Viser innlegg med etiketten minoritetsungdom. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten minoritetsungdom. Vis alle innlegg

torsdag 23. april 2026

Sosial kontroll - æresrelatert - livsmestring (2026)

Litteraturtips i anledning Ære og kontroll i familien - fra bekymring til handling. IMDi-konferanse 24. april 2026. Materiale kan skaffes/lånes via MIGRDIR

Artikler

Aarset, M. F. [et al.] (2025). Forhandlinger om hva, hvem og hvordan: minoritetsnorsk ungdom i romantiske relasjoner. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning, vol. 5, no. 1, 2025, S. 1–17. https://doi.org/10.18261/ntu.5.1.3

Bozic, A.; Handulle, A.A.M. (2025). Care, Inclusion and Justice. Journal of Comparative Social Work, 2025, 20 (2). S. 4 - 4. DOI: 10.31265/f5mtek27

Elaies, N. & Rabe, T. N. (2025). Understanding ‘Honor-Based Violence’ in Scandinavia: a Qualitative Meta-Synthesis of Honor-Based Violence conceptualizations in Research Studies.” Deviant Behavior, Sept. 2025, pp. 1–20. Taylor and Francis +NEJM. https://doi.org/10.1080/01639625.2025.2565443

Johansen, J. D.; Varvin, S.; Sagbakken, M. (2025). Family life under strain: the impact of forced migration on refugee parenting in reception centers. Frontiers in Psychology, 2025 (16).  https://doi.org/10.3389/fpsyg.2025.1554692

Tørrisplass, A.-T. & Øydgard, G.W. & Breimo, J.P. (2026). Institusjonell etnografi som metode for sosialt endringsarbeid (kap 5), S. 79–92. Det sosiale : en antologi om det sosiale i sosialt arbeids politikk, profesjon, utdanning og forskning. https://doi.org/10.18261/9788215074405-26-05

Bøker

Ansar, N. (2025).  Forsoninger - veiene ut av det vonde og uoppgjorte. Oslo: Cappelen Damm

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2025). Sjef i eget liv : styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold : Handlingsplan 2025-2028. https://mombloggen.blogspot.com/2025/05/sjef-i-eget-liv-ny-handlingsplan-mot.html

Bandehy, L. (2025). Hijab : islam og religiøs fascisme : historien om hijab - Irans vei inn og ut av likestilling og islamfeminismens makt over naive Norge. Oslo: Solum bokvennen

Fedoryshyn, N.; Flatø, H.; Elgvin, O. (2026). Når tallene sier lite om virkelighetsbildet : forslag til indikatorer for å måle arbeid og resultater i de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Fafo-rapport 2026:11 [Ny]

Friberg, J.H. (2026). Ungdomskriminalitet i et integreringsperspektiv : siktelser blant unge med og uten innvandrerbakgrunn. Fafo-notat 2026:06 [Ny]

Friberg, J.H. & Sterri, E.B. (2023). Sosial kontroll og integrasjon: betydningen av foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner i ungdomstiden for integreringsutfall i overgangen til voksenlivet. https://www.fafo.no/publikasjoner/fafo-rapporter/sosial-kontroll-og-integrasjon

Grøtteland, E. (2024). Kulturelle forventninger: foreldrerett eller omsorgssvikt? : barnevernets arbeid med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Oslo: Universitetsforlaget.

Martin, A. (2025). Integreringen som ikke gikk seg til. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Merakerås, G.K. & Rasouli, M. (2024). Jeg er Mariam : en fortelling om frihet. Oslo: Kagge forlag

Plahte, J. (2022). Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier.Proba-rapport 2022-11. https://proba.no/rapporter/negativ-sosial-kontroll-og-aeresrelatert-vold-gjennom-sosiale-medier/

Forskningsprosjekter


Bedre informasjon – raskere vei til hjelp (INFOVOLD)
Målet er å sikre bedre informasjon om vold og negativ sosial kontroll til de som kommer til Norge gjennom familieinnvandring. Mange familiegjenforente mangler oversikt over egne rettigheter, og hvor de kan få hjelp hvis de opplever vold og negativ sosial kontroll. Informasjon finnes, men er vanskelig å lete seg frem til og å forstå. https://www.fafo.no/prosjekter/infovold

Foreldrerollen i et integreringsperspektiv (Parent)
Hvordan opplever innvandrerforeldre foreldrerollen i møte med norske normer, forventninger og velferdstjenester? Her undersøkes deres erfaringer, ressurser og behov – og hvordan disse kan møtes bedre for å styrke integreringen av både foreldre og barn. https://www.fafo.no/prosjekter/parent

Ingen barn utanfor!
Samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utanfor!» har som mål å redusere utanforskap blant barn og unge betydeleg innan 2035. https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/ltp/ungt-utanforskap/


tirsdag 27. januar 2026

Ungdomskriminalitet - forebygging - inkludering (2026)

©Norsk barnebokinstitutt 2026
IMDi har i 2026 gitt Fafo oppdraget: Vold blant unge i et integreringsperspektiv - omfang, risiko og institusjonelle responser i skolen. Prosjektet vil inneholde:

  •  en kvantitativ analyse (= mengde) av omfang i siktelser for vold blant unge, søkelys på over- og underrepresentasjon i ulike grupper, og eventuell betydning av strukturelle faktorer.
  • en kvalitativ studie (= intervjuer, samtaler, observasjoner mv) av hvordan konflikter, vold og trusler former sosial dynamikk i skolemiljøet. Undersøke hvordan førstelinjen i skolen, i samarbeid med forebyggende enheter i kommune, bydel og politi med mer, forstår, kategoriserer, håndterer og jobber mot vold og trusler blant ungdom.
Mange innspill, utspill og ikke minst saker i media og på andre plattformer som har vist, stilt spørsmål ved overrepresentasjonen blant "unge gutter med innvandrerbakgrunn". Hvordan balansere kunnskap, statistikk og innsikt for å gi viktige bidrag til forskningen og videre til opinionen i samfunnet. Hva gjør det med deg som individ hvis du stadig blir forhåndsstemplet? 

KS' hadde et interessant seminar under Arendalsuka 2024: Idrett, korps eller kriminalitet, opptak (se egen bloggpost "Demokrati og møteplasser") - lesing og leseevne ble framhevet av Ghulan Abbas.

Hvordan styrke selvet gjennom lese- og skriveevne? Hvordan fange inn dem som ønsker å skrive (i tillegg til idrett eller i stedet for). Prosjektet til Osloskolen og Norsk barnebokinstitutt blir presentert 3. februar 2026:
Lansering av antologi fra skrivekurs for ungdom – Norsk barnebokinstitutt

Se også boken (bla i fra forlaget):
Nilsen, A.C. & Skarpenes, O. (red). Det samfunnsskapte utenforskapet. Oslo/Bergen: Fagbokforlaget
* Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Forfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering. 

mandag 26. januar 2026

Benjamin Hermansen - både til minne og til handling (2026).

©Biblioteksentralen2001 Undervisning
Den 26. januar 2001 ble Benjamin drept av nynazister - rett foran øynene på vennene på Holmlia. Dette fikk stor oppmerksomhet landet over. Siden har samfunnet på Holmlia jobbet ufortrødent videre med å bekjempe rasisme og fremme solidaritet. Hans mor, Marit Hermansen (1955-2019), tok tidlig en aktiv rolle og hun jobbet helt inntil det siste med det daværende "Benjamins minnefond".

Den 26. januar 2026 blir det ulike 25-årsmarkeringer på Holmlia og i Oslo sentrum.

Les også saken for 5 år siden:
https://mombloggen.blogspot.com/2020/12/rasisme-blm-snart-20-ar-siden-benjamin.html

Siden januar 2001 har det kommet bøker, rapporter og i 2025 TV-serien "Etter Benjamin" (aldersgrense 12+).

Noen utvalgte titler:

Aarønæs, L., Christensen, E., Geissert, B. (red)(2019). 16 år med Benjaminprisen: forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen. Oslo : HL-senteret. https://benjaminprisen.no/wp-content/uploads/16-%C3%A5r-med-Benjaminprisen_webutgave.pdf 
 
Banafsheh, A., Ellefsen, R., Sandberg, S. (2024). Rasisme og motstand: Minoritetsungdom slår tilbake. I. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol 65 (1). https://www.scup.com/doi/10.18261/tfs.65.1.2

Biblioteksentralen (2001). Temamappe til minne om Benjamin Hermansen : "Benjamin - du døde ikke forgjeves" - ut undervisningsopplegg. Oslo : Biblioteksentralen AL. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032805019?page=0

Bitsch, A. (2021). Brorskapet: en historie om drapet på Benjamin Hermansen. Oslo : Gyldendal

Shanmugaratnam, Y. (2020). Vi puster fortsatt. Oslo : Manifest





fredag 14. november 2025

Integrering og kontrakter - og øyet som ser (2025)

Boken til Almir Martin ønsker å se på det flere sider ved "manglende integrering" og risikoen for unges utenforskap. Det er viktig å ikke ha berøringsangst - noe som er en krevende øvelse. Det er derfor vi har forskning og kunnskapsbaser, og han ønsker å løfte fram dette i sin bok. Se også innlegg fra Sylo Taraku i Klassekampen 13.11.2025.: Likhetsidealets skyggeside

Han fikk også et innlegg her (08.11.25):
Innvandringsgapet politikerne nekter å se
©CappelenDamm2025




Flere kjente stemmer fra utgivelsen i 2001, "Svart på hvitt" (digital på norsk IP).
Ulike erfaringer som kan være et interessant bakteppe til noe av problematikken Martin tar opp.


Begge titler kan lånes fra Mangfolds- og migrasjonsbibioteket



fredag 6. juni 2025

Hvor skal du i helga? (2025)

©Cappelen Damm forskning 2025
Boken med undertittel : en bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole er en praktisk del av forskingsprosjektet FAITHED. Det tverrfaglige prosjektet har samlet et omfattende datamateriale fra offentlig skole, moskéer og katolske kirker.

Forskerne har snakket med både elever, lærere og ledere i ulike trossamfunn og har sett på hvilke metoder, organisering og materiell de enkelte bruker. Målet er å formidle forskningsbasert kunnskap med hovedmålgruppen lærere og lærerstudenter. Det er mange elever som deltar i ulike trosopplæringer utenfor den offentlige skolen. Viktig for lærere og andre som møter barn og unge kan bedre forstå dem og hvilke ressurser de besitter. 

Boken kan lånes ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket - annen litteratur om unge og religiøsitet finnes også der.



mandag 26. mai 2025

Sjef i eget liv - ny handlingsplan mot NSK og æresmotivert vold (2025)

Den 26. mai ble den nyeste handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold lansert "Sjef i eget liv". Bak står 8 departement: AID, BFD, HOD, JD, KDD, KD, KUD og UD.

Planen er kort og konsis og gir en oversiktlig inngang til vedtatte tiltak. Innsatsområdene er delt i 4: rettsvern, forebygging, kompetanseheving og ufrivillige utenlandsopphold.

Her finner du også en oversikt over hvem du kan kontakte som både privatperson og ulike virksomheter. Nettressurser, aktuelle tiltak i "Trygghet for alle", anmodningsvedtak og relevant litteratur.

IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har mye kunnskap både gjennom fagpersoner og -litteratur. Ta kontakt hvis du ønsker kontakt om dette.

tirsdag 6. mai 2025

Integreringsrådgivere - spesialutsendinger utenriks for å forebygge NSK (2025)

Et samarbeid med ulike etater for å bistå unge mennesker som er etterlatt i utlandet har vært i system siden 2008 (Handlingsplan mot tvangsekteskap i 2008). Under ulike navn og "paraplyer". 

Årsrapporten 2024 ble lansert 24. april 2025 og viser en økning i saker om tvang og sterk negativ sosial kontroll.

Spesialutsendingene er i Norge noen ganger per år og har kurs og ulike kunnskapsdelinger med etater og andre.

Rapporter om Kompetanseteamet finnes hos Bufdir.


Samarbeid mellom etatene Bufdir, NAV, Politiet, UDI, IMDi, Helsedirektoratet, Udir


onsdag 9. april 2025

Oppvekstprofiler - inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn (2025)

©Helsedirektoratet 2025
I dag har hvert femte barn i Norge innvandrerbakgrunn. Antallet har økt mye de siste årene – ikke minst som følge av krigen i Ukraina. Mange møter utfordringer knyttet til skolegang og fritidsaktiviteter. Hvilke muligheter og barrierer opplever de? Og hvordan kan vi sikre en god oppvekst og like muligheter for alle barn og unge i Norge?
Helsedirektoratet har i 2025 tema "Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn" (fagartikkel med tallmateriale).
Se på Folkehelse- eller Oppvekstprofiler i ditt område eller kommune.


Innlegg fra to unge voksne ressurspersoner deler sine erfaringer og råd til kommuner og andre:
Sahra Jaber, daglig leder ved Furuset bibliotek og aktivitetshus (Fubiak; Deichman og Bydel Alna), bydelspolitiker og tidligere leder av Alnaskolen i 10 år. 1000 personer er innom Fubiak hver eneste dag.
Drive tjenester sammen med ungdommen, få med foreldre til å bidra der de kan. Å lovfeste fritidsklubber ville vært et godt utjevnende tiltak. Mat og prat, ikke undervurder hvor viktig et lite måltid er. Det fysiske rommet er også viktig - ha fine, ordentlige lokaler har stor betydning.
Warsame Ali, daglig leder av FlexID, forsker ved FHI (permisjon pt for å lede FlexID). Bidra til at unge får et språk til å reflektere over sin krysskulturelle identitet. Forskning viser at det gir robusthet.

- To representanter fra IMDis ungdomspanel; både byrde og gave samtidig å være to- og trekulturell. De voksne må bære hovedbyrden. Viktig med mer representasjon av alle typer mennesker blant lærere og andre i samfunnet.

Hvordan vi kan skape god oppvekst med like muligheter for barn og unge med innvandrerbakgrunn.

©1997 Mah-Rukh Ali


Se Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn (2024): Jenter mellom 9 og 15 år: 89% av dem bruker biblioteket (=folkebiblioteket, som Fubiak er et eksempel på).













Seminar 9. april 2025 (Sentralen, Oslo) presenterte oppdatert statistikk, gode eksempler og konkrete tiltak beregnet for arbeidet i kommuner. Ble strømmet direkte via nettet + mulighet for noen fysiske plasser.



Lansert som intern strategi i IMDi 01. november 2024



fredag 24. mai 2024

Rita Paramalingam - Susanna, alene & Don Martin/Zeeshan Shakar - Kan du høre byen puste ut (2024)

 ©Oktober 2024
Rita Paramalingam (f 1993) skriver godt og sterkt om "Susanna". Hennes tilknytning til faren blir dels førende og dels noe hun tar avstand fra videre i livet. Paramalingam er jurist og forfatter og gir med romanen innsikt i hvordan det er mulig å komme seg videre og å tilpasse seg svært vanskelige situasjoner. Les mer i intervjuet i Samtiden (2024, 3. mai).
Hun skriver også veldig fint om hva det å skrive og hva litteratur kan bety i essayet "En fange søker hjelp" i Vinduet (2024, 11. april).



Zeshan Shakar har i kompani med Don Martin vevd sammen boken:
" Kan du høre byen puste". Musikk og tekst er to sider av dels samme sak, oppvekst og biografi.
©Bonnier 2024
En anmeldelse i VG
fra 02. mai (av Guri Hjeltnes) deler noe av koloritten før lesning.
Ikke helt samme "puste" som Yohan Shanmugaratnam, eller jo? Det kan du lese og finne ut av hva du tenker. Groruddalen er både ramme og tidsvindu for deres opplevelser. En annen bok med et annet historisk tilbakeblikk: "Blokka på Bjerke" av Bjørn Hatterud. 


Bøkene kan lånes hos ditt nærmeste bibliotek - eller du kan spørre Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket om lån.



onsdag 8. mai 2024

Barn og unge - identitet og tilhørighet - biblioteket som medspiller og trygg arena (2024)

Kort fra seminaret 08. mai 2024

Velkommen og innledning fra MDis fungerende analysesjef Nadiya Glette Fedoryshyn.

Malaika fra IMDis ungdomspanel med "Biblioteket for meg". Hun viste til både SSBs kulturbruksundersøkelse med den høye andelen jenter som bruker biblioteket. Refererte til hvor viktig biblioteket er som både "hengested" og arena for læring for alle typer unge. Ekstra viktig som trygg arena for dem som lever med NSK (negativ sosial kontroll). Hun ga videre en stor anerkjennelse til bibliotekenes ansatte landet rundt for jobben som gjøres hver dag. Den viktige rollen som møteplass også mellom ungdommene selv og mellom ungdommene og de ansatte. 
Konkrete tips: Vis fram representasjonen til ulike grupper, heng opp "all verdens flagg", markér viktige dager og uker som det så fint gjøres allerede - mer av det, internasjonal uke, Pride, Black matters week med mer.

Forfatter og fagutdanning innen krysskulturell psykologi Lill Salole: Presenterte et riss av boken "Identitet og tilhørighet" (2024). I møte med det som er mer normalen i dag, at mange har en flerkulturell/krysskulturell bakgrunn og/ eller identitet. Det kan likevel være nyttig å tilegne seg kunnskaper om dette spesielt hvis du skal jobbe og møte barn og unge jevnlig. Også voksne siden "runder om identiteten" kommer igjen gjennom livet og etter flytting(er). 

©Bjørnholt vgs. Kulturdag 2024 (MOL, IMDi)
Mangfoldsrådgiver Marta O. Lyngstad ved Bjørnholt videregående skole & samarbeid med biblioteket: Innledet om ordningen med mangfoldsrådgivere (MR), snart 65 personer og integreringsrådgiverne IR, 4 i tallet i utlandet. På Bjørnholt hadde de i mars 2024 for 3. år på rad en kulturdag bygging av identitet og tilhørighet i praksis. Elevene får utforske og utfolde seg i ulike kulturelle uttrykk, kunst, musikk, tekst og ulike framføringer. Bjørnholt har elever med mange ulike bakgrunner og krysskulturell kapital.
Noen råd om hvordan bibliotekansatte og andre voksne kan møte og fange opp unge som trenger litt ekstra støtte i forhold til streng sosial kontroll.

Utreder i IMDis avdeling Oppvekst og frivillighet Karen-Sofie Pettersen tok oss gjennom en 3-delt oppsummering om hva IMDi gjør, hva det betyr og hvordan vi bruker innhentet og anvendt kunnskap. Hun sier også hvor viktig det er å løfte fram bibliotekets rolle og funksjon i ulike instanser og høringer. I Ekstremismekommisjonens rapport framheves bibliotekene som demokratihus.

Ayse Koca fra Norsk barnebokinstitutt tok oss på en både kulturell og litterær tur innom bærekraft og styrken som finnes i litteratur og dem som tilrettelegger for dette. "Litteraturens kraft som egenverdi".


Fakta
Flerkulturelt bibliotekseminar 8. mai 2024 ved IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i NBF Flerkult. Direktesendt via Teams med 55 tilhørere.

"Takk til alle som deltok"

Kilder


Bekkengen, F. V. (2024). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Salole, L. (2024). Identitet og tilhørighet. 3. utg. Oslo: Gyldendal


onsdag 20. mars 2024

Æresrelatert kriminalitet - en casebasert håndbok (2024)

Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson har jobbet på og med feltet i over 25 år. De er politiinspektører med politifag og jus som bakgrunn og tilnærming. De startet i 2004, sammen med Eva Khan, Kompetanseteamet mot æresrelatert vold og forebygging. Dette teamet har vært i kontinuerlig arbeid med folk fra ulike sektorer og fag. Boken er et resultat av Bjøranger og Svenssons erfaringer fra feltet over tid.

Casebasert med støtte i domsavsigelser og praktisk erfaring
De ønsker at denne boken skal være et dekkende læreverk for dette feltet. Deres tilnærming og påstand er at æreskonflikter kan håndteres på samme måte som andre konflikter hvis grunnleggende kunnskap og prioritet er på plass (S. 24). Må ha ekstra oppmerksomhet på de utsatte og deres behov for sikkerhet og oppfølging. Bare botid er ikke nok for å løse problematikken innen æresfeltet. Det må både aktiv handling, ressurser og kompetanse til rett tid. Å ta på alvor bekymringer som kommer fram "der og da" på en fredag ettermiddag som kommer fra en ungdom. Dette er generelt kjent i politiet og barnevernet (s. 174).

Kjønnsforskjeller
Forfatterne skriver direkte at sønner og døtre oppdras diametralt forskjellig i familier der æreskulturen er sterk (s. 45). Byrden for familiens ære ligger ofte hos jentene, men gutter kan få en type dobbeltrolle som både vokter og selv utsatt.


Veien videre er viktig - og unngå berøringsangst
Æreskulturen innebærer et betydelig voldspotensiale (s. 56). De som møter nyankomne i introduksjonsordningen ønsker å lære mer om hva de bør vite og se etter for å kunne støtte utsatte personer best mulig (Holm, 2022). Forfatteren ønsker å formidle at det både er mulig og viktig å gjøre noe. Økt kunnskap i hjelpeapparatet vil gi flere en sjanse. At vi møter kriminalitet som dette er, og ikke et integreringsproblem som er direkte knyttet til religion eller kultur.
" Godt gjennomførte saker, der myndighetene er tydelig på offerets side, er den beste forebyggingen." (s. 175) 

Kilder

Bjøranger, T. (2010). Den tredje søsteren. Kagge.

Bjøranger, T. & Svensson, G.V. (2024). Æresrelatert kriminalitet : en casebasert håndbok. Cappelen Damm. https://issuu.com/cdundervisning/docs/_resrelatert_kriminalitet_utdrag

Holm, A., Danielsen, Å. Ø., Leirvik, M. S., & Aasland, A. (2022). Vil gjerne vite mer: Kompetansebehov om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i opplærings- og integreringstjenestene. Rapport 2022:14. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet - storbyuniversitetet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3050589

mandag 4. september 2023

Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge (2023)

Barnebokinstituttets "Å skape historier sammen" den 26. september er relevant for flere som jobber med inkludering. Tematikken vil være relevant for flere både fra Bufdir, IMDi og ulike fylkeskommuner og andre i integreringskjeden. Seminaret strømmes via nettsiden.
Har du mulighet til å delta fysisk - meld deg på innen 19.09.2023.

©Norsk barnebokinstitutt 2023

Prosjektet Den flyktningekompetente lærer

Tone Brendløkken og Ragnhild Liland ved institutt for lærerutdanning, NTNU, leder prosjektet. De har som mål å gi kommende lærere verktøy til å undervise elever med flyktningbakgrunn. De vil ha et innlegg den 26. september, og etterfølges av Jennifer D. Johansen som beskriver en del av gruppen barn og unge med flyktningbakgrunn.

Program "Å skape historier sammen" 

10.00–10.05 Kunstnerisk innslag: Høytlesing av Vannlilje på havet med bilder ved skuespiller og danser Amalie Hyun ju Eggen.
10.05–10.15 Velkommen ved Nisrin Maktabi -Barkouki, direktør ved Norsk barnebokinstitutt.
10.15–10.45 Vi er nye for hverandre, vi skaper historie sammen. Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge ved Veronica Salinas, forsker og formidler ved Norsk barnebokinstitutt.
10.45–11.05 Å reise gjennom litteraturen ved Janne Gravdal Tjåland, lærer ved Johannes læringssenter i Stavanger intervjuer to ungdommer med kort botid i Norge som har vært deltakerne i Norsk barnebokinstitutts forskingsprosjekt. 
    11.05–11.20 Kaffepause
11.20–11.45 Den flyktningekompetente lærer ved Siri Denstad Langlo, lærer og tillitsvalgt ved Utdanningsforbundet Trøndelag.
11.45–12.10 Barn og unge med flyktningbakgrunn i Norge: en mangfoldig gruppe med noen felles erfaringer og utfordringer ved Jennifer Drummond Johansen, førsteamanuensis ved OsloMet.
    12.10–13.00 Lunsj  
13.00–13.30 Mellom sand og snø, om å formidle visuell kunst for barn  ved Shwan Dler Qaradaki, kunstner og Ph.d. stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo.
13.30–13.40 Kunstnerisk innslag: Opplesning fra Kvit, norsk mann ved forfatter Brynjulf Jung Tjønn.  
13.40–14.40 Panelsamtale ledet av Siri Denstad Langlo med Shwan Dler Qaradaki, Jennifer Drummond Johansen og Veronica Salinas.
14.40–15.00 Spørsmål fra salen og oppsummering ved Veronica Salinas.

Norsk barnebokinstitutt er nominert til Mangfoldsprisen

Dette er en utmerkelse som deles ut av myndighetene ved IMDi for å fremme og løfte fram virksomheter som er gode på ekte mangfold. Prisen deles ut i slutten av november 2023.

fredag 14. april 2023

Innvandrerromanen anno 2023

Siden Pakkis (1986) kom ut har det vært snakk om "den nye innvandrerromanen". Tilbake i 1854 kom første del av "Amtmannens døtre". Dette ble Norges første samfunnskritiske roman og endatil forfattet av en kvinne. Begrepet kvinneroman / kvinnelitteratur og innvandrerroman / innvandrerlitteratur setter et stempel. Vi har ikke helt tilsvarende "mannsroman", eller?

©Hamza Hirsi 2023
Camilla Collett (1813-95) var en forløper i Norge
"å bruke litteraturen til å sette problemer under debatt". Ta eierskap til eget liv og fortelling gjennom skrevet og formidlet tekst ble mulig for flere.

Både Pakkis og "Den sure virkeligheten" (1997) og senere "Hør her'a" var skrevet av en med egenerfaring til unge i samme situasjon. Å sette ord på hvordan innvandrerungdom kan føle seg som utlending både i sitt eget land og foreldrenes/forfedrenes land.
Denne dobbelt- og dels trippeltheten lever mange leve med også anno 2023.

Nancy Herz, Zeshan Shakar, Mah-Rukh Ali, Deeyah Khan, Amal Aden, Sumaya Jirde Ali, Hamza Hirsi

Alle er personer i kraft av ulike kunstneriske uttrykk har vært synlige i samfunnsdebatter og i offentligheten. Det har samtidig gitt store personlige kostnader for i særdeleshet kvinnene. Dessverre. Kvinnene er ekstra utsatt for "kjønning" i tillegg til meninger de tar og har. Også kvinner fra det som kalles majoritetsbefolkningen blir utsatt for hets og trusler hvis de ytrer seg på "innvandringsfeltet". 
Det er mange som skriver litteratur som representerer ulike sider av dagens samfunn. Representativitet for dem som trenger det, gi et vindu inn til andre om en annen virkelighet er kulturens egenart.

Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur

Forskningsprosjektet ved UiO (2021-2025) skal fremme kunnskap om forholdet mellom litteratur og demokrati. De skal forske på unge forfattere med minoritetsbakgrunn som krever medborgerskap i et Skandinavia. Innvandring har utfordret nasjonal identitet og mekanismer for inkludering og ekskludering, og hva gjør og bidrag de ulike stemmene inn i dette. Prosjektet undersøker i tillegg litteratur skrevet av kvinner med bakgrunn i nordiske urbefolkninger. 

Vil du låne bøkene til personene som er nevnt over?

Søk & finn i databasen til Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket. Eller e-post til bibliotek(a)imdi.no

Kilder


Njie, R.A (2023, 2. april). Inspirert av Koranen, rap og Mortensrud. Hamza er en del av en ny norsk litteraturbølge. https://www.nrk.no/osloogviken/xl/hamza-er-en-del-av-den-nye-bolgen-i-norsk-litteratur-1.16155333  

Store norske leksikon (2023, 2. mars). Camilla Collett. https://snl.no/Camilla_Collett 

UiO. Institutt for lingvistikk og nordiske studier (2021). Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur. Hentet 13.04.23. https://www.hf.uio.no/iln/forskning/prosjekter/minoritetsstemmer-i-skandinavisk-samtidslitteratur/index.html 

Wikipedia (2021, 11. juni). Khalid Hussain. https://no.wikipedia.org/wiki/Khalid_Hussain

fredag 19. mars 2021

Sårbare og sterke under koronatiden - 1 år etter (2021)

Fra hele verden ses og rapporteres det om økt vold, negativ sosial kontroll og utsatte sårbare barn & unge. Kvinnedagen 8. mars 2021 kom derfor i et eget "koronalys". De ulike muterte virusene har pustet oss i nakken en stund. Fra 16. mars 2021 ble det ytterligere nedstenging og for Oslo og deler av Viken (Akershus, Østfold og Buskerud) ble det blodrødt.

Bibliotekene stenger igjen 

Hva med dem som trenger "en trygg havn"? Folkebibliotekene og skolebibliotekene. Inne på skolene ble bibliotektjenesten stengt først. Men Vinmonopolene holdes åpne. Det er forståelig at bibliotekansatte også kan være bekymret for smittevern. Solide pleksiglass og annet utstyr gjør at sikkerheten for dråpe- annen kontaktsmitte er bra ivaretatt. På linje med matbutikkene.

Utsatte kvinner

Korona har satt likestilling og trygghet for kvinner sterkt tilbake. I "normalår" kommer det 20 000 henvendelser til krisesentrene i Norge. Under lock down i fjor ble det brått stille. Og fortsatt er det færre enn det burde. Når det er større andel kvinner med mindre faste jobber og lavere stillingsprosent, blir mange kvinner fort ekstra utsatt (økt oppholdstid i hjemmet, mindre økonomisk frihet). 

IMDi og covid-19

Det har betydning for oppfølging av innvandrerbefolkningen under korona at flere drar lasset. Ikke minst i forhold til sårbare barn og unge. IMDi har en stor gruppe minoritetsrådgivere (MR) ute på skolene i Norge (49 ansatte, 10 nye stillinger tilkommer i 2021). I tillegg har IMDi et fagteam som skal fungere som bindeledd mellom MR'er og ulike deler av hjelpeapparatet.
Ny handlingsplan kommer 15. juni. Både IMDi og annen forvaltning har flere FoU-prosjekter også i 2021. Sammenfatte arbeidet MR'ene gjør er viktig i kompetansedeling internt og eksternt.
Om MR-ordningen: 500 saker om negativ sosial kontroll i 2020 (33% flere enn i 2019). De sakene med opprinnelsesland Norge dreier seg oftest om lukkede, kristne miljøer. Hvordan har de utsatte elevene hatt det under pandemien. Korona brukes dels også som en unnskyldning for å komme seg ut, kontrollen har økt. Foreldre styrer mer av de unges digitale liv og de foresatte finner flere overvåkingsmuligheter også der. Relasjonsbyggingen som er mistet gjør at saker kan rekke å bli alvorlige før MR'ene får tatt tak eller nok kontakt. Bare å vise til at hjelpeapparatet er åpent og tilgjengelig har vært krevende.    

Fra IMDi/NORA
Kilder

IMDi (2021). Arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold 2020. Rapport og analyser. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/arbeid-mot-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold-i-2020---imdi/

Haddal, I. (04.03.2021). 8. mars den internasjonale kvinnedagen
https://groruddalen.no/groruddalsdebatt/8-mars-den-internasjonale-kvinnedagen/19.28004

Herz, N. (2021). Skal du ikke gifte deg snart? - og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet. Gyldendal

onsdag 4. november 2020

På vei til frihet og eget liv: Ayoub og Hamed (2020)

©Panta forlag 2020
To bøker som belyser tematikken. De er skrevet med utgangspunkt i eget liv og personlige erfaringer. Begge viser hvor de er i dag gjennom det som kan kalles posttraumatisk vekst.

Rahma Hamed er bare 20 år. Det er kanskje litt spesielt å skrive en biografi i så ung alder? Men hennes liv så langt rommer mange aspekter og berører særlig to tabuer: psykisk uhelse og forbudt kjærlighet. Dette er ikke nytt som tema i Norge. Men likevel er dette vanskelige og brennbare innen ulike religiøse miljøer. Og slett ikke bare fra innvandrermiljøene. Rahma skriver om sitt miljø og fra sin erfaring som flyktning.


Min vei til frihet

Res publica 2020
Boktittelen beskriver i klartekst hva samfunnsdebattant Laial J. Ayoub ønsker å formidle. Her skildrer hun livet fra hun kom som 4-åring fra Libanon og til nå som 35-åring. Hvordan livet ble brutalt endret fra en god barndom til å bli sterkt preget av vold og sosial kontroll. At sosial kontroll tar ulike former og målbæres også av jevnaldrende jenter. Hun har levd både med og uten hijab og forteller om  erfaringene på godt og vondt. Mest vondt. Veien ut til et friere liv har kostet, men hun lever et godt liv i dag og vil at hennes egen datter skal ha det bedre. Det i hvert fall hennes store mål og drivkraft.



Kilder

Ayoub, L.J. (2020). Min vei til frihet. Res publica

Hamed, R. (2020). Å samle solstråler: fra Mosul til Drammen. Panta forlag

Skotheim, H. (25.09.2020). Laial vokste opp under negativ sosial kontroll: - De som jobber med barn og unge svikter hvis de ikke legger merke til at noe er galt
https://fontene.no/nyheter/laial-vokste-opp-under-negativ-sosial-kontroll--de-som-jobber-med-barn-og-unge-svikter-hvis-de-ikke-legger-merke-til-at-noe-er-galt-6.47.728811.c763c95d5e

torsdag 29. oktober 2020

Vi puster fortsatt - oppvekst, rasisme og røtter (2020)

Samfunnsgeograf, journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) kaller boken en tidskapsel. Han kom 6 år gammel til Ås da faren begynte i jobb på Norges landbrukshøgskole (NMBU). Han hadde en god oppvekst med naboer og norske "besteforeldre". Men. Det var likevel nok påminnelser om å være annerledes. Med far fra Sri Lanka og japansk mor var denne "Asian mix" litt fremmed.

Han skriver om rasisme som ble en del av oppveksten. Fremskrittspartiet og Arne Myrdal på 80-tallet. Mohammed Mustafa-brevet (det falske brevet Carl I. Hagen leste opp rett i forkant av stortingsvalget i 1987).

Shanmugaratnam skriver godt om tematikken. Han var valgt formen å skrive til sine to barn. De som var helt små og var sammen med foreldrene like ved høyblokka da det smalt 22. juli 2011.

"​Vi har ikke annet valg enn å fortsette å leve sammen, og vokse opp sammen, som individer og som land."  

Han skriver om det gode lokalsamfunnet på Ås. Beskriver noen av dem som står i "samfunnets maskinrom": lærere, idrettsledere og ikke minst bibliotekarer. Selv om rasismens strukturer repeteres, tar han til orde for at det er mulig å tenke annerledes. Vi må finne et felles språk og det kan vi klare selv med økt polariseringen og "no-platforming". 

©Manifest forlag
Historien flettes videre med innen- og utenrikssaker. Flere hendelser utover 22. juli har han en forbindelse til. Det inkluderer Benjamin-drapet.
Med sin kunnskap som utenriksjournalist tar han oss med tilbake til 11. september 2001 (med eksempel fra avstemmingen i USAs kongressen om krigsautorisasjonen, kun én stemme mot; den svarte demokraten Barbara Lee). Protestene mot invasjonen av Irak (2003), om hvordan avhumanisering blir brukt for å legalisere overgrep.

En stor liten bok som dels er vond å lese.

Yohan Shanmugaratnam er samfunnsgeograf og har vært ansatt i Klassekampen siden 2006.


fredag 6. mars 2020

Gode historier fra Østkanten (2020)

Filmen "Alle utlendinger har lukke gardiner" har kinopremiere 6. mars. Innholdet tar utgangspunkt i Maria Navarro Skarangers bok (fra 2015). Universet på Romsås danner utgangspunktet i filmen. Her møter vi er vanlige ungdom av i dag, kanskje særlig i ulike miljø i Oslos drabantbyer.

Ungdom med blandet bakgrunn fra "arbeiderklassen"

Unge, nye skuespiller som et naturlig innslag. Et fjes som kan være noe kjent fra før er Cengiz Al (Skam, sesong 4). De andre er ferske på lerretet; Karen Selene Ruiz Øye, Emily Glaister og Deniz Nourizadeh-Lillabadi.

Å kunne svømme - slett ikke for alle!

Andelen som kan svømme henger trist nok sammen med inntekt og boområde. Flere skoler har ingen eller dårlig tilgang på svømme-undervisning og -bassenger. Resultatet er at en del fra "østkanten" og lavinntekt blir hengende etter.
I filmen kommer det en scene som også kan ses inn i den debatten. Se også kortfilmen "Svømmetimen" (tilgjengelig i Filmbib.no).

Noen som ligner meg

Det er bra med filmer som kan øke representativiteten som en naturlig del. IMDi jobber med mange tøffe tema og vi kan fort få bli overdrevet minoritetsorienterte. Filmen søker å vise "vanlig" drama for ungdom i dag. Et naturlig flerkulturelt innslag som dette gir sin vri på homofobi, sosiale koder og ulik grad av press og krysspress. Les mer om hvem som lager og spiller i norske filmer i "Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film".

Referanser

Dyve, A. (2020, 04. mars). Svømmehall og badeland: Rehabilitere eller bygge nytt? Fyll bassengene! Hentet 06.03.2020 fra https://www.nito.no/aktuelt/2020/3/svommehall-og-badeland-rehabilitere-eller-bygge-nytt-fyll-bassengene/
Hammer, Sara H. (2020, 27. februar). Den andre Groruddalen. Klassekampen. Hentet 06.03.2020 fra https://www.klassekampen.no/article/20200227/ARTICLE/200229969
Lien, Lise (2020). Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film. Fafo:Notat 2020:03. Hentet 10.03.2020 fra https://www.nfi.no/aktuelt/rapport-oyet-som-ser--mangfold-og-representasjon-i-norsk-film
Næss, Tommy (2016). Svømmetimen / Swimming lessons. Hentet 06.03.2020 fra https://filmbib.no/51515/products/v1199159
Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal
Skaranger, Maria N. (2015). Alle utlendinger har lukka gardiner. Oslo: Oktober

mandag 1. april 2019

iLove 2 - Minotenks bok om seksuell helse (2019)

Boken distribueres fritt til skoler for bruk i undervisningen. Den kan bestilles via Minotenks nettsider. Den finnes også i digital utgave for eventuell mer diskré lesing.

Tirsdag 2. april 2019 lanseres boken med debattkveld på Deichmanske hovedbibliotek.

©Minotenk 2019

"Skal vi snakke litt mer om hva vi er for, ikke bare i mot?*"

Seksualundervisningen i skolen kan være en utfordring. Seksualundervisning med flerkulturelt perspektiv har vært en mangelvare. Boken vil hjelp lærere og elever med konkrete tekster og informasjon.

Teksten favner personlige og tankevekkende tekster om seksualitet og seksuell helse, dilemmaer og løsninger, gleder og sorger, om å finne sin egen identitet, ta egne valg.

Bidragsytere: Fatema Al-Musawi, Asli Altunøz, Lisa Esohel Knudsen, Dona Gashi, Ida Hauge Dignes, Sara Hakeem, Eirik Husby Sæther, Zara Melyan, Noman Mubashir, Ibrahim Mursal, Linda Noor, Julie Ræstad Owe, Tony Sandset, Tamina Sheriffdeen Rauf, Daniel Abimael Skjerve Wensell; fagtekster fra Mariam Anjum og Marianne Støle-Nilsen
Med intervjuer av Abid Raja, Kamzy Gunaratnam og Zahid Ali

*Les mer i Linda Noors kronikk i Dagsavisen 28. mars

"Boken vi har laget gir lettfattelig innsikt i ulike problemstillinger knyttet til seksualitet og kjønnsidentitet, seksuelle orienteringer, sex og følelser, kommunikasjon, grensesetting, vente/ikke vente, jomfruhinne-myten, komplekser, og ikke minst utfordringer knyttet til digitalisering og internett."
*Noor, Linda. Når skam og ære møter metoo. Dagsavisen 28. mars 2019. Side 6
Pettrém, Maria T. Unge med minoritetsbakgrunn skriver om seksualitet: – Fortsatt vanskelig å snakke åpent og ordentlig om dette. På trykk og på nett i Aftenposten 2. april 2019.


Utgitt med støtte fra IMDi.








mandag 4. mars 2019

Vår kamp mot negativ sosial kontroll – før og nå (2019)

IMDis arrangement 8. mars for eksterne deltakere.
Arrangementet ble strømmet på imdi.no og FB.

IMDi har utviklet nettstedet NORA i samarbeid med ungdommer og kvalitetssikres av våre minoritetsrådgivere: https://www.imdi.no/nora/













Vi har invitert noen av kvinnene som gikk foran i kampen mot negativ sosial kontroll. Og kvinner som kjemper for frihet og rettigheter i dagens samfunn.
Samfunnet vårt har utviklet seg og vi spør om kampen mot vold i nære relasjoner også har endret seg. Ikke minst stiller vi spørsmålet: Står dagens kvinner mindre alene enn for 25 år siden?

Program

08:45 Registrering og kaffe

09:00 Velkommen ved Libe Rieber-Mohn, IMDi
09:05 Historier fra de som banet vei ved Shabana Rehman, daglig leder Født Fri og Azra Gilani, forfatter
09:30 Historier om negativ sosial kontroll i dag ved Laial Janet Ayoub, samfunnsdebattant og grunnlegger av NOK
09:40 Hva er ungdommens utfordringer ved Zainab Mushtaq og Omar Drammeh, minoritetsrådgivere i IMDi
09:50 Går det framover? Samtale med Shabana, Laial og Libe
10:10 Avslutning og kanelboller i resepsjonen