Asylparadokset : fagbok (2025)

Ldb F (migrdir)

Tidligere UDI-direktør og tidligere statssekretær Frode Forfang (f. 1959) har gitt ut boken Asylparadokset (29.04.2025). Han fikk en ekstra vekker rundt hvordan dagens system utfolder seg i praksis under Syria-krigen fra 2015. De konsekvensene som utfoldet seg rundt og på Norges grenser - spesielt ved Storskog (Finnmark fylke) manglet sidestykke. Nasjonen Russland satte Norge under stort press på ved å sende flyktninger på sykkel (!) over norsk-russisk grense. 

Boken er lett å lese og språket flyter godt. Det er få kilder er referert, men vi må anta at disse er etterrettelige. Kildene er samlet til slutt og er sortert på hvert kapittel.
Forfangs hovedbudskap er at dagens asylsystem ikke gavner de mest utsatte.
Den muligheten som ligger i "a search for a better life" blir bare for noen få og setter ulike nasjonale og internasjonale forordninger under press. Innspill og oppspill til en debatt om hvordan hele verden bør se på hvordan asyl- og flyktninger behandles.
Aktuell også med den vedtatte EUs asyl- og migrasjonspakt: vi er en av landene ved EUs yttergrenser. Denne pakten trådte i kraft 11. juni 2024 og gjennomføres fra 12. juni 2026.

Øvrig lesning (ikke referanser fra boken).
IMO + OECD-notat (oktober 2015), The Dublin regulation in Europe - quo vadis? (2014), Access to Asylum / T. Gammeltoft-Hansen (2011)

Et større lanseringsseminar skjer 14. mai 2025 på Kulturhuset i Oslo.
I panelet er Frode Forfang, Mads H. Almaas (NOAS), Sylo Taraku (Agenda) og Nils August Andresen (Minerva). Møteleder Mathilde Fasting (Civita).
Arrangementet er et samarbeid mellom tankesmiene Agenda og Civita.

Bokanmeldelse: Blomsterselgerne av Sannar Araszadeh (2023)

©Hilme forlag / S. Araszadeh

Blomsterselgerne handler om to tenåringer som møtes da de selger blomster på gata i Teheran. Deres veier skilles etter én sommer da den ene, en afghansk flyktning, blir kidnapped og manipulert til å krige i Syria. Den andre, en kurdisk gutt, reiser tilbake til landsbyen han kom fra. Han får mat og mulighet til å gå på skole, men blir mishandlet på skolen og tørr ofte ikke gå dit. Faren giftet seg på nytt etter morens død og vil ikke ha sønnen boende hjemme. Han må flytte til en rusmisbrukende tante som jevnlig mishandler gutten . Det finnes noen få lysglimt for denne gutten med én snill voksen og et barn på skolen som viser omsorg. Soldaten får en venn under krigen.

Guttene møtes ikke igjen, men de tenker ofte på hverandre og blir med en støtte for hverandre livet ut.

Boken handler om utenforskap, diskriminering for bakgrunn og religion, vold og ensomhet. 

Når man leser boken er det lett å forestille seg hvordan de to guttene har det spesielt når det gjelder det de ser og føler. Beskrivelsene av områder, mennesker og tankelivet til guttene er omfattende og klar. Selve historien derimot er voldsom og det blir vanskelig å fullt ut forstå hvor ille barna har det,
uten selv å ha opplevd så ubegripelig fattigdom og vold. 

Forfatteren Sannar Araszadeh (1982- ) er i likhet med ett av de to gatebarna, kurder fra Iran. Han flyktet til Norge og jobber som journalist og forfatter. Boken skrev han, imponerende nok, på norsk. 

Boken kan lånes på Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket.

Araszadeh, S. (2022). Blomsterselgerne : roman. [Oslo]. Himle forlag

"Nøkkel til Norge" og "Sensur, selvsensur?" Bibliotekmøtet 2016

Dette var to seminarer under "Det 75. norske bibliotekmøtet" i Tromsø 9.-11. mars 2016. Som en innledning til temaet ble uttalelsen "Biblioteket som integreringsarena" ble vedtatt av NBFs årsmøte (les mer). Mandag 14. mars ble denne presentert av ledelsen i NBF (Norsk bibliotekforening) for politisk ledelse i Innvandrings- og integreringsdepartementet.
Hva bibliotekene har og formidler av materiale har betydning for alle brukere og seminaret "Sensur, selvsensur?" ga både kunnskap til hode og hjerte. Litteratur kan være viktig, nødvendig og mange steder er det farlig å skrive, lese og formidle tekst som anses som regimekritisk.

Hva vet vi om verdens flyktninger? (2015)

SSB-seminar 20. oktober 2015 i anledning verdens statistikkdag.
Med oppdaterte tall og informasjon fra Flyktninghjelpen (NRC), UDI og SSB.

Grunnleggende problemer er store nasjonale forskjeller. Norge og Skandinavia har konsistens i statistikken, men flere land i Europa har ikke det. SSB er viktig bidragsyter mot UNHCR om å forbedre overgangen mellom nasjonale og internasjonale tall.

Norsk Jihad – muslimske ekstremister blant oss (2013)

Av: Lars Akerhaug

Unge muslimer i Norge bygger radikale nettverk med Osama bin Laden og mullah Krekar som forbilder. En ny trussel har vokst frem etter terrorangrepet 22. juli. I de radikale miljøene dyrkes martyrdøden. Flere av medlemmene reiser til Syria og Somalia for å kjempe hellig krig, men krigen deres retter seg også mot Norge.

I denne boka får vi vite hvem de er, hvor hatets frø ble sådd og hvor stor trussel de utgjør mot norske institusjoner og grunnverdier. Lars Akerhaug har møtt de radikale islamistene for å få svar på hvorfor de avskyr demokratiet og det norske samfunnet som de selv har vokst opp i.

Tema: Borgerkrigen i Syria

Konsekvenser av opprøret mot Assad-regimet


Per september 2012, anslo UNHCR at antall syrere som har flyktet fra sine hjem for tryggere områder av landet, varierte mellom 1.5 millioner til 2.5 millioner mennesker. Kilde
 
I en ny rapport fra UNHCR den 1. februar, framkommer det at de syriske flyktningtallene fortsetter å øke, og 728 553 syriere er nå enten registrert som flyktninger eller avventer registrering. Av dette utgjør 237 623 i Libanon, 227 484 i Jordan, 163 161 i Tyrkia; 79 769 i Irak, 14 478 i Egypt og 6338 i Nord-Afrika. Kilde

Jordan og Irak utgjør sammen med Syria mikroregionen Bagdaman. Gjennom flere tiår har mennesker, varer og religiøse og politiske impulser beveget seg over disse grensene. Den regionale dynamikken gjør at et stort antall mennesker i de tre landene bor, arbeider og lever på tvers av statsgrensene. Artikkelen Bagdaman-regionen: Flyktinger, krigere og politisk smitteeffekt diskuterer hvordan den politiske krisen i Syria påvirker den mikroregionale dynamikken i Bagdaman-regionen, og hvordan Bagdaman-regionen i sin tur påvirker krisen i Syria. Kilde

Den syriske borgerkrigen skaper også endringer i det politiske bildet i den større regionen Midtøsten, noe som Morten Bøås skriver om i Internasjonal Politikk 04/12. Kilde

Onsdag 13. februar arrageres Faglig Forum for ansatte i UDI med fokus på borgerkrigen i Syria.

Skyggeferden (2012)

av Sara Azmeh Rasmussen

Vinner av Fritt Ord-prisen 2012 får gode tilbakemeldinger for sin skjønnlitterære debut.

Historien starter i Damaskus i Syria, som er forfatterens fødeby, på 1970-tallet. Hun skildrer et menneskes pendling mellom resignasjon og motstand. Beretningen tegner et levende bilde av det syriske samfunnet, samtidig som den er en innvandrerhistorie.

Forfatteren skildrer problemstillinger som er relevante for et moderne skandinavisk samfunn.

Lån boken her