foredrag under Bokstartkonferansen 12. april 2019
Inklusive Books - for Alle
Marienborg, Irene. Når du leser for barna, hjelper du dem å mestre livet. Hentet 27.05.2019: https://www.nbuforfattere.no/2019/05/02/nar-du-leser-for-barna-hjelper-du-dem-med-a-mestre-livet/ 
Maxos, Hussein. Lesing som middel mot krig. Klassekampen 3. april 2019
Persson, Magnus. Forsker ved Malmø høgskola, Sverige
Tangerås, Thor Magnus (2018). How literature Changed my Life»: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature. Omtale i OsloMets forskningsnyheter
Verdensbiblioteket.no Kort omtale på bloggen

Verdensbiblioteket.no (2019)

Verdensbiblioteket.no er en felles nordisk digital tjeneste for formidling av  e-bøker og lydbøker på flere utenlandske språk, og inneholder både barne- og voksenbøker, skjønn- og fagbøker. Basen har materiale på språkene arabisk, persisk, tigrinja, bosnisk/kroatisk/serbisk, somali.

Forskning og øvrige undersøkelser viser hva litteratur og tilgang på denne gjør for oss som hele mennesker. Det er i mange sammenhenger livsendrende. Tilgang på litteratur på eget morsmål er en styrke i språkopplæringen.

Om Verdensbiblioteket

Det er fri bruk av tjenesten for alle i Norge. Det er ingen begrensninger i bruken.
Du trenger en e-postadresse for å registrere deg.
Ansvarlig for siden er nasjonalbibliotekene i Norge, Sverige, Danmark. Tjenesten er støttet av Nordisk ministerråd. Nasjonalbiblioteket i Norge har ansvaret for driften.

Nasjonalbiblioteket holdt lanseringsseminar for tjenesten 26. mars 2019 i Oslo.

"Nøkkel til Norge" og "Sensur, selvsensur?" Bibliotekmøtet 2016

Dette var to seminarer under "Det 75. norske bibliotekmøtet" i Tromsø 9.-11. mars 2016. Som en innledning til temaet ble uttalelsen "Biblioteket som integreringsarena" ble vedtatt av NBFs årsmøte (les mer). Mandag 14. mars ble denne presentert av ledelsen i NBF (Norsk bibliotekforening) for politisk ledelse i Innvandrings- og integreringsdepartementet.
Hva bibliotekene har og formidler av materiale har betydning for alle brukere og seminaret "Sensur, selvsensur?" ga både kunnskap til hode og hjerte. Litteratur kan være viktig, nødvendig og mange steder er det farlig å skrive, lese og formidle tekst som anses som regimekritisk.

Vennskap, utdanning og framtidsplaner (2012)



forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo

av: Lars Roar Frøyland & Cay Gjerustad

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Rapport med ungdom i fokus! Av ungdom med og uten innvandrerbakgrunn har man funnet store likheter når det gjelder fremtidsplaner og utdanningsmønster. Ulikhetene kommer frem på områder som samhold i familien og trivsel på skolen. Denne NOVA rapporten er en bred gjennomgang fra LUNO-undersøkelsen (Ung i Oslo Longitudinel) med datainnsamling i perioden 2006-2010.