Hvordan ser en innvandrerkvinne seg selv i møte med det norske? Boken handler om livet på flukt og kampen for å finne nytt fotfeste i et fremmed land. Det er en historie om barndomsminner fra Afghanistan og voksenliv i Trondheim.
Afghanske Mariam Rasouli beskriver sin vei til frihet og viser oss et liv i, men samtidig på siden av, det norske samfunnet. Gjennom boken gir hun en stemme til en gruppe som sjelden griper ordet - minoritetskvinner uten utdanning og skriftspråk. I dette møtet med forfatter Guro Kulset Merakerås går hun i mot negativ sosial kontroll og språkutfordringer for å fortelle åpent om kvinneliv i et lukket miljø.
«Noen av kvinnene i mitt miljø sier: Hvorfor skryter du av dette, min historie er minst like ille! Det er sånn livet er, såpass må vi tåle. Vi skal ikke klage.»
"Mariam, du har vært heldig og er blitt kjent med nordmenn som gir deg en stemme. Du må bruke den til å fortelle for oss også".
Rasouli har tidligere gitt ut boken "Blomsten og trollet" (2021). Hun jobber i dag som miljøarbeider for enslige mindreårige i Trondheim. Arrangement og samtale på Litteraturhuset i Trondheim 1. oktober 2024.
Bare å få fram mer utfyllende statistikk gjør seg ikke selv. Det fikk Shazia Majid erfare da hun skulle skrive bok om arbeidsinnvandrede kvinner - ingen hadde etterspurt statistikk om dem hos SSB før hun gjorde det (Bitsch & Røsvik, 2024)
Flere bøker om innvandrerkvinner og frihet - alle kan lånes hos MIGRDIR
- Adam, B. (2013). Fanget. Fair forlag
- Ansar, N. (2023). Min skam : en historie om forventninger og løsrivelse. Cappelen Damm
- Bandehy, L. (2012). En slette av valmuer : roman. Communicatio forlag
- Bjøranger, T. (2010). Den tredje søsteren. Kagge
- Høydal, H.F. (2022). Abida Raja : frihetens øyeblikk. Stenersens forlag
- Majid, S. (2019). Ut av skyggene : den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner. Aschehoug
- Spurkland, M. (2024). 1178 netter : historien om et tvangsekteskap. Gyldendal
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar