Fører introduksjonsprogrammet til varig sysselsetting?

Fagmøte om prosjektet om sysselsetting blant innvandrere og flyktninger (FoU 2018-2020). Institutt for samfunnsforskning gir oss noen svar 30. april 2019.

Gjelder fallet i sysselsetting med økende botid også for deltakere fra introduksjonsprogrammet?

UiO/SAMEVAL 2018

Det er dokumentert at ikke alt ordner seg med lenger fartstid i Norge. Tidligere studier har vist at sysselsettingen blant innvandrere faller etter 7-10 års botid.

Særlig mannlige flyktninger sliter med å holde seg inne på arbeidsmarkedet. Med manglende arbeid følger også, for mange, lavere livskvalitet totalt.

De tidligere studiene har brukt gamle data. Det er naturlig: skal du vite hvordan det går med folk etter ti år, så må det gå ti år.

Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra IMDi og AVdir sett på denne problemstillinga i Norge, med oppdaterte data.

Fattig i fjor - fattig i år? Tilstandsavhengighet i innvandrerfattigdom (2014)

av Manudeep Bhuller & Eirik Eylands Brandsås
I: Søkelys på arbeidslivet nr 3/2014. S. 209-227



Manudeep Bhuller, SSB

Innvandrere i Norge har høyere risiko for å oppleve fattigdom, og dessverre er innvandrerfattigdommen i større grad vedvarende. Nærmere en fjerdedel av innvandrere forblir fattige over en 10–15 årsperiode, mens det samme gjaldt en av ti i den øvrige befolkningen (Bhuller & Aaberge 2010).

Vellykkede kommuner: innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner - en sammenligning (2013)

av: Mari O. Mamre


Mari O. Mamre

Civita gir årlig ut en rekke rapporter og bøker om aktuelle temaer innen norsk politikk og samfunnsliv. Denne rapporten går inn under saksfeltet innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner.

Innvandrerne som skulle klare seg selv : når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati (2013)

Av: Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve

Jon Horgen Friberg

Stadig flere arbeidsinnvandrere får behov for hjelp fra NAV. Fafo har på oppdrag av NAV FARVE gjennomført et prosjekt som blant annet belyser hvilke utfordringer som oppstår i møtet mellom arbeidsinnvandrerne og NAV-apparatet.

Long-term Neighbourhood Effects on Education, Income and Employment among Adolescents in Oslo (2013)

Av Ingar Brattbakk and Terje Wessel


Terje Wessel
Pressebilde

Påvirker bostedet individets sosiale og økonomiske muligheter? Er det mulig å analysere sammenheng område-individ i en kontekst av romslig sosial ulikhet (segregasjon) i Oslo?

Selv om en stor geografisk konsentrasjon av sosiale grupper vanligvis er uønsket fordi nabolagets iboende dynamikk kan forsterke fattigdom, finnes det ikke mange studier om konsekvensene av segregering i norsk sammenheng. Denne artikkelen er en fin innføring i temaet og gir oss en oppsummering av historiske fakta og statistikk, sosial teori og en interessant metodologisk tilnærming.

Arbeidsinnvandring i Norge og Sverige

: flere artikler fra Nordic journal of migration research:

The 'Guest-Worker Syndrome' Revisited?

Av: Jon Friberg

Artikkelen tar for seg problemstillinger rundt polske arbeidsinnvandrere i Norge og utfordringer i forhold til eksklusjon fra arbeidsmarkedet og avhengighet av sosialhjelp. Forfatterens analyse tyder på at, til tross for betydelige forskjeller, kan erfaringene fra etterkrigsårene såkalte “gjestearbeidere” brukes som en relevant historisk referanse for å forstå dages situasjon med frivandring av arbeidere fra sentral og øst Europa.

Swedish Emplyers and Trade Unions, Varieties of Capitalism and Labour Migration Policies

Av: Jesper Johansson

Artikkelen utforsker i hvilken grad ulike kapitalistiske tilnærminger kan opplyse vår forståelse av arbeidsinnvandringsreformen i Sverige på 2000-tallet. Forskjellige retninger innen kapitalismen gir ulike forståelser om arbeidspolitikk. Analysen presenterer en sak som delvis er i strid med bildet av den økonomiske og sosiale reform som ble utviklet i VoC strategi.

Svensk arbeidsgiverforening vil ha en liberal arbeidspolitikk mens svensk fagforening vil ha statsstyrt arbeidspolitikk som følger sentrale mekanismer i den svenske modellen med aktiv arbeidspolitikk og sterke fagforeninger