Ikke bare ferie - ufrivillige utenlandsopphold (2026)

©Melkeveien designkontor

Tirsdag 2. juni holder IMDi seminaret Snart sommerferie – hvilken rolle har du i å forebygge ufrivillige utenlandsopphold? | IMDi.
Del 4 i handlingsplanen "Sjef i eget liv" (2025-28) er viet Ufrivillige utenlandsopphold: Ufrivillig utenlandsopphold er en alvorlig form for negativ sosial kontroll og innebærer å bli sendt, tatt med til, eller etterlatt i utlandet mot sin vilje (AID, 2025 s 42)

Udir (Utdanningsdirektoratet) har en fagside om tematikken:
Ufrivillig opphold i utlandet | udir.no

Regjeringen har sendt ut det som kalles "Beredskapsbrevet 2026" (til alle kommuner). Et tiltak om å forebygge at barn og unge sendes ut av landet mot sin vilje.

Forskning og utredninger

I 2020 fikk vi "Det var ikke bare ferie" - regjeringen.no" som IMDi var aktiv bidragsytere inn til.
Det forskes innen rettssosiologi på OsloMet (tidligere IMDi-ansatt) på feltet "Transnasjonalt vern av barn utsett for skadeleg utanlandsopphald".

Liden, H.& Evertsen, K. F. & Brekke, J.-P. & Hoen, M. F. (2024). Kvinner og deres barn holdt tilbake mot sin vilje i utlandet. Fenomenforståelse og mulig bistand. Rapport 2024:6. https://hdl.handle.net/11250/3125937

Liden, H. & Damsa, D. & Brekke, J.-P. & Hoen. M. F. (2024). Trøblete utenlandsopphold. Barn og unge voksne tilbakeholdt i utlandet: fenomenforståelse og oppfølging. Rapport 2024:4. https://hdl.handle.net/11250/3125936

Program 02.06.2026

09:15 Hva sier lovverket om ufrivillige utenlandsopphold og dobbel straffbarhet?

09:35 Når sommerferien ikke blir frivillig.

09:45 Hva kjennetegner ufrivillige utenlandsopphold-sakene og hva kan utenrikstjenesten gjøre?

10:05 15 minutters pause

10:20 Skolens rolle i forebygging og tidlig avdekking.

10:35 Viktige virkemidler i å forhindre ufrivillig utreise; avvergingsplikten, utreiseforbud & passinndragelse.

10:50 Røde Kors-telefonens erfaring med å støtte utsatte.

11:05 Oppfølging og bistand ved retur fra ufrivillige utenlandsopphold.

11:20 Hvilke behov har de unge?

11:40 Avslutning og gratis lunsj

Arendalsuka 2025 - demokrati og KI

 Antall arrangementer øker fortsatt - 2309 (2025) mot fjorårets 2140. Inspirert av "Almedalsveckan" (Gotland, Sverige) startet noe tilsvarende i Norge og i Arendal i 2012.

Å nå eller "cruise innom" så mange arrangementer er umulig. Hovedtema i år er Demokrati og KI. Tema "utenforskap" ga 74 treff, helse, arbeid og sysselsetting henger sammen med dette.

IMDi har 2 egne arrangementer. For oss som har befatning med offentlig sektor var "Rømmer de flinkeste fra offentlig sektor, eller er det en myte?"* noe å få med seg.
Fafos rapport "Den fremtidige arbeidsdag" var en del av kunnskapsgrunnlaget her.

*Spoiler alert: ja, det er en myte.

Hvor skal du i helga? (2025)

©Cappelen Damm forskning 2025

Boken med undertittel : en bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole er en praktisk del av forskingsprosjektet FAITHED. Det tverrfaglige prosjektet har samlet et omfattende datamateriale fra offentlig skole, moskéer og katolske kirker.

Forskerne har snakket med både elever, lærere og ledere i ulike trossamfunn og har sett på hvilke metoder, organisering og materiell de enkelte bruker. Målet er å formidle forskningsbasert kunnskap med hovedmålgruppen lærere og lærerstudenter. Det er mange elever som deltar i ulike trosopplæringer utenfor den offentlige skolen. Viktig for lærere og andre som møter barn og unge kan bedre forstå dem og hvilke ressurser de besitter. 

Boken kan lånes ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket - annen litteratur om unge og religiøsitet finnes også der.

Transsynlighet - 31. mars (2025)

©Klassekampen 2025

Transpersoner over hele verden berøres av politikken som føres fra USA. Det norske Utenriksdepartementet måtte fra uke 13 / 2025 endre reiseråd til "USA anerkjenner bare søkers kjønn ved fødsel". Internt i USA er flere sider ved "mangfold" under sterke angrep. For mange flyktninger og innvandrere er situasjonen svært tøff. Ikke minst direkte farlig i mange land og miljøer.
Faktakunnskap finnes tilgjengelig som eksempel i FN-systemet.
I år er det 10 år siden rapporten "Rett til rett kjønn" kom i Norge.

Transsynlighet

Utdrag av råd som deles gjennom Klassekampen 31. mars 2025 til å støtte for transpersoner i hverdagen. Fem råd for transsynlighet.

1. Vis aktiv støtte
2. Korrigér feilinformasjon - våg å utfordre transfobiske utsagn
3. Stem på partier som forsvarer transrettigheter og styrkede levekår
4. Respekter transpersoners navn og pronomen og støtt opp om dem du møter
5. Motvirk stillhet og støtt menneskerettighetene mot populisme (fra politikere)

[Reidar Schei Jessen, psykolog og forsker / Hans Heen Sikkeland, leder Bærum MDG]

Ulik litteratur finnes ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket om tematikken, søk feks på LHBT.

IMDis årskonferanse 30. oktober 2023

Dette er en samling for fagfolk fra ulike sektorer og disipliner, utveksle ideer og diskutere de nyeste fremskrittene innen integrerings- og mangfoldsfeltet. Målet er å samle noen av de mest innflytelsesrike tenkerne som kan dele sine visjoner og innsikt i sine felt. Konferansen kan ses i opptak (lenken vil komme).

©IMDi / ELopes30.10.2023

«Vi [red anm Norge] opplever historisk høye ankomster av fordrevne fra Ukraina. Rekordmange flyktninger har fått en tryggere hverdag i lokalsamfunn over hele landet. Behovet for arbeidskraft er stort i flere sektorer, men også flere innvandrere skal i jobb. Den spesielle situasjonen kan sette tjenesteapparatet under press og skaper behov for nye løsninger og samarbeidsformer» (imdi.no)

Tema for 2023 slik IMDi beskriver det:

Konferansen vil både se tilbake på det foregående året samt sette kursen for arbeidet med integrering og mangfold framover. Sentrale spørsmål som vil stilles vil vurdere om vi er på riktig vei og om hvilke lærdommer man tar med seg videre.

Utstillingen «IMDis bokhylle» viser noen av våre nyeste utredninger:

Integreringsbarometeret 2022 | IMDi

Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands invasjon av Ukraina | IMDi

Tolkers kapasitet og tilgjengelighet i 2022 | IMDi

Rapport om ukrainske flyktningers møte med Norge | IMDi

Tolkemonitor LOV 2022 | IMDi

Tolkemonitor SPRÅK: Offentlige organers behov for tolketjenester i 2022 | IMDi

Hverdagsintegrering | IMDi

Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge | IMDi

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier | IMDi

På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge | IMDi

Årsaker til mye Covid19-smitte i enkelte innvandrergrupper | IMDi

Treffsikker bosetting | IMDi

Nyankomne flyktningers digitale hverdag | IMDi

Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet | IMDi

Flere arbeidsgivere er positive til etnisk mangfold | IMDi

Omfang av negativ sosial kontroll | IMDi

Redningsvest, filosofi og rasisme (2023)

©CappelenDamm 2023

Egen integritet og hvor kan vi nå med litterær formidling. Noe av dette kan vi møte i Jirde Alis nye bok Et liv i redningsvest. Dette er en sterk fortelling om hvordan rasismens store og små drypp kan skade. Sumaya Jirde Ali har gitt ut poesi, faktabøker (Norsk røyndom) og bidragsytere i andre verk (Minotenk) og som dramatiker ved Den Nationale scene. Dette som del av og i tillegg et liv som aktiv samfunnsdebattant.
Hele tiden har hun måtte dra på det tunge åket rasisme og utsatthet. I flere runder har hun måtte ha politibeskyttelse og andre sikkerhetstiltak. En slik kostnad kan vil hun vise i denne boken. At rasisme er et ran. Vi har et innlegg fra Tinashe Williamson på IMDis årskonferanse 2023 (30. oktober).

Tørre å møte rasisme og ikke "woke" det vekk

Opprinnelsen til woke var god - å sette søkelys på rasisme og urettferdighet. Så ble det en dreining mot "de lettkrenkede". Dette har en lang historisk kontekst, ikke minst over jøder og andre minoriteter (samer, rom, kvener - norsk utgangspunkt). Vi må fortsette å etterspørre rettferdighet og kunnskap. Og å oppdatere litteraturen der det er naturlig, at vi kan omtale Pippis pappa mer presist som "sydhavskonge" og vite at det hadde vært i Astrid Lindgrens ånd. Men at omskriving av Roald Dahl ikke bidrar til heving av verkene.

Kilder

Ali, S.J (2023). Et liv i redningsvest : dagboksopptegnelser om norsk rasisme. Oslo
Ali, S.J. (2023). Havet tar det det ikke gir : drama. Bergen
Ali, S.J. (2018). Ikkje ver redd sånne som meg : Norsk røyndom. Oslo
Ali, S.J. (2021). Når jeg ser havet, slokner lyset : dikt. Oslo

Auestad, L. (2023). Rasisme, eksklusjon, mangfold : refleksjoner og intervensjoner. Oslo.

Kopreitan, T. (26. oktober 2023, kl 12:25). Nedslående skildringer av norsk rasisme : anmeldelse. https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_et-liv-i-redningsvest_-av-sumaya-jirde-ali-1.16606738

Pedersen, F.H. (2023). Akademisk aften om litteratur etikk og estetikk : BOBCAST. https://soundcloud.com/bergenbibliotek/akademisk-aften-om-litteratur-etikk-og-estetikk-med-frode-helmich-pedersen#t=0:00

Skjong, H. (2023). Å snakke om rasisme : når rasismestempelet svir mer enn rasismen. Oslo

Rettssikkerhet for minoritetsspråklige i hjelpeapparatet (2021)

Den nylige vedtatte tolkeloven (09.04.2021) er også særs relevant for rettssikkerheten.
Links-arbeidet på Tøyen (Link-kontoret) kunne vise til et konkret eksempel at de fikk hindret utkastelse fra leilighet. Prosjektet "Tøyen rettshjelp" (2017-2020) danner grunnlag for AFI-forskningen.
Viktig forskning sier jurister (Kristian Andenæs, Merethe Smith). Rettsikkerhetsgaranti - et sentralt velferdsgode. Grorud og Bjerke er i ferd med å bygge opp rettshjelp slik som Tøyen hadde.
Sårbare grupper kan få en betydelig hjelp i hverdagen. Smith (Advokatforeningen) kom med innspill til rapporten begrenset av en streng økonomisk ramme. Dagens rettshjelp er ikke god nok med negativ tendens i flere år. Det er avgjørende, 2 krav: problemkrav og fattigdomskrav samtidig. En kan ikke ha noe særlig inntekt for å kvalifiserer. Skjevfordeling (mye barnevern, familietvister om barnefordeling ol). 

Denne rapporten om Tøyen rettshjelp viser at behovene er mye mer sammensatt. Husleie, innsatte i fengsler mv. Høringsrunden har støttet dette. Bente Oftedal Roli (Tøyen rettshjelp) får godt skussmål for innsatsen på Tøyen.
Fattigdomskravet (grensen) bør økes. Det er foreslått en egenbetalingsordning. Hvordan skal rettshjelpen gis? Mange som trenger rettshjelp er i en eller flere konflikter med staten. Advokatene må ha en uavhengig rolle (fra staten). De skal også juridisk raskt kunne avgjøre hvilket område saken gjelder og videre handling utfra det. En fri rettshjelp er et svært godt supplement til de ordinære justjenester. Å møte de sårbare grupper skal ikke være basert på frivillighet.

Rettshjelp skal ikke baseres på veldedighet

Den skal kunne være for alle og at du som trenger hjelp skal møte dette med "rak rygg". Politiske ønsker om å dekke et bredt behov med frivillige ordninger. Staten kan ikke basere seg på dette er utvalgets klare svar. "Ha rett - få rett" skal gjelde alle uansett økonomisk og sosial stilling.
Metodikker uttestet: kultursensitiv og fagfokusert. Det siste gir opplæring der innholdet bor (feks Lovdata, Jussbuss). klasse, kjønn og etnisk bakgrunn henger tett sammen for å kunne forstå samfunnet. NAV-systemet er ikke rigget for å ta vare på flere ulike grupper. Hvis AAP-søknaden avslås, har NAV 9-12 måneders behandlingstid, hva skal en person og familie leve av i disse månedene? Som eksempel.
Være kultursensitive, men ikke på bekostning av fagfokuset. Må ikke segmentere eller isolere grupper. Koble dette mot rettshjelp, og LO arbeid ser at de tar mange saker til retter som aldri hadde havnet der ellers. Lovforslaget er levert inn. Dette vil bli en sterk forbedring av dagens rettshjelp. 

Klarspråk i jus - hånd i hånd med rettshjelp (Jon Christian F Nordrum, UiO)

Vi har et ideal om at borgerne skal selv finne ut av plikter og rettigheter gjennom å lese lovmateriale. Hva hvis borgerne ikke klarer å forstå juridisk tekst? Denne rapporten viser at det er til dels et stort gap. Jussbuss og fri rettshjelper bidrar til å avdekke akilles
finne, tolke og forstå og anvende. Suppl.  med "evne" og "velge" og handle i samsvar med sin rettsoppfatning.
Barrierer for minoritetsspråklige/innvandrere løses ikke ved tekst. De må løses med mellomperson og -system. Digitaliseringen kan forsterke utfordringen, men kanskje også avhjelpe barrierene.

Jussambassadørene

Bakgrunn for dette (Tina Nordstrøm). Jurk har dette prosjektet i "Train the trainers", kontaktpersoner inn i lokalsamfunnet og grupper. Koble personer og jurister ved at juristene lærer opp disse Link-arbeiderne bli jusambassadører. Bakgrunnen er rettshjelp og rettighetsinformasjon.

Digitalisering og rettshjelp (fra Danmark, Bettina Lemann Kristiansen)
Stort digitaliseringssatsing i Danmark de siste 20 årene. Software roboter, digital velferd mv: 80% av alle borgerhenvendelser skal skje digitalt i (helst) nær framtid. Publiserer snart mer forskning og har nylig hatt en survey om dig ferdigheter og konkret om e-boks (digipost), borger.dk og Udbetaling Danmark (pensjoner, boligstøtte ol). Spørreskjema var både i trykt og digital form. De aller fleste fylte ut skjemaet på papir. Interessant observasjon i seg selv. Skjema på norsk og engelsk og anbefaling om hjelp av rettshjelpsinstitusjonene. 91% har tilgang til mobil/pc i det daglige. kun ca 2% har ikke tilgang.
Databruk, de fleste bruker pc'en hver dag og har en variert bruk. De fleste svarte at det var lett å bruke e-boks. Men ca 60% finner i "noen grad" i Borger.dk, svar på spm inne på sidene, 17% finner ikke svar. Kildekritikk: 30-39 år og 60-69 år er dårligst til å sjekke kilder (nettside, grad av oppdatering)

Hilde Fiva Buzungu - om HOLF-prosjektet (helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV)
Alle som skal i møte med NAV har rett til å få vurdert behov for tolk. Den enkelte ansatte i NAV skal ta vurderingen om tolkebehov på basis av en språktest. HOLF-prosjektet viste: Enorm variasjon i vurdering av tolkebehov, noen hadde ila 2 år 0 tolkemedierte samtaler og noen hadde 206 og 244. 
Oppsummering: Altfor mange samtaler skjer uten tolk, tolker mester ikke oppgaven, mister viktig informasjon og justering underveis når språkbarrierene blir for store. NAV bruker i 72% av tolkesamtaler ikke en kvalifisert tolk

Mina Adampour delte gode refleksjoner fra både et helse- og et minoritetsperspektiv. At det aller beste er å kunne bruke både en faglig og en sosial tilnærming i det å forstå feks en pasient.

Nassima Dzair (InterBridge, sosial start-up for ungdom 12-18 år)
De er opptatt av å skape sammenhenger og skape en felles plattform på tvers av økonomiske og sosiale skiller. Ungdom har egne narrativer (sterke assosiasjoner til egenbedømmelse), feks "fattige kår", "minoritet". Dette kan gjøre at ungdommen tror de har færre muligheter enn "alle andre". "Social equalizer" er et begrep. I InterBridge støtter ungdommene hverandre, de utvider hverandres perspektiver sammen. De deler og lærer av hverandre.
Vi starter med ungdommene og så bygger vi videre bro til samfunnet ellers (både offentlig og private settinger, eks styre i et stort selskap, byutvikling og politikere). I dette ligger å bygge bro mellom "Generasjon Z" og andre generasjoner. Vi kan få målt om endringer også kan skje innenfra når ungdommen kan bli hørt utenfor sine grupper. Dette bygger selvbilde og selvtillit for ungdommen selv. Den interkulturelle kompetansen er en rød tråd i Interbridge.

Thale Shybak, Redd barna - oppsummerende kommentar

Redd Barna har sett på tematikken i et barnerettighetsperspektiv. Over 10% av barn i Norge bor i familier som lever under fattigdomsgrensen. Det er statens plikt å sørge for at barna får en god oppvekst. Redd Barna får mange henvendelser fra foreldre som sliter med å navigere seg i jus og offentlige instanser. Prosjektet Tøyen rettshjelp og DAM. Mer rettighetsbasert lovgivning i Norge i dag, og å tillegne seg dette blir derfor mer kritisk. Subsidiær karakter (veiledningsplikten)

Om AFI-seminaret (14.04.2021)

Til tross for omfattende norske velferdsordninger, er det ingen garanti for at hjelpen når de trengende. I dette seminaret ser vi på språklige minoriteters møte med velferdsstatens systemer. Fokus på barrierer og utfordringer enkelte grupper møter på sin vei i tjenesteapparatet. Seminaret tar utgangspunkt i erfaringer fra det nå avsluttede prosjektet Tøyen rettshjelp, et lokalt lavterskeltilbud for rettshjelp og rettighetsinformasjon til barnefamilier og beboere med minoritetsbakgrunn i ett av landets mest utsatte byområder. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Link-arbeidere i Bydel Gamle Oslo, jusstudenter fra JURK og Jussbuss, advokater fra Fri rettshjelp og samfunnsforskere.

Kilder

Frøjd, E.K. & Nordberg, T.H. (2021). Tøyen rettshjelp: et innovasjons- og samarbeidsprosjekt. AFI-FoU. http://hdl.handle.net/20.500.12199/6526

Jurk og jussambassadørane styrker kunnskapen om kvinners juridiske rettar (2021). Deles under "God praksis" på imdi.no
https://www.imdi.no/lar-fra-andre/jurk-og-jussambassadorane-styrker-kunnskapen-om-kvinners-juridiske-rettar/

Nøra, S. (18.06.2019). -NAV-reformen har sviktet de svakeste. https://forskning.no/oslomet-partner-velferdsstat/nav-reformen-har-sviktet-de-svakeste/1347677

Glimt fra Bibsys-konferansen 2021

Rekordmange deltakere i år med 600 (dag 1) og ca 500 (dag 2). En klar gevinst og gir muligheter for flere slike digitale seminarer. Vi fikk erfaringer siden sist (Bibsys-konferansen rakk akkurat å bli avholdt før lock down i fjor). Videre mer om status mars 2021, ulike bidrag fra fagmiljøene og de store institusjonene. Avslutningen dag 2 var status fra ExLibris og noe frampek om blant annet UI* og "Library mobile app".

UiO har etablert biblioteket som en "digital hub" og fikk en uvurderlig rolle utover 2020. En stor gruppe med 28 000 studenter /  7000 ansatte. Biblioteket ser en stor gevinst i å koordinere og gi retning ved å mobilisere egen kompetanse. 
INN ser at vi har gode muligheter for en bedre (jobb)hverdag. En strategisamling legger vekt på at arbeidet blir bedre. Pandemien utløste en annen kreativitet ("Nød lærer naken kvinne å spinne"). Det kreves mer en bare digitale tjenester i seg. Alt må knyttes tettere inn i læreverk og undervisning. Post-korona ser vi at det beste må bli en hybrid løsning. INN har 16000 studenter  / 1220 ansatte.

UIT fremhever 3 bein: åpen vitenskap, tilgang til data, digitalisering. Temaene og trendene er godt integrerte. Vil artikkelen overleve som kommunikasjonsform? Sannsynligvis blir: Data den nye kommunikasjonsformen, eks grundere Keenious, hente ut data med KI / AI. Må dokumentere på en annen måte om hva som finnes av forskning, kunnskap fra før. Må rydde og kaste data også, hvem skal ha hovedansvaret for dette. Bør UH i større grad ha plattformer for publisering og deling-

UiB: Bibliotekene har en svært viktig rolle for læring og utvikling av læringsmiljø, -arenaer og undervisningen. Pandemien har vist oss hvor viktig også det fysiske rommet er for studentenes læring og samhandling.

Tarjei Vassbotn: KI, Norge er svært langt framme mikroprosessorteknologi, Nofence (trådløse husdyrgjerder). 5 år i Google og "Internet of Things (IoT)"*, jobbet med Chromecast og Nest (termostat, ringeklokke), Google Home. Hvordan tenker Google, ca 90% inntekt på søk, stemmestyring er det neste forbrukerdrevede utviklingen som de store selskapene henger på. Grunn til å være oppmerksom på farene med misbruk, hacking ol. Der er GDPR en viktig faktor.

Bibliotekene som utløsende faktor for UH-sektor

ens digitale transformasjon

OsloMet viste en graf den store økningen i digitale brukere fra medio mars 2020. De har lagt åpne tilganger både læreverk og undervisning gjennom bokskapet. Eksempel: Startpakka. Diku-søknad om digitalt læreverk, jobber med kunnskapsorientering og -deling. Kan sammenlignes med Bison, felles nasjonal løsning for digitale tidsskrift : "Norge trenger et Spotify for læring" (Teknologirådet, ref 09.03.21). Ser på hvordan medier og andre formidler materiale for å endre faginnhold og fleksibilitet. Samlingsutvikling med bibliotekenes rolle, hva med alle millioner med læringsvideoer som er publisert? Må skape gode strukturer og systemer for gjenfinning og -bruk. 

Policy for hvordan vi skal dele faglig materiale som også gir vitenskapelige poeng.
En nasjonal og dels internasjonal oppgave (se også UIT).

DLR: Ulike smertepunkter for deling - av ulike grunner. DLR er derfor inndelt i 3 nivåer: 1. Lagre for egen del. 2. Egen institusjon 3. Åpent for "alle". Gratis for bruk i 2021 for konsortiet. Oppfordrer til å bruke muligheten for: enklere lagring og deling, gevinster for hele sektoren og Unit som støttespiller.

Nasjonalt vitenarkiv - fra utredning til prosjekt

Det blir en inkorporering av Cristin i 2021 til dette felles arkivet. Felles metadata som skal gi mindre arbeid og høyere kvalitet. Fulltekst og metadata samlet ett sted.

Biblioteket - hvem, hva, hvor

Vi har en sammensatt brukergruppe, ulik bruk til ulik tid. Det er også en ganske stor gruppe som ikke vet at de bruker bibliotektjenesten (lisenser osv). Finne ny plass digitalt samtidig som en del faste tjenester skal gå. Tradisjon vs framtid - samtidig. Er de "ny oppgavene" naturlig inkludert i rollen, "bibliotek on demand"? Hva er det, koronatiden har gitt en ny nærhet til brukerne (studentene ved NTNU), både digitalt og fysisk. Finne balansen mellom disse to post-korona. Kobling bibliotektjeneste og eierne og hva skal dekkes overordnet av KD og hva skjer på institusjonsnivå? 

Endrer hvordan vi "gjør" brukerstøtte, det siste året har gitt et boost for digital formidling og uttesting av plattformer. Har det også dreid og påvirket brukernes forventninger til bibliotektjenestene?

Teknisk

Unit vil måle tilfredshet med biblioteksystemet, hvilke muligheter finnes det i markedet? Det har vært strandede forsøk før ExLibris/Alma ble valgt i sin tid. Innovative var en av ble innlemmet og endret inn i ProQuest. OCLC (WorldShare) er noe annet i dag enn det var i 2009-10. I dag er det kun 3 aktører/leverandører. Vi tror at det var en god løsning med Alma i lys av digitalisering og fleksibilitet. Stor bøyg å bytte system på nytt. Arbeidet med å vurdere utskifting av Alma må starte i 2023-24.

Forbedring kobling bibsok.no og Alma for mer presisjon og redusere feilbestillinger. Innlogging med Base bibliotek inkl rydding i basen og innlogging der. BIM ble skrudd av i dag (BIM = 
Meldingsfunksjon i Oria: Unit har utviklet dette selv. Lastet inn 600 000 omslagsbilder (2020) på utenlandske bøker, dette for å øke presisjonen for bestillinger i tillegg til de visuelle.
Leganto - pensumlister, det er 22 institusjoner som bruker dette og gir 265 000 studenter tilgang. Økt bruk innad og mellom institusjoner og flere integrasjoner med andre fagsystemer.

Om konferansen og konsortiet mars 2020-21

Oppsummert siste året: digital skranke kom fort på plass - 8 av 10 Google-treff av på bibliotek.
Ett nytt direktorat og en ny felles tjenesteleverandør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse operativ fra 01. juli 2021. Ny digital strategi 2021-25: Innovativ utdanning og fremragende forskning.

*UI = user interface = brukergrensesnitt
IoT = internet of things, hvordan internett og ting virker smart sammen; altså det som får prefikset smart- foran

Språk, roboter, tolker og tolking (2021)

IMDi har ansvaret for Nasjonal tolkemyndighet i offentlig sektor. Det betyr både ansvaret for at Norge har tolker på språk Norge til enhver tid trenger. Utdanningen av statsautoriserte tolker skjer ved OsloMet.

Tolkelov på trappene - høringsrunde klar i 2019

I lovforslaget er det også endring i regler om statsautorisering av tolker. IMDi ønsket å finner mer ut av behovet og hvordan dette vil skje når Tolkeloven trer i kraft. Tolk er ikke en beskyttet tittel. Det er derfor nødvendig med reguleringer. Profesjonalitet, nøyaktighet og presisjon i yrkesutøvelsen er stikkord. I januar 2021 leverte Proba rapport der statsautoriseringen (høyeste nivå for tolker i offentlig sektor) ble evaluert. Det var 55% av disse tolkene som svarte.
I dag er det ingen opptaksprøve for autorisasjonsprøven. OsloMet anbefaler norsknivå C1, mens det for opptak bachelor og Tospråktest er det B2. I forskriften blir det anbefalt at det bør være samme krav som opptak grunnutdanning.

Det ligger klare ønsker for økt bruk av fjerntolking / skjermtolking i loven. Dette for at hele landet skal få tilgang til kvalifiserte tolker. Proba anbefaler at dette tas inn i prøven for autorisasjonen. Det bør også være særskilt del på samisk språk.
Det største hinder for å gå opp til autorisasjonsprøven er at ønsket språk ikke er med eller at det er for kort tid fra utlysningen kommer til prøvetidspunkt. Lang reisevei er også et hinder.

72 språk i registeret

Det er likevel mange språk som ikke blir representert i dag. De store språkene har et veletablert skriftspråk, men de mindre utbredte språkene mangler tilgang til skriftlige og faglige kilder.
Målet er at det i 2021 vil komme en plan for når det enkelte språkene kommer inn i utdanning og når det skal avholdes prøver i disse. Språk og tidsplaner vil måtte justeres hvis behovet brått endrer seg.

Språk og roboter - seminar på Nasjonalbiblioteket

Det er flere som bruker AI / KI til ulike formål og det forskes godt ved flere institusjoner i Norge og utlandet (eksempelvis UiO, Sintef osv). Dette er det tredje ELRC workshop. Tematikken er samtaleroboter, automatisk oversettelse og talegjenkjenning. Representanter fra Riksrevisjonen, Norsk regnesentral, Fredrikstad kommune, Språkrådet og Nasjonalbiblioteket deler kunnskap og erfaringer.

Kilder

Downie, J. (2021). Interpreters vs machines : can interpreters survive in an AI-dominated world?
IMDi & Proba (2021). Evaluering av autoriasjonsordningen for tolker.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/evaluering-av-autorisasjonsordningen-for-tolker/

Nasjonalbiblioteket (03.03.2021). Kan roboten egentlig snakke? https://youtu.be/bVJHNeeAVv

"En som ligner meg" - å kjenne seg hjemme i barnelitteraturen (2020)

Ti norske offentlige personer ble nylig spurt om hvilken bok som hadde betydd mest for dem i oppveksten*. Det var mye "gammalt" som gikk igjen.
Hva vil den neste generasjonen møte av "litteratur"? Musikk, film, spill i samspill eller ikke med den tradisjonelle litteraturen? Og hva med representativitet og gjenkjennelse for for barn og unge anno 2020? Noe som skaper en form for gjenklang og som "gir mat til sjelen". Odumosus foredrag vil drøfte hvordan litteratur møter den oppvoksende slekt.

Hvordan kan flerkulturelle barn og unge føle inkludering gjennom litteratur og kultur?

Nordisk seminar arrangert av Norsk barnebokinstitutt. Følg hele eller deler av seminaret 13. oktober 2020 via strømming (kl 10:30-16:15):
https://barnebokinstituttet.no/arrangement/a-kjenne-seg-hjemme-i-barnelitteraturen/

Innledende foredrag ved Temi Odumosu (Malmø universitet, kunsthistoriker):

10.45–11.45: To feel at home in children’s literature?
What will it take to make multicultural children feel that Norwegian children’s literature is their own? How inclusive is the Nordic children’s literature scene? And in what ways can we encourage diverse artists to contribute their creativity, wisdom, and voices into literature for children and young adults?

©Scanpix. Norsk SF Vg1, tekst og identitet

Demokrati og medvirkning i den nye læreplanen

Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg (kap 1.6).
Å finne gjenkjennelse gjennom litteratur og andre kunstformer og -uttrykk kan bygge god selvfølelse. Dette er også omtalt i "Å møtes gjennom litteraturen" med referanse til Marta Nussbaum.

Kilder

*Danielsen, D. & Øvergård, M. (18. august 2020). Ti kjendiser om barneboken som aldri går i "glemmeboken". NB, bak betalingsmur (spør om tilgang).
https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/pLJWGW/ti-kjendiser-om-barneboken-de-aldri-glemmer

Naveen, N. (2017). Må utenforskap alltid være definerende for hovedpersonen i ungdomsromaner? I: Periskop.no. Hentet 13.10.2020.
http://www.periskop.no/ma-utenforskap-alltid-vaere-definerende-hovedpersonen-ungdomsromaner/

Utdanningsdirektoratet (2020). Opplærings verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Opplæringens verdigrunnlag: 1.6 Demokrati og medvirkning. Hentet 12.10.20.
 https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.6-demokrati-og-medvirkning/

Hvor informerte borgere er vi? (2020)

Boken "Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati" vil belyse ulike sider om vår mediebruk. Både hvem av oss som bruker hva og hvordan vi forstår og tolker de ulike kanalene og innholdet.
I Norge av i dag kan kanskje mange tenke at flertallet er "en rasjonell, informert borger". Sannheten er mer at vi sitter på hver vår skjerm - ikke minst "smart"telefonen. Forskerne bak boken har undersøkt bruk av kilder og kanaler gjennom både kvalitative (50 personer er fulgt tett over tid) og kvantitative metoder. De har brukt Reuters digital news report som basis i det kvantitative (drøyt 2600 respondenter).

Offentlig tilknytning kan deles inn i:

• Tema & saker du er opptatt av

  

  ©Universitetsforlaget 2019-2020

• Mediebruken i din hverdag
• Valg du har i livsstil og sosiokulturelle ressurser

Et eget kapittel er viet "Alarmerte borgere" som belyser innvandring. Her ser vi en mer polarisert borger som er både innvandrings- og mediekritisk samtidig.

Oppsummert har forskerne funnet at vi er:

Omtrentlig informerte & sporadisk overvåkende.
Mange av oss har nok informasjon (ekte nyheter, mange nok kanaler) som vi bruker jevnlig nok til at vi kan sies å ha en slags oversikt. Graden av "plikt" til å holde oss oppdatert varierer med alder, kjønn, bakgrunn og sosiale rammer.

"Nyhetsunnvikerne"

Er funnet å være en viss overvekt kvinner under 30 år. Svært få (6%) oppga at de brukte sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter. 70% svarte at "joda, de leste nyheter på sosial medier når de først var der". Ofte kan vi stole mer på hvem som deler en sak enn hvor nyheten er publisert.
Det ses også en en klasseforskjell. Men gruppene er mer sammensatte enn det mer klassiske elite/folkelig.

Universitetsforlaget lansert boken med seminar hos Fritt Ord torsdag 13. februar 2020. Boken ble utgitt i desember 2019.

Referanser

Kalsnes, Bente (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk. Hentet 13.02.2020 fra https://www.cappelendamm.no/_falske-nyheter-bente-kalsnes-9788202581176

Moe, H & Hovden, J.F. & Ytre-Arne, B. & Figenschou, T.U. & Nærland, T.U. & Sakariassen, H. & Thorbjørnsrud, K (2019). Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. Oslo: Universitetsforlaget. Hentet 13.02.2020 fra https://www.universitetsforlaget.no/informerte-borgere-1

Hope is a rope - glimt fra ISFs jubileumsseminar (2020)

Institutt for samfunnsforskning fyller 70 år den 9. februar 2020. Torsdag 6. februar hadde de invitert utvalgte samarbeidspartnere til festseminar med tema "Er vi på vei mot et polarisert samfunn?". Målet for ISF er å fortsette å forske på det samfunnet vi faktisk har.

Innledningsforedraget, "key note speech" ble holdt av Michèle Lamont (Harvard). Hun viste hvordan graden av meritocracy* er ganske likt i Norge og USA. Økt polarisering i USA mellom høyt utdanna (flest hvite i den gruppen) og lavere utdanna (der det er flest latino/svarte). Lovreguleringer kan styre utvikling positivt hvis myndighetene vil. Dette ses i stater som har innført lover som likestiller LHBTQ. Representasjon i filmer, TV, SoME: 90% viser overklasseyrker, og resten blir ofte skildret mindre pent. De 10% gis lavere verdi, fremstår som "dummere".

"Hope is a rope" - kommer fra en undersøkelse blant flyktningbarn i Hellas/Tyrkia. De barna som hadde håp og visualiserte en framtid klarte seg best.

 ©dreamstime - stockphotos

Innlegg og paneldiskusjoner (ledet av Asta Busingye Lydersen)

Johannes Bergh (ISF), valg & demokrati: Mer polarisering høyre/venstre. Politisk nasjonsbygging har spilt en rolle også hva som er forsket på. Noe overraskende er kanskje at mistroen mot jøder var sterkere i 1952 (57%) enn i 2017 (11%).

Erling Barth (ISF) økonomi & arbeidsliv: Vi ser nå en uthuling av arbeidslivet "på midten". Flere jobber topp (forskning, teknikk) og bunn (restaurant, hotell osv). Norge har verdens mest åpne økonomi, men også hos oss øker forskjellene mellom topp og bunn.

Mari Teigen (ISF), likestilling: Dette er fortsatt et kontroversielt felt for mange. Vi ser at arbeidsmarkedet er noe mindre kjønnsdelt. Mange sterke meninger i offentligheten om kvinners stilling. Forskningen søker å få fram at likestilling gjelder alle, ikke kun kvinner.

Paneldebatter og innspill - polariseres offentligheten og velferdsmodellen?

Det har polarisering i politikken før også; EU-debatten før valget i 1994 som eksempel. Mange flere plattformer og stemmer kan være en fordel, men faren for ekkokamre og "fake news" øker uten kvalitetssikring i desker og redaksjoner. Likeverdighet henger også sammen med hvilke ord vi bruker (Mohamed Abdi). Utnytte tiden bedre fra flyktninger/asylsøkere kommer til Norge til norskopplæring og arbeidsretting.

Vi må gjøre noen grep for å kunne bevare den norske velferden (Christine Meyer). Vi er snart nede på 2,3 yrkesaktive per trygdet (halvert fra for ca 20 år siden da tallet var 4,7).



*meritokrati (meritocracy) = en styreform der intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Kan i praksis minne om styreformen demokrati, men makt og autoritet tildeles etter evner og ferdigheter, og ikke etter popularitet som i et demokrati.

Møteplasser i en digital tid: glimt fra ALMPUBs sluttkonferanse (2020)

Grad av tillit avgjør hvor mye og hvordan arenaer som arkiv, bibliotek og museum brukes. De av oss som har nok tillit til offentlige institusjoner bruker alle disse mest.
ALMPUB-prosjektet 2016-2019 dekket seks land (Danmark, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn). Metodene var både større surveys (Sentio Research) og 12 måneders kvalitative undersøkelser på alle filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo. ALMPUB holdt sin sluttkonferansen mandag 20. januar 2020 på Nasjonalbiblioteket (Oslo). Antologien fra prosjektet kommer i mai 2020.

60% av den norske befolkning besøker fysisk et bibliotek

Gjennom ett år er denne 60% innom et bibliotek minst én gang hver. Tilsvarende tall for arkiv er 17% og museer er 56%. Særlig arkiv skårer høyest på digitale søk og "uthenting" uten fysiske besøk.

Hvorfor er bibliotekbesøket høyt i en digital tid?

Rangerte grunner for bruk av bibliotek

Det er flere teorier. Den viktigste er at vi trenger biblioteket som fysisk møteplass. Personer må finne sammen og skape interaksjon for egen læring. Stedet blir videre et rom der vi tilegner oss kunnskap og kultur. Et sted som (uten at vi må tenke over det) bygger dannelse, deltakelse og demokrati.

Undersøkelsene til ALMPUB viser at tendensen er lik i alle seks land. På forhånd hadde forskerne hypoteser om at særlig Norge ville skille seg ut. Vi skårer ofte høyt både på tillit og demokrati. Begrepet og stedet "bibliotek" er universelt. Det unike er at det i Norge, Sverige og Danmark er det gratis* å bruke et bibliotek.
I Sverige er det fra 2019 en økende gruppe menn(esker) som har lav tillit til offentlige institusjoner*. Dette vil være viktig å holde øye med videre i 2020+.

Digitalisering som ekstern idé

©Library Ervin Szabó (Budapest-Ungarn)

"Alt" skal digitaliseres, men av hvem og for hvem? Digitalisering har til dels fått en selvforklarende verdi. Hvem skal bygge stabilt innhold slik at flertallet får nytte av det? Hvordan håndterer vi langtidslagring av alt det som er "født digitalt"? At noe er digitalt betyr ikke nødvendigvis lett tilgjengelig. En konklusjon kan være å ha begge tanker i hodet samtidig og ikke være redd for å stille spørsmål om nytteverdi for digitalisering.


*Utskrifter, enkelte arrangementer ol kan koste noe, men hovedtjenesten er gratis. Flere andre land som Tyskland krever ofte en medlemsavgift
*Undersøkelse utført i Gøteborg

Framtidas folkeopplyser : biblioteklederkonferansen 2018

Ole Vig (1824-1857), skole- og folkeopplyser, arbeidet for utdanning til alle

Glimt fra dag én på fjorårets biblioteklederkonferanse (24. oktober 2018).

Den nye folkeopplysningstida er nå. Mange likhetstrekk med 1800-tallets fragmenterte kilder og fake news.
Dagens offentligheten må formes, og digital formidling er en annen måte å folkeopplyse på enn tidligere.

Digitalisering som Nasjonalbiblioteket har sørget for er en stor skatt. En innovasjonsråvare*!!

Årets konferanse fungerte godt for både fag- og folkebibliotek. Det ble synliggjort at vi vil lykkes ved å forene flinke generalister og spesialister.

Interessant avslutningspanel med Knut Skansen (Deichman) og Hanne Graver Møvig (Universitetet i Oslo) om hvordan de jobber med kunnskap og formidling fra fag- og folkesiden. Forskerne må formidle, hvordan og til hvem? Deichman må kjenne enda bedre både sitt publikum og hvem som formidler fra deres plattform.

Trud Berg fra Stormen bibliotek og ByLab viste oss med tekst, tale og bilder hvordan byens storstue fungerer. Aktive byrom skapes sammen og balansere "børs og katedral".

Hovedforedraget - the key note speach - var ved professor Matt Finch.
Han innledet og avsluttet med "The mission of the librarian" (O y Gasset, eksistensiell filosof) fra 1934. Som han sa: Finn målet, finn veien og finn medreisende. Bruk mulighetene i gode møteplasser.

Åpen forskning / Open access - det grønne skiftet ved Johanne Raade og Helene N Andreassen (UiT)
Open access er strategi og politikk. EU vil at all offentlig finansiert forskning skal være åpen fra 2020. Norge satser på åpne forskningsdata fra 2024. Etter beslutningen om

*Bjørn Heineman fra Infuture om "Fremtidens kultur". Trender bestilt og levert Kulturdepartementet med innspill til kulturmeldingen. Heineman introduserte oss for begrepet innovasjonsråvare.
Hvordan nå hele befolkningen med ulike kulturtiltak? Eksemplet fra Storbritannia og Bar Klarman om de økte antall ikke-hvite besøkende.

Hvordan fornye folkeopplysningen i bibliotekene?
Kan fag- og forskningsbibliotek og folkebibliotek ha en felles tilnærming til det å være folkeopplysningsinstitusjoner i samfunnet? Hvilke trender vil berører bibliotekene?
Hva er historien og identiteten til biblioteket? Kan vi se inn i framtida hvordan arbeidsmarkedet blir og hvilken betydning det får for bibliotekene?
Hvordan brenne for vitenskap og kunnskap og
formidle det slik at alle forstår hva det handler om? Hva er verdibasert ledelse og hva innebærer ytringsmot?

Fylkeskommunen som samfunnsutvikler (2019)

På IMDis fagmøte 18. juni 2019 får vi en innføring om fylkeskommunens rolle av forsker Gro Sandkjær Hanssen. Fra 2020 overtar fylkeskommunene flere oppgaver fra blant annet IMDi. Målet er at fylkeskommunene skal bli sterke regionale samfunnsutviklere.
De nye fylkene får et større ansvar innen integrering. Dette gjelder særlig kvalifisering av innvandrere til behov i regionalt arbeidsmarked. Stortinget har vedtatt Regionreformen for å gi innbyggerne større innflytelse på dette konkret.

©Regjeringen.no. Nye regioner 2020

Fakta om Sandkjær Hanssen

De siste årene har hun ledet evalueringen av plan- og bygningsloven (desember 2018). Hun satt også i Hagen-utvalget, som la frem forslag om hvilke oppgaver som kan desentraliseres til det regionale folkevalgte nivået.
Hun er statsviter og forsker på regional planlegging, område- og byutvikling og er ansatt ved ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Kilder

Hanssen, Gro Sandkjær (red) & Aarsæther, Nils (red) (2018). Plan- og bygningsloven 2008 : fungerer loven etter intensjonene? Omtale i Kommunalteknikk.
Hanssen, Gro S. & Vabo, S. & Helgesen, M (2018). Politikk og demokrati : en innføring i stats- og kommunalkunnskap. 4 utg.

Hanssen, Gro S. (2006). Den regionale stat - enhet og mangfold : om den geografiske inndelingen av regional stat og konsekvensene av denne

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Meld. St. 6 (2018–2019). Oppgaver til nye regioner

Segregering : kunnskapsbasert (tema juni 2019)

Skaper styrkede lokalsamfunn - kort veg til biblioteket (© igi)

Seminar fredag 7. juni: Hvor segregerte er vi?
Kilder og lenker finner du nederst i saken.

Omar Gilani: I samtale med Zakariya Rashid fra Tøyen. Familien må flytte fra bygården de bodde i. De fikk ikke lov til å kjøpe sin egen leilighet. Han forteller at han gikk på 30-40 visninger. Identiteten din med afrikansk bakgrunn blir stadig stilt på prøve når avslag på avslag kommer. Eiere sier "... vil ikke leie ut til folk fra Somalia". UngBo ble hans start for å komme inn på boligmarkedet. Dørene forble stengt på "vanlige visninger". Fast og full jobb var ikke nok, og det hadde/har ingen hensikt å prøve å finne noe på Vestkanten. De pengesterke styrer boligmarkedet og gir en unødig delt by.

Thea Stokke (Drammen): Prosjektet "Fjell 2020: mot en bedre fremtid". Et nærmiljøprosjekt for en hel bydel. Økende befolkningssammensetning fra Tyrkia og Pakistan. Fordelen på Fjell er lave boligpriser og mange kan eie egen bolig. MEN, når noen bestemmer at noen personer skal bo et bestemt sted og ikke andre, så ekskluderer en de samme personene fra resten av byen. Det aller viktigste er å satse på barn og unge.

Jørn Ljunggren (ISF): Fattigdomsparadigme, hva betyr tilstedeværelsen av "overklassenaboer"? Dette ble undersøkt i 1980 forskerne har fulgt de samme personene videre i livet. Det beste er å "bytte foreldre" (red, se C. Sandnes. Rike foreldre til alle!)

Susanne Sørholt: Faresignal i 2019 at andel leietakere øker. Flere som ønsker det ikke får kjøpt bolig. Flere erfaringer fra innflyttede innvandrere som får ikke kontakt med nordmenn. Hindres av nordmenn i sin integrering.

Nina Skrove Falch: Svært vanskelig å måle segregering. Samme kilde (SSB-tall) brukes ulikt av forskere og media. Preferanser er ulike (Schelling) og noen mennesker foretrekker å være sammen med de som er lik seg selv. Mange fra en landgruppe i ett land øker frivillig tilflytting fra samme land (på makronivå). Nordregios nye rapport om integrering i Norden er et felles forslag å senke minimumslønningene for å bidra til flere ansettelser.
Konklusjon: De barna som vokser opp i et blandet bymiljø gjør det best på skolen. Så lite segregering som mulig er best over tid.

Program fra seminaret "Hvor segregerte er vi? fredag 7. juni 2019"

• Innledende kommentarer ved Halwan Ibrahim og KDs statssekretær Tom Erlend Skaug
• Hvor segregerte er vi? – Perspektiver fra bakkeplan
  Omar Gilani, prosjektleder i Samarbeid for inkluderende dialog (SID), Senter for flyktningekompetanse og integrering (SeFI) i Bydel Gamle Oslo
  Thea Stokke, prosjektleder Fjell 2020: et nærmiljøprosjekt (Drammen kommune)
• Når ulikhet følger geografiske skiller. Jørn Ljunggren, postdoktor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
• Hvor mye har innvandreres egne preferanser å si for segregeringen? Og hvordan er situasjonen i Norge sammenlignet med våre naboland? v/ Susanne Søholt, forsker By- og regionforskningsinstituttet NIBR og OsloMet
• Hvordan er sammenhengen mellom innvandring og segregering? Nina Skrove Falch, tidligere analysesjef i IMDi, nå er sjeføkonom i YS

IMDi følger tematikken koblet til levekår og utsatte boområder gjennom forskning. Våren 2019 er "unges levekår i utsatte boområder" utlyst som forskningsfelt (svarfrist her 11. juni).

Kilder:

Calmfors, L. & Gassen N.S. (2019). Integrating Immigrants into the Nordic Labour Markets. Nordregio. DOI: http://norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1317928&dswid=1288

Ljunggren, Jørn red. (2017). Oslo : ulikhetenes by. Oslo, Cappelen Damm Akademisk
Klinenberg, Eric (2018). Palaces for the People: how social infrastructure can help fight inequality, polarization and the decline of civic life

Kornstad , T. & Skjerpen, T. & Stambøl, L.S (2018). Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005. SSB-rapport. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/354620?_ts=1645ae426f8 
OsloMet/HiOA (2018). "Bybloggen"om segregring

Sandnes, Cathrine (2015). Rike foreldre til alle! Hentet 07.06.2019 fra https://www.dagbladet.no/kultur/rike-foreldre-til-alle/60186223

SSB (2012). Innvandreres bostedspreferanser - årsak til innvandrertett bosetting? https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-bostedspreferanser-aarsak-til-innvandrertett-bosetting
Uro: Når hatet vokser. NRK. Hentet 07.06.2019:  https://tv.nrk.no/serie/uro/sesong/1/episode/5/avspiller

Hverdagsintegrering - SAMSVAR (2019)

Hva skal til for at du ønsker å bli et sted? Oppleve at du blir inkludert? Være nok integrert?

Panelet på OsloMets seminaret om "Hverdagsintegrering" = tilhørighet og anerkjennelse. At vi hjelper hverandre med de usynlige tersklene i lokalsamfunnene. Alle typer innflyttere strever med å forstå koder. Hvor lærer en de kulturelle kodene som trengs?

Konkrete eksempler

På Bjørndal (Sør-øst i Oslo) har skolen jobbet aktivt med inkludering. De tilbyr bursdagsfeiringer i skolens aula. De ringer hver forelder for å involvere og aktivere. De prøver å være besvisst "innlåsingseffekter" for de som mottar tjenester, samt andre aspekter ved slitasje fra flukt og annet.

Solund og Haram kommune. All informasjon tilgjengelig på flere språk, alt fra 17. mai til informasjon om hjortebestand.

Susanne Søholt:
Opprettholdelse av lokalsamfunn skjer når alle bidrar. Dette ligger i bunn alle steder.
Å bli sett som en person, ikke "en eller annen innvandrer" betyr mye. Det at "den innvandrede" kjøpte egen bolig. God skole, barnehage, greie folk på NAV. Handler om en blanding av å velge med "hode og hjerte" der de slår seg ned. Helt sentralt å få norske venner for å slå reell rot.

Jamie Johnston: Hva er egentlig integrering? En del definerer det som en toveis kulturell tilpasning.
Språkkafeene har stort vennepotensial viser hennes forskning. Dette gjelder både sideveis mellom deltakerne og mellom ledere og deltakere. Språkkafeer fungerer også som en trygg arena for nordmenn å bli kjent med nye.

Anita Borch: Forskning viser at forbruk også handler om integrering. Å være konsument i et samfunn gir forståelse. Integrering er høyt prioritert politisk nå, men mest innen utdanning og arbeid. Forbruk har stor betydning for integrering. Hvilket ansvar har myndighetene til at integreringen i forbrukersamfunnet går bra? Hva slags klær og mat passer i ulike situasjoner? Kan innvandrere skille mellom ulike typer varer som passer i Norge? Forbrukerveiledningen er dels opp til skolen og dels opp til foreldrene. Hvordan leve på lavbudsjett gjennom bytteordninger? I tillegg til økonomi er dette viktig for miljø og psykisk helse. Hijab marker tilhørighet til en gruppe og avstand til en annen.

Kommentarer fra IMDi, Nasjonalbiblioteket og DNT

IMD ved Ingrid S. Mohn: IMDis oppdrag er å iverksette regjeringens mål. I strategien er "hverdagsintegrering" blitt en av fire hovedmål. Dette påvirker IMDi og de tilskuddsordningene vi forvalter. Disse omfatter norsktrening, informasjon og forebygging. Hvordan henger målene sammen? IMDi gir 83 millioner i tilskudd til frivillige organisasjoner. Kommunenes rolle og ansvar utvides og styrkes.

Nasjonalbiblioteket/Dfb ved Nisrin Barkouki: Vi har hatt et flerspråklig tilbud i Norge i femti år. Det flerspråklige bibliotek (Dfb) gir bibliotek i Norge redskap for å være en kunnskaps- og kulturinstitusjon også for den flerspråklige biblitekbrukeren. Det er nylig startet et fast samarbeid med "Leser søker bok" om språkkafeer. Norskkurset gir deg et "bruksnorsk". Språkkafene fyller på, gir anerkjennelse og er et sted for å drøfte samfunn og politikk. Møtene gir deltakerne bedre kontakt og innsikt i det norske samfunnet.

DNT. Eivind Haugstad Kleiven (2016)

DNT ved Hanne Tretterud Lund: Målet er å bli en del av samfunnet ved å gå på tur sammen; "Hverdagsintegrering i praksis". De litt stive nordmennene blir mykere på tur, snakker lettere med hverandre på tvers. Mange har aldri vært på tur eller ute av byen.
Å gå på tur er særnorsk. Det å knekke turkoden bygger selvfølelse.
"Ferskingkurs i friluftsliv" er et ti-timerskurs. Alle kan delta uansett nivå. DNT har fått midler fra IMDi (feks Helsfyr voksenopplæring). DNT mener det ligger et stort potensiale her som integreringsarena og ønsker mer forskning.

Fra salen:

Til IMDi: Åpne opp skolene i større grad? NAFO ønsker mer positiv bruk av den fellesarenaen skolene representerer.
Bydel, Groruddalen: Hva er årsaker til dårlig oppmøte på ulike tiltak? Treffer tiltakene brukerne der de er? Den ansattes perspektiv om å få med brukerne.
Innspill fra NAV, også en av de største hverdagsintegrererne i det norske samfunnet.
Integrering (toveis) eller assimilering. Hvordan gjør vi det mulig å være nordmenn på flere måter? Utvide spekteret "norsk", hvordan gjør vi dette anno 2019? Skille integrert fra identitet (IMDi).
Erfaringskonsulenter eller lignende på skoler og i norskutdanningen? En innvandrer fra Sør-Amerika sier at hun kunne gjerne være en slik konsulent for å hjelpe andre inn.

Om SAMSVAR-seminaret
Forskere samt andre representanter fra møteplassene bibliotek og DNT deltok. Fra IMDi bidro Ingrid Signe Mohn fra Analyse- og mangfoldsavdelingen. SAMSVAR er en møteserie som arrangeres av OsloMet.

Kilder

Borch, Anita; Harsløf, Ivan; Klepp, Ingun Grimstad; Laitala, Kirsi (red) (2019). Inclusive Consumption: Immigrants' Use of and Access to Public and Private Goods and Services .
Open Acces via idunn.no: https://www.idunn.no/inclusive_consumption

DNT. Hverdagsintegrering (2016). Hentet 22.05.2019: https://www.dntoslo.no/artikler/nyheter/7356-vi-jubler-over-hverdagsintegrering/

Flerspråklige bibliotek. Nasjonalbiblioteket. Ressursside "Språkkafé"

Johnston, Jamie, OsloMet

Nilsen, Trond (2018. Hvor er de viktigste foreldrene. Aftenposten 18. september 2018.
Hentet 22.05.19: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KvmMPy/Hvor-er-de-viktigste-foreldrene--Trond-Nilsen

Regjeringen (2018). Integrering gjennom kunnskap: regjeringens integreringsstrategi 2019-2022.
Hentet 22.05.19: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/integrering-gjennom-kunnskap/id2617246/

SAMSVAR-seminaret: https://www.youtube.com/watch?v=9ZB9q07ZX0A

Søholt, Susanne, OsloMet/NIBR

Påvirker innvandringen holdningen til velferdstaten? (2019)

IMDis fagmøte tirsdag 21. mai i Tollbugata. Opptaket er tilgjengelig for internt bruk via Digsam.

Innvandringens konsekvenser for velferdsstaten er et tema som engasjerer de aller fleste.

Det er mange relevante spørsmål å stille. Som utgangspunkt for diskusjon i fagmøtet valgte vi ut:

Hvordan påvirker innvandring den politiske oppslutningen om velferdsstaten?

©Gyldendal Akademisk

Henning Finseraas, forsker ISF, presenterer:

• Hva sier den teoretiske litteraturen om hvordan innvandring påvirker oppslutning om velferdsstaten?
• Hvilke utfordringer oppstår når man skal studere denne påvirkningen empirisk?
• Hvordan ligger vi an i Norge? Finseraas har forsket en del på dette selv, og vil gå gjennom ulike måter å studere dette spørsmålet med data fra Norge.

Bakgrunnstoff og kilder

Innvandring og oppslutning om velferdsstaten: Lokale og institusjonelle responser

Norges forskningsråds VAM-prosjekter: Immigration and the Political Sustainability of the Welfare State

Å møtes gjennom litteraturen (2019)

Innlegget kan leses som en frittstående fortsettelse av "Litteratur endrer livet"

Når vi leser sammen blir det lettere å snakke sammen. Diktet, novellen, billedboken, sakprosateksten skaper et fellesskap. Tekstene hjelper oss til å styrke språk og samhørighet, gi oss forståelse for andres liv. Selv om vi vokser opp i ulike tider og land.

Vakker og praktisk håndbok fra "Leser søker bok"

På Nasjonalbiblioteket torsdag 25. april lanserte foreningen håndboka "Å møtes gjennom litteraturen". De deler med både fag og "hjerte" sine erfaringer gjennom femten år. Boken er lekkert illustrert av Axel Rios. Bildene fungerer både alene og sammen med selve teksten. Innholdet er delt i tre som innledes med hva en språkkafé er og hvordan den kan organiseres. Vi tas videre inn i delen om for hvem og hva en kan lese. Eksempler understøtter faglige betraktninger underveis i boken.
Del to beskriver "Det emosjonelle språket" og gir oss fakta og ideer om hvordan og hvorfor tekster kan fungere godt. Siste del er viet erfaringer og personlige historier. Der får vi beskrevet tekster og grupper og hvilke opplevelser dette ga både deltakere og tilretteleggerne.

©Leser søker bok 2019

"I menneskenes hjerter forandres intet"

Dette sitatet tilhører Sigrid Undset (1882-1949). Hun skrev om tvangsekteskap og sosial kontroll i "Kristin Lavransdatter". En som utsettes for negativ sosial kontroll i dag kan finne støtte i tekster som dette. Før den tid "Amtmandens døtre" (1854-55) av Camilla Collett. Hun var den første som brukte begrepet "feminist". Noe som angår både menn og kvinner, men kvinner må ta ansvar for egen frigjøring gjennom selvrefleksjon. Noen som nevnte skamløse jenter og kvinner?
Litteraturen har gitt oss både ord og meninger i dagligspråket. Ord og uttrykk fra "Den stygge andungen"og "Peer Gynt" finnes i dagligtalen.

Den menneskelige hjernen er litterær

Selve hjernen er bygd opp som en fortelling. Den blir med det en arena vi kan trene for demokratisk tenking. Fysiologisk og nevrokjemisk har det skjedd lite med hjernen på 40000 år. Det vi gjør er å tilpasse oss ytre rammebetingelser. Litteraturen og boka eldes mye langsommere enn til nå digitale kilder. Martha Nussbaum advarer mot "the silent crisis". Krav og higen etter økonomisk profitt kan gå på bekostning av humaniora.

Referanser:

Andersen, Per Thomas (2017). After honor. From Egil Skallagrimsson to Karl Ove Knausgård. I: Literature and Honour. Oslo, Universitetsforlaget
Nussbaum, Martha (2016). Not for profit: why democray neees humanities. Princeton, Princeton university press
Salinas, Veronica (2019). Å møtes gjennom litteraturen : en håndbok om språkkafeer. Oslo, Leser søker bok

Fører introduksjonsprogrammet til varig sysselsetting?

Fagmøte om prosjektet om sysselsetting blant innvandrere og flyktninger (FoU 2018-2020). Institutt for samfunnsforskning gir oss noen svar 30. april 2019.

Gjelder fallet i sysselsetting med økende botid også for deltakere fra introduksjonsprogrammet?

UiO/SAMEVAL 2018

Det er dokumentert at ikke alt ordner seg med lenger fartstid i Norge. Tidligere studier har vist at sysselsettingen blant innvandrere faller etter 7-10 års botid.

Særlig mannlige flyktninger sliter med å holde seg inne på arbeidsmarkedet. Med manglende arbeid følger også, for mange, lavere livskvalitet totalt.

De tidligere studiene har brukt gamle data. Det er naturlig: skal du vite hvordan det går med folk etter ti år, så må det gå ti år.

Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra IMDi og AVdir sett på denne problemstillinga i Norge, med oppdaterte data.