Bakkebyråkrater = både bibliotekarer og NAV-ansatte (2024)

©SSB 2024

Innvandrere bruker folkebibliotekene og andre bibliotek i Norge totalt sett oftere og mer enn befolkningen som helhet. Undersøkelsen viser at 6 av 10 med innvandrerbakgrunn* var på folkebibliotek i 2023 (Kulturbruk, kap 4). Et representativt utvalg på 3000 over 9 år. Vi ser også i 2023 høyere bruk av bibliotekene; 6 av 10 innvandrere mot 4 av 10 i hele befolkningen. Hele 89% av jenter i alderen 9-15 år med innvandrerbakgrunn brukte et folkebibliotek i 2023. Disse gruppene brukte også mange flere tjenester og tilbud ved bibliotekene enn øvrig befolkning. Dette kan være bruk av IKT og hjelp til dette, ulike kurs og arrangementer. Mange, 56 prosenter, sier at mangel på tid gjør at de ikke har brukt bibliotekene enda mer. 
Vi ser også både sterk mobilitet og høy score hos døtre av innvandrerkvinner i flere grupper i undersøkelsen "Innvandrerkvinner og deres døtre" (SSB, 2024).

Jon Horgen Friberg (Fafo) - NAV blir en viktig integreringsaktør siden de møter mange nyankomne. Omtrent halvparten har innvandrerbakgrunn av arbeidssøkere og mer enn halvparten for sosiale stønader. Gruppene krever totalt sett mye tid og er krevende å bygge tillit og kommunikasjon med.  Til nå finnes det mindre kvantitative (større datamengder) om hva motparten - brukerne selv - mener. Dårlig norskferdigheter og ulike sammensatte hindre. Feltsurvey er utført ved 3 NAV-kontorer i Oslo, personlig oppmøte, somalisk og arabisktalende brukere. Flinke intervjuere som møtte og samsnakket med ALLE som besøkte kontorene da. Intervjuerne spurte alle på arabisk og somalisk og oppnådde den skyhøye 76% svarprosenten.

Maria Walberg, Beate Strand, Cecilie Glomseth (NAV) - Fremhever at tolk er nødvendig i mange møter og saker. For at det skal bli en bedre opplevelse må møter avtales slik at tolk kan komme på plass. Bedring i bruk av tolk etter at tolkeloven ble innført fra 2022. Alvorlig at tilliten som innvandrerne kommer til NAV med synker med nærmere bekjentskap og erfaringer med NAV-kontorene.
Mange kulturelle koder å knekke i det norske arbeidslivet, "gjøre døren høy nok" for å åpne opp for at en kan være både seg selv og ha sin måte å være arbeidstaker på.

©Sven Tveit / Kommunal rapport 2019

Brukernes behov mot de mulighetene og rammene som finnes lokalt. Dette kan bli politisk. Hvordan skal nasjonale krav møte lokale, praktiske forhold?

Fafos har forsket mer enn 25 på migrasjon og velferd. De har brukt mye tid for å finne metoder for å øke responsen på undersøkelser blant dem som ikke så ofte får svart. "De som har skoene på" har fått mulighet til å uttale seg. Mye tid både mht intervjuer og innsamling av data.  Utfordringer og strategier for å løse/møte de ulike gruppene av innvandrere. 

*Innvandrere er SSBs definisjon: dem som selv innvandret eller barn av 2 utenlandske foreldre.

Kilder

Andresen, S., Friberg. J.H., Volckmar-Eeg, M.G. (2024). Tillit og brukerrelasjoner i møtet mellom innvandrere og Nav. Faktaflak mars 2024. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/tillit-og-brukerrelasjoner-i-motet-mellom-innvandrere-og-nav 

Bekkengen, F.V. (2024, 5. mars). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Dzamarija, M.T. (2024). Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre. Rapporter 2024/5. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerkvinner-og-deres-norskfodte-dotre

Friberg, J.H., Volckmar-Eeg, M., Andresen, S. (2024). Avmakt og tillit: En studie av somalisk- og arabisktalende brukeres møte med Nav. Fafo-rapport 2024:02. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/avmakt-og-tillit

Kristiansen, N. (2019, 05. april). Alle innvandrere blir integrert til slutt. Kronikk. https://www.kommunal-rapport.no/kronikk/alle-innvandrere-blir-integrert-til-slutt/110895!/

Gode historier fra Østkanten (2020)

Filmen "Alle utlendinger har lukke gardiner" har kinopremiere 6. mars. Innholdet tar utgangspunkt i Maria Navarro Skarangers bok (fra 2015). Universet på Romsås danner utgangspunktet i filmen. Her møter vi er vanlige ungdom av i dag, kanskje særlig i ulike miljø i Oslos drabantbyer.

Ungdom med blandet bakgrunn fra "arbeiderklassen"

Unge, nye skuespiller som et naturlig innslag. Et fjes som kan være noe kjent fra før er Cengiz Al (Skam, sesong 4). De andre er ferske på lerretet; Karen Selene Ruiz Øye, Emily Glaister og Deniz Nourizadeh-Lillabadi.

Å kunne svømme - slett ikke for alle!

Andelen som kan svømme henger trist nok sammen med inntekt og boområde. Flere skoler har ingen eller dårlig tilgang på svømme-undervisning og -bassenger. Resultatet er at en del fra "østkanten" og lavinntekt blir hengende etter.
I filmen kommer det en scene som også kan ses inn i den debatten. Se også kortfilmen "Svømmetimen" (tilgjengelig i Filmbib.no).

Noen som ligner meg

Det er bra med filmer som kan øke representativiteten som en naturlig del. IMDi jobber med mange tøffe tema og vi kan fort få bli overdrevet minoritetsorienterte. Filmen søker å vise "vanlig" drama for ungdom i dag. Et naturlig flerkulturelt innslag som dette gir sin vri på homofobi, sosiale koder og ulik grad av press og krysspress. Les mer om hvem som lager og spiller i norske filmer i "Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film".

Referanser

Dyve, A. (2020, 04. mars). Svømmehall og badeland: Rehabilitere eller bygge nytt? Fyll bassengene! Hentet 06.03.2020 fra https://www.nito.no/aktuelt/2020/3/svommehall-og-badeland-rehabilitere-eller-bygge-nytt-fyll-bassengene/
Hammer, Sara H. (2020, 27. februar). Den andre Groruddalen. Klassekampen. Hentet 06.03.2020 fra https://www.klassekampen.no/article/20200227/ARTICLE/200229969
Lien, Lise (2020). Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film. Fafo:Notat 2020:03. Hentet 10.03.2020 fra https://www.nfi.no/aktuelt/rapport-oyet-som-ser--mangfold-og-representasjon-i-norsk-film
Næss, Tommy (2016). Svømmetimen / Swimming lessons. Hentet 06.03.2020 fra https://filmbib.no/51515/products/v1199159
Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal
Skaranger, Maria N. (2015). Alle utlendinger har lukka gardiner. Oslo: Oktober

Segregering : kunnskapsbasert (tema juni 2019)

Skaper styrkede lokalsamfunn - kort veg til biblioteket (© igi)

Seminar fredag 7. juni: Hvor segregerte er vi?
Kilder og lenker finner du nederst i saken.

Omar Gilani: I samtale med Zakariya Rashid fra Tøyen. Familien må flytte fra bygården de bodde i. De fikk ikke lov til å kjøpe sin egen leilighet. Han forteller at han gikk på 30-40 visninger. Identiteten din med afrikansk bakgrunn blir stadig stilt på prøve når avslag på avslag kommer. Eiere sier "... vil ikke leie ut til folk fra Somalia". UngBo ble hans start for å komme inn på boligmarkedet. Dørene forble stengt på "vanlige visninger". Fast og full jobb var ikke nok, og det hadde/har ingen hensikt å prøve å finne noe på Vestkanten. De pengesterke styrer boligmarkedet og gir en unødig delt by.

Thea Stokke (Drammen): Prosjektet "Fjell 2020: mot en bedre fremtid". Et nærmiljøprosjekt for en hel bydel. Økende befolkningssammensetning fra Tyrkia og Pakistan. Fordelen på Fjell er lave boligpriser og mange kan eie egen bolig. MEN, når noen bestemmer at noen personer skal bo et bestemt sted og ikke andre, så ekskluderer en de samme personene fra resten av byen. Det aller viktigste er å satse på barn og unge.

Jørn Ljunggren (ISF): Fattigdomsparadigme, hva betyr tilstedeværelsen av "overklassenaboer"? Dette ble undersøkt i 1980 forskerne har fulgt de samme personene videre i livet. Det beste er å "bytte foreldre" (red, se C. Sandnes. Rike foreldre til alle!)

Susanne Sørholt: Faresignal i 2019 at andel leietakere øker. Flere som ønsker det ikke får kjøpt bolig. Flere erfaringer fra innflyttede innvandrere som får ikke kontakt med nordmenn. Hindres av nordmenn i sin integrering.

Nina Skrove Falch: Svært vanskelig å måle segregering. Samme kilde (SSB-tall) brukes ulikt av forskere og media. Preferanser er ulike (Schelling) og noen mennesker foretrekker å være sammen med de som er lik seg selv. Mange fra en landgruppe i ett land øker frivillig tilflytting fra samme land (på makronivå). Nordregios nye rapport om integrering i Norden er et felles forslag å senke minimumslønningene for å bidra til flere ansettelser.
Konklusjon: De barna som vokser opp i et blandet bymiljø gjør det best på skolen. Så lite segregering som mulig er best over tid.

Program fra seminaret "Hvor segregerte er vi? fredag 7. juni 2019"

• Innledende kommentarer ved Halwan Ibrahim og KDs statssekretær Tom Erlend Skaug
• Hvor segregerte er vi? – Perspektiver fra bakkeplan
  Omar Gilani, prosjektleder i Samarbeid for inkluderende dialog (SID), Senter for flyktningekompetanse og integrering (SeFI) i Bydel Gamle Oslo
  Thea Stokke, prosjektleder Fjell 2020: et nærmiljøprosjekt (Drammen kommune)
• Når ulikhet følger geografiske skiller. Jørn Ljunggren, postdoktor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
• Hvor mye har innvandreres egne preferanser å si for segregeringen? Og hvordan er situasjonen i Norge sammenlignet med våre naboland? v/ Susanne Søholt, forsker By- og regionforskningsinstituttet NIBR og OsloMet
• Hvordan er sammenhengen mellom innvandring og segregering? Nina Skrove Falch, tidligere analysesjef i IMDi, nå er sjeføkonom i YS

IMDi følger tematikken koblet til levekår og utsatte boområder gjennom forskning. Våren 2019 er "unges levekår i utsatte boområder" utlyst som forskningsfelt (svarfrist her 11. juni).

Kilder:

Calmfors, L. & Gassen N.S. (2019). Integrating Immigrants into the Nordic Labour Markets. Nordregio. DOI: http://norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1317928&dswid=1288

Ljunggren, Jørn red. (2017). Oslo : ulikhetenes by. Oslo, Cappelen Damm Akademisk
Klinenberg, Eric (2018). Palaces for the People: how social infrastructure can help fight inequality, polarization and the decline of civic life

Kornstad , T. & Skjerpen, T. & Stambøl, L.S (2018). Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005. SSB-rapport. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/354620?_ts=1645ae426f8 
OsloMet/HiOA (2018). "Bybloggen"om segregring

Sandnes, Cathrine (2015). Rike foreldre til alle! Hentet 07.06.2019 fra https://www.dagbladet.no/kultur/rike-foreldre-til-alle/60186223

SSB (2012). Innvandreres bostedspreferanser - årsak til innvandrertett bosetting? https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-bostedspreferanser-aarsak-til-innvandrertett-bosetting
Uro: Når hatet vokser. NRK. Hentet 07.06.2019:  https://tv.nrk.no/serie/uro/sesong/1/episode/5/avspiller