Viser innlegg med etiketten ytringsfrihet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ytringsfrihet. Vis alle innlegg

mandag 9. mars 2026

Kildekritikkens dag - 13. mars (2026)

©Tenk 2026
Dagen markeres torsdag 12. mars rundt om i det ganske land.
En større konferanse på Deichman Bjørvika. Det er oppdatert undervisningsopplegg for elever (og studenter) som kan tas i bruk for å trene kildekritikk og kritisk tenking.

Bibliotekbransjen har i tillegg eget seminar gjennom Digitalt påfyll. Komprimert kunnskap på 45 minutter kl 09.

Tett forbundet med ytringsfrihet


Fredag 20. mars avholdes frokostmøte hos Fritt Ord i regi av Norsk bibliotekforening: Ytringsfrihet under press – fortellinger fra USA og Norge




tirsdag 17. februar 2026

Usensurerte bøker i bibliotekene? Styring av samfunnssikkerhet og egenberedskap (2026)

©JD_FoU-strategi2015-19
Samfunnssikkerhetsrapport 11.02.26, Forskningsrådet - oppdrag levert av AFI / OsloMet 

Innspill fra deltakerne:
Oslo kommune: Tverrsektoriell samarbeid er behovet - Regionale forskningsfond Oslo hadde Hachathon om studentenes egenberedskap (10.02.2026). Med hovedstadens ca 90 000 studenter er bevisthet, kunnskap og mobiliseringsevne viktig for beredskap i gruppen.

Oslo-politiet: Må går fra ord til handling, hvordan? Forskerne svarte at ja, feltet må utvikles og helst bli mer proaktivt og langsiktig i planleggingen.

Beredskapsrådet har webinar om kunnskapssektorens rolle: "Den norske modellen" med erfaringer fra Sverige den (20.02.2026)

Hvordan favne og inkludere Norges sammensatte innvandrerbefolkning - ikke mye faglitteratur utover litt rundt "marginaliserte grupper" - men oppmerksomhet om dette (og spørsmål fra IMDi-ansatt).
Fagseminar: Evakuering for alle - universell utforming som redder liv (25.02.26)

Jernbanedirektoratet: De ulike tildelingsbrevene som er gitt de ulike direktoratene - mye "gråstein og gull" her, hva sier TB'ene om beredskap og de ulike direktoratenes samfunnssikkerhetsbidrag?

Fra NTNU fra forsker innen forsvarssikkerhet: Kognitivt har blitt definert som et eget domene i Forsvaret. Allerede nå er samfunnet svært algoritmestyrt og dette har pågått i 5-10 år allerede og påvirker individ og samfunn. Vi må ha med hvordan algoritmedrevet virkelighet, "subfractial actions".

Ytringsfrihet, auto- og demokratier

Fra 2025 er det nå flere autokratier enn demokratier i verden (IFLA, Feife), 91 mot 88. og 72% av jordens befolkning lever i et autokrati - i 2004 var tallet 49%. Desinformasjon er den største trusselen i verden. Sammen med KI og at flere superrike styrer "informasjonsskuta", gjør at dagens maktbalanser at trusselbildet er ekstra alvorlig.

Fakta:
Lanseringsseminar over kartleggingsrapporten. Metode og søk er i samarbeid med fagbiblioteket ved OsloMet. Baser og utvalgskriterier er beskrevet. Målet er å vise bredden i alle sider rundt beredskap og samfunnssikkerhet. Halvparten av publikasjonene er sampublikasjoner mellom forskere og mellom institutter og land. Samvirkeprinsippet kom inn som felt og begrep i etterkant av 22.07.2011 og Gjørv-kommisjonen.
Forskningen er for fragmentert og reaktiv i dag. Anbefaler mye mer langsiktighet, for stabililitet, og forutsigbarhet. Overordnet ansvar: Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Styrke grunnforskningen som gir "kunnskapsreservoar"
Forskning på "norske verdier" - tillit, demokrati, rettssikkerhet, ytringsfrihet og likestilling.
Samvirke - hvordan forstår vi totalforsvar, sivil-militær samhandling.
Delen om "Befolkningens beredskap" inngår også det som er norsk demokrati, styresett og tillit.


tirsdag 25. november 2025

Bibliotek og beredskap - fysisk og psykisk (2025)

©KD Ytringsfrihetsstrategien
Totalberedskapsmeldingen Meld.St 9 (2024-25) ga utgangspunktet for veilederen "Bibliotek og egenberedskap". Ulike kommuner, ulik topografi og ressurser. Koble sammen bibliotek- og beredskapssjefen lokalt. Alle kommuner MÅ ha en person som har ansvaret for beredskapen lokalt.

Hvordan samarbeider flyktningkontorene med beredskapsansvarlig?
Hele tiden jobbe med balansen Åpenhet - Sikkerhet - Trygghet (Lars Brustad, KD)

Steinkjer og Meråker bibliotek har egne arrangement i samarbeid med beredskapsansvarlig i kommunene. Lokale arrangement og økt bevissthet. Tønsberg og Færder bibliotek har hatt ulike arrangement med bl.a. Røde Kors

Hvordan inkluderes hele biblioteksektoren? Alt fra skolebibliotek til ulike fag- og forskningsbibliotek. Studenter som er nye på studiestedet, innvandrere som er ganske nye, ulikt nettverk.
Mennesker som har ulike grunner har: lite lagringsplass, dårlig råd, svakt nettverk.

Prinsipper for hvordan regjeringen skal jobbe med ytringsfrihet framover. Vi må passe på at vi har nok robusthet, hvor lagres og prosesseres data som eksempel. Rammer for trygge ytringer.

Folkebibliotek finnes i hver kommune. Biblioteket både som fysisk sted (når strøm og nett er borte) og sted for styrking av leseevne og kritisk sans (se også posten om demokrati og representasjon ).












Fakta
Norsk bibliotekforenings seminar 25. november 2025 om "Biblioteket som beredskapsressurs - fra idé til handling i egen kommune".
Innlegg fra Helene Voldner (leder NBF), Lars Brustad (Kultur- og likestillingsdepartementet), Stine Marie Schmedling (Tønsberg og Færder bibliotek)

fredag 28. mars 2025

Det tredje stedet - bibliotekets ekstra dimensjon som fysisk rom (2025)

Samfunnet og bibliotekene er heldigvis (?) i evig utvikling. En felles drøm er at bibliotekene er et sted gjerne vil oppsøke. Et sted til støtte for demokratiet, en motgift mot økt ensomhet, et sted for kunnskap og et sted for å kjempe mot sensur. I 2025 er det et viktig tema å bringe "til torgs" i lys av både storpolitikk, økt polarisering og de ulike sidene KI berører oss. 

Aarhus bibliotek - Biblioteket som sted for demokratisk deltagelse (Asmund Bertelsen, Aarhus)
I 2020 startet Aarhus Bibliotekene en strategisk demokratiinnsats med 2 hypoteser: 1. Borgernes aktive deltagelse er afgørende for at holde demokratiet stærkt. 2. Princippet om fri og lige adgang gør bibliotekerne til oplagte steder for demokratisk deltagelse.
De erfarte raskt at en slik demokratisk deltagelse ikke "spirer og gror af sig selv". Begrepene demokratisk selvtillit og demokratisk vertsskab viste Bertelsen hvordan de siden 2020 med både praksis og forskning om hvordan de jobber. Å skape de beste betingelser for at demokratiske deltagelse kan vokse og trives på bibliotekene. Som eksempel at ordfører og kommuneledere møter innbyggerne sammen - snakke med og ikke bare til. Rommet bibliotekene gir innbyr til demokratibygging og at vi har alle muligheter til å bidra med robusthet i samfunnet.
Les mer i artikkelen til Gabrielle Graatrud BOK365 (28.03.2025)

Biblioteket som et sted å være (Anne-Gry Skonnord, UiOs bibliotek HumSam)
Studenter, ansatte, forskere og allmennheten møtes i Georg Sverdrups hus på Blindern. Mange også høyt utdannede trenger jevnlig påfyll om hva bibliotekets tjenester og tilbud faktisk er. Eksempler på ulike tilbud i tillegg til de faste (søkehjelp, kurs og veiledning, kurs, bok- og litteraturformidling osv).
Språkkafeer på UiO er svært populære. De har i tillegg ekstra oppfølging av ferske studenter for et godt psykososialt miljø. Studentdrevet Utstyrsbibliotek (tursekk, fiskestang, verktøykasser mv), særlig utenlandsstudenter trenger turutstyr. UiO er sertifisert som Grønn mht bærekraft, biblioteket er først ute i Norge med grønt sertifikat. Frøbiblioteket drives av biblioteket selv, læring for livet mht dyrking. Arrangementer i HumSam-biblioteket er både egne- og studentdrevet. Bygget ble åpnet 1999 og viste seg å være noe upraktisk og mørkt. Ombyggingen av HumSam for 10 år siden slapp inn mer lys og ga bedre dynamikk og 100 flere lese- og studieplasser.

Litteratur for alle - uansett som du ikke betrakter deg som en leser (Kriticos Mwansa, Belgia)
The Book Club for People That Didn’t Read the Book – Sparking Important Conversations Through Literature. He is a multidisciplinary creative who wears many hats: as creative director, activist, and speaker based in Brussel. In 2021, Kriticos created “The Book Club”, a book club for people that didn’t read the book. Kriticos seeks to create safe spaces for intimate honest conversations, while educating people on art, literature and culture. His hope is to make knowledge accessible to all. 

Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter (Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania)
Hennes forskningsinteresser gjelder blant flere: politisk kommunikasjon, politisk bruk av sosiale medier, digital journalistikk, plattform-makt, falske nyheter, desinformasjon og AI. I 2019 utga hun Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (bokomtale, SCUP).  

©UiO/HumSam C. Neverdal
I ytringsfrihetens tjeneste: Forbudte bøker-uka Norge 2024 (Runhild Seim /Cathinka Neverdal, UiO)
Disse to sto bak den første landsdekkende "Banned books"-uka i Norge. Viste eksempler på hvordan ulike bibliotek over hele landet markerte forbudt litteratur og samfunnsreaksjoner på dette. Viste hvordan ulike former for sensur utgjør trusler mot demokratiet, og bibliotekets rolle som forsvarer for ytrings- og lesefriheten.

Menn uten midje kan også lese - tar for seg en forbudt bok (Alexander Sandtorv / Kristoffer Schau)
Alexander Sandtorv (kjemiker) og Kristoffer Schau (musiker, forfatter, multikunstner). "Lesing er et frirom og øver vår empatiske muskel" - her dykker de inn i Gender Queer.

Fakta: Kort oppsummert fra Vårkonferansen til Nasjonalbiblioteket 27. mars : "Det tredje stedet".



onsdag 4. oktober 2023

Forbudt litteratur og polarisering (2023)

Uken 01.-07. oktober 2023 er det "Banned books week". Forbudte bøker kommer i mange støpninger og fasonger. Noen tenker kanskje på Sataniske vers / The satanic verses av Salman Rushdie (1988)?
I nyere tid kan det være noe så uskyldig (?) som den tegnede boken "And Tango makes three" av Justin Richardson, Peter Parnell, Henry Cole (2005) om de mannlige pingvinene i Central Park Zoo.
Verden over er det ulike grader av sensur og begrensninger av ytringer. Å være både forfatter og journalist er noen av de farligste yrkene du kan i flere land.

Polarisering og debatten rundt det
©American Library association

Polarisering blir virkelig skummelt og farlig når to parter ikke anerkjenner samme verdensbilde. At "fake news" har blitt til "my ovn news" og ingen kan eller tør opponere mot feiloppfatninger. Propaganda het det før - når har vi FaceBook, X / Twitter og TikTok. Samt en underskog av andre uredigerte plattformer og andre flater.
Et viktig bidrag inn til en offentlig opplyst debatt - er at 1) det finnes en slik 2) at mange nok i et samfunn / land / verden tar vare på og bruker offentligheten.
Det er lett å si at i 2023 har vi mer av alt i alle retninger. Enn så lenge er Norge et priviligert land når det gjelder demokratiske prinsipper og etterlevelsen av disse. Det er trygt og være journalist og forfatter. Å mene noe (sterkt) i ulike media kan komme med en kostnad når det gjelder spesielt innvandrings- og klimasaker. Rett og plikt til ytringsfrihet og -ansvar må vi være bevisste på. Bruke samfunnsinstitusjonene våre godt som bibliotek og skoler, offentlige tilbud gir både rettigheter og plikter. Vi trenger bibliotekene som kan hjelpe oss å navigere i det digre informasjonslandskapet - og gi oss tilgang til ulike bøker og andre kilder. Vi trenger skolene som lærer barn og unge å lese, regne og blir gode samfunnsborgere. 

Kilder


American Experience (04.10.23). BANNED: And Tango Makes Three: from the collection: The Libraryhttps://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/banned-and-tango-makes-three/

Gripsrud, J. (28.08.2023). Polarisering: et historisk blikk på norsk politikk og offentlighet. I:  Tidsskrift for samfunssforskning, vol. 64 (3). https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfs.64.3.9 

IFLA (04.10.2023). Webinar – Rescuing our world from the harms of censorship: providing access to information in unprecedented times. https://www.ifla.org/events/webinar-rescuing-our-world-from-the-harms-of-censorship-providing-access-to-information-in-unprecedented-times/

torsdag 11. april 2013

Forbud mot burka og niqab i det offentlige rom (2012)

Av: Tor Aamodt Wigum
Fagfellevurdert artikkel i Kritisk juss (38) nr. 2 s. 88-107

I Norge er det ved flere anledninger fremmet ønske om lovforbud mot å bruke de heldekkende klesplaggene niqab og burkai det offentlige rom, slik som loven er i Frankrike. Hvordan vil et eventuelt lovforbud stå i forhold til EMK artikkel 9 om religionsfrihet?