Viser innlegg med etiketten arbeidsledighet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten arbeidsledighet. Vis alle innlegg

tirsdag 16. juni 2026

Sekundærflytting - flytte på nytt (2026)

Fafo 16.06.22026
"Å høre hjemme i kommunen du blir bosatt i (først)", er viktig mål for integreringspolitikken (Stenseng, 16. juni 2026; innledet og avsluttet seminaret). Den foreslåtte integreringsstønaden søker å samle ytelser og gi raskere og enklere tilgang til norskopplæring og arbeidsliv. "By og bygd", det er fort at noen lurer på om dette også er distriktspolitikk.

En "sekundærflytter" (som flyktning) - kan gjøre det vanskeligere for både kommunen du flytter fra og den du flytter til. Men gjennomgående får de fleste som flytter det bedre.

Ida Kjeøy: vil nyansere bildet på sekundærflyttingen. Finne riktige tiltak på problemene dette kan skape.
Hvem er det som flytter? De som flytter oftest: aleneboende menn. Etter 5 år bor fortsatt 2 av 3 i sin opprinnelige kommune. Tilflytting som kan skape problemer: store barnefamilier, folk med store helseutfordringer og er arbeidsledige. 
Godt lokalt integreringsarbeid og tid fungerer for de aller fleste. Hva virker? Få bosted noenlunde sentralt i byen/bygda/tettstedet så flyktningene selv klarer å komme seg rundt og oppsøke og bruke møteplasser. Flyktninger bosettes over hele landet og mer spredt enn befolkningen ellers. 
Hvis du flytter før det er gått 5 år (5 år = introduksjonsprogrammets varighet i dag), må du være selvforsørget dit du skal bo. Kommunene klarer stort sett å håndtere sekundærflyttingen, men det er kommuner som Sarpsborg som har vist at til slutt ryker strikken (se Arnesen).

Marius Emberland, professor, Handelshøyskolen BI: gjennomgåelse av statens juridiske handlingsrom for å begrense flytting. Bostedsvalg innen bevegelsesfrihetens grenser.

Flytting og årsaker er generelt vanskelig å forske på. De underliggende årsakene til flytting endrer seg og er ofte sammensatte. Konsekvensene ses ofte etter mange år, ulike grunner til ulike tider. Tall og statistikk hos SSB og IMDi.no.

Panelsamtale om sekundærflytting

  • Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver, Stiftelsen NOAS: Hvis 5-årsregelen utvides til 10 år, hvilke utslag vil det gi? Hvis flyktningen får enda flere år "på vent" (hvis 5-årsregelen utvides), kan det potensielt få negative utslag for dem som trenger å bytte kommune.

  • Nina Gran, fagleder, KS: flere kommuner rundt Oslo-fjorden og større kommuner melder om disse utfordringene (jf Sarpsborg). Etter bosettingsmodellen (fra 2000) ble det bedre stabilitet og mindre sekundærflytting. De minste kommunene fikk ikke flyktninger, så 250 kommuner kontra 350 (den gangen. Venter på oppdaterte SSB-tall i monitorer.

  • Magnus Arnesen, ordfører (H), Sarpsborg kommune: først og fremst et ressursspørsmål, direkte på utbetalinger, men også samfunnets integreringsevne (skole, aktiviteter, helse mv).
    Flyktningandel i kommunen - vanskelig å finne tall som er "brukanes" for det kommunale arbeidet. Pekte på at flyttetall før 2020 har lav relevans for Sarpsborg i dag. For mange som har kommet trenger flere tjenester over tid som til sammen er svært kostnads- og ressurskrevende.

mandag 29. april 2019

Fører introduksjonsprogrammet til varig sysselsetting?

Fagmøte om prosjektet om sysselsetting blant innvandrere og flyktninger (FoU 2018-2020). Institutt for samfunnsforskning gir oss noen svar 30. april 2019.

Gjelder fallet i sysselsetting med økende botid også for deltakere fra introduksjonsprogrammet?

UiO/SAMEVAL 2018

Det er dokumentert at ikke alt ordner seg med lenger fartstid i Norge. Tidligere studier har vist at sysselsettingen blant innvandrere faller etter 7-10 års botid.
Særlig mannlige flyktninger sliter med å holde seg inne på arbeidsmarkedet. Med manglende arbeid følger også, for mange, lavere livskvalitet totalt.

De tidligere studiene har brukt gamle data. Det er naturlig: skal du vite hvordan det går med folk etter ti år, så må det gå ti år.

Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra IMDi og AVdir sett på denne problemstillinga i Norge, med oppdaterte data.



mandag 6. oktober 2014

Fattig i fjor - fattig i år? Tilstandsavhengighet i innvandrerfattigdom (2014)

av Manudeep Bhuller & Eirik Eylands Brandsås
I: Søkelys på arbeidslivet nr 3/2014. S. 209-227


Manudeep Bhuller, SSB
Innvandrere i Norge har høyere risiko for å oppleve fattigdom, og dessverre er innvandrerfattigdommen i større grad vedvarende. Nærmere en fjerdedel av innvandrere forblir fattige over en 10–15 årsperiode, mens det samme gjaldt en av ti i den øvrige befolkningen (Bhuller & Aaberge 2010).

torsdag 23. januar 2014

Vellykkede kommuner: innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner - en sammenligning (2013)

av: Mari O. Mamre

Mari O. Mamre
Civita gir årlig ut en rekke rapporter og bøker om aktuelle temaer innen norsk politikk og samfunnsliv. Denne rapporten går inn under saksfeltet innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner.

onsdag 11. desember 2013

Innvandrerne som skulle klare seg selv : når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati (2013)

Av: Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve
Jon Horgen Friberg

Stadig flere arbeidsinnvandrere får behov for hjelp fra NAV. Fafo har på oppdrag av NAV FARVE gjennomført et prosjekt som blant annet belyser hvilke utfordringer som oppstår i møtet mellom arbeidsinnvandrerne og NAV-apparatet.

torsdag 15. august 2013

Long-term Neighbourhood Effects on Education, Income and Employment among Adolescents in Oslo (2013)

Av Ingar Brattbakk and Terje Wessel

Terje Wessel
Pressebilde
Påvirker bostedet individets sosiale og økonomiske muligheter? Er det mulig å analysere sammenheng område-individ i en kontekst av romslig sosial ulikhet (segregasjon) i Oslo?


Selv om en stor geografisk konsentrasjon av sosiale grupper vanligvis er uønsket fordi nabolagets iboende dynamikk kan forsterke fattigdom, finnes det ikke mange studier om konsekvensene av segregering i norsk sammenheng. Denne artikkelen er en fin innføring i temaet og gir oss en oppsummering av historiske fakta og statistikk, sosial teori og en interessant metodologisk tilnærming.





onsdag 27. februar 2013

Arbeidsinnvandring i Norge og Sverige

: flere artikler fra Nordic journal of migration research:

The 'Guest-Worker Syndrome' Revisited?

Av: Jon Friberg

Artikkelen tar for seg problemstillinger rundt polske arbeidsinnvandrere i Norge og utfordringer i forhold til eksklusjon fra arbeidsmarkedet og avhengighet av sosialhjelp. Forfatterens analyse tyder på at, til tross for betydelige forskjeller, kan erfaringene fra etterkrigsårene såkalte “gjestearbeidere” brukes som en relevant historisk referanse for å forstå dages situasjon med frivandring av arbeidere fra sentral og øst Europa.

Swedish Emplyers and Trade Unions, Varieties of Capitalism and Labour Migration Policies


Av: Jesper Johansson

Artikkelen utforsker i hvilken grad ulike kapitalistiske tilnærminger kan opplyse vår forståelse av arbeidsinnvandringsreformen i Sverige på 2000-tallet. Forskjellige retninger innen kapitalismen gir ulike forståelser om arbeidspolitikk. Analysen presenterer en sak som delvis er i strid med bildet av den økonomiske og sosiale reform som ble utviklet i VoC strategi.

Svensk arbeidsgiverforening vil ha en liberal arbeidspolitikk mens svensk fagforening vil ha statsstyrt arbeidspolitikk som følger sentrale mekanismer i den svenske modellen med aktiv arbeidspolitikk og sterke fagforeninger