Sekundærflytting - flytte på nytt (2026)

Fafo 16.06.22026

"Å høre hjemme i kommunen du blir bosatt i (først)", er viktig mål for integreringspolitikken (Stenseng, 16. juni 2026; innledet og avsluttet seminaret). Den foreslåtte integreringsstønaden søker å samle ytelser og gi raskere og enklere tilgang til norskopplæring og arbeidsliv. "By og bygd", det er fort at noen lurer på om dette også er distriktspolitikk.

En "sekundærflytter" (som flyktning) - kan gjøre det vanskeligere for både kommunen du flytter fra og den du flytter til. Men gjennomgående får de fleste som flytter det bedre.

Ida Kjeøy: vil nyansere bildet på sekundærflyttingen. Finne riktige tiltak på problemene dette kan skape.
Hvem er det som flytter? De som flytter oftest: aleneboende menn. Etter 5 år bor fortsatt 2 av 3 i sin opprinnelige kommune. Tilflytting som kan skape problemer: store barnefamilier, folk med store helseutfordringer og er arbeidsledige. 
Godt lokalt integreringsarbeid og tid fungerer for de aller fleste. Hva virker? Få bosted noenlunde sentralt i byen/bygda/tettstedet så flyktningene selv klarer å komme seg rundt og oppsøke og bruke møteplasser. Flyktninger bosettes over hele landet og mer spredt enn befolkningen ellers. 
Hvis du flytter før det er gått 5 år (5 år = introduksjonsprogrammets varighet i dag), må du være selvforsørget dit du skal bo. Kommunene klarer stort sett å håndtere sekundærflyttingen, men det er kommuner som Sarpsborg som har vist at til slutt ryker strikken (se Arnesen).

Marius Emberland, professor, Handelshøyskolen BI: gjennomgåelse av statens juridiske handlingsrom for å begrense flytting. Bostedsvalg innen bevegelsesfrihetens grenser.

Flytting og årsaker er generelt vanskelig å forske på. De underliggende årsakene til flytting endrer seg og er ofte sammensatte. Konsekvensene ses ofte etter mange år, ulike grunner til ulike tider. Tall og statistikk hos SSB og IMDi.no.

Panelsamtale om sekundærflytting

• Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver, Stiftelsen NOAS: Hvis 5-årsregelen utvides til 10 år, hvilke utslag vil det gi? Hvis flyktningen får enda flere år "på vent" (hvis 5-årsregelen utvides), kan det potensielt få negative utslag for dem som trenger å bytte kommune.
  
  
• Nina Gran, fagleder, KS: flere kommuner rundt Oslo-fjorden og større kommuner melder om disse utfordringene (jf Sarpsborg). Etter bosettingsmodellen (fra 2000) ble det bedre stabilitet og mindre sekundærflytting. De minste kommunene fikk ikke flyktninger, så 250 kommuner kontra 350 (den gangen. Venter på oppdaterte SSB-tall i monitorer.
  
  
• Magnus Arnesen, ordfører (H), Sarpsborg kommune: først og fremst et ressursspørsmål, direkte på utbetalinger, men også samfunnets integreringsevne (skole, aktiviteter, helse mv).
  Flyktningandel i kommunen - vanskelig å finne tall som er "brukanes" for det kommunale arbeidet. Pekte på at flyttetall før 2020 har lav relevans for Sarpsborg i dag. For mange som har kommet trenger flere tjenester over tid som til sammen er svært kostnads- og ressurskrevende.

Pathways to integration: cross-cultural adaptions to the housing market in Oslo (2014)

Av: Susanne Søholt

I: Journal of Ethnic and Migration Studies vol 40, nr 10/2014

Artikkelen utforskar korleis hushald med ulike landbakgrunnar (pakistansk, tamilsk og somalisk) tilpassar seg og handterer bustadmarknaden i eit nytt land. For å illustrere og analysere dette, utviklar Søholt ein typologi av ulike tverrkulturelle tilpassingar til bustadmarknaden. Samspelet mellom individuelle ambisjonar og handlingar, kulturell tilhøyrsle og den spesifikke lokale konteksten viser at det er mange måtar å handtere og tilpasse seg bustadmarknaden på.

I følgje Søholt, er truleg ressursane og handlingane til dei enkelte hushalda enda viktigare i Noreg som har ein marknadsdominert bustadpolitikk enn i land som har ein større prosentdel kommunale bustader. Kunnskap om ulike grupper sine tilpassingar og opplevde avgrensingar og moglegheiter er dermed viktig for å kunne fremje ein politikk som støttar innvandrarar med ulike ressursar i å finne tilfredsstillande bustader. 

Du kan laste ned artikkelen her (avgrensa tilgang) eller kontakte biblioteket. 

Om forfattaren

Susanne Søholt (f. 1952) har gjennom fleire tiår forska på migrasjon, etniske minoritetar og bustadmarkaden. No arbeider ho med spørsmål om korleis innvandring påverkar distrikts-Noreg og kva distrikts-Noreg betyr for innvandrerbefolkninga. Hennar fokus har mellom anna vore på endringsprosessar i nabolag, organisasjonar og offentlege teneste som følge av innvandring og utvikling av eit multietnisk og fleirkulturelt samfunn. Les meir om forfattaren her.

Susanne Søholt

Se liste over Søholts publikasjoner som kan lånes via biblioteket.

Om tidsskriftet

Journal of Ethnic and Migration Studies publiserer resultater av forskning på migrasjon, etnisk konflikt, diskriminering, rasisme, nasjonalisme, statsborgerskap og politikk for integrering.
Tidsskriftet fokuserer på komparativ forskning, for eksempel innen Europa eller mellom eit eller fleire europeiske land og landene i Nord-Amerika og Asia.


Les også artikkelen til NOVA-forskar Kristin Aarland: "Hvor skal de fattige bo?"

Barn på flukt (2012)

- psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger

av: Kjetil Eide (red.)

Ny bok for helsepersonell og andre fagpersoner som skal jobbe med enslige mindreårige flyktninger! Arbeidet med barn på flukt berører et stort praksisfelt og denne boken gir en oversikt over hvilken kompetanse som er nødvendig for de som skal  jobbe med disse barna.

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (2011)

Av: Barne-,likestilling- og inkluderingsdepartementet

Dette er en håndbok som handler om mindreårige asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge. Boken er beregnet for ansatte som arbeider med denne gruppen, og tar for seg de komplekse utfordringene norske kommuner møter.

Håndboken starter med å representere de internasjonale forpliktelser og rammer for arbeidet med enslige mindreårige. Til slutt finnes et kort kapittel om menneskehandel.

Det er hovedfokus på bosetting.