Viser innlegg med etiketten flerspråklig. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten flerspråklig. Vis alle innlegg

fredag 12. juni 2026

Mangfoldsarbeid og glasstak (2026)

 "Det rasifiserte glasstaket" og "Har jeg bare vært et alibi" - og forskningsrapporten om diskriminering etter ansettelse setter søkelys på flere sider ved diskriminering og mangfoldsutfordringer.

Det er ulike funn og fakta på at Norge i mange sammenhenger ikke utnytter mangfoldskompetansen som mange etterhvert besitter. At det må skje en aktiv holdning å velge mangfold for at det gir et pluss. Ikke bare for arbeidsplassen, men også at det er samfunnsøkonomisk smart. Et faktum er at Norge i 2026 er sammensatt av ulike typer mennesker med kort og lang botid, store og små familier, akademiske og ikke-akademiske utdanninger. 
Effektivisering og digitalisering har pågått så lenge at dette er sammenvevd med øvrig samfunnsutvikling. I mange tilfeller vet vi ikke helt hva som er "høna og egget" - eller kausalitet.

Det viktige er at vi fortsetter å bruke hodet - ikke overlate tenkningen til KI. Dette er noe vi må ta på alvor som Inge Strümke beskriver for oss (NRK, 15.05.26).

Vil du låne fysiske eksemplarer av disse nevnte titlene?
Ta kontakt med IMDis "Mangfolds- og migrasjonsbibliotek".


tirsdag 28. april 2026

Barn og tolking, språkhjelp hvordan og hvor ofte (2026)

Tenk deg at du er 12 år og må forklare foreldrene dine hva legen sa.👩🏻‍⚕️Det er ikke uvanlig at barn oversetter/tolker mellom familier og offentlige tjenester. Barna forklarer og formidler informasjon og settes i en vanskelig, kompleks og sårbar situasjon.

IMDi inviterer til morgenseminar 4. mai med rapporten «Barn og unges erfaringer med å gi språklig bistand». Seminaret strømmes og tolkes til norsk tegnspråk. 

Proba og Agenda Kaupang leverer innsikt i:

👉 Hvor utbredt er det at barn brukes som språkhjelpere? 

👉 Hvordan påvirker det barna selv? 

👉 Og hva betyr det for kvaliteten i tjenestene? 

Rapporten formidler kunnskap basert på erfaringer fra ungdom, foreldre og ansatte i skole, NAV og helsetjenester. Den viser også hva som faktisk skjer i praksis. 

📍 Tollbugata 20 (Oslo) og digitalt

08:30 Mingling og enkel servering  
09:00 Velkommen og film
09:10 Presentasjon av rapporten
09:40 Refleksjoner
09:50 Pause
10:00 Panelsamtale
10:25 Programmet avsluttes

torsdag 19. mars 2026

Ord i spor i Vinterfestuka (2026)

I Narvik pågår i uke 11-12 den 71. Vinterfestuka (13.-22. mars). Som så dagens lys som Fransk festival i 1956. Frankrike ønsket å takke Narvik for byens og folkets innsats våren 1940 gjennom kultur.
Dette i alle former av litteratur, musikk, klær og symboler har fulgt festivalen fra starten. Fra 1960 ble rallarhatten introdusert, og beveger du deg rundt i Narvik ser du mange med hatt og flotte antrekk. Damene ikler seg langt skjørt, bluse og sjal for å hedre "Svarta Björn" anno 1902. 

©Per Heimly Ofotmuseet 2026 - Béziers
Vinterfestuka 2026 er litt ekstra med sitt 70-årsjubileum, og Narvik fylles som alltid med kultur, fellesskap og rallarhistorie. Festspillkunstner Per Heimly (født i Narvik, oppvokst på Snubba, Evenes) har gjennom noen år ordnet fotokunsten " Narvik i Frankrike" der 50 steder har fått navnet "Narvik" som håndfast hyllest til byen i nord som viste at motstand nyttet. 

Litteraturfestivalen "Ord i spor" er en fast del av uka på Narvik bibliotek. Publikum inviteres til åpen "Litterær lunsj". To av forfatterne i år var Caroline Kaspara Palonen og Tina Harnesk. To sterke stemmer i samtidens nordnorske litteratur. Litterær lunsj blir et eget høydepunkt i ei uke som hedrer tradisjon, kunst og mennesker.

Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt

I romanen av Caroline Kaspara Palonen møter med to fortellerstemmer som følger ekteparet Erik og Maria i en livskrise. Sårbarhet, ulike vanskelige følelser og også hva som kan skje når noen vil hjelpe og har ekstra motiver. 

Når Maria blir rammet av psykisk sykdom snus familielivet på hodet. Hun trekker seg mer og mer bort fra både hverdagen og menneskene rundt seg. Erik må følge opp alt "i Spond" og på alle andre flater. Han opplever rollen som vanskelig både partner, far og omsorgsperson. Historien utforsker temaer som psykisk helse, foreldrerollen og hvordan kriser påvirker hele familien med mor, far og 2 barn.
Bokbadet med Palonen (fra Harstad, med kvenske aner på morssiden) var på Kvenfolkets dag 16. mars.

Folk som sår i snö - roman

Boken av Tina Harnesk er en varm, humoristisk og rørende roman om kjærlighet, tap og tilhørighet. Den åpner med at 85-åringen Máriddja nekter å akseptere at livet går mot slutten. Dette deler hun ikke med andre en sin "venn" Siri (som hun kaller Sire) som dukket opp på den nye mobilen...
Samtidig flytter det unge legeparet Kaj og Mimmi til Norrbotten. Mens Mimmi trives og ønsker seg barn, sliter Kaj med sorg etter morens død og får etterhvert vite at han en samisk bakgrunn. Vi får tidlig noen hint om at Máriddja og Biera (Maria og Per) har en eller annen forbindelse til Kaj - men hvilken og vil de møtes? Leseren tas med inn i både latter og alvor, forfatteren holder på spenningen helt til slutt. Utforsker identitet, historie og hva det betyr å høre til.


Neste bok av Harnesk - "Svik som går i arv" (2026) - originalt utgitt som "Mödramärg" (2024).


torsdag 23. oktober 2025

FN-dagen - Books without borders (2025)

Aktiviteter for å nå ut til voksne lesere i Polen, Tyskland, Ukraina og Norge. Både minoritetsspråklige og andre voksne er målgruppen i å skape leselyst og -evne. Hvordan når du ikke-leseren? FN-dagen, 80 år - “Folkeretten : verdens felles spilleregler”. For å kunne delta i spillet må DU kunne lese og forstå.
Hvem skal være med å hjelpe deg? Jo, se innom et bibliotek nær deg♎

©Aschehoug2025
Erasmus+-prosjektet går hånd-i-hånd med temaet “FN-dagen”
Den 24. oktober markeres FN-dagen i alle landets skoler i Norge. Hvorfor gjør vi dette? For å verne om folkeretten og vise at alle har betydning og et ansvar.

Erasmus+ - Bøker uten grenser
Bidra til konkret livsmestring ved å bygge stolthet ved å være flerspråklig og -kulturell. Parallellsp
råklig materiale er godt egnet til både voksenopplæringer og i skoleverket (videregående og ungdomsskoler).
Noen ganger 3 og flere språk om gangen - avhengig av språk og bakgrunn i gruppene.

Dele norske erfaringer utenfor grensene om inkludering og integrering
Hvordan skape gode samfunnsborgere? Det er et felles mål for alle som jobber med tematikken i ulike nivåer. Dette har vært belyst i ulike settinger gjennom mange år, se også prosjektet til Noor Jdid tilbake i 2015. Active citizenship er smart å legge til rette for.

For å skape lesende barn, må vi også ha med de voksne
Prosjektet har gjort det mulig å utvikle nye bøker som er skrevet parallelt på feks ukrainsk og norsk, dari og norsk - helt ny “Ingen planer om å bli” / Iryna Shuvalova (nor-ukr, utgis 07.11.). Metoden kalles verkstedmodellen ved samtidig skriving/diktning på (minst) 2 språk.

Les for livet - eksempler fra Trøndelag
Musikk og tekst i samspill og formidling - kobling til prosjektet “Demensvennlige bibliotek”.
Relevant i lys av at vi får flere eldre innvandrere samtidig som antall mennesker i Norge med en demenstilstand øker.

Fakta

Erasmus-prosjekt: "Cooperation partnerships in adult education"
Håndbok/veileder “Bøker for alle : hvordan utvikle, bruke og dele universelt utformet litteratur”. Utgitt på polsk, tysk, norsk og ukrainsk
Målgruppe: minoriteter og lesevansker, og ikke-lesere i Polen, Tyskland, Norge og Ukraina
Mål: deltakelse i samfunnet og robusthet (jf livsmestring)
“Shared reading” kan være en metodikk, opplæring av andre fagpersoner i landene 
Praksis og empiri: Utprøvd ved videregående skoler, voksenopplæring og folkebibliotek i Trøndelag

onsdag 19. februar 2025

Morsmålsdagen 21. februar (2025)

UN/Mark Garten: FN-tolkene sikrer 6 ulike språk
Den internasjonale morsmålsdagen feires årlig 21. februar. Ifølge FN-sambandets nettsider er minst 43 prosent av alle verdens språk i fare for å forsvinne hvis vi ikke arbeider aktivt for å beholde dem. Det finnes i dag 7000 ulike språk, men bare noen hundre brukes i utdanning og offentlighet.

Hipp hurra for alle verdens språk!

Hovedformålet med denne feiringen er å fremme bevaring og bruk av morsmål, kulturelt mangfold og fremheve deres viktige rolle i utdanning og bærekraftig utvikling (FNs bærekraftsmål nummer 4). 

Anbefalinger fra biblioteket:

«Måne på flukt fra natta»

Den nye diktboken av Khaleda Froaghs belyser flere sider av flukt, kritikk av makthavere, sorg over tapt frihet og søken etter tilhørighet. Den påpeker også hvordan hennes poesi bygger bro mellom persisk litterær tradisjon og aktuelle samfunnsutfordringer, spesielt i skjæringspunktet mellom Afghanistan og Norge. Boka er skrevet parallelt på persisk og norsk, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok. 

«Bestemors bok»

Boken tar oss med på en reise fra Norge til Kosovo. Reisen går på flere flater - geografisk, språklig og emosjonelt.  Fortellingen beveger seg mellom fortid og nåtid, samt mellom ulike sosiale og kulturelle perspektiver. Boka er skrevet parallelt på albansk og norsk av Qaka, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok.

Les mer:

Flerspråklig leselyst - en feiring av morsmålsdagen | Nasjonalbiblioteket

MORSMÅLSDAGEN 2025 – morsmål.no

International Mother Language Day | United Nations 


Send e-post eller ring til oss for bestilling eller reservering. Vi hjelper deg gjerne.

Kilder (APA-stil som er i bruk av flere samfunnsvitenskapelige institusjoner og IMDi)

FN. Den internasjonale morsmålsdagen. (u.å.). Hentet 19. februar 2023, fra Den internasjonale morsmålsdagen

Froagh, K. (2024). Måne på flukt fra natta: Dikt = Mah garizan az shab. Aschehoug. Måne på flukt fra natta

Qaka, S. (2024). Bestemors bok: Dikt = Libri i gjyshes : poezi. Aschehoug. Bestemors bok = Libri i gjyshes

 

 

onsdag 8. mai 2024

Barn og unge - identitet og tilhørighet - biblioteket som medspiller og trygg arena (2024)

Kort fra seminaret 08. mai 2024

Velkommen og innledning fra MDis fungerende analysesjef Nadiya Glette Fedoryshyn.

Malaika fra IMDis ungdomspanel med "Biblioteket for meg". Hun viste til både SSBs kulturbruksundersøkelse med den høye andelen jenter som bruker biblioteket. Refererte til hvor viktig biblioteket er som både "hengested" og arena for læring for alle typer unge. Ekstra viktig som trygg arena for dem som lever med NSK (negativ sosial kontroll). Hun ga videre en stor anerkjennelse til bibliotekenes ansatte landet rundt for jobben som gjøres hver dag. Den viktige rollen som møteplass også mellom ungdommene selv og mellom ungdommene og de ansatte. 
Konkrete tips: Vis fram representasjonen til ulike grupper, heng opp "all verdens flagg", markér viktige dager og uker som det så fint gjøres allerede - mer av det, internasjonal uke, Pride, Black matters week med mer.

Forfatter og fagutdanning innen krysskulturell psykologi Lill Salole: Presenterte et riss av boken "Identitet og tilhørighet" (2024). I møte med det som er mer normalen i dag, at mange har en flerkulturell/krysskulturell bakgrunn og/ eller identitet. Det kan likevel være nyttig å tilegne seg kunnskaper om dette spesielt hvis du skal jobbe og møte barn og unge jevnlig. Også voksne siden "runder om identiteten" kommer igjen gjennom livet og etter flytting(er). 

©Bjørnholt vgs. Kulturdag 2024 (MOL, IMDi)
Mangfoldsrådgiver Marta O. Lyngstad ved Bjørnholt videregående skole & samarbeid med biblioteket: Innledet om ordningen med mangfoldsrådgivere (MR), snart 65 personer og integreringsrådgiverne IR, 4 i tallet i utlandet. På Bjørnholt hadde de i mars 2024 for 3. år på rad en kulturdag bygging av identitet og tilhørighet i praksis. Elevene får utforske og utfolde seg i ulike kulturelle uttrykk, kunst, musikk, tekst og ulike framføringer. Bjørnholt har elever med mange ulike bakgrunner og krysskulturell kapital.
Noen råd om hvordan bibliotekansatte og andre voksne kan møte og fange opp unge som trenger litt ekstra støtte i forhold til streng sosial kontroll.

Utreder i IMDis avdeling Oppvekst og frivillighet Karen-Sofie Pettersen tok oss gjennom en 3-delt oppsummering om hva IMDi gjør, hva det betyr og hvordan vi bruker innhentet og anvendt kunnskap. Hun sier også hvor viktig det er å løfte fram bibliotekets rolle og funksjon i ulike instanser og høringer. I Ekstremismekommisjonens rapport framheves bibliotekene som demokratihus.

Ayse Koca fra Norsk barnebokinstitutt tok oss på en både kulturell og litterær tur innom bærekraft og styrken som finnes i litteratur og dem som tilrettelegger for dette. "Litteraturens kraft som egenverdi".


Fakta
Flerkulturelt bibliotekseminar 8. mai 2024 ved IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i NBF Flerkult. Direktesendt via Teams med 55 tilhørere.

"Takk til alle som deltok"

Kilder


Bekkengen, F. V. (2024). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Salole, L. (2024). Identitet og tilhørighet. 3. utg. Oslo: Gyldendal


tirsdag 20. februar 2024

Morsmålsdagen 2024 - urspråk, flerspråk og ordenes skattkamre (2024)

©Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
 Den internasjonale morsmålsdagen markeres den 21. februar over
 hele verden. Målet er å fremme språklig og kulturelt mangfold.

 IMDi ved Tolkeavdelingen har uke 8 og tirsdag 20. februar   satsingen "Tolkeloven i sentrum". Ansvaret for tolkeloven,   tolking i offentlig sektor og tilsynsrolle inkluderer også   minoritetsspråkene. For god integrering begynner med forståelse.



 Les mer: Flerspråklighet som ressurs (2021) og Morsmål og flerspråklighet (2020).

 Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har ulik litteratur som   kan lånes av alle. Spør ditt lokale bibliotek hvis du trenger   spesiallitteraturen.
©verdensbiblioteket.no


"Litteratur på eget språk er en kilde til livsmestring og psykisk velvære. Bøker på morsmålet kan gi trøst og hjelp til å håndtere hjemlengsel og savn." (Norsk bibliotekforening 21.02.2024).

Kilder

Graver, H.P. (12. januar 2024). Jussens helter - hverdagsheltene. https://juridika.no/innsikt/jussens-helter-hverdagsheltene

Gujord, A.-K. H. (2023). Å studere utvikling av andrespråk. Fagbokforlaget

IMDi. (Sist oppdatert 15. februar 2024). Tolkeloven i sentrum: Utstilling på Jernbanetorget. https://www.imdi.no/om-imdi/kurs-og-arrangementer/tolkeloven-i-sentrum/ 

NAFO. (u.å.). Morsmålsdagen 2024. Hentet 20.02.2024 https://morsmal.no/morsmalsdagen2024/

Nasjonalbiblioteket (u.å.). Verdensbiblioteket. verdensbiblioteket.no

mandag 11. desember 2023

Språkkafe, frivillighet og samfunnsdeltakelse (2023)

©Viken fylkesbibliotek
Metoden "language cafees" har vært i bruk i årevis. Det arrangeres og skjer språkkafeer i ulike steder og med ulikt innhold. Fra våren 2020 fikk vi mange digitale og dels hybride språkkafeer og -treff. Fra 2022 og 2023 har det både vært en post-korona-tid og en tid for å ta i mot et stort antall ukrainske flyktninger. Siden 2019 har også USN og Drammen tilbudt akademisk språkkafé for både faglig og individuell inkludering.

Viken fylkesbibliotek har stått som arrangør av seminaret "Slabberas" siden 2017. For å få med flest mulig vil seminardagen 14. desember 2023 være både digital og fysisk. 

"Den menneskelige hjernen er litterær" - gjør at tilnærmingen til læring og utvikling kan gå gjennom litteratur. At du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en annen metodikk. For å komme et steg videre i å forstå ord og kontekst, er språkkafeer et konkret og trygt sted å starte. 

Kilder

Bibliotekutvikling (2023). Shared reading – samlesing. Nasjonalbiblioteket. Hentet 14. desember 2023. https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/

Huiskes, F. & Moe, A. (2023). Kvinnelige innvandreres deltakelse i sosiale aktiviteter og sosiale nettverk. Fontene forskning, 16(1), 33-45. https://fontene.no/forskning/kvinnelige-innvandreres-deltakelse-i-sosiale-aktiviteter-og-sosiale-nettverk-6.584.964644.263aa28fe2

Knutzen, H.F. (2023). Akademisk språkkafé (ASK). Hentet 11. desember 2023 https://www.usn.no/studier/studentlivet/tilrettelegging-og-studentstotte/akademisk-sprakkafe-ask

Viken fylkesbibliotek (2023). Slabberas - nettverkssamling om språkkafeer. https://vikenfylkesbibliotek.no/wp-content/uploads/2023/11/Invitasjon-til-Slabberas-14-12-2023-oppdatert.pdf

IMDi. (2023). Evaluering av norsktreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2023/evaluering-av-norsktreningstilbud-i-regi-av-frivillige-organisasjoner/



mandag 5. juni 2023

Er du en leser? (2023)

Er du? Er barna dine det? Hvor ofte hører du noen snakke om den siste boka de har lest?
Eller dominerer snakk om ulike serier og reiser praten?
Vi som er "digitale innvandrere" er vokst opp med papirbøker og papiraviser.
Og NRK først bare som radio og fra 1960-tallet også TV (svart/hvitt til overgangen 1970/80-tallet).
Lesing var en grunnleggende ferdighet vi har tatt for gitt. 

Helt til nå. Eller? Er det grunn til bekymring når færre og færre leser fordi de vil?
Altså "lystlesere" som skaper grobunn for å lese det de må (skole, studier, førerkort, lese skilt, forstå en oppskrift, forstå en bruksanvisning osv osv). Mye bra på Youtube om å snekre og lære seg et instrument - men er det nok? TikTok, Booktok, Snap' og Insta' og Twitter startet det hele - si det viktigste med inntil 140 tegn. Eller hvor startet det? Den berømte 

Nå tar AI, ChatGPT, OpenAI med flere større plass. Slik at både ekte og "fake news" spinner jorda rundt enda raskere. Motvekten er å lese nok selv i pålitelige kilder for å selv ha god nok plattform for egne meninger.

UiS. Å lese bøker på fritida er viktigere... (2022)

Gjør ditt som voksen!

Heng med på Sommerles - eller lag din egen sommerles med barna og ungdommene dine. Sett deg som mål at du skal lese 1 eller 2 bøker i løpet av sommerferien.
I et integreringsperspektiv må vi se på ulike kilder vi kan bruke - bibliotekenes fysiske og digitale tilbud. 
Bruk verdensbiblioteket.no som støtte (lydbok eller e-bok) og ha en fysisk bok ved siden av.

Kilder

Asphaug, Helene (03. juni 2023). Mangel på hjerneføde : replikk. https://www.nrk.no/ytring/mangel-pa-hjernefode-1.16429069

Foreningen !les (02. juni 2023). EURead: Foreningen !les på toppmøte om lesing. https://foreningenles.no/euread-foreningen-les-pa-toppmote-om-lesing

Opetushallitus Utbildningsstyrelsen (03. september 2021). Läskunnighet skapar jämlikhet och välbefinnande. https://www.oph.fi/sv/blogg/laskunnighet-skapar-jamlikhet-och-valbefinnande 


mandag 8. mai 2023

Flerkulturelt bibliotekseminar 09. mai (2023)

©Bok & bibliotek 2021 

© Manifest forlag / Frekk forlag 2022
En variant av det "Flerkulturelle bibliotekmøtet"  arrangeres av IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket 9. mai 2023. 
Temaene Pakistan og Polen blir belyst med innlegg fra Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet) og Ewa Sapiezynska (Redd barna).

Mange pakistanere og polakker har nå bodd i Norge til dels gjennom flere generasjoner. Det er grupper vi derfor vil ha stor nytte av å kjenner bedre til.
Her får vi muligheten å utvide horisonten med innspill og erfaringer fra disse to forfatterne og forskerne.

Flerspråklighet som ressurs og muligheter er ofte et uutnyttet potensiale. Nisrin Maktabi-Barkouki, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, deler av sin kunnskap på dette feltet.

Program:
12.00 - 12.15: Oppspill IMDi-Analyse Nadiya Fedoryshyn
12.15 - 13.00: Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet): Tandooristan
13.00 - 13.15: Pause
13.15 - 14.00: Ewa Sapieżyńska (Redd Barna): Jeg er ikke polakken din
14.00 - 14.25: Pause
14.25 - 14.45: Flerspråklig leselyst ved Nisrin Maktabi-Barkouki (direktør ved Norsk barnebokinstitutt)
14.45 - 15.00: Avsluttende kommentarer

Sted: Tollbugata 20 (IMDi, Oslo) og Teams. Det er direktestrømming uten opptak.


tirsdag 9. november 2021

Flerspråklighet som ressurs (2021)

I februar 2020 kom saken "Morsmål og flerspråklighet". Det viste seg å være rett før "koronatiden" startet i Norge. Vi har sett hvordan språk, kompetanse, forståelse, felles forståelse og mulig ulik forståelse og tolking av budskap kan slå ut. Og "alt vi har med oss" gjør at vi i krisetider blir forsterket. Det forskes rimelig intenst på hvordan koronatiden slår ut på både ulikhet og annet. Språk og tolking kan også 

Riktige språk som et pluss, andre en hemsko?

©"Flerspråklighet" / NTNU
At du kan flere språk ble tatt inn som et pluss i ny læreplan fra 2020. Læreplanen er iverksatt (selv om alt ble påvirket av koronatiden). I november og desember 2020 kom det forskning både fra MultiLing og UiT om flerspråklighet.

Forskere Olaussen&Kjelaas (2021) har fulgt 4 norsklærere om hvordan de tolker og bruker flerspråklighet i arbeidet. Et hovedfunn fra deres artikkelen: Lærerne har en relativt smal definisjon av flerspråklighet. De oppfatter først og fremst elever med en annen nasjonal og språklig bakgrunn og lav akademisk progresjon som flerspråklige. Videre finner de at lærerne er orientert mot elevenes norsklæring, og oppfatter morsmål/førstespråk som et redskapsspråk for å lære norsk. Det er dessuten primært kulturelt og ikke språklig mangfold som trekkes fram som en ressurs i opplæringen.

Kilder

Belseth, K. (2021). "Han har ikke språk han - et fanoniansk perspektiv på flerspråklige barns posisjon i barnehagen. I: Norsk pedagogisk tidsskrift 01/2021
https://www.idunn.no/npt/2021/01/han_har_ikke_spraak_han_et_fanoniansk_perspektiv_paa_fle

Olaussen&Kjelaas (2021). "De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei": norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. 
https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/5589

Keilman, T. (31.11.2020). Forskningssenter knuser myter om flerspråklighet. https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/hvem-kan-soke-om-finansiering/forskningsorganisasjoner/Prosjekter-forskningsorganisasjoner/forskningssenter-knuser-myter-om-flerspraklighet/

Utdanningsdirektoratet (2021). Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk. Første utgave. Hentet 03.03.2021 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/kartleggingsverktoy-i-grunnleggende-norsk/

onsdag 3. mars 2021

Språk, roboter, tolker og tolking (2021)

IMDi har ansvaret for Nasjonal tolkemyndighet i offentlig sektor. Det betyr både ansvaret for at Norge har tolker på språk Norge til enhver tid trenger. Utdanningen av statsautoriserte tolker skjer ved OsloMet.

Tolkelov på trappene - høringsrunde klar i 2019

I lovforslaget er det også endring i regler om statsautorisering av tolker. IMDi ønsket å finner mer ut av behovet og hvordan dette vil skje når Tolkeloven trer i kraft. Tolk er ikke en beskyttet tittel. Det er derfor nødvendig med reguleringer. Profesjonalitet, nøyaktighet og presisjon i yrkesutøvelsen er stikkord. I januar 2021 leverte Proba rapport der statsautoriseringen (høyeste nivå for tolker i offentlig sektor) ble evaluert. Det var 55% av disse tolkene som svarte.
I dag er det ingen opptaksprøve for autorisasjonsprøven. OsloMet anbefaler norsknivå C1, mens det for opptak bachelor og Tospråktest er det B2. I forskriften blir det anbefalt at det bør være samme krav som opptak grunnutdanning.

Det ligger klare ønsker for økt bruk av fjerntolking / skjermtolking i loven. Dette for at hele landet skal få tilgang til kvalifiserte tolker. Proba anbefaler at dette tas inn i prøven for autorisasjonen. Det bør også være særskilt del på samisk språk.
Det største hinder for å gå opp til autorisasjonsprøven er at ønsket språk ikke er med eller at det er for kort tid fra utlysningen kommer til prøvetidspunkt. Lang reisevei er også et hinder.

72 språk i registeret

Det er likevel mange språk som ikke blir representert i dag. De store språkene har et veletablert skriftspråk, men de mindre utbredte språkene mangler tilgang til skriftlige og faglige kilder.
Målet er at det i 2021 vil komme en plan for når det enkelte språkene kommer inn i utdanning og når det skal avholdes prøver i disse. Språk og tidsplaner vil måtte justeres hvis behovet brått endrer seg.

Språk og roboter - seminar på Nasjonalbiblioteket

Det er flere som bruker AI / KI til ulike formål og det forskes godt ved flere institusjoner i Norge og utlandet (eksempelvis UiO, Sintef osv). Dette er det tredje ELRC workshop. Tematikken er samtaleroboter, automatisk oversettelse og talegjenkjenning. Representanter fra Riksrevisjonen, Norsk regnesentral, Fredrikstad kommune, Språkrådet og Nasjonalbiblioteket deler kunnskap og erfaringer.

Kilder

Downie, J. (2021). Interpreters vs machines : can interpreters survive in an AI-dominated world?
IMDi & Proba (2021). Evaluering av autoriasjonsordningen for tolker.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/evaluering-av-autorisasjonsordningen-for-tolker/
Nasjonalbiblioteket (03.03.2021). Kan roboten egentlig snakke? https://youtu.be/bVJHNeeAVv

mandag 24. februar 2020

Morsmål og flerspråklighet (2020)

Hvor vanlig er "morsmålsundervisning" i skolen? Det er noen år siden elever hadde dette på "vanlige" skoler. "Innføringsklasser", startklasser og etterhvert voksenopplæring ble opprettet. Det varierer fortsatt hvor mye og hvor ofte morsmålsopplæring tilbys. Men er behovet mindre i 2020?

I løpet av 2020 tas det i bruk en ny læreplan for fagopplæringen. Det sies fra Udir at morsmålet og flerspråkligheten skal brukes som ressurs.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har prosjektet "Fleksibel opplæring". Det er et nettbasert tospråklig fagopplæring som startet med utprøving i 2017. Opplæringen gis som støtte til kommuner som trenger språkene arabisk, somali og tigrinja.

En gevinst å kunne flere språk

Det er mange barn og unge som vokser opp som flerspråklige i Norge. Dette skal også den nye språkloven som kommer nå i 2020 ta hensyn til. Seminaret om flerspråklighet og språk som kulturbærer arrangeres på Nasjonalbiblioteket onsdag 26. februar. Eksempel på bidrag fra dagen: Morsmål, tospråklighet og metaspråklig bevissthet ved Ingebjørg Tonne*


Referanser

Leser søker bok & Språkrådet & Norsk barnebokinstitutt & Nasjonalbiblioteket (2020). Flerspråklighet - hva betyr det for barn og unge i dag? https://www.nb.no/hva-skjer/flerspraklighet-hva-betyr-det-for-barn-og-unge-i-dag/

NAFO (2020). Prosjektet Flerspråklig opplæring: nettbasert tospråklig fagopplæring. https://nafo.oslomet.no/om-nafo/nafos-prosjekter/fleksibel-opplaering/
NAFO (2020). Tema morsmål. Nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring. https://morsmal.no/no/

Riksrevisjonen (2019). Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Dokument 3:4 (2019-2020). https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-integrering-gjennom-arbeid/ 

Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal

Udir (2020). Hva er nytt i morsmålsopplæringen? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-morsmal-for-spraklige-minoriteter/

*Professor i norsk som andrespråk ved Multiling – Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.

torsdag 19. september 2019

Europeisk språkdag 26. september (2019)







Mål for Den europeiske språkdagen:


  • Fremme flerspråklighet og interkulturell forståelse gjennom å vise betydningen av språklæring
  • Oppmuntre til større variasjon i språkene folk velger å lære seg
  • Legge vekt på det rike språklige og kulturelle mangfoldet i Europa
  • Oppfordre til livslang språklæring for alle

©ECML- Council of Europe

I 2019 oppfordres vi til en liten "challenge" (=utfordring): https://edl.ecml.at/Activities/Languagechallenge/tabid/3207/language/nn-NO/Default.aspx En liten liste på 51 utfordringer (!) Eksempel: Tell fra 1-10 på 3 ulike språk innen ett minutt.
Les mer: NAFO-OsloMet: https://nafo.oslomet.no/den-europeiske-sprakdagen/



- og før den tid: "Tolkens dag" på OsloMet

Dette skjer mandag 23. september. Konferansen strømmes.

onsdag 22. mai 2019

Hverdagsintegrering - SAMSVAR (2019)

Hva skal til for at du ønsker å bli et sted? Oppleve at du blir inkludert? Være nok integrert?

Panelet på OsloMets seminaret om "Hverdagsintegrering" = tilhørighet og anerkjennelse. At vi hjelper hverandre med de usynlige tersklene i lokalsamfunnene. Alle typer innflyttere strever med å forstå koder. Hvor lærer en de kulturelle kodene som trengs?

Konkrete eksempler

På Bjørndal (Sør-øst i Oslo) har skolen jobbet aktivt med inkludering. De tilbyr bursdagsfeiringer i skolens aula. De ringer hver forelder for å involvere og aktivere. De prøver å være besvisst "innlåsingseffekter" for de som mottar tjenester, samt andre aspekter ved slitasje fra flukt og annet.

Solund og Haram kommune. All informasjon tilgjengelig på flere språk, alt fra 17. mai til informasjon om hjortebestand.

Susanne Søholt:
Opprettholdelse av lokalsamfunn skjer når alle bidrar. Dette ligger i bunn alle steder.
Å bli sett som en person, ikke "en eller annen innvandrer" betyr mye. Det at "den innvandrede" kjøpte egen bolig. God skole, barnehage, greie folk på NAV. Handler om en blanding av å velge med "hode og hjerte" der de slår seg ned. Helt sentralt å få norske venner for å slå reell rot.

Jamie Johnston: Hva er egentlig integrering? En del definerer det som en toveis kulturell tilpasning.
Språkkafeene har stort vennepotensial viser hennes forskning. Dette gjelder både sideveis mellom deltakerne og mellom ledere og deltakere. Språkkafeer fungerer også som en trygg arena for nordmenn å bli kjent med nye.

Anita Borch: Forskning viser at forbruk også handler om integrering. Å være konsument i et samfunn gir forståelse. Integrering er høyt prioritert politisk nå, men mest innen utdanning og arbeid. Forbruk har stor betydning for integrering. Hvilket ansvar har myndighetene til at integreringen i forbrukersamfunnet går bra? Hva slags klær og mat passer i ulike situasjoner? Kan innvandrere skille mellom ulike typer varer som passer i Norge? Forbrukerveiledningen er dels opp til skolen og dels opp til foreldrene. Hvordan leve på lavbudsjett gjennom bytteordninger? I tillegg til økonomi er dette viktig for miljø og psykisk helse. Hijab marker tilhørighet til en gruppe og avstand til en annen.

Kommentarer fra IMDi, Nasjonalbiblioteket og DNT

IMD ved Ingrid S. Mohn: IMDis oppdrag er å iverksette regjeringens mål. I strategien er "hverdagsintegrering" blitt en av fire hovedmål. Dette påvirker IMDi og de tilskuddsordningene vi forvalter. Disse omfatter norsktrening, informasjon og forebygging. Hvordan henger målene sammen? IMDi gir 83 millioner i tilskudd til frivillige organisasjoner. Kommunenes rolle og ansvar utvides og styrkes.

Nasjonalbiblioteket/Dfb ved Nisrin Barkouki: Vi har hatt et flerspråklig tilbud i Norge i femti år. Det flerspråklige bibliotek (Dfb) gir bibliotek i Norge redskap for å være en kunnskaps- og kulturinstitusjon også for den flerspråklige biblitekbrukeren. Det er nylig startet et fast samarbeid med "Leser søker bok" om språkkafeer. Norskkurset gir deg et "bruksnorsk". Språkkafene fyller på, gir anerkjennelse og er et sted for å drøfte samfunn og politikk. Møtene gir deltakerne bedre kontakt og innsikt i det norske samfunnet.

DNT. Eivind Haugstad Kleiven (2016)
DNT ved Hanne Tretterud Lund: Målet er å bli en del av samfunnet ved å gå på tur sammen; "Hverdagsintegrering i praksis". De litt stive nordmennene blir mykere på tur, snakker lettere med hverandre på tvers. Mange har aldri vært på tur eller ute av byen.
Å gå på tur er særnorsk. Det å knekke turkoden bygger selvfølelse.
"Ferskingkurs i friluftsliv" er et ti-timerskurs. Alle kan delta uansett nivå. DNT har fått midler fra IMDi (feks Helsfyr voksenopplæring). DNT mener det ligger et stort potensiale her som integreringsarena og ønsker mer forskning.


Fra salen:

Til IMDi: Åpne opp skolene i større grad? NAFO ønsker mer positiv bruk av den fellesarenaen skolene representerer.
Bydel, Groruddalen: Hva er årsaker til dårlig oppmøte på ulike tiltak? Treffer tiltakene brukerne der de er? Den ansattes perspektiv om å få med brukerne.
Innspill fra NAV, også en av de største hverdagsintegrererne i det norske samfunnet.
Integrering (toveis) eller assimilering. Hvordan gjør vi det mulig å være nordmenn på flere måter? Utvide spekteret "norsk", hvordan gjør vi dette anno 2019? Skille integrert fra identitet (IMDi).
Erfaringskonsulenter eller lignende på skoler og i norskutdanningen? En innvandrer fra Sør-Amerika sier at hun kunne gjerne være en slik konsulent for å hjelpe andre inn.


Om SAMSVAR-seminaret
Forskere samt andre representanter fra møteplassene bibliotek og DNT deltok. Fra IMDi bidro Ingrid Signe Mohn fra Analyse- og mangfoldsavdelingen. SAMSVAR er en møteserie som arrangeres av OsloMet.

Kilder

Borch, Anita; Harsløf, Ivan; Klepp, Ingun Grimstad; Laitala, Kirsi (red) (2019). Inclusive Consumption: Immigrants' Use of and Access to Public and Private Goods and Services .
Open Acces via idunn.no: https://www.idunn.no/inclusive_consumption

DNT. Hverdagsintegrering (2016). Hentet 22.05.2019: https://www.dntoslo.no/artikler/nyheter/7356-vi-jubler-over-hverdagsintegrering/

Flerspråklige bibliotek. Nasjonalbiblioteket. Ressursside "Språkkafé"

Johnston, Jamie, OsloMet

Nilsen, Trond (2018. Hvor er de viktigste foreldrene. Aftenposten 18. september 2018.
Hentet 22.05.19: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KvmMPy/Hvor-er-de-viktigste-foreldrene--Trond-Nilsen

Regjeringen (2018). Integrering gjennom kunnskap: regjeringens integreringsstrategi 2019-2022.
Hentet 22.05.19: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/integrering-gjennom-kunnskap/id2617246/

SAMSVAR-seminaret: https://www.youtube.com/watch?v=9ZB9q07ZX0A

Søholt, Susanne, OsloMet/NIBR

tirsdag 9. april 2019

Litteratur endrer livet (2019)

Hvorfor? Hvordan sette ord på det som treffer akkurat deg?
Følelsen som oppstår når du leser - eller noen leser for deg - noe som du tenker at "Ja, det beskriver slik jeg har det". Hvordan skal alle få tilgang til litteratur og leseropplevelser? Hva kan finnes av litteratur på ulike språk og ulike nivåer? Hvilke tiltak og muligheter tilbys i Norge i dag?

"Man blir ikke integrert av å lese de gamle klassikerne..."

Professor i didaktikk Magnus Persson sa dette på lanseringen av verdensbiblioteket.no. Han blir utfordret av forfatter Mustafa Can: En viktig læring om et nytt hjemlands historie kan gå gjennom klassikerne. Det må ikke være (bare) Selma Lagerløf eller Henrik Ibsen. Nyere klassikere av Sara Stridsberg, Jon Fosse - eller Jonas Hassen Khemiri eller Zeshan Shakar. Leseropplevelsene gir samtidig innsikt i samfunnet. En av de populære bøkene på verdensbiblioteket.no på tigrinja er om Astrid Lindgren.

Hvorfor trenger vi å lese skjønnlitteratur?

  1. Demokrati og narrativ fantasi. Bøker som utfordrer vår måte å tenke på
  2. Kreativ lesing; lesing som en fest (Roland Barthes)
  3. Omkringlesing, sosial lesing, dele kjærlighet til litteratur, "shared reading" = nærlesing
  4. Smakutvikling, bygging av "selvet"



Lesefellesskap fra begynnelsen av - Bokstart

Bokstart er et internasjonalt tiltak som går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn (0-3 år) og deres foreldre i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.
©Foreningen Les - Bokstart 2019

Utvalgte helsestasjoner i Oslo får bok og brosjyre på 8-måneders kontrollen. Tilbudet i 2019 går til 5000 familier i bydelene Alna, Stovner og Søndre Nordstrand. Målet er å gi alle barn en god start ved å gjøre litteratur tilgjengelig, introdusere familiene til biblioteket og oppfordre foreldre til å lese høyt for barnet sitt.

Gjennomgangsfiguren "Reven" er ordløs i den trykte boka. Brosjyren er så langt kun på norsk. Det er planer for og ønsker om å gjøre den tilgjengelig på flere språk i 2019.


Referanser

Foreningen !les. Bokstart - språk fra første stund. Konferanseprogram Sentralen (Oslo) 12. april 2019
Gulbrandsen, Liv. Seminar under NBF Oslo Akershus' årsmøte 14. mars 2019.
Hakemulder, Frank. Carry-over effects of reading: arguments for an early start. Foredrag under Bokstartkonferansen 12. april 2019
Inklusive Books - for Alle
Marienborg, Irene. Når du leser for barna, hjelper du dem å mestre livet. Hentet 27.05.2019: https://www.nbuforfattere.no/2019/05/02/nar-du-leser-for-barna-hjelper-du-dem-med-a-mestre-livet/ 

Maxos, Hussein. Lesing som middel mot krig. Klassekampen 3. april 2019
Persson, Magnus. Forsker ved Malmø høgskola, Sverige
Tangerås, Thor Magnus (2018). How literature Changed my Life»: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature. Omtale i OsloMets forskningsnyheter
Verdensbiblioteket.no Kort omtale på bloggen


torsdag 21. mars 2019

Verdensbiblioteket.no (2019)

Verdensbiblioteket.no er en felles nordisk digital tjeneste for formidling av  e-bøker og lydbøker på flere utenlandske språk, og inneholder både barne- og voksenbøker, skjønn- og fagbøker. Basen har materiale på språkene arabisk, persisk, tigrinja, bosnisk/kroatisk/serbisk, somali.


Forskning og øvrige undersøkelser viser hva litteratur og tilgang på denne gjør for oss som hele mennesker. Det er i mange sammenhenger livsendrende. Tilgang på litteratur på eget morsmål er en styrke i språkopplæringen.



Om Verdensbiblioteket

Det er fri bruk av tjenesten for alle i Norge. Det er ingen begrensninger i bruken.
Du trenger en e-postadresse for å registrere deg.
Ansvarlig for siden er nasjonalbibliotekene i Norge, Sverige, Danmark. Tjenesten er støttet av Nordisk ministerråd. Nasjonalbiblioteket i Norge har ansvaret for driften.

Nasjonalbiblioteket holdt lanseringsseminar for tjenesten 26. mars 2019 i Oslo.