Kulturarv, identitet, deling for formidling : bibliotekmøtet 2022 dag 1 - første del (2022)

Bibliotekene kastet seg rundt da Norge stengte 12. mars 2020. Smittevern, raskt digitale tilbud og utkjøring av bøker og materiell med (el-)sykler og "Klikk og hent". Idet vi er i gang med mer "vanlige" oppgaver og fysiske møter: den store krigen i Ukraina.
Rett før den russiske invasjonen 24. februar 2022 skrev den ukrainske bibliotekforening: bibliotekene er klar over sin betydning ved krig. Mange er igjen og kjemper for å bevare Ukrainas kulturarv der det er mulig. NBF (Norsk bibliotekforening) støtter "Reporters without borders" og møtedeltakerne ble med på en spontan Vipps-aksjon. Bibliotekene i Norge er effektive også i kriser - tidligere erfaringer med flyktninger fra Balkan og Syria viste det. [Innledning ved leder i NBF, Vidar Lund]

Fra snakk om mangfold til å være mangfoldig - Abid Hussein (Director Diversity, Arts Council England) [Key note speach]

Våg å ta ukomfortable samtaler! Respekter flere synspunkt. Vi (fra den gjeldende majoritet) må være villige til å endre lange tradisjoner. Mangler noen grupper i din virksomhet? Se på hvor/hvilke miljøer du bør kontakte. Viktig å ikke se seg blind på statistikk (jf at flere grupper er vanskelig å nå også der). Kan du tilpasse tilbudet etter mottakernes tid? I England nådde flere fra renholds- og restaurantbransjen ved å endre åpningstider. 

Representativitet og føle samhørighet er grunnleggende er målet. Han ga som eksempel at hans døtre (med arabiske navn) ser at de ikke er representert på teaterscener og i kunstlivet. Vil det være en aktuell karriere, eller blir gapet for stort? Bibliotekene er unike som steder for interaksjon mellom alle typer mennesker. Synergieffekter er smart; i Birmingham deler biblioteket og teateret hus. 

Når vi skal snakke om mangfold må vi være åpne for det uten å lage et riktig/galt. Sikre steder (som et bibliotekrom) åpner for dialog er bedre enn å kreve dialog. "Equity more than equality" = (opplevd) rettferdighet viktigere enn likhet. Mangfold inngår like naturlig som andre områder når vi legger strategier og visjoner.

Kulturarven til alle - Nasjonalbibliotekets planer for 2022- Aslak Sira Myhre (Nasjonalbibliotekar)
Koronatiden ble science fiction i "real time". Nå mens krigen i Ukraina pågår vet vi heller ikke hvordan våre liv endres. Men at kulturarven og formidling av tekst, bilde, film av vår felles historie med flest mulige kilder må vi ta vare på.
Bokåret 2019 hadde som mål å ha 500 lesearrangement i 500 bibliotek. Opptellingen viste mer 1400 arrangement i mange flere bibliotek. Bibliotekbesøket ble historisk høyt: 54% (SSBs undersøkelse), tilsvarende tall i 2014: 42% (1974: 24%)
Planen for 2020 var å finne ikke-brukerne. Siden mars '22 har en vanlig planleggingshorisont vært borte. Læring i koronatid: masse ekstra kreativitet. Koronabiblioteket var viktigste erfaring, 20.03.2020 hadde NB.no inngått avtale med forleggere om å åpne norske digitale kilder "rund baut". Unikt i verden - basis er og var den store digitale samlingen. Alle fikk tilgang fra 01.04.20. Statistikk: 360 000 lån (studenter og forskere aller mest); redda eksamen for svært mange. Høy bruk holdt seg også i 2021.
I dag må materiale finnes ved "googling" for å eksistere. AI-teknologi og arbeid med dialektgjenkjenning fra nb.no bidrar direkte til at Google finner fram. Norge fikk som først i verden (2016) en lov om digital pliktavlevering med forskrift fra 2019. Videre arbeid med kunstig intelligens KI / AI er å få til god "gressing", prinsippet serendipitity. Tjenesten "Maken" skal gjenskape det fysiske tilfeldigvis "kikke på hylla" (serendipity). Vektoriserte algoritmer bygger dette. 

Leseevne er basis for alt både privat og i samfunnet - gi nok rom for lystlesing
Lytting og konsumering av bilde/film gir ikke samme effekt. Referansebiblioteket (nb.no) skal sikre tilgang til kulturarven. Mest tilgang til materiale fra norske IP-adresser. Tilgang for åndsverk for lån må sikres for nå og ettertiden. Et stort problem i dag er at de digre forlagene har skrudd kraftig opp prisene (eks Lancet). Hindrer samme databasetilgang for flere UH-bibliotek. Bygging av proprietære bibliotek (i private selskaper) er en trussel for deling & formidling. Brytningstid for digitale tjenester skjer NÅ (jf Spotify og musikkproduksjon). Rett til utlån, samordne de ulike tjenestene, ordner og systematisere. NLB (Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek) må få større rolle/plass i det landskapet.
"Lesing uten pisk" - lystlesing som bygger evne til all annen læring og forståelse.


Fakta

Det 78. norske bibliotekmøtet 23.-24. mars 2022 med 500 deltakere fysisk + enda flere deltakere via strømming. Bibliotekbesøk fredag 25. inkludert besøk hos Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i IMDi.
Innledningen av konferansen også ved Tove Nilsen, forfatter gjennom 40 år og ordfører i Oslo Marianne Borgen.

Integreringskonferansen - IMDi (2021)

Glimt fra konferansens første del (fram til lunsj)

Rahel Beraki leverte en sterk slampoesi om opplevd utenforskap og dette med å bli satt merkelapper på grunnet hudfargen. 

Hadia Tajik, Arbeids- og integreringsminister
Viktig anekdote: Hennes erfaring fra da hun var 23 år gammel politisk rådgiver. Hvordan tekst og metode viste veldig tydelig at maktas språk er hvit, både kvinner og menn. 
Sosioøkonomiske barrierer: Viktig å satse på god norskopplæring tidlig, tungt på utdanning og gi kvalifisering til arbeid.
Kommunene: de er vårt bakkemannskap i integreringsprosessen. Mange innvandrere er i sårbare yrker og regjeringen ønsker derfor å stramme inn på midlertidige tilsettinger. 

Kulturelle barrierer: de kan ikke ses og er vanskelig å beskrive, forventninger til deg og i deg selv. Hvordan du skal opptre, status som gir pluss og minus, i enkelte miljøer, feks Oslo-Frogner, er det status å være hjemme. Rogaland og Agder skårer dårlig på likestilling. "Det gamle bibelbeltet" gjør det vanskelig for kvinner å ha utejobb. En tilleggsdimensjon for innvandrerkvinner, andelen i arbeid etter fylte 25 år går ned. Hvorfor det? Etablering, barn gjør at "fellen smekker". Vi ser at kulturelle barrierer reproduseres i den nye generasjonen unge. "Glassvegger" = lever ved siden av hverandre. "Ordentlige damer" jobber ikke 100% +, gutter kan ha krav om "ALI-yrker". 

Libe Rieber Mohn, IMDis direktør: Tips fra nyankommen: Spør om hva som er deres drøm. Mennesker som tør å drømme er drivkraften i samfunnet. Veien fra Karachi til Norge har vært kortere enn veien fra Båtsfjord til Oslo. Innvandrere er ofte overkvalifiserte mange steder. Overføringsflyktninger (OFF), mange har lav utdanning og stor overgang å møte det norske komplekse arbeidsmarkedet. Den norske modellen handler om få alle med inn på "rettigheter og plikter". Disse ulikhetene betyr segregering, utenforskap og parallellsamfunn. Lovene med frihet og rettigheter for barn er viktig. I enkelte deler av befolkningen lever mange under sterke regler, 1 av 10 av unge er redde for å bli etterlatt i utlandet. Retten til å leve et fritt liv: Norge må stå opp for disse rettighetene. Et enormt prosjekt å favne integreringsfeltet, trenger både støtte fra dem som allerede bor er for å ta i mot de nye på en god måte. På 1970-tallet var det motstand mot fargefjernsyn, de første arbeidsinnvandrerne kom til et samfunn i endring (men stor forskjell by og land). Hun sier at arbeidet med koronakommisjonene at c-19 viste at myndighetene ikke ser mangfoldet + at Norge er svært mangfoldig. Myndighetene har ikke visst nok om denne kompleksiteten.

Frode Forfang, UDIs direktør: Migrasjon er mye mer enn asylsøkere. I dag er det ikke de tradisjonelle asyllandene. Mest EØS (Polen, Lithauen) så er det flest innvandrere fra India (2018-20), i stor grad arbeidsinnvandring og gir ikke "integreringsutfordringer". Tyskland merker nå et stort press og mange asylankomster. Nå i 2021 ser vi en dreining i nasjonalitet. Fra 2021 er det Afghanistan som er størst. Hvor mange er irregulære, jf flyktningruter, Hvite-Russland mv? Mange afghanere har vært i diaspora flere år, men først først nå blitt asylsøkere og starter en asylprosess på nytt. Dette er annerledes i Norge, her vil tidligere flukt-/utreisetid har betydning. Rundt 72% får innvilget søknaden sin i Norge. EU gjør ganske mye for å hindre asylflommen ved å inngå avtaler i Nord-Afrika mv. Stenges en rute finner flere nye veier. Nye flyruter fra Midt-Østen til Hvite-Russland har gjort forflytningen av mennesker mulig. Situasjonen med presset på grensene mot Polen ligner erfaringene fra Storskog høsten 2015 (flyktninger med sykkel over grensa fra Russland). 1. des 2021 åpner UDI et nytt asylmottak i Kirkenes.

Harald Eia (sosiolog, komiker og programleder): Hvorfor har vi høy tillit i Norge? Vi har en "tillitskultur", hvordan kan vi da forstå og måle om den går opp eller ned? Akilleshæler, 1. Automatisert samfunn 2. Dyre i drift? (skiller mellom utdanningsnivå og -inntekt). Landet er ikke bygd på kultur, men viktige ordninger som gjør at vi bygger fellesskap i Norge.

UiO:Arnfinn Midtbøen, 19.11.2021

Arnfinn Midtbøen (forsker, UiO):
Hvordan arter diskriminering seg i dag? Det er gjort flere feltstudier der identiske søknader er sendt med to ulike navn. Dette er gjort 150 ganger i 30 land. I Norge har vi studert dette 3 ganger siden 2011. Nedslående resultater: 3 deprimerende svar,
1. minsker ikke over tid (ca likt som 60-tallet), 2. generasjoner, ingen særlig bedring 3. Hudfarge, omfanget av diskriminering er vedvarende. Lyspunkt: arbeiddslivets organisering har betydning for å dempe diskrimineringen.

Loveleen Riel Brenna (Seema): Mangfold bidrar til økt effekt sier en del. Men det har ingen hensikt å tallfeste mangfold hvis du ikke bruker mangfoldet aktivt. Vi bør være fargebevisste på jobben. En som har annen hudfarge, hijab/ikke hijab betyr noe for hvordan personen møtes. Vanskelig å både definere mangfold og likestilling. Må først lykkes med likestilling FØR mangfold? Paraplyen over all likestillingsarbeid er mangfold. For å kunne lykkes med mangfold og inkludering, må ledelsen og arbeidsplassen forstå alle disse lagene. Hvilken organisasjonskultur rekrutterer vi folk inn i? Den reelle inkluderingen vises på hvordan vi tar vare på forskjellene. God mangfoldsledelse: trygg, inkluderende og besvist på verdien av mangfold, hvem som definerer makt. Likeverd for alle ansatte, farge- og kjønnsbevisste.

Samtale mellom ledelse i ODA og VestfoldLab: Mangfold må jobbes med aktivt for at det skal gi gevinst for både bedriften og den enkelte.

Panelsamtale mellom Virke, KS, YS, Global Sandefjord og NAV (ledet av Mah-Ruk Ali)
Virke (Kristiansen): Gir folk mulighet til å komme INN i arbeidslivet, noen bransjer klarer mangfoldet godt. Må erkjenne at vi ikke bruker folkene vi har godt nok. Vi som ledere må gå foran. Langsiktig arbeid og samarbeid med IMDi. Må ha målinger inn for. Arbeidslivsstyrt rekruttering
KS (Eide): Kommunene skriker etter arbeidskraft spesielt på helsesiden, ingen kommune i Norge har råd til å ikke bruke folkene som finnes. Hvordan kommer en opp er en annen sak.
Nå har Norge 1 million pensjonister, trenger å møte behovet for videre. Pandemien har vist oss veldig tydelig at mangfoldskompetansen var avgjørende for å løse akutte behov.
YS (Skjeggerud): Arbeidstakerorganisasjonene vil jobbe for at en både kommer inn, men at mangfoldet "holder seg"etter ansettelse. Viktig å bli organisert og hvorfor dette er viktig i Norge. Fagforeningene er viktige for
Global Sandefjord (Lubani): Spørre viktige spørsmålene, er i gang med den første handlingsplanen om mangfold. Det må jobbes systematisk, planmessig og praktisk. Må slutte å komplisere "mangfold" men jobbe med det vi har. Bruke handlingsrommet som hver enkelt kommer med
NAV (Skinnarland): Bistår både "høy og lav", se på kompetansen, for høy arbeidsledighet blant innvandrere i snitt. 2100 jobber lyses ut daglig, bare ca 50% søkere til disse jobbene.
Et spørsmål fra ordstyrer Mah-Ruk Ali: Stilles det vedvarende tøffere krav til dem med minoritetsbakgrunn etter ansettelse?

Glimt fra Bibsys-konferansen 2021

Rekordmange deltakere i år med 600 (dag 1) og ca 500 (dag 2). En klar gevinst og gir muligheter for flere slike digitale seminarer. Vi fikk erfaringer siden sist (Bibsys-konferansen rakk akkurat å bli avholdt før lock down i fjor). Videre mer om status mars 2021, ulike bidrag fra fagmiljøene og de store institusjonene. Avslutningen dag 2 var status fra ExLibris og noe frampek om blant annet UI* og "Library mobile app".

UiO har etablert biblioteket som en "digital hub" og fikk en uvurderlig rolle utover 2020. En stor gruppe med 28 000 studenter /  7000 ansatte. Biblioteket ser en stor gevinst i å koordinere og gi retning ved å mobilisere egen kompetanse. 
INN ser at vi har gode muligheter for en bedre (jobb)hverdag. En strategisamling legger vekt på at arbeidet blir bedre. Pandemien utløste en annen kreativitet ("Nød lærer naken kvinne å spinne"). Det kreves mer en bare digitale tjenester i seg. Alt må knyttes tettere inn i læreverk og undervisning. Post-korona ser vi at det beste må bli en hybrid løsning. INN har 16000 studenter  / 1220 ansatte.

UIT fremhever 3 bein: åpen vitenskap, tilgang til data, digitalisering. Temaene og trendene er godt integrerte. Vil artikkelen overleve som kommunikasjonsform? Sannsynligvis blir: Data den nye kommunikasjonsformen, eks grundere Keenious, hente ut data med KI / AI. Må dokumentere på en annen måte om hva som finnes av forskning, kunnskap fra før. Må rydde og kaste data også, hvem skal ha hovedansvaret for dette. Bør UH i større grad ha plattformer for publisering og deling-

UiB: Bibliotekene har en svært viktig rolle for læring og utvikling av læringsmiljø, -arenaer og undervisningen. Pandemien har vist oss hvor viktig også det fysiske rommet er for studentenes læring og samhandling.

Tarjei Vassbotn: KI, Norge er svært langt framme mikroprosessorteknologi, Nofence (trådløse husdyrgjerder). 5 år i Google og "Internet of Things (IoT)"*, jobbet med Chromecast og Nest (termostat, ringeklokke), Google Home. Hvordan tenker Google, ca 90% inntekt på søk, stemmestyring er det neste forbrukerdrevede utviklingen som de store selskapene henger på. Grunn til å være oppmerksom på farene med misbruk, hacking ol. Der er GDPR en viktig faktor.

Bibliotekene som utløsende faktor for UH-sektor

ens digitale transformasjon

OsloMet viste en graf den store økningen i digitale brukere fra medio mars 2020. De har lagt åpne tilganger både læreverk og undervisning gjennom bokskapet. Eksempel: Startpakka. Diku-søknad om digitalt læreverk, jobber med kunnskapsorientering og -deling. Kan sammenlignes med Bison, felles nasjonal løsning for digitale tidsskrift : "Norge trenger et Spotify for læring" (Teknologirådet, ref 09.03.21). Ser på hvordan medier og andre formidler materiale for å endre faginnhold og fleksibilitet. Samlingsutvikling med bibliotekenes rolle, hva med alle millioner med læringsvideoer som er publisert? Må skape gode strukturer og systemer for gjenfinning og -bruk. 

Policy for hvordan vi skal dele faglig materiale som også gir vitenskapelige poeng.
En nasjonal og dels internasjonal oppgave (se også UIT).

DLR: Ulike smertepunkter for deling - av ulike grunner. DLR er derfor inndelt i 3 nivåer: 1. Lagre for egen del. 2. Egen institusjon 3. Åpent for "alle". Gratis for bruk i 2021 for konsortiet. Oppfordrer til å bruke muligheten for: enklere lagring og deling, gevinster for hele sektoren og Unit som støttespiller.

Nasjonalt vitenarkiv - fra utredning til prosjekt

Det blir en inkorporering av Cristin i 2021 til dette felles arkivet. Felles metadata som skal gi mindre arbeid og høyere kvalitet. Fulltekst og metadata samlet ett sted.

Biblioteket - hvem, hva, hvor

Vi har en sammensatt brukergruppe, ulik bruk til ulik tid. Det er også en ganske stor gruppe som ikke vet at de bruker bibliotektjenesten (lisenser osv). Finne ny plass digitalt samtidig som en del faste tjenester skal gå. Tradisjon vs framtid - samtidig. Er de "ny oppgavene" naturlig inkludert i rollen, "bibliotek on demand"? Hva er det, koronatiden har gitt en ny nærhet til brukerne (studentene ved NTNU), både digitalt og fysisk. Finne balansen mellom disse to post-korona. Kobling bibliotektjeneste og eierne og hva skal dekkes overordnet av KD og hva skjer på institusjonsnivå? 

Endrer hvordan vi "gjør" brukerstøtte, det siste året har gitt et boost for digital formidling og uttesting av plattformer. Har det også dreid og påvirket brukernes forventninger til bibliotektjenestene?

Teknisk

Unit vil måle tilfredshet med biblioteksystemet, hvilke muligheter finnes det i markedet? Det har vært strandede forsøk før ExLibris/Alma ble valgt i sin tid. Innovative var en av ble innlemmet og endret inn i ProQuest. OCLC (WorldShare) er noe annet i dag enn det var i 2009-10. I dag er det kun 3 aktører/leverandører. Vi tror at det var en god løsning med Alma i lys av digitalisering og fleksibilitet. Stor bøyg å bytte system på nytt. Arbeidet med å vurdere utskifting av Alma må starte i 2023-24.

Forbedring kobling bibsok.no og Alma for mer presisjon og redusere feilbestillinger. Innlogging med Base bibliotek inkl rydding i basen og innlogging der. BIM ble skrudd av i dag (BIM = 
Meldingsfunksjon i Oria: Unit har utviklet dette selv. Lastet inn 600 000 omslagsbilder (2020) på utenlandske bøker, dette for å øke presisjonen for bestillinger i tillegg til de visuelle.
Leganto - pensumlister, det er 22 institusjoner som bruker dette og gir 265 000 studenter tilgang. Økt bruk innad og mellom institusjoner og flere integrasjoner med andre fagsystemer.

Om konferansen og konsortiet mars 2020-21

Oppsummert siste året: digital skranke kom fort på plass - 8 av 10 Google-treff av på bibliotek.
Ett nytt direktorat og en ny felles tjenesteleverandør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse operativ fra 01. juli 2021. Ny digital strategi 2021-25: Innovativ utdanning og fremragende forskning.

*UI = user interface = brukergrensesnitt
IoT = internet of things, hvordan internett og ting virker smart sammen; altså det som får prefikset smart- foran

Strategi for en ny tid : biblioteklederkonferansen 2019

Glimt fra dag to på årets biblioteklederkonferanse (24. oktober 2019).
Nasjonalbiblioteket (NB) lanserte i september "Rom for demokrati og dannelse : Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023"

En av de viktigste oppgavene for NB er en åpen metadatabrønn. At alle typer bibliotek kan høste og dele kvalitetsdata mest mulig samlet. Alle bibliotek sliter med å formidle godt nok sitt digitale innhold. En stor og sentral oppgave for NB videre for å gi mest mulig tilbake til hvert enkelt bibliotek. NB skal også "heile veien" legge til rette for mer samarbeid på tvers. Finne løsninger for å gi mest tid på det som gir effekt for brukeren. Strategi for folkeopplysning (se også fjorårets tema).


"Ledelse og den offentlige dimensjon" av Dag Ingvar Jacobsen
Ledelse i offentlig sektor er noe helt annet enn i privat. Det er mindre handlingsrom og mer tid som slukes av møter. Høyere konfliktnivå, men samtidig mindre byråkrati enn i privat sektor. Hva er egentlig privat? DnB er 50% offentlig eid - men oppfattes & drives som privat? Boken bygger på undersøkelsen "Livet som leder" som hadde 3000 respondenter. Her fikk forskerne en utrolig svarprosent på 72% (Jacobsen refererte til Frankrike som har svarprosent på 18-20).
Undersøkelsen viste ingen forskjeller i lederstil mellom offentlig/hybrid/privat. Det finnes ingen støtte i forskning om det forskjell på å lede kvinner og menn. Ikke helt overraskende er det overvekt kvinner som er ledere i offentlig sektor.

"Bibliotekutvikling og ledelse: utfordringer og muligheter i en digital tid" ved statsbibliotekarie Daniel Forsman (Stockholms stadsbibliotek, "före detta" leder for Chalmers tekniska): Målet for den svenske og norske strategien er å gi en retning i arbeidet. Hva skal biblioteket være og hvorfor skal vi finnes? Våge å stå ved beslutninger som er faglig funderte. Be brukerne om å komme med ønsker. Våge å ta nok risiko. Bibliotekrommet rommer møter mellom mennesker; både fysisk og digitalt. UX-metoder er en måte å utvikle seg på. Og uttrykke seg slik at folk utenfor biblioteksektoren forstår.

Framtidas folkeopplyser : biblioteklederkonferansen 2018

Ole Vig (1824-1857), skole- og folkeopplyser, arbeidet for utdanning til alle

Glimt fra dag én på fjorårets biblioteklederkonferanse (24. oktober 2018).

Den nye folkeopplysningstida er nå. Mange likhetstrekk med 1800-tallets fragmenterte kilder og fake news.
Dagens offentligheten må formes, og digital formidling er en annen måte å folkeopplyse på enn tidligere.

Digitalisering som Nasjonalbiblioteket har sørget for er en stor skatt. En innovasjonsråvare*!!

Årets konferanse fungerte godt for både fag- og folkebibliotek. Det ble synliggjort at vi vil lykkes ved å forene flinke generalister og spesialister.

Interessant avslutningspanel med Knut Skansen (Deichman) og Hanne Graver Møvig (Universitetet i Oslo) om hvordan de jobber med kunnskap og formidling fra fag- og folkesiden. Forskerne må formidle, hvordan og til hvem? Deichman må kjenne enda bedre både sitt publikum og hvem som formidler fra deres plattform.

Trud Berg fra Stormen bibliotek og ByLab viste oss med tekst, tale og bilder hvordan byens storstue fungerer. Aktive byrom skapes sammen og balansere "børs og katedral".

Hovedforedraget - the key note speach - var ved professor Matt Finch.
Han innledet og avsluttet med "The mission of the librarian" (O y Gasset, eksistensiell filosof) fra 1934. Som han sa: Finn målet, finn veien og finn medreisende. Bruk mulighetene i gode møteplasser.

Åpen forskning / Open access - det grønne skiftet ved Johanne Raade og Helene N Andreassen (UiT)
Open access er strategi og politikk. EU vil at all offentlig finansiert forskning skal være åpen fra 2020. Norge satser på åpne forskningsdata fra 2024. Etter beslutningen om

*Bjørn Heineman fra Infuture om "Fremtidens kultur". Trender bestilt og levert Kulturdepartementet med innspill til kulturmeldingen. Heineman introduserte oss for begrepet innovasjonsråvare.
Hvordan nå hele befolkningen med ulike kulturtiltak? Eksemplet fra Storbritannia og Bar Klarman om de økte antall ikke-hvite besøkende.

Hvordan fornye folkeopplysningen i bibliotekene?
Kan fag- og forskningsbibliotek og folkebibliotek ha en felles tilnærming til det å være folkeopplysningsinstitusjoner i samfunnet? Hvilke trender vil berører bibliotekene?
Hva er historien og identiteten til biblioteket? Kan vi se inn i framtida hvordan arbeidsmarkedet blir og hvilken betydning det får for bibliotekene?
Hvordan brenne for vitenskap og kunnskap og
formidle det slik at alle forstår hva det handler om? Hva er verdibasert ledelse og hva innebærer ytringsmot?

Å ha et sted å bo er en menneskerett - Bolig hele livet (2019)

Torsdag 11. oktobers konferanse: "Bolig over livsløpet - like sjanser"?
NOVA ved OsloMet har forsket på bolig og sosial ulikhet. Boligmarkedet kan absolutt være en arena der flaks spiller en viktig rolle.

©Visit Oslo

Prosjektet har vært finansiert av VAM-programmet (Velferd, arbeidsliv og migrasjon) i regi av Norges forskningsråd.






Den internasjonale Habitat-dagen er 7. oktober. Markeres i Oslo av Habitat Norge med en årlig konferanse om bolig i verdens byer.

Dokumentarfilmen "PUSH" som ble lansert 7. oktober 2019 følger FNs spesialrådgiver Leilani Fahra på en billedlig odysse fra slummen i Valparaiso (Chile) til Stockholm og Uppsala. Hun besøker også Toronto, London, Berlin og Seoul. Filmen er en reise i utenforskap, personlige tragedier og investorers grådighet. Den viser vanlige mennesker som med tvang blir satt på gata for å gi plass til luksusboliger for rike overklasser. En av verstingene er Spania. I Norge er også boligmarkedet sterkt markedsorientert.

De siste årenes Habitat-dager har hatt temaer som: «Who owns the City»? (2016), «Affordable Housing» (2017) og «Forced evictions (2018).

Dokumentarfilmen Push

Filmen PUSH vises i:
Oslo 7.10. 18:30-21:30 (Cinemateket)
Tromsø 10.10. 16:00-18:00 (Aurora kino Fokus)
Trondheim 16.10. 18:00-21:00 (Cinemateket)
Stavanger 24.10. 18:00-21:00  (Områdesatsingen Storhaug)
Oslo 30.10. 16:00-18:00 (OsloMet, Storbydagene)

Kilder

• Aasland, Sigrun G (2019). Det trengs en landsby: hvordan familie, skole og nabolag påvirker våre barns fremtid. Oslo. Res publica
• Bolig for velferd: nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2012-2020). Hentet 27.09.19 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Bolig-for-velferd/id753950/
• Gyberg, Kjetil (2019). Boligdrømmen: hvordan sikre alle et godt sted å bo. Oslo. Manifest
• Habitat Norge (2019). Push om global boligkrise. Hentet 27.09.19 http://habitat-norge.org/push-om-global-boligkrise-hvordan-den-rammer-byen-og-oss-alle/
• Levekår - bolig og nærmiljø. IMDis tall & statistikk (2019). Hentet 27.09. fra https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/innvandrere-og-integrering/levekar/
• NRK Ekko (17.09.2019). Arv viktigere enn lønn i dagens Norge [NRK radio]. Med Ragna Nordenborg (programleder) og Silje Sandmæl og Kalle Moene. Hentet 27.09.19 fra https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25018619/18-09-2019#t=1m6.08s
• OsloMet/NOVA (konferanse 11.10.2019). Bolig over livsløpet – like sjanser? Hentet 27.09.19 fra https://preview.tinyurl.com/y2xw2wlc

Fakta om filmen "Push"

Director: Fredrik Gertten
Producer: Margarete Jangård
Cinematography: Iris Ng, Janice D’Avila
Editor: Erik Bafving
Featuring: Leilani Fahra (spesialrådgiver "retten til bolig"), Joseph Stieglitz, Saskia Sassen
Duration 92 minutes

IMDIs integreringskonferanse 2019: Alle skal delta og bidra!

IMDi arrangerer denne dagskonferansen for kommuneledere på Gardermoen 13. februar 2019. Et tettpakket program om politiske og faglig status om integrering av flyktninger/innvandrere.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har bidratt med en kort kunnnskapsoversikt.

Lenker til nettsteder som innen tematikken "Arbeid" og "Hverdagsintegrering"

Give a Job: https://www.giveajob.io/

Charge: https://www.charge.no/

Fubiak - Furuset bibliotek og aktivitetshus: fubiak.no 

Support not protect: https://www.supportnotprotect.com/

Papillon Bergen (omtale): https://sbanken.no/framgang-sammen/framgang-sammen---artikler/papillon/

IMDi.no
Samlesider for rapporter og brosjyrer på tema «Bosetting»:

https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/?t=bosetting

https://www.imdi.no/om-imdi/brosjyrer-handboker-og-veiledere/?t=bosetting

IMDi-publikasjoner:

Effektevalueringer på integreringsfeltet:

hva vil det si, hvorfor bør det gjøres og hvordan kan man få det til?
Fra innholdet: For å få mer kunnskap om virkning av integreringstiltak, bør de som utvikler tiltak samtidig planlegge hvordan det skal evalueres.

https://www.imdi.no/contentassets/e8cd1ca1d6964bb1aff1d85e6ff31a4a/effekt.pdf

IMDis kommuneundersøkelse 2017
Fra innholdet: Kommunene er mest fornøyde med IMDis bistand til deling av kunnskap og erfaringer om kvalifiseringsarbeid fra andre kommuner. Samtidig ønsker mange forbedring av IMDinett – bosetting. De ønsker også bedre kontakt med IMDi om dette nye systemet, og om Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) generelt.

https://www.imdi.no/contentassets/613cb1f6a31448ba923f3b5e6fadcb6b/imdis_kommuneundersokelse_2017.pdf

Integreringsbarometeret 2018
Fra innholdet: Befolkningen er delt i synet på innvandrere. Et flertall mener det går dårlig med integreringen. Det er ellers bred enighet om at det må satses på nøkkelkunnskapene språk og arbeid.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2018/integreringsbarometeret-2018/

Tall, trender og tips: Kvalifisering av flyktninger i Agder og Telemark 2017

https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/brosjyrer-og-ressurser/kvalifisering-av-flyktninger-i-agder-og-telemark-2017--tall-trender-og-tips.pdf

Offentlig publikasjon:

Integrering gjennom kunnskap: Regjeringens
integreringsstrategi 2019-2022.

Et av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/flere-ma-ut-i-jobb-og-delta-i-samfunnet/id2617268/

Forskning:

Djuve, A.B, Kavli, H.C, Sterri, E.B. & Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring – hva virker for hvem?

Sammendrag: Fafo-rapporten konkluderer med lav effekt, tiltakene gir liten formell kompetanse og det er altfor store kommunale variasjoner.

http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/introduksjonsprogram-og-norskopplaering

Svendsen, Stina & Berg, Berit (2018). Kunnskapsoppsummering om bosetting av flyktninger. NTNU Samfunnsforskning
Sammendrag: Rapporten gir en oversikt om bosetting av flyktninger fra dagens bosettingsordning ble innført i 2002 og fram til april 2018.

https://www.imdi.no/contentassets/5201caf636f443e19ba6d56416d29767/kunnskapsoppsummering_bosetting

Søholt, Susanne et al (2018). Flere flyktninger bosatt raskere: hvordan fikk kommunene det til? NIBR-rapport
Utvalgte funn: De fleste respondentene svarer at den økte bosettingen gått utover boligkvaliteten for flyktningene, eller av andre vanskeligstilte. Noen kommuner mener at innføringen av nytt bosettingssystem har gjort det vanskeligere å forholde seg til IMDi.

https://www.imdi.no/contentassets/1b3c1f9b685440768d0075dd88ce7e
88/nibr-rapport-2018-3-flere-flyktninger-bosatt-raskere.-hvordan-fikk-kommunene-det-til.pdf

Kompletterende utdanning innen teknologi/realfag, lærer og sykepleier
OsloMet og NTNU tilbyr flyktninger dette programmet.

https://www.ntnu.no/studier/aakmprealff (Teknologi)
https://student.oslomet.no/kompletterende-utdanning-sykepleiere-fluktbakgrunn-utdannet-utenfor-eos (Sykepleie)
https://www.oslomet.no/studier/lui/evu-lui/kompletterende-lererutdanning (Lærer)

Samora nr 3 2012: Det store vi

Magasinet som krysser grenser
Redaksjon: Khalid Salimi, Selma Benmalek, Endre Dalen

Offentlige debatter om det multietniske Norge kan synes som et håpløst prosjekt om "det nye vi" og det "store vi". Redaktør Salimi viser til Paul Simons konsert i Oslo 24. juli at det handler om å gi fra seg makt:
Våge å gi fra seg scenen til andre.

Dette nummeret av Samora gir en fyldig oppsummering av konferansen "Challenges to multiculturalism" på litteraturhuset i juni 2012.

Maihaugenkonferansen 2012

Biblioteket er representert på stand og vil formidle informasjon og litteratur om tematikken.
Se litteraturoversikten på imdi.no

Biblioteket møter her et bredt spekter av personer som   selv er eller møter nyankomne og innvandrere daglig.