Om innvandrere fra Elfenbenskysten - "Betalt for å stå" (2025)

©Camino forlag 2025 

Romanen Betalt for å stå er ein satirisk roman om postkolonialismen og forbrukarsamfunnet sett frå perspektivet til tre generasjonar papirlause innvandrarar frå Elfenbeinskysten som jobbar som vektarar - Ferdinand, Ossiri og Kassoum -  i Paris frå 1960-tallet og litt innpå 2010-talet.

1960-1980: Ferdinand kjem fra Elfenbeinskysten til Paris, klar for å ta verda med storm og gjere det stort i Europa.
1990-talet: I gullalderen for innvandring til Frankrike kjem dei papirlause ivorianske studentane Ossiri og Kassoum til Paris. I den tida pågår det store politiske og samfunnsmessige endringar i metropolen.
2000-talet: I Sephorabutikken* på Champs-Élysées observerer ein ivoriansk vektar vanane til kundane som strøymer til denne høgborga for kapitalisme og forbruk.

Romanen er både hysterisk morosam og djupt alvorleg, med skarpe observasjonar frå vektarane som, dag ut og dag inn, står rett opp og ned og dokumenterer kjøpsvanar, kroppsspråk og ikkje minst den kulturelle identiteten til kundane frå fjern og nær som ein vektar er sett til å halde auge med.

Boka er ein ellevill ordfest med sosial og politisk brodd som gir eit unikt innblikk i konsekvensane av koloniseringa i vestlege forbrukarsamfunn.

Boka er omsett frå fransk av Tove Bakke. Omslagsdesign ved Studio Holberg.

*Sephora er ein fransk parfymerikjede med pressa priser og stort utval. Eit "overflødighetshorn" anno vår tid

Vil du låne boka? Kontakt Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket

Innvandrerromanen anno 2023

Siden Pakkis (1986) kom ut har det vært snakk om "den nye innvandrerromanen". Tilbake i 1854 kom første del av "Amtmannens døtre". Dette ble Norges første samfunnskritiske roman og endatil forfattet av en kvinne. Begrepet kvinneroman / kvinnelitteratur og innvandrerroman / innvandrerlitteratur setter et stempel. Vi har ikke helt tilsvarende "mannsroman", eller?

©Hamza Hirsi 2023

Camilla Collett (1813-95) var en forløper i Norge
"å bruke litteraturen til å sette problemer under debatt". Ta eierskap til eget liv og fortelling gjennom skrevet og formidlet tekst ble mulig for flere.

Både Pakkis og "Den sure virkeligheten" (1997) og senere "Hør her'a" var skrevet av en med egenerfaring til unge i samme situasjon. Å sette ord på hvordan innvandrerungdom kan føle seg som utlending både i sitt eget land og foreldrenes/forfedrenes land.
Denne dobbelt- og dels trippeltheten lever mange leve med også anno 2023.

Nancy Herz, Zeshan Shakar, Mah-Rukh Ali, Deeyah Khan, Amal Aden, Sumaya Jirde Ali, Hamza Hirsi

Alle er personer i kraft av ulike kunstneriske uttrykk har vært synlige i samfunnsdebatter og i offentligheten. Det har samtidig gitt store personlige kostnader for i særdeleshet kvinnene. Dessverre. Kvinnene er ekstra utsatt for "kjønning" i tillegg til meninger de tar og har. Også kvinner fra det som kalles majoritetsbefolkningen blir utsatt for hets og trusler hvis de ytrer seg på "innvandringsfeltet". 
Det er mange som skriver litteratur som representerer ulike sider av dagens samfunn. Representativitet for dem som trenger det, gi et vindu inn til andre om en annen virkelighet er kulturens egenart.

Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur

Forskningsprosjektet ved UiO (2021-2025) skal fremme kunnskap om forholdet mellom litteratur og demokrati. De skal forske på unge forfattere med minoritetsbakgrunn som krever medborgerskap i et Skandinavia. Innvandring har utfordret nasjonal identitet og mekanismer for inkludering og ekskludering, og hva gjør og bidrag de ulike stemmene inn i dette. Prosjektet undersøker i tillegg litteratur skrevet av kvinner med bakgrunn i nordiske urbefolkninger. 

Vil du låne bøkene til personene som er nevnt over?

Søk & finn i databasen til Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket. Eller e-post til bibliotek(a)imdi.no

Kilder

Njie, R.A (2023, 2. april). Inspirert av Koranen, rap og Mortensrud. Hamza er en del av en ny norsk litteraturbølge. https://www.nrk.no/osloogviken/xl/hamza-er-en-del-av-den-nye-bolgen-i-norsk-litteratur-1.16155333  

Store norske leksikon (2023, 2. mars). Camilla Collett. https://snl.no/Camilla_Collett 

UiO. Institutt for lingvistikk og nordiske studier (2021). Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur. Hentet 13.04.23. https://www.hf.uio.no/iln/forskning/prosjekter/minoritetsstemmer-i-skandinavisk-samtidslitteratur/index.html 

Wikipedia (2021, 11. juni). Khalid Hussain. https://no.wikipedia.org/wiki/Khalid_Hussain

Gode historier fra Østkanten (2020)

Filmen "Alle utlendinger har lukke gardiner" har kinopremiere 6. mars. Innholdet tar utgangspunkt i Maria Navarro Skarangers bok (fra 2015). Universet på Romsås danner utgangspunktet i filmen. Her møter vi er vanlige ungdom av i dag, kanskje særlig i ulike miljø i Oslos drabantbyer.

Ungdom med blandet bakgrunn fra "arbeiderklassen"

Unge, nye skuespiller som et naturlig innslag. Et fjes som kan være noe kjent fra før er Cengiz Al (Skam, sesong 4). De andre er ferske på lerretet; Karen Selene Ruiz Øye, Emily Glaister og Deniz Nourizadeh-Lillabadi.

Å kunne svømme - slett ikke for alle!

Andelen som kan svømme henger trist nok sammen med inntekt og boområde. Flere skoler har ingen eller dårlig tilgang på svømme-undervisning og -bassenger. Resultatet er at en del fra "østkanten" og lavinntekt blir hengende etter.
I filmen kommer det en scene som også kan ses inn i den debatten. Se også kortfilmen "Svømmetimen" (tilgjengelig i Filmbib.no).

Noen som ligner meg

Det er bra med filmer som kan øke representativiteten som en naturlig del. IMDi jobber med mange tøffe tema og vi kan fort få bli overdrevet minoritetsorienterte. Filmen søker å vise "vanlig" drama for ungdom i dag. Et naturlig flerkulturelt innslag som dette gir sin vri på homofobi, sosiale koder og ulik grad av press og krysspress. Les mer om hvem som lager og spiller i norske filmer i "Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film".

Referanser

Dyve, A. (2020, 04. mars). Svømmehall og badeland: Rehabilitere eller bygge nytt? Fyll bassengene! Hentet 06.03.2020 fra https://www.nito.no/aktuelt/2020/3/svommehall-og-badeland-rehabilitere-eller-bygge-nytt-fyll-bassengene/
Hammer, Sara H. (2020, 27. februar). Den andre Groruddalen. Klassekampen. Hentet 06.03.2020 fra https://www.klassekampen.no/article/20200227/ARTICLE/200229969
Lien, Lise (2020). Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film. Fafo:Notat 2020:03. Hentet 10.03.2020 fra https://www.nfi.no/aktuelt/rapport-oyet-som-ser--mangfold-og-representasjon-i-norsk-film
Næss, Tommy (2016). Svømmetimen / Swimming lessons. Hentet 06.03.2020 fra https://filmbib.no/51515/products/v1199159
Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal
Skaranger, Maria N. (2015). Alle utlendinger har lukka gardiner. Oslo: Oktober

Offer (2014)

av Per Jan Ingebrigtsen

Om norsk-somaliske Fatima som like etter 18-årsdagen tas med til utlandet for å gifte seg med en eldre somalisk mann. Den eldre mannen har allerede to koner, og har krevd en jomfrutest av Fatima. Hun har fortalt nok om situasjonen til sin kontaktlærer og bestevenninna, og da hun plutselig blir borte fra skolen, starter venninna og  sin egen leteaksjon.

Kjærlighetsgata (2012)

Av: Anne Østby

Kjærlighetsgata er en mørk fortelling som også rommer varme og humor, dans, stolthet, medmenneskelighet og forelskelse. En sterk og intens roman som vil gjøre inntrykk på deg som leser.

De kalles kjærlighetsarbeidere, men bak den vakre betegnelsen skjuler det seg en yrkesstokk av svært unge jenter, hvis eneste oppgave er å tilby kroppen sin til enhver som kan betale. De tilhører Nat-ene, et omreisende, kasteløst folk som er blant Indias aller fattigste.

Kiffe Kiffe i morgen (roman)

Av: Faїza Guѐne

“Kiffe Kiffe i morgen” handler om livet til en 15 år gammel jente som heter Doria. Boken kan også kategoriseres som en oppvekstroman. Doria bor alene med sin mor og en far har forlatt dem begge, for å gifte seg med en yngre dame, med håp om å få en sønn. Boken forteller om hvordan det å være ung og fattig, det å motta sosialhjelp og ha en mamma som er analfabet...

Drømmer er for gærninger (roman)

Av: Faїza Guѐne

I motsetning til første romanen “Kiffe kiffe i morgen”, er denne romanen rettet til et mere voksent publikum, men tematikken er den samme. Her møter vi 24 år gamle Ahlème, som bor i Paris-getto og der drømmer er for gærninger. Opprinnelig er hun fra Algerie fra en fattig landsby, vokst opp i et miljø “der damer bruker hele livet sitt for å gjemme seg for menn”.

Siste runde på Balto (roman)

Av: Faїza Guѐne

Den unge forfatteren Faïza Guène, som fra før har gitt ut romanene” Kiffe Kiffe i morgen” og “Drømmer for gærninger”, imponerer sterkt i sin siste roman “Siste runde på Balto” som blir en satirisk, vittig og trist historie fra en av Paris sine mange forsteder. Eieren av kafebaren “Balto” blir funnet knivstukket og død. I utgangspunktet ble ingen av hans stamgjester særlig lei da de hører om nyheten. Alle hatet ham.

Naken i Hijab : roman (2011)

Av: Gunn Marit Nisja

Live reiser på ferie til Egypt der hun i Luxor treffer lokale Kareem. Valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjonsbundet samfunn som ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by. En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familie hjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal.