Sekundærflytting - flytte på nytt (2026)

Fafo 16.06.22026

"Å høre hjemme i kommunen du blir bosatt i (først)", er viktig mål for integreringspolitikken (Stenseng, 16. juni 2026; innledet og avsluttet seminaret). Den foreslåtte integreringsstønaden søker å samle ytelser og gi raskere og enklere tilgang til norskopplæring og arbeidsliv. "By og bygd", det er fort at noen lurer på om dette også er distriktspolitikk.

En "sekundærflytter" (som flyktning) - kan gjøre det vanskeligere for både kommunen du flytter fra og den du flytter til. Men gjennomgående får de fleste som flytter det bedre.

Ida Kjeøy: vil nyansere bildet på sekundærflyttingen. Finne riktige tiltak på problemene dette kan skape.
Hvem er det som flytter? De som flytter oftest: aleneboende menn. Etter 5 år bor fortsatt 2 av 3 i sin opprinnelige kommune. Tilflytting som kan skape problemer: store barnefamilier, folk med store helseutfordringer og er arbeidsledige. 
Godt lokalt integreringsarbeid og tid fungerer for de aller fleste. Hva virker? Få bosted noenlunde sentralt i byen/bygda/tettstedet så flyktningene selv klarer å komme seg rundt og oppsøke og bruke møteplasser. Flyktninger bosettes over hele landet og mer spredt enn befolkningen ellers. 
Hvis du flytter før det er gått 5 år (5 år = introduksjonsprogrammets varighet i dag), må du være selvforsørget dit du skal bo. Kommunene klarer stort sett å håndtere sekundærflyttingen, men det er kommuner som Sarpsborg som har vist at til slutt ryker strikken (se Arnesen).

Marius Emberland, professor, Handelshøyskolen BI: gjennomgåelse av statens juridiske handlingsrom for å begrense flytting. Bostedsvalg innen bevegelsesfrihetens grenser.

Flytting og årsaker er generelt vanskelig å forske på. De underliggende årsakene til flytting endrer seg og er ofte sammensatte. Konsekvensene ses ofte etter mange år, ulike grunner til ulike tider. Tall og statistikk hos SSB og IMDi.no.

Panelsamtale om sekundærflytting

• Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver, Stiftelsen NOAS: Hvis 5-årsregelen utvides til 10 år, hvilke utslag vil det gi? Hvis flyktningen får enda flere år "på vent" (hvis 5-årsregelen utvides), kan det potensielt få negative utslag for dem som trenger å bytte kommune.
  
  
• Nina Gran, fagleder, KS: flere kommuner rundt Oslo-fjorden og større kommuner melder om disse utfordringene (jf Sarpsborg). Etter bosettingsmodellen (fra 2000) ble det bedre stabilitet og mindre sekundærflytting. De minste kommunene fikk ikke flyktninger, så 250 kommuner kontra 350 (den gangen. Venter på oppdaterte SSB-tall i monitorer.
  
  
• Magnus Arnesen, ordfører (H), Sarpsborg kommune: først og fremst et ressursspørsmål, direkte på utbetalinger, men også samfunnets integreringsevne (skole, aktiviteter, helse mv).
  Flyktningandel i kommunen - vanskelig å finne tall som er "brukanes" for det kommunale arbeidet. Pekte på at flyttetall før 2020 har lav relevans for Sarpsborg i dag. For mange som har kommet trenger flere tjenester over tid som til sammen er svært kostnads- og ressurskrevende.

Ungdomskriminalitet - forebygging - inkludering (2026)

©Norsk barnebokinstitutt 2026

IMDi har i 2026 gitt Fafo oppdraget: Vold blant unge i et integreringsperspektiv - omfang, risiko og institusjonelle responser i skolen. Prosjektet vil inneholde:

•  en kvantitativ analyse (= mengde) av omfang i siktelser for vold blant unge, søkelys på over- og underrepresentasjon i ulike grupper, og eventuell betydning av strukturelle faktorer.
• en kvalitativ studie (= intervjuer, samtaler, observasjoner mv) av hvordan konflikter, vold og trusler former sosial dynamikk i skolemiljøet. Undersøke hvordan førstelinjen i skolen, i samarbeid med forebyggende enheter i kommune, bydel og politi med mer, forstår, kategoriserer, håndterer og jobber mot vold og trusler blant ungdom.

Mange innspill, utspill og ikke minst saker i media og på andre plattformer som har vist, stilt spørsmål ved overrepresentasjonen blant "unge gutter med innvandrerbakgrunn". Hvordan balansere kunnskap, statistikk og innsikt for å gi viktige bidrag til forskningen og videre til opinionen i samfunnet. Hva gjør det med deg som individ hvis du stadig blir forhåndsstemplet? 

KS' hadde et interessant seminar under Arendalsuka 2024: Idrett, korps eller kriminalitet, opptak (se egen bloggpost "Demokrati og møteplasser") - lesing og leseevne ble framhevet av Ghulan Abbas.

Hvordan styrke selvet gjennom lese- og skriveevne? Hvordan fange inn dem som ønsker å skrive (i tillegg til idrett eller i stedet for). Prosjektet til Osloskolen og Norsk barnebokinstitutt blir presentert 3. februar 2026:
Lansering av antologi fra skrivekurs for ungdom – Norsk barnebokinstitutt

Se også boken (bla i fra forlaget):
Nilsen, A.C. & Skarpenes, O. (red). Det samfunnsskapte utenforskapet. Oslo/Bergen: Fagbokforlaget
* Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Forfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering.