Asylparadokset : fagbok (2025)

Ldb F (migrdir)

Tidligere UDI-direktør og tidligere statssekretær Frode Forfang (f. 1959) har gitt ut boken Asylparadokset (29.04.2025). Han fikk en ekstra vekker rundt hvordan dagens system utfolder seg i praksis under Syria-krigen fra 2015. De konsekvensene som utfoldet seg rundt og på Norges grenser - spesielt ved Storskog (Finnmark fylke) manglet sidestykke. Nasjonen Russland satte Norge under stort press på ved å sende flyktninger på sykkel (!) over norsk-russisk grense. 

Boken er lett å lese og språket flyter godt. Det er få kilder er referert, men vi må anta at disse er etterrettelige. Kildene er samlet til slutt og er sortert på hvert kapittel.
Forfangs hovedbudskap er at dagens asylsystem ikke gavner de mest utsatte.
Den muligheten som ligger i "a search for a better life" blir bare for noen få og setter ulike nasjonale og internasjonale forordninger under press. Innspill og oppspill til en debatt om hvordan hele verden bør se på hvordan asyl- og flyktninger behandles.
Aktuell også med den vedtatte EUs asyl- og migrasjonspakt: vi er en av landene ved EUs yttergrenser. Denne pakten trådte i kraft 11. juni 2024 og gjennomføres fra 12. juni 2026.

Øvrig lesning (ikke referanser fra boken).
IMO + OECD-notat (oktober 2015), The Dublin regulation in Europe - quo vadis? (2014), Access to Asylum / T. Gammeltoft-Hansen (2011)

Et større lanseringsseminar skjer 14. mai 2025 på Kulturhuset i Oslo.
I panelet er Frode Forfang, Mads H. Almaas (NOAS), Sylo Taraku (Agenda) og Nils August Andresen (Minerva). Møteleder Mathilde Fasting (Civita).
Arrangementet er et samarbeid mellom tankesmiene Agenda og Civita.

Forbud mot burka og niqab i det offentlige rom (2012)

Av: Tor Aamodt Wigum

Fagfellevurdert artikkel i Kritisk juss (38) nr. 2 s. 88-107

I Norge er det ved flere anledninger fremmet ønske om lovforbud mot å bruke de heldekkende klesplaggene niqab og burkai det offentlige rom, slik som loven er i Frankrike. Hvordan vil et eventuelt lovforbud stå i forhold til EMK artikkel 9 om religionsfrihet?

Tema: Menneskerettigheter og UDI

Faglig forum UDI 24. oktober 2012.

Innlegg av Olivia Mocanasu, Seniorrådgiver UDI

Hvilke forpliktelser har Norge etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) av 1950?

Hvilken betydning har Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD) praksis for norske utlendingsmyndigheter?

Avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har sentral betydning for Utlendingsdirektoratets vurderinger.

Det foreligger omfattende praksis fra menneskerettighetsdomstolen om tolkningen av menneskerettskonvensjonen artikkel 8 (retten til privatliv og familieliv) og artikkel 3 (forbudet mot tortur). For å vite omfanget av Norges forpliktelser etter bestemmelsene i konvensjonen, særlig, artikkel 8 og artikkel 3, må man være kjent med domstolens rettspraksis og utviklingen på området.

Menneskerettene og oss (2012)

Av: Mads H. Andenæs og Eirik Bjørge

Menneskerettene og oss handler om gjennomføringen av menneskerettene i Norge og andre land. Boken er en lærebok i internasjonale menneskeretter og et bidrag til den norske debatten om menneskerettenes rolle i samfunnet. Forholdet mellom Den europeiske menneskerettsdomstolen og Høyesterett står sentralt.

ECHR har blogg!

Følg bloggen og få førstehåndstips til nyheter og nye publikasjoner fra The European Convention on Human Rights and Fundamental Freedoms. Finner du noe her du mener biblioteket bør skaffe tips oss på e-post!

Artikkel: Norske domstoler og utviklingen av menneskerettene

Artikkel: Norske domstoler og utviklingen av menneskerettene
Skrevet av Mads Andenæs og Eirik Bjørge

De viser her at domstolene med Høyesterett i spissen, ikke legger inn begrensningsmekanismer i sin anvendelse av internasjonale menneskeretter i norsk rett. En parallell rettsutvikling som forsterker denne trenden, er at Høyesterett i flere saker viser at norsk rett gir sterkere beskyttelse enn internasjonale garantier, og at mindre utviklede internasjonale rettigheter ikke reduserer det nasjonale handlingsrommet for å utvikle rettighetsvernet.

I: Jussens venner vol. 46 S. 251-286 (hefte nr 5/2011)