Viser innlegg med etiketten hverdagsintegrering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hverdagsintegrering. Vis alle innlegg

tirsdag 22. april 2025

FNs bærekraftsmål - uke 17 - verdens bokdag 2025

https://www.ub.uio.no/om/aktuelle-saker/ub-felles/2025/berekraftsuke.html
Hver dag står FNs bærekraftsmål sentralt for folkebibliotekene i Norge og Skandinavia.
Å være møteplass, samfunnsbygger og et sted for alle - og gratis er ikke minst viktig i 2025.
Små og store arrangement over hele landet.

Flere seminarer som tematikken våren 2025:
Nasjonalbibliotekets "Det tredje stedet" (27.03.25)
Bibliotek, beredskap og demokrati (03.04.25)
Oppvekstprofiler (09.04.25)

Verdens bokdag markeres 23. april.
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er et offentlig bibliotek med hovedvekt på flyktning- og integreringslitteratur. Mye harde fakta i form av både fag- og skjønnlitteratur.
Søk i bokdatabasen (Oria) her nettsiden eller send en direkte henvendelse henvendelse.


mandag 3. mars 2025

Bokbad med forfattere i IMDi (2025)

Biblioteket inviterer til bokbad onsdag 5. mars med våre kollegaer Darya Shut og Hassan Ali Syed. I tillegg til jobben i IMDi, er begge dyktige forfattere og utga høsten 2025 skrevet hver sin bok.

Frihetens pris skildrer familien Shuts historie og Belarus’ dramatiske nyere historie på en gripende måte. Darya opplevde som ungdom at både lærere, naboer og venner begynte å se på henne og familien med nye øyne på grunn av deres politiske ståsted, noe som gjorde oppveksten i det nye diktaturet utfordrende.
Jhula er Hassan Ali Syeds første diktsamling. Den handler om kjærlighet, sorg, lengsel, likestilling og inkludering. Boken inviterer leserne til å utforske egne følelser og oppnå en dypere forståelse av seg selv og andre.
 
Begge bøkene er skrevet i privat regi. Vi satser på et uformelt møte, som er en fin anledning til å bli bedre kjent med nye sider ved våre kolleger. 

Velkommen til en ettermiddag fylt med litterær inspirasjon og hyggelig samvær!

Når: 05.03.25
Hvor: Asia (IMDi, Tollbugata 20)
Tidspunkt: Kl.15:30 -17:00



torsdag 19. september 2024

Slabberas 2024 - seminar om språkkafeer (2024)

Årets nettverkssamling blir tirsdag 24. september på Hønefoss' kulturhus.
Samlingen er åpen for alle som jobber med temaet som språkvert eller ansvarlig for en frivillig organisasjon og ulike personer som jobber med feltet innen folkebibliotekene.
I år som i fjor (da i Moss) ønsker ordføreren i vertskommunen å delta med innledende ord.

  • Velkommen og registrering (fra 09:30) 10:00 Kunstnerisk innslag
  • Velkommen v/ordfører i Ringerike, Runar Johansen
  • ©M. Gharahkhani Stortinget
    10:25 Norge i mitt hjerte. Fra flyktning til stortingspresident – En samtale med stortingspresident og forfatter Masud Gharahkhani
  • 11:30 Lunsj
  • 12:30 Sammen skaper vi rom for alle. Ved Ringerike Frivilligsentral, Ringerike kommune, Ringerike og Hole Røde Kors og Kirkens Bymisjon Hønefoss
  • 13:00 Dilemmaer på språkkafeen – gi og få tips og råd!. Gruppesamtaler med oppsummering i plenum. Foreslå diskusjonstema når du melder deg på!
  • 14:00 Kaffepause
  • 14:15 Nøkkelen til levedyktige språkkafeer. Deltakere og frivillige forteller om hva som motiverer dem
  • 15:00 Takk for i dag
    ©Nasjonalbiblioteket


Viken fylkesbibliotek (Buskerud først, så Viken, så Viken = Akershus, Buskerud, Østfold) har stått som arrangør av seminaret "Slabberas" siden 2017.

"Den menneskelige hjernen er litterær" 


Tidligere poster om tematikken

https://mombloggen.blogspot.com/2023/12/sprakkafe-frivillighet-og.html
https://mombloggen.blogspot.com/2021/11/sprakkafeer-spraktreff-slabberas-2021.html
https://mombloggen.blogspot.com/2020/10/sprakopplring-med-litteratur-2020.html
https://mombloggen.blogspot.com/2019/05/hverdagsintegrering-varen-2019-samsvar.html
https://mombloggen.blogspot.com/2019/04/a-mtes-gjennom-litteraturen-2019.html

 

mandag 30. oktober 2023

IMDis årskonferanse 30. oktober 2023

Dette er en samling for fagfolk fra ulike sektorer og disipliner, utveksle ideer og diskutere de nyeste fremskrittene innen integrerings- og mangfoldsfeltet. Målet er å samle noen av de mest innflytelsesrike tenkerne som kan dele sine visjoner og innsikt i sine felt. Konferansen kan ses i opptak (lenken vil komme).







©IMDi / ELopes30.10.2023
«Vi [red anm Norge] opplever historisk høye ankomster av fordrevne fra Ukraina. Rekordmange flyktninger har fått en tryggere hverdag i lokalsamfunn over hele landet. Behovet for arbeidskraft er stort i flere sektorer, men også flere innvandrere skal i jobb. Den spesielle situasjonen kan sette tjenesteapparatet under press og skaper behov for nye løsninger og samarbeidsformer» (imdi.no)

Tema for 2023 slik IMDi beskriver det:

Konferansen vil både se tilbake på det foregående året samt sette kursen for arbeidet med integrering og mangfold framover. Sentrale spørsmål som vil stilles vil vurdere om vi er på riktig vei og om hvilke lærdommer man tar med seg videre.

Utstillingen «IMDis bokhylle» viser noen av våre nyeste utredninger:

Integreringsbarometeret 2022 | IMDi

Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands invasjon av Ukraina | IMDi

Tolkers kapasitet og tilgjengelighet i 2022 | IMDi

Rapport om ukrainske flyktningers møte med Norge | IMDi

Tolkemonitor LOV 2022 | IMDi

Tolkemonitor SPRÅK: Offentlige organers behov for tolketjenester i 2022 | IMDi

Hverdagsintegrering | IMDi

Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge | IMDi

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier | IMDi

På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge | IMDi

Årsaker til mye Covid19-smitte i enkelte innvandrergrupper | IMDi

Treffsikker bosetting | IMDi

Nyankomne flyktningers digitale hverdag | IMDi

Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet | IMDi

Flere arbeidsgivere er positive til etnisk mangfold | IMDi

Omfang av negativ sosial kontroll | IMDi

tirsdag 23. august 2022

Hverdagsintegrering - digital inkludering (2022)

IMDi og Fafo har gjennomført en studie om hverdagsintegrering. Hva er det og hvordan oppleves det for (et utvalg) innvandrere selv? Dette er en del av regjeringens strategi for å styrke frivilligheten = sivilsamfunnets rolle. Forskere fra Fafo som har gjennomført en undersøkelse / survey i innvandrerbefolkningen.

Arrangementet blir strømmet og kan finnes via imdi.no.
Tid for "livesending":
24. august kl 10-11

Prøvd å melde deg på noe uten å være digital?

Det er ofte vanskelig!
Eksempler: "Bruk Spond" for å melde av og på, følge beskjeder osv. Edlevo? Logg på med BankId.
Bruk Facebook for å følge gruppe A, B, C, D, E osv. Messenger-gruppen må du også følge, noen beskjeder kommer der. 

Og skal du noe på Nav?

Bare velg "slik og sånn". Flere er redde for å gjøre feil siden det kan få alvorlige konsekvenser.
Nav har i samarbeid med Sintef nylig presentert rapporten: Digital ekskludering i NAV
Der fremheves stedet bibliotek - folkebiblioteket som det meste brukte stedet for "folk flest". Det stedet de går til for å få hjelp. Sintef velger å bruke "digital ekskludering" om hvordan dette oppleves. Og at alle har ulike digitale barrierer, men at noen har ekstra mange og store.



fredag 19. november 2021

Integreringskonferansen - IMDi (2021)

Glimt fra konferansens første del (fram til lunsj)

Rahel Beraki leverte en sterk slampoesi om opplevd utenforskap og dette med å bli satt merkelapper på grunnet hudfargen. 

Hadia Tajik, Arbeids- og integreringsminister
Viktig anekdote: Hennes erfaring fra da hun var 23 år gammel politisk rådgiver. Hvordan tekst og metode viste veldig tydelig at maktas språk er hvit, både kvinner og menn. 
Sosioøkonomiske barrierer: Viktig å satse på god norskopplæring tidlig, tungt på utdanning og gi kvalifisering til arbeid.
Kommunene: de er vårt bakkemannskap i integreringsprosessen. Mange innvandrere er i sårbare yrker og regjeringen ønsker derfor å stramme inn på midlertidige tilsettinger. 

Kulturelle barrierer: de kan ikke ses og er vanskelig å beskrive, forventninger til deg og i deg selv. Hvordan du skal opptre, status som gir pluss og minus, i enkelte miljøer, feks Oslo-Frogner, er det status å være hjemme. Rogaland og Agder skårer dårlig på likestilling. "Det gamle bibelbeltet" gjør det vanskelig for kvinner å ha utejobb. En tilleggsdimensjon for innvandrerkvinner, andelen i arbeid etter fylte 25 år går ned. Hvorfor det? Etablering, barn gjør at "fellen smekker". Vi ser at kulturelle barrierer reproduseres i den nye generasjonen unge. "Glassvegger" = lever ved siden av hverandre. "Ordentlige damer" jobber ikke 100% +, gutter kan ha krav om "ALI-yrker". 

Libe Rieber Mohn, IMDis direktør: Tips fra nyankommen: Spør om hva som er deres drøm. Mennesker som tør å drømme er drivkraften i samfunnet. Veien fra Karachi til Norge har vært kortere enn veien fra Båtsfjord til Oslo. Innvandrere er ofte overkvalifiserte mange steder. Overføringsflyktninger (OFF), mange har lav utdanning og stor overgang å møte det norske komplekse arbeidsmarkedet. Den norske modellen handler om få alle med inn på "rettigheter og plikter". Disse ulikhetene betyr segregering, utenforskap og parallellsamfunn. Lovene med frihet og rettigheter for barn er viktig. I enkelte deler av befolkningen lever mange under sterke regler, 1 av 10 av unge er redde for å bli etterlatt i utlandet. Retten til å leve et fritt liv: Norge må stå opp for disse rettighetene. Et enormt prosjekt å favne integreringsfeltet, trenger både støtte fra dem som allerede bor er for å ta i mot de nye på en god måte. På 1970-tallet var det motstand mot fargefjernsyn, de første arbeidsinnvandrerne kom til et samfunn i endring (men stor forskjell by og land). Hun sier at arbeidet med koronakommisjonene at c-19 viste at myndighetene ikke ser mangfoldet + at Norge er svært mangfoldig. Myndighetene har ikke visst nok om denne kompleksiteten.

Frode Forfang, UDIs direktør: Migrasjon er mye mer enn asylsøkere. I dag er det ikke de tradisjonelle asyllandene. Mest EØS (Polen, Lithauen) så er det flest innvandrere fra India (2018-20), i stor grad arbeidsinnvandring og gir ikke "integreringsutfordringer". Tyskland merker nå et stort press og mange asylankomster. Nå i 2021 ser vi en dreining i nasjonalitet. Fra 2021 er det Afghanistan som er størst. Hvor mange er irregulære, jf flyktningruter, Hvite-Russland mv? Mange afghanere har vært i diaspora flere år, men først først nå blitt asylsøkere og starter en asylprosess på nytt. Dette er annerledes i Norge, her vil tidligere flukt-/utreisetid har betydning. Rundt 72% får innvilget søknaden sin i Norge. EU gjør ganske mye for å hindre asylflommen ved å inngå avtaler i Nord-Afrika mv. Stenges en rute finner flere nye veier. Nye flyruter fra Midt-Østen til Hvite-Russland har gjort forflytningen av mennesker mulig. Situasjonen med presset på grensene mot Polen ligner erfaringene fra Storskog høsten 2015 (flyktninger med sykkel over grensa fra Russland). 1. des 2021 åpner UDI et nytt asylmottak i Kirkenes.

Harald Eia (sosiolog, komiker og programleder): Hvorfor har vi høy tillit i Norge? Vi har en "tillitskultur", hvordan kan vi da forstå og måle om den går opp eller ned? Akilleshæler, 1. Automatisert samfunn 2. Dyre i drift? (skiller mellom utdanningsnivå og -inntekt). Landet er ikke bygd på kultur, men viktige ordninger som gjør at vi bygger fellesskap i Norge.

UiO:Arnfinn Midtbøen, 19.11.2021
Arnfinn Midtbøen (forsker, UiO):
Hvordan arter diskriminering seg i dag? Det er gjort flere feltstudier der identiske søknader er sendt med to ulike navn. Dette er gjort 150 ganger i 30 land. I Norge har vi studert dette 3 ganger siden 2011. Nedslående resultater: 3 deprimerende svar,
1. minsker ikke over tid (ca likt som 60-tallet), 2. generasjoner, ingen særlig bedring 3. Hudfarge, omfanget av diskriminering er vedvarende. Lyspunkt: arbeiddslivets organisering har betydning for å dempe diskrimineringen.

Loveleen Riel Brenna (Seema): Mangfold bidrar til økt effekt sier en del. Men det har ingen hensikt å tallfeste mangfold hvis du ikke bruker mangfoldet aktivt. Vi bør være fargebevisste på jobben. En som har annen hudfarge, hijab/ikke hijab betyr noe for hvordan personen møtes. Vanskelig å både definere mangfold og likestilling. Må først lykkes med likestilling FØR mangfold? Paraplyen over all likestillingsarbeid er mangfold. For å kunne lykkes med mangfold og inkludering, må ledelsen og arbeidsplassen forstå alle disse lagene. Hvilken organisasjonskultur rekrutterer vi folk inn i? Den reelle inkluderingen vises på hvordan vi tar vare på forskjellene. God mangfoldsledelse: trygg, inkluderende og besvist på verdien av mangfold, hvem som definerer makt. Likeverd for alle ansatte, farge- og kjønnsbevisste.

Samtale mellom ledelse i ODA og VestfoldLab: Mangfold må jobbes med aktivt for at det skal gi gevinst for både bedriften og den enkelte.

Panelsamtale mellom Virke, KS, YS, Global Sandefjord og NAV (ledet av Mah-Ruk Ali)
Virke (Kristiansen): Gir folk mulighet til å komme INN i arbeidslivet, noen bransjer klarer mangfoldet godt. Må erkjenne at vi ikke bruker folkene vi har godt nok. Vi som ledere må gå foran. Langsiktig arbeid og samarbeid med IMDi. Må ha målinger inn for. Arbeidslivsstyrt rekruttering
KS (Eide): Kommunene skriker etter arbeidskraft spesielt på helsesiden, ingen kommune i Norge har råd til å ikke bruke folkene som finnes. Hvordan kommer en opp er en annen sak.
Nå har Norge 1 million pensjonister, trenger å møte behovet for videre. Pandemien har vist oss veldig tydelig at mangfoldskompetansen var avgjørende for å løse akutte behov.
YS (Skjeggerud): Arbeidstakerorganisasjonene vil jobbe for at en både kommer inn, men at mangfoldet "holder seg"etter ansettelse. Viktig å bli organisert og hvorfor dette er viktig i Norge. Fagforeningene er viktige for
Global Sandefjord (Lubani): Spørre viktige spørsmålene, er i gang med den første handlingsplanen om mangfold. Det må jobbes systematisk, planmessig og praktisk. Må slutte å komplisere "mangfold" men jobbe med det vi har. Bruke handlingsrommet som hver enkelt kommer med
NAV (Skinnarland): Bistår både "høy og lav", se på kompetansen, for høy arbeidsledighet blant innvandrere i snitt. 2100 jobber lyses ut daglig, bare ca 50% søkere til disse jobbene.
Et spørsmål fra ordstyrer Mah-Ruk Ali: Stilles det vedvarende tøffere krav til dem med minoritetsbakgrunn etter ansettelse?

torsdag 18. november 2021

Språkkafeer, språktreff, slabberas (2021)

©Viken fylkesbibliotek / fylkeskommune
Kjært barn har mange navn er ordtaket. Metoden for språktreningen "language cafees" har vært i bruk gjennom flere år, ved ulike steder og med ulikt innhold. Fra våren 2020 ble de fysiske treffene omdannet til digitale språkkafeer og -treff. Noe som ga andre muligheter og utfordringer. Mange kunne delta digitalt som ellers ikke hadde kunnet være med, det var geografisk uavhengig og ga oss en noe jevnere kjønnsbalanse blant deltakerne. En kan se for seg muligheten til at FNs overføringsflyktninger kan følge språkkafeer i sin fremtidige kommune eller region?

Nettverkssamlingen for ansatte og frivillige høsten 2021 i Asker

Viken fylkesbibliotek og Asker arrangerte en hybrid samling tirsdag 16. november. Foredragsholdere og en liten gruppe var fysisk til stede der. På flere bibliotek i Viken var det egne samlinger som fulgte direkteoverføringen. Forberedte gruppeledere fulgte opp via skjerm (Zoom/Temas) de som var ved andre bibliotek 

Rekruttering av både frivillige og deltakere - tips

Asker bibliotek har faste dager og steder. Dette hjelper for kontinuiteten. De vil så snart som mulig oppsøke voksenopplæringer og introduksjonsdeltakere i Asker samt skoler med innføringsklasser. Ved innføringsklassene vil en få kontakt med foreldrene. Andre bibliotek, Bærum ved Bekkestua, bruker Facebook i tillegg til nettsidene og egen e-postliste til deltakere og frivillige. Et råd er å si noe om tema en skal ta opp på treffet. Bruk av konkreter; plakater, bilder, Aftenposten Junior (feks kryssordet), kokebøker, aviser, ulike typer øvrige bøker. Det flerspråklige bibliotek har både bokpakker til utlån og relevante fagsider.

Konferansen "Slabberas" i 2021

Denne andre konferansen om språkkafeer ble avholdt 29. april 2021 i Drammen og digitalt ved Viken fylkesbibliotek.  Målet er kompetansebygging mellom akademia og praksisfeltet.

Øvrige fakta

Forskere fra OsloMet i samarbeid med Leser søker bok undersøker de digitale språkkafeene. Deichmanske bibliotek arrangerte en nettverkssamling i november 2020. 

Flere frivillige melder om en gjensidig god effekt og glede ved språkkafearbeid. Det knyttes kontakter på tvers og flere deltakere har fått verdifulle kontakter som har gitt dem jobb.


torsdag 18. februar 2021

Ord og uttrykk, griseflaks og bjørnetjenester (2021)

 "Å forstå det som ikke sies" er vanskelig for alle. Og helt umulig for en som skal lære norsk eller et annet fremmedspråk i nytt land. Så kommer alle ordspråk, referanser til litteratur og andre idiomer. Mange fallgruver (!) og andre snubletråder altså. En av dem som har gjort en innsats for å hjelpe til med å forstå noen av ordspråkene for norsk-somali, er Ali Mohammed Mohammed. Han kom til Norge for 8 år siden og kom etter 2 år i gang som tospråklig lærer i videregående.

Griseflax

©Ali Mohammed. Griseflax
Akkurat "Griseflax" har noe med pengespill å gjøre. Men "griseflaks"
og heldiggris er gamle og dels kjente og kjære uttrykk. Akkurat dette uttrykket skriver han ikke noe om i boka, pussig nok! Men det er mange andre interessante og artige uttrykk. Nettopp dette med humor er noe som kan bygge bruer. Eller skape avstand hvis "en ikke skjønner bæret" (bruk i nyere tid, feks av Ingvar Ambjørnsen i sine bøker).
Flere begreper og uttrykk ønsket Ali Mohammed å forklare for sine medmennesker. Dette er et enkelt hefte med uttrykkene listet opp i innholdsfortegnelsen. På norsk blir dette "hulter til bulter" (= ikke lett å finne fram). Men det mange fine uttrykk som er med, så heftet kan brukes til å lese i - men ikke som et oppslagsverk.

Bjørnetjeneste

Å få eller gi en bjørnetjeneste er ikke bra.  Det er å gjøre noen en tjeneste som får negativt utfall. Dette gjelder for mange som er litt eldre og oppvokst i Norge (= eldre; over 30-40 år). Men en del yngre har misforstått betydningen og blandet sammen begrepet med annet med bjørn = bjørneklem?. Og DET må jo være bra, eller?

Kilder

Hegge, Per Egil (2015). Perler for svin. Kagge
Tvedt, Hans Andreas (2019). Språkets løse fugler. Cappelen Damm

torsdag 21. januar 2021

Frivillighet, integrering, strategi og tilskudd (2021)

Onsdag 20. januar 2021 holdt Kunnskapsdepartementet et seminar om integrering og sivilsamfunnet. Dette inngår som en del av arbeidet med egen strategi. Samme dag hadde IMDi "Søkerkonferanse om ulike tilskuddsmidler". 

Korona har støtt ut mange fra arbeidslivet

Pandemien har ført til en rekordhøy arbeidsledighet blant innvandrere. Der viser tallene 13,7% (mot 4,9% i øvrig befolkning). Innvandrere blir dermed svært utsatt på arbeidsmarkedet. Tilsvarende vanskelig å komme tilbake i yrkeslivet. Dette er en utfordring for alle og samfunnet som helhet. IMDi gjør et viktig arbeid ved å støtte organisasjoner gjennom tilskudd, deling av god praksis og som kunnskapsbase.

Regjeringen.no. Ordsky-frivillighet

Stian S. Johnsen (Frivillighet Norge)
De har store forventninger til strategien og forventer at den vil bidra til å øke mangfoldet. I dagens Norge viser tall at: 60% gjør frivillig arbeid, 70% deltar og 80% er medlemmer i en eller flere organisasjoner. Rekrutteringen skjer gjennom sosiale nettverk. Det er av ulike grunner og lett å velge noen som ligner en selv. En intern undersøkelse viser at 29% melder om at enten de selv eller har foreldre er født utenfor Norden. Minoritetsorganisasjonens kompetanse er stor og bør brukes enda mer. Brukes mer som en aktiv samarbeidspartner. Det jobber fram mot frivillighetens år i 2022: økt deltakelse, mangfold og synlig verdi. Konkret eksempel:
Håp Kompetanse i Oslo opprettet en egen koronatelefon i april 2020. De tok et viktig ansvar da pandemien slo inn.

Isa Malene Isene (LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner)
LNU dekker et særs bredt felt og favner alle store og små innen alle typer organisasjoner. Totalt dekker organisasjonene 450 000 enkeltmedlemsskap. Men LNU ser at vi ikke er mangfoldige nok. Et viktig prinsipp for barn og unge i Norge: alle skal kunne delta i minst én fritidsaktivitet.
Mange barrierer for deltakelse: tilgjengelig, språk, funksjonsgrad og "opplevelse av relevans". At barna selv kan være med å bestemme. Den enkelte selv må kunne velge og ha lyst til å delta. Viktig å vise bredden i type aktiviteter. Undersøkelser fra Oslo viser at minoritetsjenter er aktive i politiske fora, men mindre i idrett. For få nok mangfold i typer og interessert må de små organisasjonene ha en økonomisk trygghet. De må ha nok kapasitet til å drive selve arbeidet. Mangfold her sikrer også mangfold seinere i livsløpet. Å bygge fellesskap med andre med samme interesser.
I den unge frivilligheten har ikke "glasstaket" slått inn enda. Aktiv handling å velge mangfoldig.
Speideren er en foregangsorganisasjon; den er internasjonal og har globale koder allerede, innser lettere at det finnes praktiske barriere (turutstyr). AUF bruker aktivt de folkene de har rekruttert lokalt.
Finne fram til ulike måter å vise fram mangfoldet og tenke representativitet som passer i din organisasjon. Utvide horisonten for både dem som er innafor og utenfor. Det er mer fokus på dette nå enn for 20 og 30 år siden.
Svar på utfordring: Legge til rette for frivillig aktivitet. Bedre med frie midler heller enn prosjektsøknader. Kan være en felle hvis kommunen setter en % på minoritetsandel. Mange org får ikke gjort det de skal for å drive nok med integreringsarbeid.

Fahim Naeem (Pakistansk kulturforening, Skedsmo)

De representerer en av de eldste frivillige minoritetsorganisasjonene i Norge. Mange aktive i frivillig arbeid. I bytte lærer de om hvordan storsamfunnet fungerer, om det offentlige hjelpeapparatet (søknader, tar og formidler kontakt osv). Og ikke minst: lærer om de ulike sosiale kodene. Alt dette som er usynlig og ikke sier. Foreningen har en brobyggerrolle gjennom å avmystifisere holdninger: barnevern som eksempel. De har et godt samarbeid med barnevernet i Skedsmo, faste møtepunkter. Ønsker å fortelle gode historier og hindre svart/hvitt-tenking. Fungerer i visse tilfeller som tolk også. De arrangerer workshop om også vanskelig tema, tabu. Uteaktiviteter, bruke naturen osv.
Fin plattform for å øke nettverket, kan du ikke språket så må du komme i gang et sted. Deltakelse i ulike utvalg bidrar også inn med kunnskap osv. Etterlyste mer kunnskap fra kommuneoverlegen for å formidle best mulig under koronaepidemien. Kulturmiks (1 gang i året) for å dele på tvers. Pandemien har lært oss mye om samarbeid og hvor skoen trykker mest. Integreringen må gå begge veier og må ha en annen partner på den "norske siden". Naeem viste til Prop 89 L (2019-2020). Det må implementeres videre og bli mer kjent med lovverket. Språket er alfa og omega, aktiviteter for barn & unge. Kommunen må være først på banen og støtte organisasjonene. 
Svar på utfordring: Innvandrerorganisasjoner kjemper på flere fronter. Myke opp lovverket for å gjøre det lettere å søke på midler?

Fatiha Kalif Gele (Multikulturelt initiativ og ressursnettverk, MIR)

De erfarer hvor viktig det er å brukt den uformelle kompetansen som ellers ikke verdsettes i arbeidslivet. MIR tar innvandrere på alvor og rekrutterer bredt, ulike morsmål, seminarer i små grupper, brukermedvirkning i de ulike lokallag. Deltakerne ser at det nytter å engasjere seg. Samarbeid på tvers av organisasjoner, styrke & løfte hverandre.

Narges Pourzia (Rælingen kommune)
Kommunen jobber for å få til et gjensidig ansvar i et samarbeid, relasjonsbygging. De inviterer alle organisasjonen 1 gang hvert året. Eksempelvis har Lions bidratt med leksehjelp og skapt relasjoner der. 
Viktig å gjøre mer enn å ha gode skriftlige møteplasser, trenger flere flyktningguider. Slår et slag for hvor positivt en slik brobyggeropplevelse det er å være flyktningguide.
De har jobbet mye med å bygge relasjoner i "fredstid" (når det er roligere tider), og de har mange planer på vent til post-koronatiden. Hun foreslo flere kampanjer utad? Reklamefilmer på tv og lignende. Gode forbilder er viktig. 
Svar på utfordring: Vær enda mer aktive ute i samfunnet for økt rekruttering.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby innledet og avsluttet seminaret. Frivillig sektor spiller en viktig rolle både for hverdagsintegrering og for forståelse av samfunnet. Ulike typer frivillige organisasjoner skaper muligheter for deltakelse for den enkelte. Integreringspolitikkens hovedmål: delta og bidra i arbeid og samfunnsliv. Denne nye frivillighetsstrategien bygger videre på integreringsstrategien fra 2018.

Vi må finne og identifisere de barrierene som hindrer deltakelse i frivilligheten.

Milepæl fra 2021 med den nye integreringsloven. Gårsdagens introduksjonsprogram (2003-2019) dekker ikke gapet mellom flyktningers kompetanse & samfunnets krav.

Kilder

Møhlenpris idrettslag. Hentet 21.01.2021 fra http://www.findglocal.com/NO/Bergen/1333801726683035/MIL---M%C3%B8hlenpris-Idrettslag
Open Hands for you. Hentet 21.01.2021 fra https://www.openhands.no/
Walberg, M. (20.01.2021). De som faller fra: vi trenger en politikk som motvirker uønskede effekter av krisepolitikken. Klassekampen. https://klassekampen.no/utgave/2021-01-20/de-som-faller-fra

tirsdag 21. januar 2020

Møteplasser i en digital tid: glimt fra ALMPUBs sluttkonferanse (2020)

Grad av tillit avgjør hvor mye og hvordan arenaer som arkiv, bibliotek og museum brukes. De av oss som har nok tillit til offentlige institusjoner bruker alle disse mest.
ALMPUB-prosjektet 2016-2019 dekket seks land (Danmark, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn). Metodene var både større surveys (Sentio Research) og 12 måneders kvalitative undersøkelser på alle filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo. ALMPUB holdt sin sluttkonferansen mandag 20. januar 2020 på Nasjonalbiblioteket (Oslo). Antologien fra prosjektet kommer i mai 2020.

60% av den norske befolkning besøker fysisk et bibliotek

Gjennom ett år er denne 60% innom et bibliotek minst én gang hver. Tilsvarende tall for arkiv er 17% og museer er 56%. Særlig arkiv skårer høyest på digitale søk og "uthenting" uten fysiske besøk.


Hvorfor er bibliotekbesøket høyt i en digital tid?

Rangerte grunner for bruk av bibliotek
Det er flere teorier. Den viktigste er at vi trenger biblioteket som fysisk møteplass. Personer må finne sammen og skape interaksjon for egen læring. Stedet blir videre et rom der vi tilegner oss kunnskap og kultur. Et sted som (uten at vi må tenke over det) bygger dannelse, deltakelse og demokrati.

Undersøkelsene til ALMPUB viser at tendensen er lik i alle seks land. På forhånd hadde forskerne hypoteser om at særlig Norge ville skille seg ut. Vi skårer ofte høyt både på tillit og demokrati. Begrepet og stedet "bibliotek" er universelt. Det unike er at det i Norge, Sverige og Danmark er det gratis* å bruke et bibliotek.
I Sverige er det fra 2019 en økende gruppe menn(esker) som har lav tillit til offentlige institusjoner*. Dette vil være viktig å holde øye med videre i 2020+.

Digitalisering som ekstern idé

©Library Ervin Szabó (Budapest-Ungarn)
"Alt" skal digitaliseres, men av hvem og for hvem? Digitalisering har til dels fått en selvforklarende verdi. Hvem skal bygge stabilt innhold slik at flertallet får nytte av det? Hvordan håndterer vi langtidslagring av alt det som er "født digitalt"? At noe er digitalt betyr ikke nødvendigvis lett tilgjengelig. En konklusjon kan være å ha begge tanker i hodet samtidig og ikke være redd for å stille spørsmål om nytteverdi for digitalisering.


*Utskrifter, enkelte arrangementer ol kan koste noe, men hovedtjenesten er gratis. Flere andre land som Tyskland krever ofte en medlemsavgift
*Undersøkelse utført i Gøteborg

tirsdag 11. juni 2019

Mangfold i barne- og ungdomslitteraturen (2019)

Mangfold og mangfald i litteraturen som produseres er også viktig for helhelten. Hvordan tekst kan gi gjenkjennelse for yngre leserne. Litteraturen som faktisk del av inkludering og representasjon for barn og unge i Norge.
Nasjonalbiblioteket holder 11. juni 2019 seminaret Litteraturen som kaleidoskop - mangfold i barne- og ungdomslitteratur.
©Pixers.se Fototapet barn läser 

Program


13:00    Introduksjon. Mangfold. Fra inkludering og kulturmøter til representasjon, medvirkning og «Inklusive Books for alle».
Michelle A. Tisdel, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
13:20    Om forfatterutdanningen, mangfold og barne- og ungdomslitteratur.
Dag Larsen, utdanningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt.
13:40    Et forfatterperspektiv på mangfold i litteraturen.
Veronica Salinas, forfattar og skodespelar.
14:00-14:10  Pause
14:10    Det flerspråklige bibliotekets barnesamling. Om inkludering og representasjon.
Gulnara Bakke, hovudbibliotekar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
14:30    Ser du meg? Synshemmede i barne- og ungdomslitteraturen.
Ingvild Aanensen, spesialbibliotekar og formidlingskoordinator ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).
14:50    Om arabisk barnelitteratur i Midtøsten og Norge.
Nisrin Maktabi Barkouki, seniorrådgjevar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
15:10   Mangfold og andres livsverdener. Møter med barnelitteratur.
Ruth Seierstad Stokke, universitetslektor ved OsloMet.
15:30   Om mangfoldets mangfold. Panelsamtale med:
Camille Oneida Charles, skulelærar i Oslo.
Sally Kamara, forfattar, føredragshaldar innan motivasjon, gründer og medlem i Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU).
Thee-Yezen Al-Obaid, muslimsk fredsaktivist, antirasist og ein av grunnleggarane av organisasjonen Salam.

Seminaret blir arrangert i  samarbeid med Inklusive books og Michell Sibongiseni Mpike som er støtta av FrittOrd.

onsdag 22. mai 2019

Hverdagsintegrering - SAMSVAR (2019)

Hva skal til for at du ønsker å bli et sted? Oppleve at du blir inkludert? Være nok integrert?

Panelet på OsloMets seminaret om "Hverdagsintegrering" = tilhørighet og anerkjennelse. At vi hjelper hverandre med de usynlige tersklene i lokalsamfunnene. Alle typer innflyttere strever med å forstå koder. Hvor lærer en de kulturelle kodene som trengs?

Konkrete eksempler

På Bjørndal (Sør-øst i Oslo) har skolen jobbet aktivt med inkludering. De tilbyr bursdagsfeiringer i skolens aula. De ringer hver forelder for å involvere og aktivere. De prøver å være besvisst "innlåsingseffekter" for de som mottar tjenester, samt andre aspekter ved slitasje fra flukt og annet.

Solund og Haram kommune. All informasjon tilgjengelig på flere språk, alt fra 17. mai til informasjon om hjortebestand.

Susanne Søholt:
Opprettholdelse av lokalsamfunn skjer når alle bidrar. Dette ligger i bunn alle steder.
Å bli sett som en person, ikke "en eller annen innvandrer" betyr mye. Det at "den innvandrede" kjøpte egen bolig. God skole, barnehage, greie folk på NAV. Handler om en blanding av å velge med "hode og hjerte" der de slår seg ned. Helt sentralt å få norske venner for å slå reell rot.

Jamie Johnston: Hva er egentlig integrering? En del definerer det som en toveis kulturell tilpasning.
Språkkafeene har stort vennepotensial viser hennes forskning. Dette gjelder både sideveis mellom deltakerne og mellom ledere og deltakere. Språkkafeer fungerer også som en trygg arena for nordmenn å bli kjent med nye.

Anita Borch: Forskning viser at forbruk også handler om integrering. Å være konsument i et samfunn gir forståelse. Integrering er høyt prioritert politisk nå, men mest innen utdanning og arbeid. Forbruk har stor betydning for integrering. Hvilket ansvar har myndighetene til at integreringen i forbrukersamfunnet går bra? Hva slags klær og mat passer i ulike situasjoner? Kan innvandrere skille mellom ulike typer varer som passer i Norge? Forbrukerveiledningen er dels opp til skolen og dels opp til foreldrene. Hvordan leve på lavbudsjett gjennom bytteordninger? I tillegg til økonomi er dette viktig for miljø og psykisk helse. Hijab marker tilhørighet til en gruppe og avstand til en annen.

Kommentarer fra IMDi, Nasjonalbiblioteket og DNT

IMD ved Ingrid S. Mohn: IMDis oppdrag er å iverksette regjeringens mål. I strategien er "hverdagsintegrering" blitt en av fire hovedmål. Dette påvirker IMDi og de tilskuddsordningene vi forvalter. Disse omfatter norsktrening, informasjon og forebygging. Hvordan henger målene sammen? IMDi gir 83 millioner i tilskudd til frivillige organisasjoner. Kommunenes rolle og ansvar utvides og styrkes.

Nasjonalbiblioteket/Dfb ved Nisrin Barkouki: Vi har hatt et flerspråklig tilbud i Norge i femti år. Det flerspråklige bibliotek (Dfb) gir bibliotek i Norge redskap for å være en kunnskaps- og kulturinstitusjon også for den flerspråklige biblitekbrukeren. Det er nylig startet et fast samarbeid med "Leser søker bok" om språkkafeer. Norskkurset gir deg et "bruksnorsk". Språkkafene fyller på, gir anerkjennelse og er et sted for å drøfte samfunn og politikk. Møtene gir deltakerne bedre kontakt og innsikt i det norske samfunnet.

DNT. Eivind Haugstad Kleiven (2016)
DNT ved Hanne Tretterud Lund: Målet er å bli en del av samfunnet ved å gå på tur sammen; "Hverdagsintegrering i praksis". De litt stive nordmennene blir mykere på tur, snakker lettere med hverandre på tvers. Mange har aldri vært på tur eller ute av byen.
Å gå på tur er særnorsk. Det å knekke turkoden bygger selvfølelse.
"Ferskingkurs i friluftsliv" er et ti-timerskurs. Alle kan delta uansett nivå. DNT har fått midler fra IMDi (feks Helsfyr voksenopplæring). DNT mener det ligger et stort potensiale her som integreringsarena og ønsker mer forskning.


Fra salen:

Til IMDi: Åpne opp skolene i større grad? NAFO ønsker mer positiv bruk av den fellesarenaen skolene representerer.
Bydel, Groruddalen: Hva er årsaker til dårlig oppmøte på ulike tiltak? Treffer tiltakene brukerne der de er? Den ansattes perspektiv om å få med brukerne.
Innspill fra NAV, også en av de største hverdagsintegrererne i det norske samfunnet.
Integrering (toveis) eller assimilering. Hvordan gjør vi det mulig å være nordmenn på flere måter? Utvide spekteret "norsk", hvordan gjør vi dette anno 2019? Skille integrert fra identitet (IMDi).
Erfaringskonsulenter eller lignende på skoler og i norskutdanningen? En innvandrer fra Sør-Amerika sier at hun kunne gjerne være en slik konsulent for å hjelpe andre inn.


Om SAMSVAR-seminaret
Forskere samt andre representanter fra møteplassene bibliotek og DNT deltok. Fra IMDi bidro Ingrid Signe Mohn fra Analyse- og mangfoldsavdelingen. SAMSVAR er en møteserie som arrangeres av OsloMet.

Kilder

Borch, Anita; Harsløf, Ivan; Klepp, Ingun Grimstad; Laitala, Kirsi (red) (2019). Inclusive Consumption: Immigrants' Use of and Access to Public and Private Goods and Services .
Open Acces via idunn.no: https://www.idunn.no/inclusive_consumption

DNT. Hverdagsintegrering (2016). Hentet 22.05.2019: https://www.dntoslo.no/artikler/nyheter/7356-vi-jubler-over-hverdagsintegrering/

Flerspråklige bibliotek. Nasjonalbiblioteket. Ressursside "Språkkafé"

Johnston, Jamie, OsloMet

Nilsen, Trond (2018. Hvor er de viktigste foreldrene. Aftenposten 18. september 2018.
Hentet 22.05.19: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KvmMPy/Hvor-er-de-viktigste-foreldrene--Trond-Nilsen

Regjeringen (2018). Integrering gjennom kunnskap: regjeringens integreringsstrategi 2019-2022.
Hentet 22.05.19: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/integrering-gjennom-kunnskap/id2617246/

SAMSVAR-seminaret: https://www.youtube.com/watch?v=9ZB9q07ZX0A

Søholt, Susanne, OsloMet/NIBR

tirsdag 9. april 2019

Litteratur endrer livet (2019)

Hvorfor? Hvordan sette ord på det som treffer akkurat deg?
Følelsen som oppstår når du leser - eller noen leser for deg - noe som du tenker at "Ja, det beskriver slik jeg har det". Hvordan skal alle få tilgang til litteratur og leseropplevelser? Hva kan finnes av litteratur på ulike språk og ulike nivåer? Hvilke tiltak og muligheter tilbys i Norge i dag?

"Man blir ikke integrert av å lese de gamle klassikerne..."

Professor i didaktikk Magnus Persson sa dette på lanseringen av verdensbiblioteket.no. Han blir utfordret av forfatter Mustafa Can: En viktig læring om et nytt hjemlands historie kan gå gjennom klassikerne. Det må ikke være (bare) Selma Lagerløf eller Henrik Ibsen. Nyere klassikere av Sara Stridsberg, Jon Fosse - eller Jonas Hassen Khemiri eller Zeshan Shakar. Leseropplevelsene gir samtidig innsikt i samfunnet. En av de populære bøkene på verdensbiblioteket.no på tigrinja er om Astrid Lindgren.

Hvorfor trenger vi å lese skjønnlitteratur?

  1. Demokrati og narrativ fantasi. Bøker som utfordrer vår måte å tenke på
  2. Kreativ lesing; lesing som en fest (Roland Barthes)
  3. Omkringlesing, sosial lesing, dele kjærlighet til litteratur, "shared reading" = nærlesing
  4. Smakutvikling, bygging av "selvet"



Lesefellesskap fra begynnelsen av - Bokstart

Bokstart er et internasjonalt tiltak som går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn (0-3 år) og deres foreldre i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.
©Foreningen Les - Bokstart 2019

Utvalgte helsestasjoner i Oslo får bok og brosjyre på 8-måneders kontrollen. Tilbudet i 2019 går til 5000 familier i bydelene Alna, Stovner og Søndre Nordstrand. Målet er å gi alle barn en god start ved å gjøre litteratur tilgjengelig, introdusere familiene til biblioteket og oppfordre foreldre til å lese høyt for barnet sitt.

Gjennomgangsfiguren "Reven" er ordløs i den trykte boka. Brosjyren er så langt kun på norsk. Det er planer for og ønsker om å gjøre den tilgjengelig på flere språk i 2019.


Referanser

Foreningen !les. Bokstart - språk fra første stund. Konferanseprogram Sentralen (Oslo) 12. april 2019
Gulbrandsen, Liv. Seminar under NBF Oslo Akershus' årsmøte 14. mars 2019.
Hakemulder, Frank. Carry-over effects of reading: arguments for an early start. Foredrag under Bokstartkonferansen 12. april 2019
Inklusive Books - for Alle
Marienborg, Irene. Når du leser for barna, hjelper du dem å mestre livet. Hentet 27.05.2019: https://www.nbuforfattere.no/2019/05/02/nar-du-leser-for-barna-hjelper-du-dem-med-a-mestre-livet/ 

Maxos, Hussein. Lesing som middel mot krig. Klassekampen 3. april 2019
Persson, Magnus. Forsker ved Malmø høgskola, Sverige
Tangerås, Thor Magnus (2018). How literature Changed my Life»: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature. Omtale i OsloMets forskningsnyheter
Verdensbiblioteket.no Kort omtale på bloggen


tirsdag 12. februar 2019

IMDIs integreringskonferanse 2019: Alle skal delta og bidra!


IMDi arrangerer denne dagskonferansen for kommuneledere på Gardermoen 13. februar 2019. Et tettpakket program om politiske og faglig status om integrering av flyktninger/innvandrere.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har bidratt med en kort kunnnskapsoversikt.

Lenker til nettsteder som innen tematikken "Arbeid" og "Hverdagsintegrering"

Fubiak - Furuset bibliotek og aktivitetshus: fubiak.no 
Support not protect: https://www.supportnotprotect.com/
IMDi.no
Samlesider for rapporter og brosjyrer på tema «Bosetting»:

IMDi-publikasjoner:


Effektevalueringer på integreringsfeltet:
hva vil det si, hvorfor bør det gjøres og hvordan kan man få det til?
Fra innholdet: For å få mer kunnskap om virkning av integreringstiltak, bør de som utvikler tiltak samtidig planlegge hvordan det skal evalueres.



IMDis kommuneundersøkelse 2017
Fra innholdet: Kommunene er mest fornøyde med IMDis bistand til deling av kunnskap og erfaringer om kvalifiseringsarbeid fra andre kommuner. Samtidig ønsker mange forbedring av IMDinett – bosetting. De ønsker også bedre kontakt med IMDi om dette nye systemet, og om Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) generelt.

Integreringsbarometeret 2018
Fra innholdet: Befolkningen er delt i synet på innvandrere. Et flertall mener det går dårlig med integreringen. Det er ellers bred enighet om at det må satses på nøkkelkunnskapene språk og arbeid.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2018/integreringsbarometeret-2018/

Tall, trender og tips: Kvalifisering av flyktninger i Agder og Telemark 2017
Offentlig publikasjon:

Integrering gjennom kunnskap: Regjeringens
integreringsstrategi 2019-2022.
Et av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/flere-ma-ut-i-jobb-og-delta-i-samfunnet/id2617268/
Forskning:

Djuve, A.B, Kavli, H.C, Sterri, E.B. & Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring – hva virker for hvem?
Sammendrag: Fafo-rapporten konkluderer med lav effekt, tiltakene gir liten formell kompetanse og det er altfor store kommunale variasjoner.

Svendsen, Stina & Berg, Berit (2018).
Kunnskapsoppsummering om bosetting av flyktninger. NTNU Samfunnsforskning
Sammendrag: Rapporten gir en oversikt om bosetting av flyktninger fra dagens bosettingsordning ble innført i 2002 og fram til april 2018.

Søholt, Susanne et al (2018). Flere flyktninger bosatt raskere: hvordan fikk kommunene det til? NIBR-rapport
Utvalgte funn: De fleste respondentene svarer at den økte bosettingen gått utover boligkvaliteten for flyktningene, eller av andre vanskeligstilte. Noen kommuner mener at innføringen av nytt bosettingssystem har gjort det vanskeligere å forholde seg til IMDi.

Kompletterende utdanning innen teknologi/realfag, lærer og sykepleier
OsloMet og NTNU tilbyr flyktninger dette programmet.