Viser innlegg med etiketten integrering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten integrering. Vis alle innlegg

torsdag 2. januar 2025

Å krysse grenser : flyktninger forteller (2024)

Lillehammer museums venner 2024
I regi av Lillehammer museums venner (LMV) og i samarbeid med Nansenskolen og andre i og rundt LiLllehammer, ble bokprosjektet Å krysse grenser en realitet i løpet av 2024.
Resultatet er blitt en solid bok i dobbel forstand. Denne kilotunge boken er ikke noe du så lett tar i veska. Innholdet er tilsvarende solid og bærer preg av gode forteller- og formidlingsevner. Leseren tas med inn i ulike perspektiver fra både flukten og innsikt i oppbyggingen av et nytt liv og dels ny identitet i dette nye landet. Tekstene viser en grunnleggende tillit mellom dem som skriver/forteller egen historie og den som er med som medformidler. Innholdet bærer preg av et godt stykke arbeid i alle faser av utgivelsen.

Ulempen er at noen av tekstene noe lange og boka fysisk for tung. Tekstene og enkeltfortellingene kunne romme en hel bok i seg, så dette å klare å kutte i en persons livsberetning forstår jeg har vært vanskelig. Litt mindre utmalende innhold ville likevel vært en fordel. Historiene er så sterke i seg at vi forstår mye mellom linjene.

Et stort pluss ved boka er helheten. Både de ulike personenes unike stemmer og bredden i både deres bakgrunn, både geografisk, kulturelt og i kjønn og alder. Balansen mellom den livsfarlige flukten fra krigssituasjoner og ulike fluktruter inkludert svært kummerlige forhold i flyktningleire og fortellerstilen i sindige ordelag fra Innlandet fungerer godt. 

De 37 flyktninger som deler sine historier er bosatt i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringsaker. Alderen spenner fra 22 til 74 og disse 18 ulike opprinnelseslandene/områdene: Vietnam, Kurdistan (Iran), Eritrea, Bosnia, Sierra Leone, Somalia, Myanmar, Serbia, Afghanistan, Palestina, Etiopia, Kurdistan / Syria, Øst-Kurdistan, Iran, Egypt, Kongo, Ukraina, Øst-Turkistan.

Bokprosjektet ble støttet med en sum fra kommunens integreringsmidler til frivillige organisasjoner som del av IMDis tilskuddsmidler.

Boka kan lånes fra Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket og ellers skaffes via bokhandelen (som Ark og Norli) eller direkte fra LMV.










mandag 10. juni 2024

Integrering - arrangementer juni-juli 2024

Juni 2024

Tittel / kort beskrivelse

Dato

Arrangør/sted

Kommunepanel – erfaringsdeling 10 kommuner

10.-11.

IMDi / Oslo-området

Beregningsutvalgets sommerseminar (23 kommuner)

12.-13.

IMDi / Tromsø

Pride-markering internt 

13.

IMDi / Narvik og Oslo 

Barn på flukt – tema i kunstnerisk utviklingsarbeid (livsmestring, formidlingsmetode, kort botid, traumer)

13.

Oslo / Norsk barnebokinstitutt - OsloMet

Verdens flyktningdag (søkelys på antall, forhold, FN)

20.

 

Pride-måneden og lokale markeringer i samfunnet
(i Narvik by skjer det 09.-14. september)

29.

IMDi  / Oslo


https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/barn-pa-flukt-som-tema-i-kunstnerisk-utviklingsarbeid/
©Magikon - Salinas/Mohammadi


torsdag 4. april 2024

Lesing, folkehelse, demokrati og mestring (2024)

©Kulturrådet Sverige
Deltakelse og forståelse av samfunnet. "En av de viktigste integreringsarenaene vi har", med eksempler fra Drammen bibliotek (Mashud Gharahkhani, stortingspresident). Demokratiet er under press i hele verden og svært mange land har valg i 2024. KI kommer inn som en joker og agent og kan dreie hodene våre.
Kraften av leselyst, ærlighet og soliditet som folkebibliotekene er i sin funksjon er uvurderlig.

Nioosha Shams (läsambassadör 2022-24): et politisk spørsmål å sikre god nok leseforståelse og tilretteleggelse av lesefremmende virksomhet. Mange dyktige lesefremmere som bibliotekar og lærere er under press med små ressurser og ulike samfunnsproblemer rundt. Representasjon er viktig for alle - gjelder også for å skape og holde på lesere. Viktig å satse på ulike stemmer. Områder med fattigdom og utrygghet; er du for sulten og redd er det å lese bok nesten umulig.
Leseforståelse og lesemål i Sverige gjelder alle politikkområder og statlige myndigheter og øvrige sektorer siden 2013. Barn og unges lesing er alles ansvar. Läsråd fra 2021 - kulturradet.se. Samarbeid - samverkan for å gi barn og unge mulighet til å bli lesere. Felles nordisk satsing siden vi har mye til felles (Ann Catrine Eriksson og Cecilia Löfberg, Kulturrådet, Sverige).

Espen Ytreberg (UiO, Medier og kommunikasjon og forfatter). Sosiale medier er designet for avhengighet og blir noe "som sitter fast i kroppen din". Vi leser mengdevis av korte snutter, men sjeldnere og sjeldnere  lange og fordypende tekster på samme måte. Lange og konsentrerte leseøkter blir kortere. Studenter fra hjem som ikke har hatt tilgang eller opplæring i dybdelesing, det skaper også "inngangsforskjeller" hos studenter. Leselyst skapes i og rundt oss. Alle har ikke hatt samme mulighet til en slik startpakke i både lesing og skriving. Arbeid over tid å bli gode nok lese og skrive for å utvikle seg selv. Skrivelærer er ikke det samme som en fagperson.
Motivasjonen for norske 10-åringer til å lese er lavest i Europa - så det er ekte krise som krever en felles dugnad i samfunnet for å snu. Leseplikt vil være med å danne et grunnlag for din egen leseglede.

Kilder

Migrasjonsbibliotekbloggen. Bibliotekene alltid beredt (2022, 11. april). https://mombloggen.blogspot.com/2022/04/bibliotekene-alltid-beredt-2022.html

Nasjonalbiblioteket (2024, 4. april). "Er lesing nødvendig?". https://bibliotekutvikling.no/nyheter/er-det-nodvendig-a-lese/

Norsk barnebokinstiutt (03. april 2024). Interesse for norsk barnelitteratur i Kairo. NBI. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/suksess-med-samarbeid-i-kairo/

mandag 9. oktober 2023

Statsbudsjettet 2024 lesing barn unge frivillighet (2023)

Statsbudsjettet for 2024 ble presentert fredag 6. oktober 2023.
For IMDis del blir det mye Ukraina og "følgepenger" direkte knyttet til bosetting og kvalifisering av ukrainske flyktninger. Et anslag for hvor mange som kommer til Norge er 10 000 - 20 000 ukrainske + 5000 andre asylsøkere. Bredden i tilbudet Norge må og kan tilby må derfor være stort.

©Aschehoug - ungdom og lesing
Lesing - for alle?

– Litteratur og lesing er rett og slett viktig for demokratiet. Det gir ikkje berre gode opplevingar for den enkelte, men handlar også om deltaking i samfunnet,  ytringsfridom og utvikling av språket vårt, seier Lubna Jaffery (kulturminister)

Leselyststrategien gir en en liten dæsj med penger - 5 millioner til skolebibliotekene. En svært viktig integrerings- og inkluderingsarena for å sikre barn og unge "bøker i bokhylla". 


328 av landets 356 kommuner har i dag frivillighetssentraler og de er 500 i tallet.
Det er folkebibliotek og bibliotek i hver kommune (356) og har til sammen 641 avdelinger.
En styrking av bibliotekene når potensielt ut til flere siden bosettingen av flyktninger skjer i alle kommuner fra 2022.
De aller flere kommuner ser både gevinst, effekt og nytte av å samle kreftene og sikre godt samarbeid mellom folkeopplysning og samfunnsutvikling. Mulighet for flere samarbeid mellom frivilligsentraler og bibliotek? De faktiske språkkafeene er ett tiltak og annen opplæring innen digitale tjenester er også nyttig. En satsing som er nødvendig for å henge med i det digitale Norge.

Norskopplæring på kveldstid med en digital lærer fordrer også en grunnleggende datakompetanse. Dette er foreslått med en tildeling på 30 millioner. Her er det også rom for å finne rom for samarbeid siden bibliotekene driver utstrakt opplæring i alle typer digitale ferdigheter. Dette i tillegg til ulike tiltak innen ekstra norskopplæring.

– Frivillig innsats skaper gode lokalsamfunn (Jaffery). 

Kilder

Liodden, T.M., Leirvik, M.S, Holm, A. (2023). Flyktningers møte med NAV: kommunikasjon og tilgjengelighet i en digital kontekst. NIBR-rapport 2023:1. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/forskningsrapporter-og-evalueringer-finansiert-av-nav/navs-tiltak-og-virkemidler-rapportarkiv/flyktningers-mote-med-nav

Norsk bibliotekforening. (06.09.2022). Fakta om bibliotek i Norge https://norskbibliotekforening.no/fakta-om-bibliotek-i-norge/

Norsk bibliotekforening. Skolebibliotek - en læringsarena https://norskbibliotekforening.no/tema/skolebibliotek/

Regjeringen. (06.10.2023). https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-gir-meir-stotte-til-frivilligsentralane/id2996442/

Utdanningsdirektoratet (09.10.2023). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.3-a-kunne-lese/

mandag 11. april 2022

Bibliotekene - alltid beredt? (2022)

Folkebiblioteket er et felles gode som har røtter tilbake til 1700-tallet i Norge. Fra Håkon Nyhuus (fra Kristiania-bohem til USA-utdannet folkebibliotekar) til dagens "all inclusive" bibliotekfunksjon. 

©Bookstr. Emily Sharkies
Å møte de nyankomne med "hva kan du?"

Ikke bare med "Dette har du krav på av ytelser". En aktiv innstilling til deg som ressurs, vil det være godt å bli møtt med. Det gjelder om du flytter fra by til bygd. Eller om du kommer som flyktning fra Ukraina.
Å finne fotfeste og så mye normalitet som mulig. Om du kan spille et instrument eller bli med på fotball på "løkka*".
Det finnes flere ordninger for å lære språk samtidig som du jobber. Slik som Kompetansepluss som Åge Skinstad snakker om i artikkelen i Dagens perspektiv. Det å finne mening og mestring kan gjøres slik Marit L. Mellingen skriver i kronikken i Kommunal rapport. Kanskje vi kan bruke "integreringsgrupper" vi allerede har, eller se til Åre (i Sverige). Bibliotekene finnes i alle kommuner og særlig i tøffere tider har de en unik samfunnsfunksjon.

Norske biblioteks rolle og funksjon

1. Bibliotek, ytringsfridom og demokrati
Biblioteka er aktive bidragsytarar i eit moderne demokrati. Openheit, ytringsfridom og tilgjenge er grunnleggjande prinsipp for biblioteka. Publikum skal sikrast gratis tilgang til informasjon. Biblioteka skal vere ein uavhengig arena for meiningsutveksling. 

2. Bibliotek som læringsrom
Biblioteka formidlar aktivt kvalitetssikra informasjon og forsking. Ved å fremje livslang læring bidrar biblioteka til å skape aktive, reflekterte, deltakande samfunnsborgarar, og eit godt fungerande samfunn. Biblioteka formidlar oppleving, lek og læring, og tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressursar. Biblioteka gir kunnskap om korleis digitale tenester fungerer og bidreg til at folk finn fram på nett, beherskar kjeldekritikk og nettvett. 

3. Bibliotek som møtestad
Biblioteka er møtestader i lokalsamfunna, og kan utvikle og fremje nye band mellom menneske. Dei er senter for naboskap, innbyggjardialog, frivilligheit, student- og forskarfellesskap så vel som for individuell fordjuping. Biblioteka ønskjer eit vell av aktivitetar velkomen: Lesing, læring, kulturopplevingar, samtalar, verksteder, kurs og debatt. Biblioteka bidreg til at menneske sjølv kan produsere innhald og ikkje berre er forbrukarar.

1. Bibliotek, ytringsfrihet og demokrati
Bibliotekene er aktive bidragsytere i et moderne demokrati. Åpenhet, ytringsfrihet og tilgjengelighet er grunnleggende prinsipper. Publikum skal sikres gratis tilgang til informasjon. Bibliotekene skal være en uavhengig arena for meningsutveksling.

2. Bibliotek som læringsrom
Bibliotekene formidler aktivt kvalitetssikra informasjon og forskning. Ved å fremme livslang læring bidrar bibliotekene til å skape aktive, reflekterte, deltakende samfunnsborgere; og et godt fungerende samfunn. Bibliotekene formilder opplevelser, lek og læring, tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressurser. Bibliotekene gir kunnskap om hvordan digitale tjenester fungerer og bidrar til at folk finner fram på nettet, behersker kildekritikk og nettvett.

3. Biblioteket som møtested
Bibliotekene er møtesteder i lokalsamfunnene og kan utvikle og fremme nye forbindelser mellom mennesker. De er sentre for naboskap, innbyggerdialog, frivillighet, student- og forskerfellesskap så vel som individuell fordypning. Bibliotekene ønsker et vell av aktiviteter velkomne: lesing, læring, kulturopplevelser, samtaler, verksteder, kurs og debatt. Bibliotekene bidrar til at mennesker selv kan produsere innhold og ikke bare er forbrukere.

Kilder

Brugrand, C.S. (29.03.2022). Ukrainske flyktninger. Vi har de beste forutsetningene for å integrere de i arbeidslivet. Dagens perspektiv. https://www.dagensperspektiv.no/arbeidsliv/2022/vi-har-de-beste-forutsetninger-for-a-integrere-de-inn-i-arbeidslivet

Mellingen, M.L. (04.04.2022). Velkommen! Kven er du og kva kan du?. I Kommunal rapport. 
https://www.kommunal-rapport.no/debatt/velkommen-kven-er-du-og-kva-kan-du/141775!/

Norsk bibliotekforening. Dette jobber vi med. Hentet 11.04.2022. https://norskbibliotekforening.no/vare-hjertesaker-2/

Riksantikvaren (18.12.19). Utvalgte kulturminner. https://www.riksantikvaren.no/her-danser-vi-med-boker/

Skansen, K. (26.11.16). Biblioteklegenden som endret Norge. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1JvLq/biblioteklegenden-som-endret-norge


* = kan være små eller litt større bane, plass, område for å leke med ball, evt spille litt mot et fotballmål.

fredag 4. mars 2022

Kvinnedagen 8. mars 2022 - klimapolitikk

Årets tema var lagt lenge før krigen i Ukraina. Tema om klima og kjønnsperspektivet er ikke mindre aktuelt. Selve 8. mars 2022 vil naturlig nok påvirkes av situasjonen.

Innen integrering er kvinners rolle avgjørende for egen og fremtidige generasjoners tilpasning til et nytt land. Og det er i flere sammenhenger skjevfordeling av makt og økonomiske midler. I Norge har bl.a. She community satt søkelys på dette.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har flere fysiske bøker og rapporter innen emnet. Noen eksempler er i listen under.

Lesetips

  • Bile, A., Srour, S. N., Herz, N., Røise, E. C., & Gossé, M. (2017). Skamløs. Gyldendal.  
  • Beard, M., & Holmes, I. S. (2018). Kvinner & makt : et manifest. Cappelen Damm.
  • Beck, K., & Beck, K. (2021). White feminism : from the suffragettes to influencers and who they leave behind. Atria Books.  
  • Evaristo, B. (2021). Jente, kvinne, annet
  • Uri, H. (2018). Hvem sa hva? : kvinner, menn og språk. Gyldendal.  
  • Salimi, F., & Mi, R. A. s. (2021). Vi tar ordet : minoritetskvinnekamp gjennom 40 år. 



mandag 2. september 2019

Nordisk samarbeid om sysselsetting (2019)

IMDis fagmøte 3. september: Om prosjektet «Nordisk samverkan om integration» for å bidra til deling av erfaring mellom landene.

Program for fagmøtet:

• Informasjon om ekspertgruppen; oppdraget fra Nordisk ministerråd og aktiviteter i 2019 ved prosjektleder Kristin Marklund, Nordens velferdssenter
• Innlegg: Leif Klingensjö (Sverige), Sara Gladher (Danmark) og Varpu Taarna (Finland)
Hva skjer på kvalifiserings- og integreringsfeltet på overordnet nivå?
Hvordan er de politiske strømningene og styringssignalene i landet?
Hvilke konkrete endringer har ev. skjedd den siste tiden?
Hvordan vil politiske signaler/ev. endringer på sikt kunne påvirke måloppnåelse i form av
overgang til arbeid, og varig tilknytning til arbeidslivet?


Lenke til prosjektets hjemmeside: www.integrationnorden.org 

Deltakere i prosjektgruppen (2017-19): https://nordicwelfare.org/integration-norden/om-oss/expertgrupp-arbetsmarknad/

mandag 8. juli 2019

Lesing som møteplass - sommeren 2019

"Skjønnlitteraturen opnar ei dør inn i dei mest private romma, dit du aldri kan kome verken på eigne bein eller gjennom reportasjar i media." Martha Norheim, NRK

Jeg* hadde nylig en samtale med tre 20 år gamle jenter. De "lever" på Snap og får sine daglige doser kjappe nyheter og andre "flows". - Men leser dere bøker da?" spurte jeg. "Åja, det gjør vi (sa jentene, kanskje 20-årige gutter hadde gitt meg et annet svar). En av dem utdypet: "Det er best å lese en papirbok faktisk". Da måtte "den gamle" innrømme at jeg leser en del bøker via bibliotekenes eBokBib / Bookbites. Men at jeg husker litt dårligere innholdet i e-bøkene. Vi leser, bruker og memorerer e-bøker på en annen måte. Den fysiske boken hjelper deg gjennom haptikk deg med hermeneutikken. Det å fysisk ta på noe (haptikk) bidrar til forståelse av helhet (hermeneutikk).

Les og "reis" gjennom bøker i sommer

Bilderesultat for bøker bilder
© ndalem sukacan

Ali, Mah-Rukh (1997).
Den sure virkeligheten.
Ti år etter Khalid Hussains Pakkis skrev Ali (f. 1981) om identitet og tilhørighet som norsk med pakistanske foreldre. Den kan lånes fysisk på biblioteket eller leses via NB digitalisert.

Zeniter, Alice (2019). Kunsten å miste.
Hva innsikt i familiens tvungen migrasjonshistorie gir til oppvekst i dagens Frankrike. Naima forsøker å finne ut av begge deler.

Niemi, Mikael (2019). Koke bjørn.
I Norden har vi også rikelig av gamle og nye kulturkonflikter. Her skildrer Niemi når prosten Lars Læstadius anerkjenner samegutten Jussi. Fortalt som en type krim der prosten og samegutten opptrer som detektiver. Jussi spør "Men hvis bibliotekene finnes, trenger vi da kirkene?".
rak buku dinding
©PT Lifull Media Indonesia

Vitanza, Deminan (2017). Dette livet eller det neste.
Forfatterens lange samtaler i fengsel med en dømt IS-medløper ble til en virkelighetsroman om tro, krig og utenforskap. Fortsatt høyst aktuell i 2019.

Agalusa, José Eduardo (2017). Allmenn teori om glemsel
En morsom og magisk bok med handling fra Angola. Hovedpersonen er portugisiske Ludo, som fulgte med søsteren til Angola da søstera gifta seg, og hva Ludo gjør når borgerkrigen starter.


- Er disse utlånt eller ikke tilgjengelig fra ditt lokale bibliotek (eller via eBokBib/BookBites), spør den ansatte!

Les, les, les, les, hør, hør, les for andre, be andre lese for deg.



*inkognito; de visste ikke at "tanta"var bibliotekar


Kilder

Boktips fra MIGRDIR, NB.no digital og andre bibliotek i Norge
Winsnes, Eirik H. Her er en veldig enkel oppskrift for å komme tilbake etter ferien både uthvilt og med nye ideer
Hentet 08.07.2019 fra https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/9vxGLM/Her-er-en-veldig-enkel-oppskrift-for-a-komme-tilbake-etter-ferien-bade-uthvilt-og-med-nye-ideer

tirsdag 11. juni 2019

Mangfold i barne- og ungdomslitteraturen (2019)

Mangfold og mangfald i litteraturen som produseres er også viktig for helhelten. Hvordan tekst kan gi gjenkjennelse for yngre leserne. Litteraturen som faktisk del av inkludering og representasjon for barn og unge i Norge.
Nasjonalbiblioteket holder 11. juni 2019 seminaret Litteraturen som kaleidoskop - mangfold i barne- og ungdomslitteratur.
©Pixers.se Fototapet barn läser 

Program


13:00    Introduksjon. Mangfold. Fra inkludering og kulturmøter til representasjon, medvirkning og «Inklusive Books for alle».
Michelle A. Tisdel, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
13:20    Om forfatterutdanningen, mangfold og barne- og ungdomslitteratur.
Dag Larsen, utdanningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt.
13:40    Et forfatterperspektiv på mangfold i litteraturen.
Veronica Salinas, forfattar og skodespelar.
14:00-14:10  Pause
14:10    Det flerspråklige bibliotekets barnesamling. Om inkludering og representasjon.
Gulnara Bakke, hovudbibliotekar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
14:30    Ser du meg? Synshemmede i barne- og ungdomslitteraturen.
Ingvild Aanensen, spesialbibliotekar og formidlingskoordinator ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).
14:50    Om arabisk barnelitteratur i Midtøsten og Norge.
Nisrin Maktabi Barkouki, seniorrådgjevar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
15:10   Mangfold og andres livsverdener. Møter med barnelitteratur.
Ruth Seierstad Stokke, universitetslektor ved OsloMet.
15:30   Om mangfoldets mangfold. Panelsamtale med:
Camille Oneida Charles, skulelærar i Oslo.
Sally Kamara, forfattar, føredragshaldar innan motivasjon, gründer og medlem i Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU).
Thee-Yezen Al-Obaid, muslimsk fredsaktivist, antirasist og ein av grunnleggarane av organisasjonen Salam.

Seminaret blir arrangert i  samarbeid med Inklusive books og Michell Sibongiseni Mpike som er støtta av FrittOrd.

fredag 7. juni 2019

Segregering : kunnskapsbasert (tema juni 2019)

Skaper styrkede lokalsamfunn - kort veg til biblioteket (© igi)
Seminar fredag 7. juni: Hvor segregerte er vi?
Kilder og lenker finner du nederst i saken.

Omar Gilani: I samtale med Zakariya Rashid fra Tøyen. Familien må flytte fra bygården de bodde i. De fikk ikke lov til å kjøpe sin egen leilighet. Han forteller at han gikk på 30-40 visninger. Identiteten din med afrikansk bakgrunn blir stadig stilt på prøve når avslag på avslag kommer. Eiere sier "... vil ikke leie ut til folk fra Somalia". UngBo ble hans start for å komme inn på boligmarkedet. Dørene forble stengt på "vanlige visninger". Fast og full jobb var ikke nok, og det hadde/har ingen hensikt å prøve å finne noe på Vestkanten. De pengesterke styrer boligmarkedet og gir en unødig delt by.

Thea Stokke (Drammen): Prosjektet "Fjell 2020: mot en bedre fremtid". Et nærmiljøprosjekt for en hel bydel. Økende befolkningssammensetning fra Tyrkia og Pakistan. Fordelen på Fjell er lave boligpriser og mange kan eie egen bolig. MEN, når noen bestemmer at noen personer skal bo et bestemt sted og ikke andre, så ekskluderer en de samme personene fra resten av byen. Det aller viktigste er å satse på barn og unge.

Jørn Ljunggren (ISF): Fattigdomsparadigme, hva betyr tilstedeværelsen av "overklassenaboer"? Dette ble undersøkt i 1980 forskerne har fulgt de samme personene videre i livet. Det beste er å "bytte foreldre" (red, se C. Sandnes. Rike foreldre til alle!)

Susanne Sørholt: Faresignal i 2019 at andel leietakere øker. Flere som ønsker det ikke får kjøpt bolig. Flere erfaringer fra innflyttede innvandrere som får ikke kontakt med nordmenn. Hindres av nordmenn i sin integrering.

Nina Skrove Falch: Svært vanskelig å måle segregering. Samme kilde (SSB-tall) brukes ulikt av forskere og media. Preferanser er ulike (Schelling) og noen mennesker foretrekker å være sammen med de som er lik seg selv. Mange fra en landgruppe i ett land øker frivillig tilflytting fra samme land (på makronivå). Nordregios nye rapport om integrering i Norden er et felles forslag å senke minimumslønningene for å bidra til flere ansettelser.
Konklusjon: De barna som vokser opp i et blandet bymiljø gjør det best på skolen. Så lite segregering som mulig er best over tid.

Program fra seminaret "Hvor segregerte er vi? fredag 7. juni 2019"
  • Innledende kommentarer ved Halwan Ibrahim og KDs statssekretær Tom Erlend Skaug
  • Hvor segregerte er vi? – Perspektiver fra bakkeplan
    Omar Gilani, prosjektleder i Samarbeid for inkluderende dialog (SID), Senter for flyktningekompetanse og integrering (SeFI) i Bydel Gamle Oslo
    Thea Stokke, prosjektleder Fjell 2020: et nærmiljøprosjekt (Drammen kommune)
  • Når ulikhet følger geografiske skiller. Jørn Ljunggren, postdoktor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
  • Hvor mye har innvandreres egne preferanser å si for segregeringen? Og hvordan er situasjonen i Norge sammenlignet med våre naboland? v/ Susanne Søholt, forsker By- og regionforskningsinstituttet NIBR og OsloMet
  • Hvordan er sammenhengen mellom innvandring og segregering? Nina Skrove Falch, tidligere analysesjef i IMDi, nå er sjeføkonom i YS
IMDi følger tematikken koblet til levekår og utsatte boområder gjennom forskning. Våren 2019 er "unges levekår i utsatte boområder" utlyst som forskningsfelt (svarfrist her 11. juni).

Kilder:

Calmfors, L. & Gassen N.S. (2019). Integrating Immigrants into the Nordic Labour Markets. Nordregio. DOI: http://norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1317928&dswid=1288
Ljunggren, Jørn red. (2017). Oslo : ulikhetenes by. Oslo, Cappelen Damm Akademisk
Klinenberg, Eric (2018). Palaces for the People: how social infrastructure can help fight inequality, polarization and the decline of civic life
Kornstad , T. & Skjerpen, T. & Stambøl, L.S (2018). Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005. SSB-rapport. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/354620?_ts=1645ae426f8 
OsloMet/HiOA (2018). "Bybloggen"om segregring
Sandnes, Cathrine (2015). Rike foreldre til alle! Hentet 07.06.2019 fra https://www.dagbladet.no/kultur/rike-foreldre-til-alle/60186223
SSB (2012). Innvandreres bostedspreferanser - årsak til innvandrertett bosetting? https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-bostedspreferanser-aarsak-til-innvandrertett-bosetting
Uro: Når hatet vokser. NRK. Hentet 07.06.2019:  https://tv.nrk.no/serie/uro/sesong/1/episode/5/avspiller

mandag 1. april 2019

Unge under press (2019)

Stipendiat Jennifer Drummond Johansen ved OsloMet har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. Foreldrenes problemer preger hverdagen deres på ulike måter.

– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldre

Fra før finnes det lite forskning på hvordan barna i flyktningfamilier opplever oppveksten sin.

Les mer i OsloMets artikkel om forskningsnyheter.

Copyright Gyldendal Akademisk

Vold i oppveksten gir varige spor

Rapport fra NKVTS med longitudinelle* studier. Forskerne fant at voldsutsatte barn går inn i voksenlivet med en økt sårbarhet. De er ikke godt nok beskyttet mot ny vold (reviktimisering). En av tre voldsutsatte opplevde ny vold i løpet av disse fire årene.

Aakvaag, H. F., & Strøm, I. F. (Red.) (2019). Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2019).

*Studier som følger objekter over tid; i dette tilfellet fire år


Menn og vold i nære relasjoner


Vold mot menn i nære relasjoner er et tema som har fått lite forskningsmessig oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Dette er en Open Access-boken bygger på en bred studie om vold mot menn, både fra mannlige og kvinnelige partnere i Norge.

Lien, Marianne Inéz & Lorentzen, Jørgen (2019). Men's experiences of violence in intimate relationships.

tirsdag 26. februar 2019

Etterkommere og innvandrere i Norge (2019)

- Mobilitet, assimilering, diskriminering
Prosjektet "Pathways to integration" ved ISF presentert for ansatte i IMDi.
Copyright: Civita 2017


"De som er født og oppvokst i Norge vil forvente en likeverdig plass i det norske samfunnet" (Tjora, Aksel. Det offentlige rommets flerdimensjonale fellesskap. Plan 02/2018).

Innvandringens langsiktige konsekvenser defineres i stor grad av om etterkommerne inkorporeres i arbeids- og samfunnslivet.
• Blir etterkommere kanalisert inn i marginaliserte posisjoner?
• Får de relevant arbeid og posisjoner som tilsvarer studieresultater, slik at etnisk bakgrunn vil spille en mindre rolle for menneskers livssjanser?

I NFR-prosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway undersøker en tverrfaglig sammensatt gruppe av forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) veier til integrasjon blant etterkommere av innvandrere i Norge.

Prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen, Forsker I ved ISF, vil presentere hovedfunn fra prosjektet. Han vil legge vekt på høyt utdannede etterkommeres sosiale mobilitet, former for assimilasjon og opplevelser av diskriminering.

Andre artikler av relevans:

Innvandrernes etterkommere: teoretiske og komparative perspektiver (Friberg, J.H. & Midtbøen, A.H. I: Norsk sosiologisk tidsskrift 01/2017. Open access)
Innvandringshistorie som faghistorie: kontroverser i norsk migrasjonsforskning (Midtbøen, A.H. I: Nytt norsk tidsskrift 02/2017).
Lær meg å bli ansettbar: refortolkninger av etnisitet i et karrierekurs (Drange, I. & Orupabo, J. I: Norsk sosiologisk tidsskrift 02/2018. Open access)
Innvandrerbarnas klassereise (Hermansen, A.S. Hentet 26.02.19: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/K9KyM/Innvandrerbarnas-klassereise--Are-Skeie-Hermansen)


tirsdag 12. februar 2019

IMDIs integreringskonferanse 2019: Alle skal delta og bidra!


IMDi arrangerer denne dagskonferansen for kommuneledere på Gardermoen 13. februar 2019. Et tettpakket program om politiske og faglig status om integrering av flyktninger/innvandrere.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har bidratt med en kort kunnnskapsoversikt.

Lenker til nettsteder som innen tematikken "Arbeid" og "Hverdagsintegrering"

Fubiak - Furuset bibliotek og aktivitetshus: fubiak.no 
Support not protect: https://www.supportnotprotect.com/
IMDi.no
Samlesider for rapporter og brosjyrer på tema «Bosetting»:

IMDi-publikasjoner:


Effektevalueringer på integreringsfeltet:
hva vil det si, hvorfor bør det gjøres og hvordan kan man få det til?
Fra innholdet: For å få mer kunnskap om virkning av integreringstiltak, bør de som utvikler tiltak samtidig planlegge hvordan det skal evalueres.



IMDis kommuneundersøkelse 2017
Fra innholdet: Kommunene er mest fornøyde med IMDis bistand til deling av kunnskap og erfaringer om kvalifiseringsarbeid fra andre kommuner. Samtidig ønsker mange forbedring av IMDinett – bosetting. De ønsker også bedre kontakt med IMDi om dette nye systemet, og om Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) generelt.

Integreringsbarometeret 2018
Fra innholdet: Befolkningen er delt i synet på innvandrere. Et flertall mener det går dårlig med integreringen. Det er ellers bred enighet om at det må satses på nøkkelkunnskapene språk og arbeid.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2018/integreringsbarometeret-2018/

Tall, trender og tips: Kvalifisering av flyktninger i Agder og Telemark 2017
Offentlig publikasjon:

Integrering gjennom kunnskap: Regjeringens
integreringsstrategi 2019-2022.
Et av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/flere-ma-ut-i-jobb-og-delta-i-samfunnet/id2617268/
Forskning:

Djuve, A.B, Kavli, H.C, Sterri, E.B. & Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring – hva virker for hvem?
Sammendrag: Fafo-rapporten konkluderer med lav effekt, tiltakene gir liten formell kompetanse og det er altfor store kommunale variasjoner.

Svendsen, Stina & Berg, Berit (2018).
Kunnskapsoppsummering om bosetting av flyktninger. NTNU Samfunnsforskning
Sammendrag: Rapporten gir en oversikt om bosetting av flyktninger fra dagens bosettingsordning ble innført i 2002 og fram til april 2018.

Søholt, Susanne et al (2018). Flere flyktninger bosatt raskere: hvordan fikk kommunene det til? NIBR-rapport
Utvalgte funn: De fleste respondentene svarer at den økte bosettingen gått utover boligkvaliteten for flyktningene, eller av andre vanskeligstilte. Noen kommuner mener at innføringen av nytt bosettingssystem har gjort det vanskeligere å forholde seg til IMDi.

Kompletterende utdanning innen teknologi/realfag, lærer og sykepleier
OsloMet og NTNU tilbyr flyktninger dette programmet.






fredag 29. april 2016

Integrering 2.0. - fra flyktning til borger : Flerkulturelt bibliotekmøte

Abdullah Alsabeehg
@Abdullah Alsabeegh

Abdullah Alsabeehg (28 år): Fra flyktningmottak til Oslo Rådhus

Mulighetene for og lykkes i Norge er stor og Alsabeehg er et godt eksempel på dette. Han er som 28-åring inne i tredje periode som byrådsrepresentant. Hvordan bli en god borger i det norske samfunnet?

fredag 8. april 2016

Aktivitetshuset på Furuset, møtested for bydelen nesten hele døgnet (2016)

Foto: Marco Heyda
Furuset bibliotek- og aktivitetshus ble åpnet 1. mars 2016, og har hatt "stinn brakke" siden. Så fullt har det vært at det blir kø og ikke har alle får plass! Fra et besøk på ca 600 i det gamle lokalet, har de nå mellom 1200 og 1700 innom hver dag. Dette er Oslo-rekord og besøkene håndteres av 23 ansatte med ulik faglig bakgrunn.

tirsdag 15. mars 2016

"Nøkkel til Norge" og "Sensur, selvsensur?" Bibliotekmøtet 2016

Dette var to seminarer under "Det 75. norske bibliotekmøtet" i Tromsø 9.-11. mars 2016. Som en innledning til temaet ble uttalelsen "Biblioteket som integreringsarena" ble vedtatt av NBFs årsmøte (les mer). Mandag 14. mars ble denne presentert av ledelsen i NBF (Norsk bibliotekforening) for politisk ledelse i Innvandrings- og integreringsdepartementet.
Hva bibliotekene har og formidler av materiale har betydning for alle brukere og seminaret "Sensur, selvsensur?" ga både kunnskap til hode og hjerte. Litteratur kan være viktig, nødvendig og mange steder er det farlig å skrive, lese og formidle tekst som anses som regimekritisk.

tirsdag 1. mars 2016

Making integration work : refugees and others in need of protection : OECD (2016)

Ny rapportserie om integrering fra OECD

Dette er den første rapporten i serien "Making integration work" og har undertittelen "Refugees and others in need of protection".  OECD-landene er vurdert og sammenlignet i tekst og tabeller. Norge løftes fram både med introduksjonsordningen og i forhold til god integrering mot arbeidsmarkedet. Under sistnevnte nevnes spesielt godkjennelsen av høyere utdanning (NOKUT, 2013 og som planlagges implementert i 2016). Det gis også en beskrivelse av språkløpene for voksne innvandrere som er regulert i denne forskriften.

torsdag 21. mai 2015

Innvandrere på utsiden av samfunnet (2014)

av: Mehmed S. Kaya og Halvor Fauske (red.), Abstrakt forlag

Hvordan har det norske samfunnet har forandret seg og finnes ulike måter å være norsk på?

onsdag 22. januar 2014

Debating multiculturalism in the nordic welfare states (2013)

Av: Peter Kivisto and Östen Wahlbeck (red.)


Velferdssamfunnet bygger på en fordelingspolitikk. Inkludering av etniske minoriteter blir et spørsmål om identitetspolitikk og anerkjennelse.

Denne samlingen med tekster skrevet av ledende forskere i Norden, tar for seg ulike måter de fire landene har håndtert dette spørsmålet  - både når det gjelder gamle minoriteter og nyankomne innvandrere.

tirsdag 10. september 2013

De nye seierherrene: et liberalt perspektiv på innvandring og integrering (2012)

Den konservative tenketanken Civita kom på tampen av 2012 ut med denne boken med refleksjoner rundt innvandring og integrering. Nå som det ser ut til å bli regjeringsskifte vil man kanskje kunne finne ut hvilken politikk man kan forvente seg på området de neste 4 år.