Sekundærflytting - flytte på nytt (2026)

Fafo 16.06.22026

"Å høre hjemme i kommunen du blir bosatt i (først)", er viktig mål for integreringspolitikken (Stenseng, 16. juni 2026; innledet og avsluttet seminaret). Den foreslåtte integreringsstønaden søker å samle ytelser og gi raskere og enklere tilgang til norskopplæring og arbeidsliv. "By og bygd", det er fort at noen lurer på om dette også er distriktspolitikk.

En "sekundærflytter" (som flyktning) - kan gjøre det vanskeligere for både kommunen du flytter fra og den du flytter til. Men gjennomgående får de fleste som flytter det bedre.

Ida Kjeøy: vil nyansere bildet på sekundærflyttingen. Finne riktige tiltak på problemene dette kan skape.
Hvem er det som flytter? De som flytter oftest: aleneboende menn. Etter 5 år bor fortsatt 2 av 3 i sin opprinnelige kommune. Tilflytting som kan skape problemer: store barnefamilier, folk med store helseutfordringer og er arbeidsledige. 
Godt lokalt integreringsarbeid og tid fungerer for de aller fleste. Hva virker? Få bosted noenlunde sentralt i byen/bygda/tettstedet så flyktningene selv klarer å komme seg rundt og oppsøke og bruke møteplasser. Flyktninger bosettes over hele landet og mer spredt enn befolkningen ellers. 
Hvis du flytter før det er gått 5 år (5 år = introduksjonsprogrammets varighet i dag), må du være selvforsørget dit du skal bo. Kommunene klarer stort sett å håndtere sekundærflyttingen, men det er kommuner som Sarpsborg som har vist at til slutt ryker strikken (se Arnesen).

Marius Emberland, professor, Handelshøyskolen BI: gjennomgåelse av statens juridiske handlingsrom for å begrense flytting. Bostedsvalg innen bevegelsesfrihetens grenser.

Flytting og årsaker er generelt vanskelig å forske på. De underliggende årsakene til flytting endrer seg og er ofte sammensatte. Konsekvensene ses ofte etter mange år, ulike grunner til ulike tider. Tall og statistikk hos SSB og IMDi.no.

Panelsamtale om sekundærflytting

• Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver, Stiftelsen NOAS: Hvis 5-årsregelen utvides til 10 år, hvilke utslag vil det gi? Hvis flyktningen får enda flere år "på vent" (hvis 5-årsregelen utvides), kan det potensielt få negative utslag for dem som trenger å bytte kommune.
  
  
• Nina Gran, fagleder, KS: flere kommuner rundt Oslo-fjorden og større kommuner melder om disse utfordringene (jf Sarpsborg). Etter bosettingsmodellen (fra 2000) ble det bedre stabilitet og mindre sekundærflytting. De minste kommunene fikk ikke flyktninger, så 250 kommuner kontra 350 (den gangen. Venter på oppdaterte SSB-tall i monitorer.
  
  
• Magnus Arnesen, ordfører (H), Sarpsborg kommune: først og fremst et ressursspørsmål, direkte på utbetalinger, men også samfunnets integreringsevne (skole, aktiviteter, helse mv).
  Flyktningandel i kommunen - vanskelig å finne tall som er "brukanes" for det kommunale arbeidet. Pekte på at flyttetall før 2020 har lav relevans for Sarpsborg i dag. For mange som har kommet trenger flere tjenester over tid som til sammen er svært kostnads- og ressurskrevende.

Benjamin Hermansen - både til minne og til handling (2026).

©Biblioteksentralen2001 Undervisning

Den 26. januar 2001 ble Benjamin drept av nynazister - rett foran øynene på vennene på Holmlia. Dette fikk stor oppmerksomhet landet over. Siden har samfunnet på Holmlia jobbet ufortrødent videre med å bekjempe rasisme og fremme solidaritet. Hans mor, Marit Hermansen (1955-2019), tok tidlig en aktiv rolle og hun jobbet helt inntil det siste med det daværende "Benjamins minnefond".

Den 26. januar 2026 blir det ulike 25-årsmarkeringer på Holmlia og i Oslo sentrum.

Les også saken for 5 år siden:
https://mombloggen.blogspot.com/2020/12/rasisme-blm-snart-20-ar-siden-benjamin.html

Siden januar 2001 har det kommet bøker, rapporter og i 2025 TV-serien "Etter Benjamin" (aldersgrense 12+).

Noen utvalgte titler:

Aarønæs, L., Christensen, E., Geissert, B. (red)(2019). 16 år med Benjaminprisen: forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen. Oslo : HL-senteret. https://benjaminprisen.no/wp-content/uploads/16-%C3%A5r-med-Benjaminprisen_webutgave.pdf 

 

Banafsheh, A., Ellefsen, R., Sandberg, S. (2024). Rasisme og motstand: Minoritetsungdom slår tilbake. I. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol 65 (1). https://www.scup.com/doi/10.18261/tfs.65.1.2

Biblioteksentralen (2001). Temamappe til minne om Benjamin Hermansen : "Benjamin - du døde ikke forgjeves" - ut undervisningsopplegg. Oslo : Biblioteksentralen AL. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032805019?page=0

Bitsch, A. (2021). Brorskapet: en historie om drapet på Benjamin Hermansen. Oslo : Gyldendal

Shanmugaratnam, Y. (2020). Vi puster fortsatt. Oslo : Manifest

Filmer - seminaret 16. desember om frivilligheten og rasisime - diskriminering (2026)

KUN 2025 - Mange bekker små (mikroaggresjoner)

Eksempler fra frivilligheten / organisasjoner:

Ndey Jobarteh, styremedlem og prosjektleder – Inter-African Committee of Norway (IAC)
Et sted der du kan møte som "den du er" og få utvikle seg. 80 medlemmer (kr 100,- årskontigent).
100% av ungdommene holder seg unna kriminalitet, sikrer trygg boligsituasjon, 80% kvinner i jobb.
FN-støtte, ECOSOC, er dermed representert i FN. Egen eldregruppe som ivaretar dem.
Forumet ble etablert for å sikre at afrikanske stemmer kunne høres. Bygger programmet kunnskapsbasert og med empiri.

Michal Abraha Solomon, – Møhlenpris  idrettslag 
Pilotert undervisning på mange barneskoler i Bergen. Målet er at undervisning og -materiell.
Gratis musikkstudio og tilbud ulike idretter. Samarbeid med Rafto stiftelsen + 3-årig prosjekt Vestlands brobyggertjeneste. Overbygg
Studieteck - hjelp til å navigere i det norske studielandskapet for dem som er nye studenter.
Jenterom, samarbeid med 1 barneskole i Bergen, 5.-6. trinn. Normalisere at r/d, NSK og annet kan prates om. Tabuene påføres ofte til barna fra de voksne.

Andreea Anghelea, styremedlem i Norsk Folkehjelp Drammen og Sande
Folkehjelpen er en antirasistisk organisasjon og en synlig aktør i bybildet i Drammen. Utviklet et kurs i psykososial og antirasisme. DiMe - gratis, juridisk hjelp. Antirasismeveileder (til over 100 lokallag).
Jobber tett med LO og andre fagforbund.

Panelsamtale (30 minutter) - Rasisme starter lenge før loven stopper den (A.S.)

Per Wenneberg– Norsk Folkehjelp.
Veileder og arbeid både sentrale og i lokallag - den kommer 1. kvartal 2026.

Umar Ashraf, daglig leder – Antirasistisk Senter
Reell sikkerhetsrisiko for ansatte på senteret. Ingen juridisk gratishjelp hvis du blir utsatt for rasisme

Eli K. Langset, daglig leder – Mangfold i arbeidslivet (MIA). Spesielt overfor arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Kunnskaps- og informasjonsgap, kjenner ikke ansettelsesvern, rettigheter mot r / d. Utstrakt diskriminering på arbeidsmarkedet - et stort antall får heller ikke tilbakemelding på jobbsøknader mv. Arbeidsgiver bestrider ofte sykmelding, mangler lønn, sykepenger, ferie mv. Juridisk veiledning på polsk og ukrainsk. Har bare D-nummer og mangler dermed fastlege, tilgang til felles sikkerhetsystem siden D-nummeret begrenser, digitale hinder og språklige hinder.

Simay Leblebicioğl, rådgiver – Røde Kors
Frivillige får et innledende kurs om rasisme. Bygger et fellesskap og kunnskapsplattform for alle som skal være frivillige i RK.

Hva sier forskningen? Karen Sofie Pettersen (IMDi)

76% - spørreundersøkelse i 2024, deltatt i minst 1 frivillig forening. 83% i majoritetsbefolkningen.
Probas kartlegging om barns erf rasidisk gjør at en del b/u trekker seg unna. Eksempel på r/d påvirker deltakelse i sivilsamfunnet - men få studier per i dag. Kan fungere både som inkluderende og ekskluderende.
ARP-rapportering (aktivitets- og redegjørelsesplikt i offentlig sektor)

Hva er mikroaggresjoner? | Mange bekker små

Fordommer- hva ser du?

Minoritetsstress– Den usynlige byrden