Viser innlegg med etiketten digitalisering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten digitalisering. Vis alle innlegg

mandag 12. august 2024

Demokrati og møteplasser - Arendalsuka 2024

                                                                                                       ©Arendalsuka
Med svimlende 2140 arrangementer under årets Arendalsuke er det litt av en utfordring å velge. Tema demokrati er og har vært grunnstammen for arrangementet siden 2012 (som startet med 50 arrangementer og 20 000 deltakere). I 2023 landet antall deltakere på 160 000 (og 1962 arrangement).
Det vil alltid være en diskusjon om dette er god pengebruk og om vi når mangfoldet. Det er uansett blitt et satsingen utenfor "Oslo-gryta" og med mange aktører og interessenter

Lesing er beredskap - hvem utøver makta?

Vi må klare å lese både godt og raskt nok til "å henge med". Både for å kunne skille "skitt og kanel" mellom ekte, semi- og helfalske nyheter og kunnskap samt nok leseferdigheter slik at vi reelt kan delta i samfunnet. Arrangementet er i regi av Norsk bibliotekforening holdes tirsdag 13. august kl 14-15 på Arendal bibliotek. Se også saken Lesing, folkehelse, demokrati og mestring (2024) 

Hvem utøver den skjulte makta i Norge?(flere aktører), tirsdag 13.08. kl 19-20. 

Fysisk og digitalt utenforskap - og tillit

Både sammen og hver for seg.
Idrett, korps eller kriminalitet  (KS) og dette skjer 13.08. kl 13-14

- Ghulam Abbas* innledet og sa bl.a. hvor viktig det har vært å "dra inn" barn og unge i lesing. "Noen leser aldri bøker eller har blitt lest for". Finne tekster å lese og så skape refleksjon i etterkant.
Øvrige konkrete råd: Se etter tegn til begynnende utenforskap i barnehagen.

Digitalt utenforskap - hvordan kan vi best hjelpe norges digitale sårbare? - Telia Norge er arrangør: 13.08. kl 15-15:50. Ærlig digitalt! (KS) - onsdag 14.08. kl 16-17

Hvordan står det til med tilliten? (Arendalsuka) - torsdag 15.08. kl 10-11
Blanke ark - utenforskap - innenforskap - fellesskap (ARKIVET med fl.)  - fredag 16.08. kl 10-12

IMDis arrangementer - informasjon - "Folk møter folk" og "Foreldreskap i minoritetsfamilier - å navigere mellom positiv og negativ sosial kontroll".

*Brukte 3 1/2 år på å skrive og utgi "Gudfaren" (2022).





fredag 14. juni 2024

Klarspråk og vedtak - seminar 14. juni (2024)

Hva med de vanskelige vedtakene, de farlige fritekstfeltene, de besværlige begrunnelsene og hva med chat? Disse temaene ble tatt opp 14. juni under seminaret om Klarspråk.
Se også tidligere sak om "Rettssikkerhet for minoritetsspråklige i hjelpeapparatet" (2021): https://mombloggen.blogspot.com/search?q=rettssikkerhet


Det vanskelige vedtaket ved Sara Koppang i Oslo kommune. Vi må tenke helhetlig i brev og formidling slik at vedtak fra kommunen til enkeltpersoner blir forstått. Konkrete maler som skal spres ut i ulike enheter i kommunen som produserer vedtak. Mye juridiske formuleringer og ellers tungt byråkratspråk må omskrives og forkortes. Koppang viste eksempler fra et tenkt vedtak som hva som sies i dag og hva de må forbedre.

Hvordan bli forstått i chat? Erfaringer fra Karriereveiledning.no ved Marit Overrein og Julie Gjengedal i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. En gjennomsnittlig chat varer i 18 minutter og alt må skrives. Bakgrunnskunnskap er 40 000 chat'er. Slik dette ble presentert av Overrein og Gjengedal,  så ligner det mye på innretning i faget "referanseintervjuet" som inngår i grunnutdanningen som bibliotekar. Finne kjerne i hva spørsmålsstilleren egentlig lurer på:-)

Tips og råd om gode begrunnelser ved Henrik Rode Evensen i Sivilombudet. Klarspråk henger tett sammen med det rettslige; et vedtak må både bli riktig og korrekt forstått. Forvaltnings§ 24-25 (minimumskrav), bruke riktig hjemmel (rettsgrunnlag) + god forvaltningsskikk + Språk§ 9.

Forbokstaver for feinschmeckere ved Dagfinn Rødningen i Språkrådet. Når du lister opp noe, er det oftest liten bokstav. Høytider og begivenheter: ramadan, påsken, julen - og endatil kongen skal ha liten bokstav.

Kilder

Finne, Nora H. (2011). Hva spør du egentlig om. Norsk arkivråd. https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/user/Dokumenter/Foredrag/Foredrag_2011/8_nora_haneborg_finne_hva_spor_du_egentlig_om.pdf

    

torsdag 30. mai 2024

Digital inkludering - flest mulig med lengst mulig (2024)

Norges fotballforbund har visjonen "Flest mulig - lengst mulig - best mulig".
©KS 2024

Dette kan gjerne også brukes i forhold til digital inkludering - digitalt medborgerskap.
For at vi skal være flest mulig må vi (= samfunnet og vi som både aktører og medborgere) bidra til at de aller fleste innbyggere i Norge kan klare å navigere i samfunnet.
Lengst mulig vil gjelde både i tid & alder. Og lengst mulig "inn i" de nødvendige datasystemer, app'er og annet som omgir oss hver dag.
Best mulig - at offentlige tjenester er best mulig for befolkningen som en start. At ikke NAV fremmedgjør eller i verste fall umuliggjør en vanlig bruk av tjenestene hvis digitale barrierer blir uoverkommelige. Best mulig: trygghet og selvhjulpenhet hos oss som individer.

Helseforetak med sms med påminnelse om time


Finn 5 feil/rom for misforståelser? - viktig informasjon er utelatt.
Her skal pasienten møte 1 time tidligere enn dette for å ta røntgen. Ingen "hint" i sms'en om at du MÅ inn på helsenorge.no.
Har du fått brev i posten må dette leses nøye siden timer og "steg" ikke står kronologisk opplistet. Altså en time kl 10 står gjerne i 1-2 avsnitt før beskjeden om at du må møte kl 09 et annet sted. 

Du får fysisk brev i posten hvis du ikke har bruker på Helsenorge eller har digital postkasse.

Integrering, digitale sårbare - manglende norskkunnskaper - andre kognitive eller fysiske hindre

Deler av denne tematikken ble belyst fra flere ståsteder og ulike aktører under "Erfaringssamling 27.-28. mai 2024"om digital inkludering. Hvordan oppnår vi at flertallet i Norge kan delta i det digitaliserte samfunnet?
Arrangert av Fylkesbiblioteket  Akershus, Buskerud og Østfold, Hk-dir og KS. Representanter og bidrag fra Digitaliseringsdirektoratet, Politiet, Skatteetaten, NAV, UDI, IMDi, Vestland og Agder fylkeskommune og kommunene Bergen, Lesja, Bærum, Drammen, Hamar, Hole, Lillestrøm, Tjeldsund, Vestby,  Austevoll, Halden, Kristiansand, Nesodden, Nordre Follo, Ål, Kongsberg, Trondheim, Øygarden, Harstad og Stavanger.

Folkebibliotekene som trygg havn for å skape trygge, digitale borgere

Fremhevet i ulike rapporter (IMDi, 2022) og (Bekkengen, 2024) og mye empiri hver dag i bibliotekene. Grenseflater mellom ulike sektorer og ulike digitale barrierer er gjennomgående. Jus, etikk, ansvar og "mer og mer KI" gjør bibliotekene til en trygg havn for både enkeltbrukere og institusjonene selv.
"To be continued" - helhetlige, sammenhengende tjenester for og i det digitale Norge.

Kilder

Audunson, R., & Aabø, S. (2013). Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab Og Kulturformidling, 2(1), 39–50. https://doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26058

Bakken, F. (2024, 20. mars). Gratis bibliotek – ingen selvfølge. Klassekampen. https://klassekampen.no/artikkel/2024-03-20/gratis-bibliotek-ingen-selvfolge 

Bekkengen, F. V. (2024). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Rasmussen, C. H. (2024). Bibliotek og demokrati. Bok og bibliotek, nr 2, 80–84.


Folkebibliotekloven. Lov om folkebibliotek av 01. januar nr.108. https://lovdata.no/lov/1985-12-20-108 

IMDi (2022). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. Oppdatert 17. mars 2022. https://www.imdi.no/arkiv/arkiverte-publikasjoner/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/  

Norsk bibliotekforening. (2024). Yrkesetiske retningslinjer. https://norskbibliotekforening.no/yrkesetiske-retningslinjer/

KS. (2024, 21. mars). Opptak av nettseminar om samarbeid i veiledningstilbudet. Digihjelpen: Eksempler fra kommunene. https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/kompetanse-og-verktoy/digihjelpen/eksempler-fra-kommunene/opptak-av-nettseminar-om-samarbeid--i-veiledningstilbudet/ 

KS. (2024). Bibliotek: Universell utforming for aktive og sosiale liv. https://www.ks.no/contentassets/b3b7ed461beb434f8615c0c92a5a1f1e/UUhefteBibliotekNy.pdf

Regjeringen (u.å.). Prioriterte livshendelser. https://www.digdir.no/handlingsplanen/prioriterte-livshendelser/2594




onsdag 15. november 2023

Finansiell inkludering i Norge (2023)

©Holmestrandbibliotekene
(Hof, Sande, Holmestrand)
Fra november 2022 trådte bransjenormen om finansiell inkludering i kraft. Hvilke erfaringer og resultater kan vi se ett år seinere? 
Finans Norge avholder fagdagen med dette programmet (fysisk samling for dem som jobber direkte med feltet).

Det lokale folkebiblioteket ser og hører mye til dem som trenger ulike hjelp til å forstå og bruke digitale tjenester. Siden BankID kreves som pålogging svært mange steder, er det ikke bare bank, men NAV, Skatteetaten og ulike tjenester der folk trenger hjelp til å "komme til dørstokken". Hvem skal hjelpe personer som "Bamsegutt"?

Dette er beskrevet i bl.a. utredninger hos NAV og IMDis egne kartlegginger. Som eksempel driver Holmestrandbibliotekene sin Digihjelp og Deichman har en digital veiledning i samarbeid med Seniornett. Dette er eksempler på at mange banker er klar over hvilken ressurs som finnes i bibliotekene med å bidra til å minske digitale gap.

Innhold i fagdagen: Bransjenormen finansiell inkludering 16. november

Ett år etter innføring av bransjenormen - hvordan har det gått?
[Gro H. Storebråten i Sparebank 1 Hallingdal Valdres]

Hva mener kundene om bankenes bransjenorm og hva mener bankene om bransjenormen?[Hilde E. Johansen, Finans Norge]

En bedre fullmaktsløsning kommer - om arbeidet med å utforme en bedre løsning [Vegard Sundsaasen, advokat i SpareBank 1 og leder av Kontraktsutvalget (KU)]

Hvordan tilrettelegger det offentlige for digital inkludering? Hva skjer i kommunene, og er det muligheter for samarbeid med finansnæringen lokalt? [Anna Holm Vågsland, spesialrådgiver i Kommunenes sentralforbund]

Del 2: Finansiell inkludering av nye kundegrupper, flyktninger og asylsøkere

Ny veileder om legitimasjonskontroll for asylsøkere, flyktninger og utenlandske statsborgere [Lana Zaychenko, Finans Norge]

Hvordan skal man balansere kravene til kontraheringsplikt og finansiell inkludering opp mot hvitvaskingsreglene? [Jo Gjedrem, seksjonssjef i Finanstilsynet]

Hvordan balanserer vi ulike hensyn og lovverkene? Hvilke utfordringer møter vi i arbeidet [Anita Ekeberg Gibbons, Leder personmarked i Larvikbanken]

«Slik sørget DNB for tilgang til grunnleggende banktjenester da flyktningestrømmen fra Ukraina kom» - om oppstarten, tilgjengeliggjøring av våre tjenester, dialog med eksterne underveis og dilemmaer på veien. [Hans Olav Rønningen, seksjonsleder Bærekraft og kvalitet, Personmarked i DNB]

Pakkeforløp for bedre onboarding av asylsøkere og flyktninger [Berit Refve Vik, fagleder i SpareBank 1 SR-Bank]

Kilder

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

NRK (2023. 15. november). Ingen elsker Bamsegutt. https://tv.nrk.no/serie/ingen-elsker-bamsegutt/sesong/1. Episode 3.

mandag 28. august 2023

Demokrati, politikk og leselyst (2023)

Politikk, demokrati og leseevne. Eller leselyst som er en satsing i år. Høsten lokal- og kommunevalg er rett om hjørnet. Forskning og undersøkelser viser at færre stemmer blant innvandrerbefolkningen. Det gjelder også de med lavere utdanning og høyere arbeidsledighet. Sammen med skolen er bibliotekene hjørnesteiner i demokratiet. Nasjonale bibliotekdager løfter fram tematikken i 2023.

Medborgerskap og reell tilgang til samfunnet

Dette er store spørsmål for de fleste samfunnsaktører. Et sted som hver dag bidrar til dette er folkebibliotekene i hver kommune. Disse er videre tett forbundet med fylkesbibliotekene, UH-sektoren, Nasjonalbiblioteket og mange andre fag- og forskningsbibliotek. På integreringsfeltet finner vi IMDis Mangfolds- og migrasjonsbibliotek. 

Vi vet gjennom undersøkelser og daglig observasjon at bibliotekene er en trygg arena - særlig viktig for NSK-feltet (negativ sosial kontroll), læring om samfunnet (gjelder for alle nyankomne, vi møte ofte arbeidsinnvandrere, kvinner som kommer med barn og mange flere), praktiske kurs (opplæring i nettbank “Hva er BankID” som “Norge” spør etter hele tiden og er link-støtte til Nav-innlogging og forklaring av begreper). Til språkkafeer (kontakt frivilligheten), tilgang verdensbiblioteket.no, tospråklig materiale (DFB/Nafo mv).

De fysiske bibliotekene representer ikke minst et sted å møte en levende person (!). Et sted som inviterer til en samtale - eller ikke hvis du ikke ønsker eller kan snakke med noen. Et sted for lav- og høyintensive møter, lav- og høykulturell kapital. Har du gått inn på et Nav-kontor de siste 2-3 årene? Møtes du av en person? Kan du ikke komme i åpningstiden (eksempel kl 11-13: Sandvika, kl 12-14, Asker 4 dager i uka), må du lage avtale - gjennom barrieren nett og evt lang telefonkø. 

Kilder

Norsk barnebokinstitutt (05.09.23). Folkemøte om familiefattigdom i Drammen. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/folkemote-om-familiefattigdom-i-drammen/

IMDi (28.08.23). Hvordan går det med integreringen i Norge? https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/indikatorer-for-integrering-2023/

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

Nasjonalbiblioteket (28.08.23). Verdensbiblioteket.no

torsdag 24. mars 2022

Kulturarv, identitet, deling for formidling : bibliotekmøtet 2022 dag 1 - første del (2022)

Bibliotekene kastet seg rundt da Norge stengte 12. mars 2020. Smittevern, raskt digitale tilbud og utkjøring av bøker og materiell med (el-)sykler og "Klikk og hent". Idet vi er i gang med mer "vanlige" oppgaver og fysiske møter: den store krigen i Ukraina.
Rett før den russiske invasjonen 24. februar 2022 skrev den ukrainske bibliotekforening: bibliotekene er klar over sin betydning ved krig. Mange er igjen og kjemper for å bevare Ukrainas kulturarv der det er mulig. NBF (Norsk bibliotekforening) støtter "Reporters without borders" og møtedeltakerne ble med på en spontan Vipps-aksjon. Bibliotekene i Norge er effektive også i kriser - tidligere erfaringer med flyktninger fra Balkan og Syria viste det. [Innledning ved leder i NBF, Vidar Lund]

Fra snakk om mangfold til å være mangfoldig - Abid Hussein (Director Diversity, Arts Council England) [Key note speach]

Våg å ta ukomfortable samtaler! Respekter flere synspunkt. Vi (fra den gjeldende majoritet) må være villige til å endre lange tradisjoner. Mangler noen grupper i din virksomhet? Se på hvor/hvilke miljøer du bør kontakte. Viktig å ikke se seg blind på statistikk (jf at flere grupper er vanskelig å nå også der). Kan du tilpasse tilbudet etter mottakernes tid? I England nådde flere fra renholds- og restaurantbransjen ved å endre åpningstider. 

Representativitet og føle samhørighet er grunnleggende er målet. Han ga som eksempel at hans døtre (med arabiske navn) ser at de ikke er representert på teaterscener og i kunstlivet. Vil det være en aktuell karriere, eller blir gapet for stort? Bibliotekene er unike som steder for interaksjon mellom alle typer mennesker. Synergieffekter er smart; i Birmingham deler biblioteket og teateret hus. 

Når vi skal snakke om mangfold må vi være åpne for det uten å lage et riktig/galt. Sikre steder (som et bibliotekrom) åpner for dialog er bedre enn å kreve dialog. "Equity more than equality" = (opplevd) rettferdighet viktigere enn likhet. Mangfold inngår like naturlig som andre områder når vi legger strategier og visjoner.

Kulturarven til alle - Nasjonalbibliotekets planer for 2022- Aslak Sira Myhre (Nasjonalbibliotekar)
Koronatiden ble science fiction i "real time". Nå mens krigen i Ukraina pågår vet vi heller ikke hvordan våre liv endres. Men at kulturarven og formidling av tekst, bilde, film av vår felles historie med flest mulige kilder må vi ta vare på.
Bokåret 2019 hadde som mål å ha 500 lesearrangement i 500 bibliotek. Opptellingen viste mer 1400 arrangement i mange flere bibliotek. Bibliotekbesøket ble historisk høyt: 54% (SSBs undersøkelse), tilsvarende tall i 2014: 42% (1974: 24%)
Planen for 2020 var å finne ikke-brukerne. Siden mars '22 har en vanlig planleggingshorisont vært borte. Læring i koronatid: masse ekstra kreativitet. Koronabiblioteket var viktigste erfaring, 20.03.2020 hadde NB.no inngått avtale med forleggere om å åpne norske digitale kilder "rund baut". Unikt i verden - basis er og var den store digitale samlingen. Alle fikk tilgang fra 01.04.20. Statistikk: 360 000 lån (studenter og forskere aller mest); redda eksamen for svært mange. Høy bruk holdt seg også i 2021.
I dag må materiale finnes ved "googling" for å eksistere. AI-teknologi og arbeid med dialektgjenkjenning fra nb.no bidrar direkte til at Google finner fram. Norge fikk som først i verden (2016) en lov om digital pliktavlevering med forskrift fra 2019. Videre arbeid med kunstig intelligens KI / AI er å få til god "gressing", prinsippet serendipitity. Tjenesten "Maken" skal gjenskape det fysiske tilfeldigvis "kikke på hylla" (serendipity). Vektoriserte algoritmer bygger dette. 

Leseevne er basis for alt både privat og i samfunnet - gi nok rom for lystlesing
Lytting og konsumering av bilde/film gir ikke samme effekt. Referansebiblioteket (nb.no) skal sikre tilgang til kulturarven. Mest tilgang til materiale fra norske IP-adresser. Tilgang for åndsverk for lån må sikres for nå og ettertiden. Et stort problem i dag er at de digre forlagene har skrudd kraftig opp prisene (eks Lancet). Hindrer samme databasetilgang for flere UH-bibliotek. Bygging av proprietære bibliotek (i private selskaper) er en trussel for deling & formidling. Brytningstid for digitale tjenester skjer NÅ (jf Spotify og musikkproduksjon). Rett til utlån, samordne de ulike tjenestene, ordner og systematisere. NLB (Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek) må få større rolle/plass i det landskapet.
"Lesing uten pisk" - lystlesing som bygger evne til all annen læring og forståelse.


Fakta


Det 78. norske bibliotekmøtet 23.-24. mars 2022 med 500 deltakere fysisk + enda flere deltakere via strømming. Bibliotekbesøk fredag 25. inkludert besøk hos Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i IMDi.
Innledningen av konferansen også ved Tove Nilsen, forfatter gjennom 40 år og ordfører i Oslo Marianne Borgen.


torsdag 17. mars 2022

Digitale barrierer - nyankomne flyktninger (2022)

Prosjektet har fått ekstra aktualitet med krigen i Ukraina (som pågår enda per 17.03.22). Forskningsoppdraget "Nyankomne flyktningers digitale hverdag" ble levert av Proba høsten 2021 med sluttlevering mars 2022. Eksternt seminar med forskerne, IMDi og UDI: 17. mars.

BankID er en fast barriere

Hvor mange ganger i løpet av en dag bruker du "BankID på mobil"? Ganske ofte for de aller fleste.
BankID fikk en ekstra aktualitet med Hvitvaskingsloven og DNBs krav om oppdatering av legitimasjon. "Gjør gjerne dette digitalt". Dette fungerte svært dårlig for de fleste. DNB fikk (med rette) en klagestorm over at deres 12 steg (!!) ikke fungerte. Bare tekst i en kort oversendelse og ingen illustrasjoner. Brevet ble utformet på bokmål og engelsk. Svært vanskelig for forbrukeren å komme gjennom på telefon og chat. Det er per 2022 få fysiske bankkontorer å oppsøke. Dette som eksempel på hvor mange barrierer det finnes i 2022.

©Bonnier forlag (.se)

Og så kommer krigen i Ukraina

Det påvirker mange samfunnsfunksjoner. Kultur- og kunnskapsbransjen bidrar med inntekt og "kampen om sannheten". Det er pågår stor mobilisering for å redde mennesker ut av akutte situasjoner. Det er 3 uker ut i krigen allerede kommer flere tusen til Skandinavia. Per 17.03.2022 er det mellom 3 og 4 millioner mennesker som har tatt seg ut av Ukraina. 

Bidrag og kunnskap med boken til Larysa Denysenko

"Maja och hennes vänner" på svensk og "Maya and her friends" på engelsk er skrevet av ukrainske Denysenko utgis i april 2022 og forteller om krigen om og for barn. Den ble skrevet under Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014 da bomber og raketter kom nær hennes hjemby Mariupol.





onsdag 31. mars 2021

Digitalt utenforskap (2021)

Høsten 2019 hadde både Kompetanse Norge og bibliotekene aktiviteter om "Befolkningens digitale kunnskap". Skillet mellom de som er digitalt kapable og de som sliter mer fått mye oppmerksomhet siden mars 2020. De av oss som allerede var innafor, fikk mye servert "rett i fanget". Den gjengen har blitt vant til å bruke Teams, Zoom, Spond, Gnist, Whereby, Google meet med flere. Men i alle systemer er det mange nivåer. Og hvem er de med "lav digital kompetanse"? Dette har flere forsøkt å få mer kunnskap om. Kompetanse Norge intervjuet flere i en nylig publisert undersøkelse.

"Hvor er brukerstøtte?"  

Alle støter på trøbbel og usikkerhet, hva med: "Du kan bare Air Drop'pe bildene over", eller "legg fila inn i gruppe X i Drop box. Når du er inn og ut av minst 10 ulike systemer og portaler hver dag, hvor mange "stans" og "hvor klikker jeg nå"-tanker har du? Har DU noen å spørre? Hvis du ikke har jobb (pensjonist, ufør, arbeidsledig, NEET, etc), hvem gir deg IKT-støtte? Og biblioteket er stengt fysisk? 

Redningen: smarttelefonen?

Telefonen gjør det lettere å håndtere flere app'er og tilpassede nettsider. Til en viss grad. Utfylling av Nav-skjema og betaling av regninger er ofte best fra pc eller nettbrett. Men det kan gå helt fint å bruke telefonen til et lite skjema (eksempelvis Nav) eller kan betale en regning fra Vipps. Siden smarttelefonene kom (2007) har det skjedd mye innen app-utvikling. Personvern og -sikkerhet har vi noe mindre kontroll på. Det er posisjondata, vi tar mange bilder og dels publiserer selv på Facebook, Instragram, Snapchat osv. Derfor GDPR og tofaktorautentisering. Ulike land kan legge begrensninger på hvor mye som er "fritt" av data på nettsider. 

Inkluderende digital kompetanse

Det flettes inn dataopplæring i annen opplæring. Dette gjelder også introduksjonsprogrammet. Språkopplæring som ulike hybridløsninger er andre eksempler. Nav jobber videre med å finne metoder for å ikke "miste" dem som faller utenfor nav.no. IMDi har ulike veiledningssystemer for å støtte kommunene og det kommer mer kunnskap inn fra FoU-prosjektet "Flyktningers digitale reise" mot slutten av 2021. Flere folkebibliotek er et vanlig sted for å få hjelp, tilgang og innsikt i pc, smarttelefon og app-bruk. Der har digitale språkkafeer blitt et slikt "kinderegg" dette siste året.


Kilder

Eriksen, T.H. (2021). Appenes planet: hvordan smarttelefonen forandret verden. Aschehoug
Karlsen, O. (20.03.2021). Hjernen spiller ikke på lag med den digitale verden. Nationen (abonnement). https://www.nationen.no/nyhet/hjernen-spiller-ikke-pa-lag-med-den-digitale-verden/

onsdag 10. mars 2021

Glimt fra Bibsys-konferansen 2021

Rekordmange deltakere i år med 600 (dag 1) og ca 500 (dag 2). En klar gevinst og gir muligheter for flere slike digitale seminarer. Vi fikk erfaringer siden sist (Bibsys-konferansen rakk akkurat å bli avholdt før lock down i fjor). Videre mer om status mars 2021, ulike bidrag fra fagmiljøene og de store institusjonene. Avslutningen dag 2 var status fra ExLibris og noe frampek om blant annet UI* og "Library mobile app".

UiO har etablert biblioteket som en "digital hub" og fikk en uvurderlig rolle utover 2020. En stor gruppe med 28 000 studenter /  7000 ansatte. Biblioteket ser en stor gevinst i å koordinere og gi retning ved å mobilisere egen kompetanse. 
INN ser at vi har gode muligheter for en bedre (jobb)hverdag. En strategisamling legger vekt på at arbeidet blir bedre. Pandemien utløste en annen kreativitet ("Nød lærer naken kvinne å spinne"). Det kreves mer en bare digitale tjenester i seg. Alt må knyttes tettere inn i læreverk og undervisning. Post-korona ser vi at det beste må bli en hybrid løsning. INN har 16000 studenter  / 1220 ansatte.

UIT fremhever 3 bein: åpen vitenskap, tilgang til data, digitalisering. Temaene og trendene er godt integrerte. Vil artikkelen overleve som kommunikasjonsform? Sannsynligvis blir: Data den nye kommunikasjonsformen, eks grundere Keenious, hente ut data med KI / AI. Må dokumentere på en annen måte om hva som finnes av forskning, kunnskap fra før. Må rydde og kaste data også, hvem skal ha hovedansvaret for dette. Bør UH i større grad ha plattformer for publisering og deling-

UiB: Bibliotekene har en svært viktig rolle for læring og utvikling av læringsmiljø, -arenaer og undervisningen. Pandemien har vist oss hvor viktig også det fysiske rommet er for studentenes læring og samhandling.

Tarjei Vassbotn: KI, Norge er svært langt framme mikroprosessorteknologi, Nofence (trådløse husdyrgjerder). 5 år i Google og "Internet of Things (IoT)"*, jobbet med Chromecast og Nest (termostat, ringeklokke), Google Home. Hvordan tenker Google, ca 90% inntekt på søk, stemmestyring er det neste forbrukerdrevede utviklingen som de store selskapene henger på. Grunn til å være oppmerksom på farene med misbruk, hacking ol. Der er GDPR en viktig faktor.

Bibliotekene som utløsende faktor for UH-sektor
ens digitale transformasjon

OsloMet viste en graf den store økningen i digitale brukere fra medio mars 2020. De har lagt åpne tilganger både læreverk og undervisning gjennom bokskapet. Eksempel: Startpakka. Diku-søknad om digitalt læreverk, jobber med kunnskapsorientering og -deling. Kan sammenlignes med Bison, felles nasjonal løsning for digitale tidsskrift : "Norge trenger et Spotify for læring" (Teknologirådet, ref 09.03.21). Ser på hvordan medier og andre formidler materiale for å endre faginnhold og fleksibilitet. Samlingsutvikling med bibliotekenes rolle, hva med alle millioner med læringsvideoer som er publisert? Må skape gode strukturer og systemer for gjenfinning og -bruk. 

Policy for hvordan vi skal dele faglig materiale som også gir vitenskapelige poeng.
En nasjonal og dels internasjonal oppgave (se også UIT).

DLR: Ulike smertepunkter for deling - av ulike grunner. DLR er derfor inndelt i 3 nivåer: 1. Lagre for egen del. 2. Egen institusjon 3. Åpent for "alle". Gratis for bruk i 2021 for konsortiet. Oppfordrer til å bruke muligheten for: enklere lagring og deling, gevinster for hele sektoren og Unit som støttespiller.

Nasjonalt vitenarkiv - fra utredning til prosjekt

Det blir en inkorporering av Cristin i 2021 til dette felles arkivet. Felles metadata som skal gi mindre arbeid og høyere kvalitet. Fulltekst og metadata samlet ett sted.

Biblioteket - hvem, hva, hvor

Vi har en sammensatt brukergruppe, ulik bruk til ulik tid. Det er også en ganske stor gruppe som ikke vet at de bruker bibliotektjenesten (lisenser osv). Finne ny plass digitalt samtidig som en del faste tjenester skal gå. Tradisjon vs framtid - samtidig. Er de "ny oppgavene" naturlig inkludert i rollen, "bibliotek on demand"? Hva er det, koronatiden har gitt en ny nærhet til brukerne (studentene ved NTNU), både digitalt og fysisk. Finne balansen mellom disse to post-korona. Kobling bibliotektjeneste og eierne og hva skal dekkes overordnet av KD og hva skjer på institusjonsnivå? 

Endrer hvordan vi "gjør" brukerstøtte, det siste året har gitt et boost for digital formidling og uttesting av plattformer. Har det også dreid og påvirket brukernes forventninger til bibliotektjenestene?

Teknisk

Unit vil måle tilfredshet med biblioteksystemet, hvilke muligheter finnes det i markedet? Det har vært strandede forsøk før ExLibris/Alma ble valgt i sin tid. Innovative var en av ble innlemmet og endret inn i ProQuest. OCLC (WorldShare) er noe annet i dag enn det var i 2009-10. I dag er det kun 3 aktører/leverandører. Vi tror at det var en god løsning med Alma i lys av digitalisering og fleksibilitet. Stor bøyg å bytte system på nytt. Arbeidet med å vurdere utskifting av Alma må starte i 2023-24.

Forbedring kobling bibsok.no og Alma for mer presisjon og redusere feilbestillinger. Innlogging med Base bibliotek inkl rydding i basen og innlogging der. BIM ble skrudd av i dag (BIM = 
Meldingsfunksjon i Oria: Unit har utviklet dette selv. Lastet inn 600 000 omslagsbilder (2020) på utenlandske bøker, dette for å øke presisjonen for bestillinger i tillegg til de visuelle.
Leganto - pensumlister, det er 22 institusjoner som bruker dette og gir 265 000 studenter tilgang. Økt bruk innad og mellom institusjoner og flere integrasjoner med andre fagsystemer.

Om konferansen og konsortiet mars 2020-21

Oppsummert siste året: digital skranke kom fort på plass - 8 av 10 Google-treff av på bibliotek.
Ett nytt direktorat og en ny felles tjenesteleverandør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse operativ fra 01. juli 2021. Ny digital strategi 2021-25: Innovativ utdanning og fremragende forskning.

*UI = user interface = brukergrensesnitt
IoT = internet of things, hvordan internett og ting virker smart sammen; altså det som får prefikset smart- foran

torsdag 12. september 2019

Befolkningens digitale kunnskap - Digital festival uke 38 (2019)

©Nasjonalbiblioteket.no
Aksepterer vi digitale klasseskiller? Hva med halve Norge som ikke er "på nett"? Uke 38 vil vise og gjennomføre digitale aktiviteter i bibliotekene. Mandag i samme uke har Kompetanse Norge: Konferanse om nettbasert og fleksibel opplæring. Samme dag 16. september. Er dette tilfeldig?

Bonusen for begge arrangementer er at de strømmes. Du må ha nok digitale ferdigheter for å henge med altså. Og teknisk utstyr: pc/nettbrett/smarttelefon og en god nok datalinje.



Program for mandag 16. september


Nasjonale åpning av "Digital festival" på Nasjonalbiblioteket kl. 12-15:
Paul Chaffey, statssekretær for digitaliseringsministeren, som vil holde foredraget “Halve Norge har gode digitale ferdigheter – hva med resten?”
Skuespiller Lise Fjeldstad, som deler egne erfaringer med Merete Lie, avdelingsdirektør for Deichman, Hovedbiblioteket.
Torgeir Waterhouse, IKT Norge, som holder foredraget "Mennesker og teknologi, er mennesket slave av teknologien eller superhelt ved hjelp av teknologi?"
©Kompetanse Norge







*lurer du på hvordan du får tilgang? Hva er "strømmes" (streaming)? Send gjerne en e-post til bibliotek@imdi.no


fredag 28. oktober 2016

Biblioteklederkonferansen 2016: Åpnere bibliotek - åpnere samfunn?

Kort oppsummering av dag én: Nei, det blir ikke automatisk et åpnere samfunn med digitalisering. Bibliotekene er viktigere enn noensinne som portåpnere og et fysisk sted som gir tilgang. Morgendagens innbyggere vil være digitale og hvis vi skal henge med må vi trenes i å stille gode spørsmål, ikke kun videreformidle ferdigtygde svar. Hvis vi mener noe med mangfold, må det også representeres at flere ledere har annen bakgrunn en heltetnisk norsk (sluttkommentar fra Iffit Quershi).

Roly Keating fra British Library viste elementer fra strategien og dagens situasjon rundt "Living knowledge" (- år 2023). De opplever at mer tilgang til digitale kilder gir økt fysisk besøk i signaturbygget St. Pancras ved King's Cross i London. The British Library er 75-80% offentlig finansiert. I tillegg til faste biblioteksoppgaver er en avdeling for business og entreprenørskap viktig. Det har de siste fem årene blitt startet 3500 ulike virksomheter som de har hjulpet i gang; mange av disse kvinner og med annen bakgrunn.

<div style="float:right;padding-bottom:10px;font-size:12px"><a href="/var/ezflow_site/storage/images/media/images/05_e/26430-1-nor-NO/05_e.jpg" target="_blank">Last ned høyoppløselig bilde</a></div><p style="clear:both">05_e</p>
Erik Fichtelius - leder for svensk nasjonal bibliotekstrategi (2019). De har sett hva Norge har gjort siden Norge har vært tidlig ute med å tenke digital sikring og formidling av informasjon.
Digitalisering innebærer ikke nødvendigvis åpenhet; noen må betale for å gjøre forskning tilgjengelig. Monokapitalistisk innlåsing: de tre store forlagene Elsevier, Blackwell og Springer alene står for 42% av verdens akademiske publisering. Høy pris for å publisere og for å få tilgang, også OA (open access) koster. 

Hva er dagens og morgendagens bibliotek? Visuelle eksempler tok oss inn til feks Kista bibliotek som ble kåret til verdens beste folkebibliotek i 2015. Intervju med en bibliotekar understreker bibliotekets multifunksjon. En annen bibliotekar sa at den digitale hjelpen de ansatte gjør er helt vesentlig for samfunnsdeltakelse.

Heidi Arnesen Austlid fra IKT-Norge viste oss eksempler på hvordan og delvis hvorfor vi må satse på smart bruk av teknologi. Vi befinner oss i en kaotisk virkelighet og vi må lære barn og unge navigering. Lære dem å stille spørsmål. Undersøkelser viser at vi bruker smarttelefonen til 221 ulike oppgaver per dag. Undersøkelse om norske lederes IT-kompetanse og -interesse viser nedslående resultater. Det brukes for lite tid på tematikken og store avgjørelser overlates til andre. Hun viste oss hvor givende Girl Tech-dagen var og at det er gledelig hvor mange bibliotek som holder og inspirerer til kodekurs. Hun mener vi må jobbe smartere framover; gjøre mer for mindre.

Iffit Quershi; Humans of Oslo og samfunnsdebattant om identitetsdannelse. Hun minnet oss på hvor viktig det er å tørre å møte egne fordommer og se innover i oss selv. Viste oss bilder fra egen oppvekst og inn i prosjektet "Humans of Oslo" som har resultert i 2000 bilder, flere utstillinger og boka "Oslofolk" så langt.