Veronica Salinas favner IMDis mandat overfor barn og unge med kraft og kreativitet. Hun har gjennom minst 10 år brukt sin samlede kompetanse - også som innvandrer til Norge fra Argentina - sett at det å gi dem som "står lengst fra tilgang og tilbud på kultur og litteratur" bygger et godt samfunn. Styrke egenverdet, individet og samfunnet samtidig.
Når vi mot slutten av 2026 ser at innvandringsdebatten tar andre spor samtidig som KI, datasentre og kriger rykker tettere på Norge, er en slik person og den anerkjennelse hun nå har fått, ekstra viktig.
Tidligere tekst om hennes virke spesielt over barn og unge med bakgrunn fra krig: Å skape historier sammen
fredag 30. oktober 2026
Anerkjennelse for viktig formidler og tverrfaglighet (2026)
onsdag 15. april 2026
Enslige mindreårige - lesetips (2026)
Fagsamling for kommuner som bosetter enslige mindreårige | IMDi 15.-16.04.26
Liste over aktuelle litteratur utgitt 2023-2026
Artikler / forskningsartikler / fagkapitler
Andersson, E. S., & Øverlien, C. (2023). Navigating cultural transitions during resettlement: The case of unaccompanied refugee minors. Frontiers in Psychology, 14. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2023.1080072
Engan, L. (2025). Flerspråklige lærere som ressurs og støtte i skoleoverganger for nyankomne ungdommer. Overganger i oppvekst og utdanningsløpet : fra barnehage til læretid eller høyere utdanning. https://doi.org/10.18261/9788215069609-25-09. Denne artikkelen tar for seg opplæringssituasjonen for innvandrerungdommer som kommer til Norge etter fylte 16 år
Hosseini, M., & Punzi, E. (2023). “Through my poems, I wanted a sense of recognition”: Afghan unaccompanied refugee minors’ experiences of poetic writing, migration, and resettlement. Journal of Poetry Therapy, 36(2), 131–143. https://doi.org/10.1080/08893675.2022.2147033
Kvestad, I., Bøe, T., Sayyad, N., Skogen, J. C., Randal, S., & Lehmann, S. (2023). Potential traumatic events and symptoms of post-traumatic stress in unaccompanied refugee minors-a comparison with youth in foster care. European Child & Adolescent Psychiatry, 32(3), 439–449. https://doi.org/10.1007/s00787-021-01876-6
Misund, B.I. (2025). Likeverdige tjenester i det statlige regionale barnevernet. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 41 (4), 194-211. https://doi.org/10.18261/nst.41.4.3
Nilsen, S. A., Kvestad, I., Randal, S. B., Hysing, M., Sayyad, N., & Bøe, T. (2023). Mental health among unaccompanied refugee minors after settling in Norway: A matched cross-sectional study. Scandinavian Journal of Public Health, 51(3), 430–441. https://doi.org/10.1177/14034948221100103
Oberg, C., & Sharma, H. (2023). Post-Traumatic Stress Disorder in Unaccompanied Refugee Minors: Prevalence, Contributing and Protective Factors, and Effective Interventions: A Scoping Review. Children (Basel, Switzerland), 10(6), 941. https://doi.org/10.3390/children10060941
Svendsen, S. & Berg, B. (2025). Fra ytterkant til deltakelse? Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige elever. Oppvekst i ytterkanten : marginalitet, mestring og mening. https://doi.org/10.18261/9788215070674-25-03
Tørrisplass, A.-T. (2025). Institusjonell etnografi som feministisk forskningsstrategi – en teoretisk diskusjon i lys av enslige mindreårige flyktningjenters hverdagserfaringer. I: På sporet av kjønn. https://doi.org/10.18261/9788215069326-25-22
Yang, L., Mittendorfer-Rutz, E., Amin, R., & Helgesson, M. (2023). Risk factors for common mental disorders in young refugees from Iran, Somalia and Syria to Sweden. Journal of Public Health (Oxford, England), 45(3), 593–603. https://doi.org/10.1093/pubmed/fdad034
Øverland, M.B & Berg, B. (2025). Et liv på vent. Enslige mindreårige asylsøkere – ungdommer i limbo. Oppvekst i ytterkanten : marginalitet, mestring og mening. https://doi.org/10.18261/9788215070674-25-03
Bøker / rapporter
Bregård, I. M., & Vollebæk, L. R. (2023). Helsetjenester til migranter i sårbare livssituasjoner (1. utgave.). Gyldendal. Lån boken på nærmeste bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket
Bunkholdt, V. (2023). Fosterhjemsarbeid: Fra rekruttering til tilbakeføring. (6. utgave). Lån boken på nærmeste bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket
Etnan, R. (2023). Derfor er jeg her: Læreren i møte med barn og unge i vanskelige livssituasjoner (1. utgave.). Cappelen Damm akademisk. Lån boken på nærmeste bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket
Jamieson, V., & Mohamed, O. (2023). Stjerner i mørke. Strand forlag. Lån boken på ditt bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket
NOAS. (2023). Tilbakekall: Ungdom fra Afghanistan. https://www.noas.no/ressursbank/rapporter/
Quintano, K. (2024). Flukt : 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet. Lån boken på ditt bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket
SSB. (2023, 30. juni). Mange økonomisk utsatte blant enslige mindreårige flyktninger. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/mange-okonomisk-utsatte-blant-enslige-mindrearige-flyktninger
Stette, Ø. (2023). Barnevernet og skolen: Ny barnevernslov 2023 (1. utgave.). Fagbokforlaget. Barnevernet og skolen (Ny barnevernslov 2023). Lån boken på ditt bibliotek eller via Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket
fredag 20. juni 2025
Nye bøker/nye artikler i IMDis bibliotek - lesetips til ferien (2025)
Sommerles fra IMDis bibliotek
Ferien gir en verdifull anledning til både å koble av og lade opp – ikke bare med sol og hvile, men også muligheter for inspirasjon og litterære påfyll.
Artikler
Fire grep for at offentlig sektor kan bruke egne data og lykkes med KI | Stat & Styring
«Hvor skal du i helga? - en bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole»
Boken gir et innblikk i religionsundervisning for barn og unge i ulike trossamfunn i Norge, med særlig fokus på aktiviteter som foregår i moskéer og katolske kirker. Den formidler erfaringene til både elever, foreldre og ledere, og undervisningen forholder seg til KRLE-faget i grunnskolen. Boken utforsker også hvordan det religiøse og livssynsmessige mangfoldet gjenspeiles i skolen, og inkluderer perspektiver fra både elever, KRLE-lærere og skoleledere.
«Digital markedsføring og kommunikasjon med KI»
Boken er en praktisk guide for alle som jobber med kommunikasjon og markedsføring. Den viser hvordan kunstig intelligens kan tas i bruk for å styrke markedsføringen gjennom personalisert kommunikasjon og automatiserte kampanjer. Med konkrete eksempler og strategier gir boka innsikt i hvordan bedrifter kan ligge i forkant i en stadig mer dynamisk medieverden.
«Sår som ennu blør»
I denne prosalyriske romanen av Karo Espeseth møter vi en tidligere tysk soldat en norsk student i Berlin, ti år etter første verdenskrig. Et tilfeldig møte utvikler seg et komplekst forhold preget av krigstraumer og psykologisk uro. Boken utforsker temaer som psykiske ettervirkninger av krig. Spørsmålet om kjærlighet kan overleve krigens indre sår står sentralt.
«Barn som utøver vold - fra normalpsykologi til patologi»
Boken gir en grundig innføring i utviklingspsykologi og forklarer de psykologiske og kontekstuelle årsakene bak voldelig atferd hos barn og unge. Boken kobler teori til praksis ved å vise hvordan kunnskap om årsaksmekanismer kan omsettes til effektive hjelpetiltak. Gjennom virkelige eksempler og et tydelig samfunnsperspektiv understrekes det at ansvar for vold hos barn ikke kan individualiseres. Tidlig intervensjon og en helhetlig tilnærming løftes frem som avgjørende for forebygging.
Kilder (APA-stil som er i bruk av flere samfunnsvitenskapelige institusjoner og IMDi)
Aschim, Anders, Kjørven, O. K., Kleive, V. H. (2025). Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole. Cappelen Damm Forskning. Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole | Cappelen Damm Forskning
Espeseth, Karo. (2025). Sår som ennu blør. Akantus Press. Sår som ennu blør
Furu, Nina. (2025). Digital markedsføring og kommunikasjon med KI. Cappelen Damm Akademisk. Digital markedsføring og kommunikasjon med KI av Nina Furu | Cappelen Damm
Popovac, Zemir. (2024). Barn som utøver vold - fra normalpsykologi til patologi. Fagbokforlaget. Barn som utøver vold - fra normalpsykologi til patologi
tirsdag 18. mars 2025
Den internasjonale sosialarbeiderdagen - integreringsfaglig tema ved HINN og OsloMet (2025)
![]() |
| FO 2008 |
12.15: Sammen finner vi de beste løsningene på fremtidens utfordringer
mandag 3. mars 2025
Bokbad med forfattere i IMDi (2025)
fredag 25. oktober 2024
Rostami, Sebdani, Quintano, Fosse, Almadani, Valle, Wolasmal (2024)
![]() |
| Kristina Quintano, Elisabeth Eide, Ayesha Wolasmal |
Avin Rostami (f. 1987) delte fra "Aldri hjemme" om flyktningbarn og -foreldre. Gir også en stemme spesielt til flyktningforeldre som ofte ikke har en selv. Hun jobber til daglig med utsatte barn og unge og skriver "for å leve" både kronikker, fag- og skjønnlitterære tekster.
Afefeh Sebdani ble sendt som 5-åring med 2 yngre brødre alene til Sverige. Foreldrene og dermed også barn kjempet for "folkets mujaheddin" (Iran). Å være avhopper fra denne organisasjonen er svært krevende, men hun så til slutt ingen annen utvei. Hun er utdannet ingeniør og har jobbet som det mange år får hun mer og mer jobber med formidling og skriving. Boken "Med min hand i min" ble utgitt på norsk 21.10.2024 med tittelen "På egen hånd". Et unikt innblikk i folkets mujaheddin fortalt gjennom hennes livshistorie og om hvordan misskjøtsel av barn kan kamufleres og unngå radaren til storsamfunnet.
Kristina Quintano (f. 1975), lærer, fagbokforfatter og hjelpearbeider gjennom mange år. Boken "Flukt - 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet". Disse 11 unge er nøye utvalgt som representanter for steder med ulike grunner og måter å flykte på, og som personlige vitnesbyrd. Fine faktatekster mellom hver historie bringer inn ekstra kunnskap om status for flyktninger anno 2024. Kart og fluktruter binder tekst og tid godt sammen. Quintano har ledet festivalen gjennom mange år og var i tillegg moderator og paneldeltaker underveis.
Gjest Salam Aldeen med Team Humanity fortalte litt fra hjelpearbeid både fra Lesvos, Gaza og Libanon.
Erik Fosse, NORWAC: innledet med hvordan arbeidet på sykehus i Gaza forløp vinteren 2024. Hans nylig utkomne "Krigens hus" skildrer nøkternt og direkte hvordan sivilisajonen brytes ned av krigs brutalitet.
Wesam Almadani (ICORN, fribyforfatter) formidlet dikt på arabisk, Bendik Østbye Johannessen framførte dem på norsk. Panelsamtale ledet av Fredrik Græsvik med Fosse, Almadani og Marthe Valle. Alle med dels ferske utgivelser. Marthe Valle ble hedret med Fluktfestivalprisen (kunstverk av Gazelle Pezeshmehr).
Ayesha Wolasmal med "Tusen dager med Taliban" i en forrykende samtale med Elisabeth Eide avrundet festivalen med innblikk i hvordan Afghanistan fungerer - eller ikke. På innsiden av landet som gjest hos Taliban og ulike farefulle ferder. "Kan ikke, må ikke, vil ikke slippe Afghanistan" som Wolasmal sa. Hun er født i Norge av afghanske foreldre og har siden vært tilbake i landet i flere runder og i ulike roller.
fredag 18. oktober 2024
Flukt og litteratur - Fluktfestivalen 24. oktober (2024)
Gjennom tidene er det skrevet mange tekster om å være på flukt. Flukt fra krig og nødsituasjoner, flukt fra voldelig partner eller familie, flukt fra seg selv. Ulike bøker om tematikken hos MIGRDIR. Norsk barnebokinstitutt har flere innganger til tematikken.
Litteraturhuset i Oslo markere FN-dagen 2024 med et litterært seminar. Gratis inngang.
17.00 Åpning av festivalen og dikt ved Avin Rostami.
©Litteraturhuset Oslo 2024
Forfatteren leser fra sin siste samling Aldri hjemme- 17.15 Boklansering Flukt – 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet
Kristina Quintano i samtale med redaktør Johanne Hille-Walle - 18.15 Min hånd i min – om en barndom på flukt
En liten jente klamrer seg til mammaen sin, men blir revet løs fra morens favn. Senere sitter jenta på en buss som kjører langs støvete veier mot et ukjent mål. Hun holder rundt småbrødrene sine og trøster dem med morens siste ord: Vi sees snart igjen. Atefeh er fem år gammel da hun og brødrene blir smuglet til Europa.
Forfatter Atefeh Sebdani fra Iran/Sverige i samtale med Kristina Quintano - 19.15 Gaza og det palestinske traumet
I oktober 2024 har vi vært vitne til handlinger vi knapt har sett maken til i over ett år. Møt panelet som snakker om hvilket Gaza vi har mistet og hva vi noen gang kan håpe vil gjenoppstå.
Innledes med foredrag av Erik Fosse før panelsamtale
Dikt ved Wesam Almadani Gaza/Norge og Bendik Østbye Johannessen
Panelsamtale Wesam Almadani, Erik Fosse, Marthe Valle og Fredrik Græsvik.
Alle forfatterne er aktuelle med bøker om temaet.
Panelet ledes av Fredrik Græsvik - 20.15 Utdeling av Fluktfestivalprisen
- 20.20 Antifascistisk kor
- 20.45 Tusen dager med Taliban
Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Ayesha Wolasmal ble igjen. Gjennom unik tilgang til Taliban-ledere og mennesker i hele landet forteller hun hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant.
"Tusen dager med Taliban" er en beretning fra innsiden om tusen dramatiske dager i Afghanistans historie, tjue år med naive forsøk på å skape fred og utvikling utenfra og et helt liv med føtter og hjerte i to land.
Ayesha Wolasmal samtaler med Afghanistanekspert, journalist og forfatter Elisabeth Eide
mandag 2. september 2024
Lesing for liv og deltakelse (2024)
- Lesing for å minske utenforskap og øke innenforskap
- Bygg demokratiet - umulig uten å kunne lese godt (nok) - studenter?
- Familiefattigdom - se også indikatorrapporten 2024 fra IMDi og integreringsparadokset
- Mange kilder, mye tekst - ta tilbake lesetiden - om bare 10 minutter hver dag
| ©Norsk bibliotekforening 2024 |
IMDis bibliotek (født som "Utlendingsdirektoratets bibliotek") er et offentlig fagbibliotek.
Åpent for alle som har behov for fagstoff innen utlendingsfeltet og dets randsoner. Har faglitteratur om fra de siste 100 årene. Over 5200 titler er unike (=synlige & søkbare i en bibliotekbase).
Kilder
Paramalingam, R. (2024). En fange søker hjelp. Vinduet 11. april.
https://www.vinduet.no/journalistikk/en-fange-soeker-hjelp-av-rita-paramalingam/
Østby, H. (2024, 8. juni). Jeg har reist jorda rundt 80 ganger. Aftenposten.
https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/yE7302/jeg-har-reist-jorda-rundt-80-ganger
mandag 10. juni 2024
Integrering - arrangementer juni-juli 2024
Juni 2024
|
Tittel /
kort beskrivelse |
Dato |
Arrangør/sted |
|
Kommunepanel –
erfaringsdeling 10 kommuner |
10.-11. |
IMDi / Oslo-området |
|
Beregningsutvalgets
sommerseminar (23 kommuner) |
12.-13. |
IMDi / Tromsø |
|
|
|
|
|
Barn på flukt – tema i kunstnerisk utviklingsarbeid (livsmestring, formidlingsmetode, kort
botid, traumer) |
13. |
Oslo / Norsk
barnebokinstitutt - OsloMet |
|
Verdens
flyktningdag (søkelys på antall, forhold, FN) |
20. |
|
|
Pride-måneden og lokale markeringer i samfunnet |
29. |
IMDi / Oslo |
![]() |
| ©Magikon - Salinas/Mohammadi |
mandag 4. september 2023
Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge (2023)
Barnebokinstituttets "Å skape historier sammen" den 26. september er relevant for flere som jobber med inkludering. Tematikken vil være relevant for flere både fra Bufdir, IMDi og ulike fylkeskommuner og andre i integreringskjeden. Seminaret strømmes via nettsiden.
Har du mulighet til å delta fysisk - meld deg på innen 19.09.2023.
![]() |
| ©Norsk barnebokinstitutt 2023 |
Prosjektet Den flyktningekompetente lærer
Tone Brendløkken og Ragnhild Liland ved institutt for lærerutdanning, NTNU, leder prosjektet. De har som mål å gi kommende lærere verktøy til å undervise elever med flyktningbakgrunn. De vil ha et innlegg den 26. september, og etterfølges av Jennifer D. Johansen som beskriver en del av gruppen barn og unge med flyktningbakgrunn.Program "Å skape historier sammen"
Norsk barnebokinstitutt er nominert til Mangfoldsprisen
fredag 25. mars 2022
Velkommen til bibliotekbesøk i IMDi!
| Regioner i Norge fra 2020 |
Biblioteket
som digital kunnskapsaktør i lokalsamfunnet - samarbeid mellom alle sektornivåer.
Bibliotektjenesten i dag gjør mye av det samme. Tar vare på utviklet kunnskap innen feltet og formidler dette. Alma (tidligere Bibsys) er verktøyet siden 2014. Alle metadata er digitale siden 1988 (Mikromarc fra starten).
Bibliotekbesøket er en del av det 78. norske bibliotekmøtet (23.-24.03.2020).
torsdag 24. mars 2022
Kulturarv, identitet, deling for formidling : bibliotekmøtet 2022 dag 1 - første del (2022)
Rett før den russiske invasjonen 24. februar 2022 skrev den ukrainske bibliotekforening: bibliotekene er klar over sin betydning ved krig. Mange er igjen og kjemper for å bevare Ukrainas kulturarv der det er mulig. NBF (Norsk bibliotekforening) støtter "Reporters without borders" og møtedeltakerne ble med på en spontan Vipps-aksjon. Bibliotekene i Norge er effektive også i kriser - tidligere erfaringer med flyktninger fra Balkan og Syria viste det. [Innledning ved leder i NBF, Vidar Lund]
Fra snakk om mangfold til å være mangfoldig - Abid Hussein (Director Diversity, Arts Council England) [Key note speach]
Våg å ta ukomfortable samtaler! Respekter flere synspunkt. Vi (fra den gjeldende majoritet) må være villige til å endre lange tradisjoner. Mangler noen grupper i din virksomhet? Se på hvor/hvilke miljøer du bør kontakte. Viktig å ikke se seg blind på statistikk (jf at flere grupper er vanskelig å nå også der). Kan du tilpasse tilbudet etter mottakernes tid? I England nådde flere fra renholds- og restaurantbransjen ved å endre åpningstider.
Representativitet og føle samhørighet er grunnleggende er målet. Han ga som eksempel at hans døtre (med arabiske navn) ser at de ikke er representert på teaterscener og i kunstlivet. Vil det være en aktuell karriere, eller blir gapet for stort? Bibliotekene er unike som steder for interaksjon mellom alle typer mennesker. Synergieffekter er smart; i Birmingham deler biblioteket og teateret hus.
Når vi skal snakke om mangfold må vi være åpne for det uten å lage et riktig/galt. Sikre steder (som et bibliotekrom) åpner for dialog er bedre enn å kreve dialog. "Equity more than equality" = (opplevd) rettferdighet viktigere enn likhet. Mangfold inngår like naturlig som andre områder når vi legger strategier og visjoner.
Kulturarven til alle - Nasjonalbibliotekets planer for 2022- Aslak Sira Myhre (Nasjonalbibliotekar)
Koronatiden ble science fiction i "real time". Nå mens krigen i Ukraina pågår vet vi heller ikke hvordan våre liv endres. Men at kulturarven og formidling av tekst, bilde, film av vår felles historie med flest mulige kilder må vi ta vare på.
Bokåret 2019 hadde som mål å ha 500 lesearrangement i 500 bibliotek. Opptellingen viste mer 1400 arrangement i mange flere bibliotek. Bibliotekbesøket ble historisk høyt: 54% (SSBs undersøkelse), tilsvarende tall i 2014: 42% (1974: 24%)
Planen for 2020 var å finne ikke-brukerne. Siden mars '22 har en vanlig planleggingshorisont vært borte. Læring i koronatid: masse ekstra kreativitet. Koronabiblioteket var viktigste erfaring, 20.03.2020 hadde NB.no inngått avtale med forleggere om å åpne norske digitale kilder "rund baut". Unikt i verden - basis er og var den store digitale samlingen. Alle fikk tilgang fra 01.04.20. Statistikk: 360 000 lån (studenter og forskere aller mest); redda eksamen for svært mange. Høy bruk holdt seg også i 2021.
I dag må materiale finnes ved "googling" for å eksistere. AI-teknologi og arbeid med dialektgjenkjenning fra nb.no bidrar direkte til at Google finner fram. Norge fikk som først i verden (2016) en lov om digital pliktavlevering med forskrift fra 2019. Videre arbeid med kunstig intelligens KI / AI er å få til god "gressing", prinsippet serendipitity. Tjenesten "Maken" skal gjenskape det fysiske tilfeldigvis "kikke på hylla" (serendipity). Vektoriserte algoritmer bygger dette.
Leseevne er basis for alt både privat og i samfunnet - gi nok rom for lystlesing
Lytting og konsumering av bilde/film gir ikke samme effekt. Referansebiblioteket (nb.no) skal sikre tilgang til kulturarven. Mest tilgang til materiale fra norske IP-adresser. Tilgang for åndsverk for lån må sikres for nå og ettertiden. Et stort problem i dag er at de digre forlagene har skrudd kraftig opp prisene (eks Lancet). Hindrer samme databasetilgang for flere UH-bibliotek. Bygging av proprietære bibliotek (i private selskaper) er en trussel for deling & formidling. Brytningstid for digitale tjenester skjer NÅ (jf Spotify og musikkproduksjon). Rett til utlån, samordne de ulike tjenestene, ordner og systematisere. NLB (Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek) må få større rolle/plass i det landskapet.
"Lesing uten pisk" - lystlesing som bygger evne til all annen læring og forståelse.
Fakta
Det 78. norske bibliotekmøtet 23.-24. mars 2022 med 500 deltakere fysisk + enda flere deltakere via strømming. Bibliotekbesøk fredag 25. inkludert besøk hos Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i IMDi.
Innledningen av konferansen også ved Tove Nilsen, forfatter gjennom 40 år og ordfører i Oslo Marianne Borgen.
torsdag 18. november 2021
Språkkafeer, språktreff, slabberas (2021)
![]() |
| ©Viken fylkesbibliotek / fylkeskommune |
Nettverkssamlingen for ansatte og frivillige høsten 2021 i Asker
Viken fylkesbibliotek og Asker arrangerte en hybrid samling tirsdag 16. november. Foredragsholdere og en liten gruppe var fysisk til stede der. På flere bibliotek i Viken var det egne samlinger som fulgte direkteoverføringen. Forberedte gruppeledere fulgte opp via skjerm (Zoom/Temas) de som var ved andre bibliotekRekruttering av både frivillige og deltakere - tips
Asker bibliotek har faste dager og steder. Dette hjelper for kontinuiteten. De vil så snart som mulig oppsøke voksenopplæringer og introduksjonsdeltakere i Asker samt skoler med innføringsklasser. Ved innføringsklassene vil en få kontakt med foreldrene. Andre bibliotek, Bærum ved Bekkestua, bruker Facebook i tillegg til nettsidene og egen e-postliste til deltakere og frivillige. Et råd er å si noe om tema en skal ta opp på treffet. Bruk av konkreter; plakater, bilder, Aftenposten Junior (feks kryssordet), kokebøker, aviser, ulike typer øvrige bøker. Det flerspråklige bibliotek har både bokpakker til utlån og relevante fagsider.Konferansen "Slabberas" i 2021
Denne andre konferansen om språkkafeer ble avholdt 29. april 2021 i Drammen og digitalt ved Viken fylkesbibliotek. Målet er kompetansebygging mellom akademia og praksisfeltet.
Øvrige fakta
Forskere fra OsloMet i samarbeid med Leser søker bok undersøker de digitale språkkafeene. Deichmanske bibliotek arrangerte en nettverkssamling i november 2020.onsdag 10. mars 2021
Glimt fra Bibsys-konferansen 2021
Rekordmange deltakere i år med 600 (dag 1) og ca 500 (dag 2). En klar gevinst og gir muligheter for flere slike digitale seminarer. Vi fikk erfaringer siden sist (Bibsys-konferansen rakk akkurat å bli avholdt før lock down i fjor). Videre mer om status mars 2021, ulike bidrag fra fagmiljøene og de store institusjonene. Avslutningen dag 2 var status fra ExLibris og noe frampek om blant annet UI* og "Library mobile app".
UiO har etablert biblioteket som en "digital hub" og fikk en uvurderlig rolle utover 2020. En stor gruppe med 28 000 studenter / 7000 ansatte. Biblioteket ser en stor gevinst i å koordinere og gi retning ved å mobilisere egen kompetanse.
INN ser at vi har gode muligheter for en bedre (jobb)hverdag. En strategisamling legger vekt på at arbeidet blir bedre. Pandemien utløste en annen kreativitet ("Nød lærer naken kvinne å spinne"). Det kreves mer en bare digitale tjenester i seg. Alt må knyttes tettere inn i læreverk og undervisning. Post-korona ser vi at det beste må bli en hybrid løsning. INN har 16000 studenter / 1220 ansatte.
UIT fremhever 3 bein: åpen vitenskap, tilgang til data, digitalisering. Temaene og trendene er godt integrerte. Vil artikkelen overleve som kommunikasjonsform? Sannsynligvis blir: Data den nye kommunikasjonsformen, eks grundere Keenious, hente ut data med KI / AI. Må dokumentere på en annen måte om hva som finnes av forskning, kunnskap fra før. Må rydde og kaste data også, hvem skal ha hovedansvaret for dette. Bør UH i større grad ha plattformer for publisering og deling-
UiB: Bibliotekene har en svært viktig rolle for læring og utvikling av læringsmiljø, -arenaer og undervisningen. Pandemien har vist oss hvor viktig også det fysiske rommet er for studentenes læring og samhandling.
Tarjei Vassbotn: KI, Norge er svært langt framme mikroprosessorteknologi, Nofence (trådløse husdyrgjerder). 5 år i Google og "Internet of Things (IoT)"*, jobbet med Chromecast og Nest (termostat, ringeklokke), Google Home. Hvordan tenker Google, ca 90% inntekt på søk, stemmestyring er det neste forbrukerdrevede utviklingen som de store selskapene henger på. Grunn til å være oppmerksom på farene med misbruk, hacking ol. Der er GDPR en viktig faktor.
Bibliotekene som utløsende faktor for UH-sektorens digitale transformasjon
OsloMet viste en graf den store økningen i digitale brukere fra medio mars 2020. De har lagt åpne tilganger både læreverk og undervisning gjennom bokskapet. Eksempel: Startpakka. Diku-søknad om digitalt læreverk, jobber med kunnskapsorientering og -deling. Kan sammenlignes med Bison, felles nasjonal løsning for digitale tidsskrift : "Norge trenger et Spotify for læring" (Teknologirådet, ref 09.03.21). Ser på hvordan medier og andre formidler materiale for å endre faginnhold og fleksibilitet. Samlingsutvikling med bibliotekenes rolle, hva med alle millioner med læringsvideoer som er publisert? Må skape gode strukturer og systemer for gjenfinning og -bruk.
OsloMet viste en graf den store økningen i digitale brukere fra medio mars 2020. De har lagt åpne tilganger både læreverk og undervisning gjennom bokskapet. Eksempel: Startpakka. Diku-søknad om digitalt læreverk, jobber med kunnskapsorientering og -deling. Kan sammenlignes med Bison, felles nasjonal løsning for digitale tidsskrift : "Norge trenger et Spotify for læring" (Teknologirådet, ref 09.03.21). Ser på hvordan medier og andre formidler materiale for å endre faginnhold og fleksibilitet. Samlingsutvikling med bibliotekenes rolle, hva med alle millioner med læringsvideoer som er publisert? Må skape gode strukturer og systemer for gjenfinning og -bruk.
Policy for hvordan vi skal dele faglig materiale som også gir vitenskapelige poeng.
En nasjonal og dels internasjonal oppgave (se også UIT).
DLR: Ulike smertepunkter for deling - av ulike grunner. DLR er derfor inndelt i 3 nivåer: 1. Lagre for egen del. 2. Egen institusjon 3. Åpent for "alle". Gratis for bruk i 2021 for konsortiet. Oppfordrer til å bruke muligheten for: enklere lagring og deling, gevinster for hele sektoren og Unit som støttespiller.
Nasjonalt vitenarkiv - fra utredning til prosjekt
Det blir en inkorporering av Cristin i 2021 til dette felles arkivet. Felles metadata som skal gi mindre arbeid og høyere kvalitet. Fulltekst og metadata samlet ett sted.
Biblioteket - hvem, hva, hvor
Vi har en sammensatt brukergruppe, ulik bruk til ulik tid. Det er også en ganske stor gruppe som ikke vet at de bruker bibliotektjenesten (lisenser osv). Finne ny plass digitalt samtidig som en del faste tjenester skal gå. Tradisjon vs framtid - samtidig. Er de "ny oppgavene" naturlig inkludert i rollen, "bibliotek on demand"? Hva er det, koronatiden har gitt en ny nærhet til brukerne (studentene ved NTNU), både digitalt og fysisk. Finne balansen mellom disse to post-korona. Kobling bibliotektjeneste og eierne og hva skal dekkes overordnet av KD og hva skjer på institusjonsnivå?
Endrer hvordan vi "gjør" brukerstøtte, det siste året har gitt et boost for digital formidling og uttesting av plattformer. Har det også dreid og påvirket brukernes forventninger til bibliotektjenestene?
Teknisk
Unit vil måle tilfredshet med biblioteksystemet, hvilke muligheter finnes det i markedet? Det har vært strandede forsøk før ExLibris/Alma ble valgt i sin tid. Innovative var en av ble innlemmet og endret inn i ProQuest. OCLC (WorldShare) er noe annet i dag enn det var i 2009-10. I dag er det kun 3 aktører/leverandører. Vi tror at det var en god løsning med Alma i lys av digitalisering og fleksibilitet. Stor bøyg å bytte system på nytt. Arbeidet med å vurdere utskifting av Alma må starte i 2023-24.Forbedring kobling bibsok.no og Alma for mer presisjon og redusere feilbestillinger. Innlogging med Base bibliotek inkl rydding i basen og innlogging der. BIM ble skrudd av i dag (BIM =
Meldingsfunksjon i Oria: Unit har utviklet dette selv. Lastet inn 600 000 omslagsbilder (2020) på utenlandske bøker, dette for å øke presisjonen for bestillinger i tillegg til de visuelle.
Leganto - pensumlister, det er 22 institusjoner som bruker dette og gir 265 000 studenter tilgang. Økt bruk innad og mellom institusjoner og flere integrasjoner med andre fagsystemer.
Om konferansen og konsortiet mars 2020-21
Oppsummert siste året: digital skranke kom fort på plass - 8 av 10 Google-treff av på bibliotek.
Ett nytt direktorat og en ny felles tjenesteleverandør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse operativ fra 01. juli 2021. Ny digital strategi 2021-25: Innovativ utdanning og fremragende forskning.
*UI = user interface = brukergrensesnitt
IoT = internet of things, hvordan internett og ting virker smart sammen; altså det som får prefikset smart- foran
mandag 4. november 2019
Framtidas folkeopplyser : biblioteklederkonferansen 2018
![]() |
| Ole Vig (1824-1857), skole- og folkeopplyser, arbeidet for utdanning til alle |
Den nye folkeopplysningstida er nå. Mange likhetstrekk med 1800-tallets fragmenterte kilder og fake news.
Dagens offentligheten må formes, og digital formidling er en annen måte å folkeopplyse på enn tidligere.
Digitalisering som Nasjonalbiblioteket har sørget for er en stor skatt. En innovasjonsråvare*!!
Årets konferanse fungerte godt for både fag- og folkebibliotek. Det ble synliggjort at vi vil lykkes ved å forene flinke generalister og spesialister.
Interessant avslutningspanel med Knut Skansen (Deichman) og Hanne Graver Møvig (Universitetet i Oslo) om hvordan de jobber med kunnskap og formidling fra fag- og folkesiden. Forskerne må formidle, hvordan og til hvem? Deichman må kjenne enda bedre både sitt publikum og hvem som formidler fra deres plattform.
Trud Berg fra Stormen bibliotek og ByLab viste oss med tekst, tale og bilder hvordan byens storstue fungerer. Aktive byrom skapes sammen og balansere "børs og katedral".
Hovedforedraget - the key note speach - var ved professor Matt Finch.
Han innledet og avsluttet med "The mission of the librarian" (O y Gasset, eksistensiell filosof) fra 1934. Som han sa: Finn målet, finn veien og finn medreisende. Bruk mulighetene i gode møteplasser.
Åpen forskning / Open access - det grønne skiftet ved Johanne Raade og Helene N Andreassen (UiT)
Open access er strategi og politikk. EU vil at all offentlig finansiert forskning skal være åpen fra 2020. Norge satser på åpne forskningsdata fra 2024. Etter beslutningen om
*Bjørn Heineman fra Infuture om "Fremtidens kultur". Trender bestilt og levert Kulturdepartementet med innspill til kulturmeldingen. Heineman introduserte oss for begrepet innovasjonsråvare.
Hvordan nå hele befolkningen med ulike kulturtiltak? Eksemplet fra Storbritannia og Bar Klarman om de økte antall ikke-hvite besøkende.
Kan fag- og forskningsbibliotek og folkebibliotek ha en felles tilnærming til det å være folkeopplysningsinstitusjoner i samfunnet? Hvilke trender vil berører bibliotekene?
Hva er historien og identiteten til biblioteket? Kan vi se inn i framtida hvordan arbeidsmarkedet blir og hvilken betydning det får for bibliotekene?
Hvordan brenne for vitenskap og kunnskap og
formidle det slik at alle forstår hva det handler om? Hva er verdibasert ledelse og hva innebærer ytringsmot?
tirsdag 27. august 2019
Det internasjonale Norge - nasjonal bibliotekdag (2019)
| ©nb.no |
Siden 1970-tallet har innvandringen og impulser "utenfra" tatt andre former. Noen årstall å huske på: 1989 (Berlinmurens fall), 1992 (€ = euro), 1995 da Internett kom til "alle i Norge" og Schengen-avtalen ga stor arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Først i 2016 kom grensekontroller og passkrav tilbake. Dette skjedde grunnet flyktningene som kom fra Syria og deler av Afrika fra høsten 2015. I 2019 ser vi "Festung Europa" med grensemurer og sprengte flyktningleire i Libya og Hellas.
Er vi i dag "cyborgere" og "verdensborgere"? Mange kan og snakker flere språk, vi har familie og aner (=familie, gener) fra andre land og kontinent. De første norske bøkene ble trykt i 1519. Norske bøker, men produsert i utlandet (Tyskland; Johann Gutenbergs hjemland).
![]() |
| Markeres i IMDi 2. september 2019 |
Årets nasjonale bibliotekdag er viet "Det internasjonale Norge"
IMDi er internasjonalt på flere plan. Vi er mangesidige gjennom ansatte med ulik bakgrunn. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor*. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er en offentlig bibliotektjeneste og basen (det biblioteket har) kan søkes i og innholdet kan brukes av alle som bor i Norge - og via et bibliotek kan tjenesten brukes i hele verden**.| ©"Vi elsker bibliotek" (kvensk, et av norges' språk), NBF 2019 |
* IMDi undersøker forvaltningens behov for tolk i ulike språk, bistår statlige etater og kommunale tjenester med kvalitetssikring, bestilling, bruk og oppfølging av tolk
** Internasjonale regler gjør at materiale kan lånes over landegrenser gjennom bibliotek. Lokale opphavsrettigheter tas hånd om i de enkelte land.
tirsdag 9. april 2019
Litteratur endrer livet (2019)
Følelsen som oppstår når du leser - eller noen leser for deg - noe som du tenker at "Ja, det beskriver slik jeg har det". Hvordan skal alle få tilgang til litteratur og leseropplevelser? Hva kan finnes av litteratur på ulike språk og ulike nivåer? Hvilke tiltak og muligheter tilbys i Norge i dag?
"Man blir ikke integrert av å lese de gamle klassikerne..."
Professor i didaktikk Magnus Persson sa dette på lanseringen av verdensbiblioteket.no. Han blir utfordret av forfatter Mustafa Can: En viktig læring om et nytt hjemlands historie kan gå gjennom klassikerne. Det må ikke være (bare) Selma Lagerløf eller Henrik Ibsen. Nyere klassikere av Sara Stridsberg, Jon Fosse - eller Jonas Hassen Khemiri eller Zeshan Shakar. Leseropplevelsene gir samtidig innsikt i samfunnet. En av de populære bøkene på verdensbiblioteket.no på tigrinja er om Astrid Lindgren.Hvorfor trenger vi å lese skjønnlitteratur?
- Demokrati og narrativ fantasi. Bøker som utfordrer vår måte å tenke på
- Kreativ lesing; lesing som en fest (Roland Barthes)
- Omkringlesing, sosial lesing, dele kjærlighet til litteratur, "shared reading" = nærlesing
- Smakutvikling, bygging av "selvet"
Lesefellesskap fra begynnelsen av - Bokstart
Bokstart er et internasjonalt tiltak som går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn (0-3 år) og deres foreldre i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.
©Foreningen Les - Bokstart 2019
|
Utvalgte helsestasjoner i Oslo får bok og brosjyre på 8-måneders kontrollen. Tilbudet i 2019 går til 5000 familier i bydelene Alna, Stovner og Søndre Nordstrand. Målet er å gi alle barn en god start ved å gjøre litteratur tilgjengelig, introdusere familiene til biblioteket og oppfordre foreldre til å lese høyt for barnet sitt.
Gjennomgangsfiguren "Reven" er ordløs i den trykte boka. Brosjyren er så langt kun på norsk. Det er planer for og ønsker om å gjøre den tilgjengelig på flere språk i 2019.
Referanser
Foreningen !les. Bokstart - språk fra første stund. Konferanseprogram Sentralen (Oslo) 12. april 2019Gulbrandsen, Liv. Seminar under NBF Oslo Akershus' årsmøte 14. mars 2019.
Hakemulder, Frank. Carry-over effects of reading: arguments for an early start. Foredrag under Bokstartkonferansen 12. april 2019
Inklusive Books - for Alle
Marienborg, Irene. Når du leser for barna, hjelper du dem å mestre livet. Hentet 27.05.2019: https://www.nbuforfattere.no/2019/05/02/nar-du-leser-for-barna-hjelper-du-dem-med-a-mestre-livet/
Maxos, Hussein. Lesing som middel mot krig. Klassekampen 3. april 2019
Persson, Magnus. Forsker ved Malmø høgskola, Sverige
Tangerås, Thor Magnus (2018). How literature Changed my Life»: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature. Omtale i OsloMets forskningsnyheter
Verdensbiblioteket.no Kort omtale på bloggen
fredag 23. oktober 2015
Biblioteklederkonferansen 2015: Strategi og handling
mandag 11. februar 2013
Børn og unge med flygtningebaggrund (2012)
anbefalinger til professionelleav: Edith Montgomery og Sidsel Linnet
"Traumatiske oplevelser af krig, vold og forfølgelse påvirker børn, men ikke nødvendigvis på en entydig måde. Viden om børns oplevelser og mulige reaktioner er derfor afgørende for enhver, der arbejder med børn og unge med flygtningebaggrund." (Hans Reizler forlag)
onsdag 12. september 2012
Faglig formidling (september 2012)
![]() |
| Professor Hans Rosling i aksjon |
"I de blindes sal er det lett for den enøyde å bli konge"















