Beredskap og offentlige, trygge rom (2025)

©Beredskap / Norsk bibliotekforening 2025

Bibliotek og museer* som demokratiske bærebjelker. Folkebibliotek finnes i hver kommune i hele landet og sikrer en allmenn og gratis tilgang. Museer kan ha inngangspenger, men flere er gratis for dem under 18 år.

Torsdag 3. april 2025 hadde Agder fylkesbibliotek og Norsk bibliotekforening et seminar om "Bibliotek og beredskap".

KS redegjorde for beredskapsplaner i kommunene. Samme plikt for Utsira (215 innbyggere) og Oslo (717 000 innbyggere). I beredskapsplikten inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap. Fylkeskommunene har en del overordet ansvar som for veier, transport, regional planlegging og folkehelse. DSB støtter opp under alle forvaltningsnivåene, ansvar og bistand inn i totalberedskap.
UiO holdt innlegg om lesing og ytringsfrihet som elementer i beredskap. Bibliotekene er og har fysiske rom som raskt kan mobiliseres i kriser. Både at bibliotekene finnes, de ansatte kjenner lokalmiljøet og deler av befolkningen og at selve organiseringen innebærer en etablert infrastruktur.
Bibliotekenes rolle støtte opp under utvikling av individets kognitive beredskap - evnen til å lære og forstå nok av det vi leser og det vi blir presentert for.

Tema under Arendalsuka 2024 var "Demokrati og møteplasser".
*Kronikk fra Stavanger bibliotek og Museum Stavanger i Stavanger aftenblad (02.04.2025)

Møteplasser i en digital tid: glimt fra ALMPUBs sluttkonferanse (2020)

Grad av tillit avgjør hvor mye og hvordan arenaer som arkiv, bibliotek og museum brukes. De av oss som har nok tillit til offentlige institusjoner bruker alle disse mest.
ALMPUB-prosjektet 2016-2019 dekket seks land (Danmark, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn). Metodene var både større surveys (Sentio Research) og 12 måneders kvalitative undersøkelser på alle filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo. ALMPUB holdt sin sluttkonferansen mandag 20. januar 2020 på Nasjonalbiblioteket (Oslo). Antologien fra prosjektet kommer i mai 2020.

60% av den norske befolkning besøker fysisk et bibliotek

Gjennom ett år er denne 60% innom et bibliotek minst én gang hver. Tilsvarende tall for arkiv er 17% og museer er 56%. Særlig arkiv skårer høyest på digitale søk og "uthenting" uten fysiske besøk.

Hvorfor er bibliotekbesøket høyt i en digital tid?

Rangerte grunner for bruk av bibliotek

Det er flere teorier. Den viktigste er at vi trenger biblioteket som fysisk møteplass. Personer må finne sammen og skape interaksjon for egen læring. Stedet blir videre et rom der vi tilegner oss kunnskap og kultur. Et sted som (uten at vi må tenke over det) bygger dannelse, deltakelse og demokrati.

Undersøkelsene til ALMPUB viser at tendensen er lik i alle seks land. På forhånd hadde forskerne hypoteser om at særlig Norge ville skille seg ut. Vi skårer ofte høyt både på tillit og demokrati. Begrepet og stedet "bibliotek" er universelt. Det unike er at det i Norge, Sverige og Danmark er det gratis* å bruke et bibliotek.
I Sverige er det fra 2019 en økende gruppe menn(esker) som har lav tillit til offentlige institusjoner*. Dette vil være viktig å holde øye med videre i 2020+.

Digitalisering som ekstern idé

©Library Ervin Szabó (Budapest-Ungarn)

"Alt" skal digitaliseres, men av hvem og for hvem? Digitalisering har til dels fått en selvforklarende verdi. Hvem skal bygge stabilt innhold slik at flertallet får nytte av det? Hvordan håndterer vi langtidslagring av alt det som er "født digitalt"? At noe er digitalt betyr ikke nødvendigvis lett tilgjengelig. En konklusjon kan være å ha begge tanker i hodet samtidig og ikke være redd for å stille spørsmål om nytteverdi for digitalisering.


*Utskrifter, enkelte arrangementer ol kan koste noe, men hovedtjenesten er gratis. Flere andre land som Tyskland krever ofte en medlemsavgift
*Undersøkelse utført i Gøteborg