"Nøkkel til Norge" og "Sensur, selvsensur?" Bibliotekmøtet 2016

Dette var to seminarer under "Det 75. norske bibliotekmøtet" i Tromsø 9.-11. mars 2016. Som en innledning til temaet ble uttalelsen "Biblioteket som integreringsarena" ble vedtatt av NBFs årsmøte (les mer). Mandag 14. mars ble denne presentert av ledelsen i NBF (Norsk bibliotekforening) for politisk ledelse i Innvandrings- og integreringsdepartementet.
Hva bibliotekene har og formidler av materiale har betydning for alle brukere og seminaret "Sensur, selvsensur?" ga både kunnskap til hode og hjerte. Litteratur kan være viktig, nødvendig og mange steder er det farlig å skrive, lese og formidle tekst som anses som regimekritisk.

Hvordan blir du som flyktning møtt på biblioteket?

"Nøkkel til Norge" startet med resultater fra folkebibliotekenes tilbud til asylsøkere og papirløse i Norge. De aller fleste (9 av 10) både kjøper inn norskkurs, språkopplæring og låner inn fra DFB (Det flerspråklige bibliotek). Og dette sett i lys av at svært mange bibliotek er små; 2 av 5 har mindre enn to årsverk. Bibliotekene gjør som de alltid har gjort og tilpasser tjenestene til nedslagsfeltet sitt.

Seminaret fortsatte med paneldebatt der deltaker Brita Esaiassen fra Berg folkebibliotek på Senja (årets bibliotek) ga oss et innblikk i hvordan lokalbiblioteket er knutepunktet mellom gammel og ung av ulik herkomst. Kjernen er "å være i lag" ved å dele felles aktiviteter. Det åpner for bekjentskaper og fellesskap og senere vennskap. Hun understreket hvor avgjørende det er å ha tett kontakt med integreringstjenesten.

Abed Albakri: Foto: iTromsø

Den syriske flyktningen Abed Albakri ga på norsk (startet fra null i november 2015) et innblikk i møtet med biblioteket fra hans ståsted. Hans mål er å avlegge norskprøve 2 i april, så få godkjent sin økonomiutdannelse fra Syria. Han jobbet som banksjef i Aleppo, men måtte flykte for å ikke bli drept.

Litteratur begrenses i ulike deler av verden - også til dels i Norge

NBFs ytringsfrihetsutvalg og Norsk PEN arrangerte seminaret "Sensur, selvsensur?".
Hvilke utfordringer møter norske bibliotek når de forsøker å representere litteratur fra språk- og folkegrupper som ligger utenom det de nærmeste skriftspråk? Nisrin Barkouki fra DFB (Det flerspråklige bibliotek) startet sitt innlegg med egen gjendikting av "Hanen" av Nizar Qabbani (1923-88). Knappenålsstillhet i salen. Tilhører Albakri fikk en ekstra opplevelse ved å både følge arabisk tekst på skjerm og høre på. Sterkt for oss andre tilstede. Barkouki tok oss videre med på en liten geografisk sensurtur med tekst og bilde fra ulike land og skriftspråk. Eksempelvis vil kinesisk litteratur som stiller spørsmål ved forhold i Kina lett bryte med landets harmoniseringslover. I svært mange land er det fullstendig tabu å omtale noe innen homofili, men også at omtale av eldre er ofte tabu. DFB opplever også at bøker fra egne deponier kommer skadede tilbake fra lånere på norsk jord. Sider skjæres ut og omslag rives i stykker. Noe overraskende er det også at den vietnamesiske diasporaen ikke "tar i" bøker som gis ut i Vietnam. Dette skjer altså i dag i 2016.

Hvilken litteratur gis ikke ut i Norge? Dag Larsen fra PEN ga tilhørerne et innblikk i graden av sensur med utgangspunkt i barnelitteraturen. Det er ulike grader av sensur fra hva forfatteren gjør og ikke gjør, hva forlagene faktisk gir ut, og hva som kjøpes og tas inn på bibliotekene.
Bøkene av Hans Sande har vært for politiske for mange, Dahle/Nyhus' bok "Sinna mann" ble for sterk kost. Men som Larsen sa, "hvem skal være foresatt og avgjøre hva dine barn tåler?". Det bør være foreldre - ikke forfatteren eller forlaget.

Fakta om Bibliotekmøtet og deltakelsen fra MIGRDIR

Ingeborg og Tale. Foto: Karianne A. Aam

Bibliotekarene Tale Grøtte og Ingeborg Gihle fikk anledning til å delta 10.-11. mars. Det var strålende i Tromsø - inkludert været.
Godt faglig påfyll og vi fikk med oss flere av parallellseminarene siden vi var to. Ingeborg fulgte "integreringssporet" samt Digidel, Tale fikk på sin side innblikk i dagens kunnskapsorganisering og innen bibliotekutvikling.