Unge og utdanning mot 2050 (2025)

Fagseminar om "Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?" 23. mai 2025.Hvordan kan vi "matche" unges evner og interesser med det framtidige arbeidslivet?

SSBs rapport "Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050 – SSB" (Lars Kirkebøen

Aldersdreining i befolkningen vet vi allerede i 2025 at demografien endres. Allerede en knapphet på helsepersonell, som også er et politisk spørsmål. Utvikle og gjøre nytte av teknologisk utvikling slik at vi klarer å tilpasse arbeidskraft til samfunnets behov. Innvandrere, arbeidsinnvandrere, barn og unge med minoritetsbakgrunn ble ikke nevnt særskilt. IMDi har ulike FoU-prosjekter som følger opp barn, unge, utdanning mv spesielt. Samt om parallellsamfunn og det større samfunnsoppdraget om forebygging av kriminalitet og utenforskap.

Hk-dir (Sveinung Skule)

Umulig å tilpasse fullt ut samfunnets behov for utdanning, et viss forskjell mellom utdanningstilbud og behov vil det være. Men at avstanden bør vi jobbe med for å minske.
1. De som står utenfor arbeidslivet - mangler kompetanse for å komme inn. Mangler sykepleiere, fagarbeidere i industrien og ansatte med IKT-kompetanse
NAVs ferske tall: 40 000 i manko i arbeidslivet allerede i 2025. Vanskelig å lage utdanninger til framtidige yrker eller fagretninger som ikke finnes.

OECD-rapporten (panelsamtale: Hk-dir, NHO, USN)

De som svarte på undersøkelsen: 45% av 15-år vet ikke hva de vil bli. Tilsvarende tall var 21% i 2015
Størst økning i de 3 gruppene, "høy og lav sosioøkonomisk tilknytning" samt dem i urbane strøk.
Mange ulike usikkerheter samtidig, både i verden og hva KI vil bety for dem.
God karriereveiledning er viktig for å støtte ungdommene, er den god nok i norsk skole i dag?
Er stort sett bra, men at det er rom for forbedringer i lys av konteksten som er anno 2025. Faget "Utdanningsvalg": lage tettere kontakt underveis mellom arbeids-/næringsliv og ungdommene.

Hva gjør vi med utenforskapet? NEETs og andre. Vi må bidra til å "snakke opp" mange flere yrker. NHO bruker kompetansebarometeret (februar/årlig), gjør også arbeid i yrkesopplæringsnemndene. Ta inn ungdommer på yrkesopplæring og arbeidspraksis er oppfordringen til bedrifter og virksomheter.
Frontfagsmodellen er med å stabilisere tilbud-etterspørsel i arbeidsmarkedet. Men det kan gjøre det vanskeligere "å selge inn" enkelte utdanninger (som lærere og sykepleiere).
Hvordan gi nøytral og kvalitetssikret veiledning til unge / dem i utdanningsløpet?

Shared reading - styrke individet med litteratur som middel og mål (2025)

Målet er å motvirke ulikheter i samfunnet og åpne litteraturen for flere.
En umiddelbar og felles opplevelse. Du trenger ikke en gang å kunne lese for å delta.
Litterær, personlig og sosial opplevelse.

"Den menneskelige hjernen er litterær". Du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en metodikk som ble startet i Storbritannia i 2002 ved litteraturviter Jane Davies. Norge var tidlig ute og per 2025 er det flere sertifiserte leseledere (3-dagers grunnkurs + valgfri fordypning, eksempelvis voksenopplæring, norskopplæring mv).

·  Shared Reading handler om å lese en tekst i fellesskap, om tilstedeværelse, refleksjon og gode samtaler.
·  Shared Reading innebærer et trygt rom uten prestasjonskrav, der man kan være nysgjerrig og utforskende, der man kan være helt stille, eller tenke høyt og lære noe nytt, om seg selv og andre.
· Metoden passer for alle 

Grunntanken er, uavhengig av møtested og antall deltakere; det handler om å møtes rundt teksten med en åpen tilnærming. Det søkes ikke fasitsvar. Kan se etter resonans i eget liv, eller undre seg sammen over hvordan andres liv kan arte seg forskjellig fra ens eget (Larsen 2023).

Kilder

Bibliotekutvikling (u.å.). Hva er shared reading? Nasjoalbiblioteket.  https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/shared-reading/hva-er-shared-reading/ 

Larsen, E.B (2023). Når vi trenger det som mest: Bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health 5(1) S. 1-5. https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4  

Helgesen, P. (2024, 24. oktober). Mer samlesing inn i skolen. 
https://foreningenles.no/mer-samlesing-inn-i-skolen

Muhle, K. (u.å.) Litteratur for alle. Shared reading. https://www.litteraturforalle.no/shared-reading

The reader. https://www.thereader.org.uk/. Hentet 21.05.2025

 

Integreringsrådgivere - spesialutsendinger utenriks for å forebygge NSK (2025)

Et samarbeid med ulike etater for å bistå unge mennesker som er etterlatt i utlandet har vært i system siden 2008 (Handlingsplan mot tvangsekteskap i 2008). Under ulike navn og "paraplyer". 

Årsrapporten 2024 ble lansert 24. april 2025 og viser en økning i saker om tvang og sterk negativ sosial kontroll.

Spesialutsendingene er i Norge noen ganger per år og har kurs og ulike kunnskapsdelinger med etater og andre.

Rapporter om Kompetanseteamet finnes hos Bufdir.


Samarbeid mellom etatene Bufdir, NAV, Politiet, UDI, IMDi, Helsedirektoratet, Udir

Det tredje stedet - bibliotekets ekstra dimensjon som fysisk rom (2025)

Samfunnet og bibliotekene er heldigvis (?) i evig utvikling. En felles drøm er at bibliotekene er et sted gjerne vil oppsøke. Et sted til støtte for demokratiet, en motgift mot økt ensomhet, et sted for kunnskap og et sted for å kjempe mot sensur. I 2025 er det et viktig tema å bringe "til torgs" i lys av både storpolitikk, økt polarisering og de ulike sidene KI berører oss. 

Aarhus bibliotek - Biblioteket som sted for demokratisk deltagelse (Asmund Bertelsen, Aarhus)
I 2020 startet Aarhus Bibliotekene en strategisk demokratiinnsats med 2 hypoteser: 1. Borgernes aktive deltagelse er afgørende for at holde demokratiet stærkt. 2. Princippet om fri og lige adgang gør bibliotekerne til oplagte steder for demokratisk deltagelse.
De erfarte raskt at en slik demokratisk deltagelse ikke "spirer og gror af sig selv". Begrepene demokratisk selvtillit og demokratisk vertsskab viste Bertelsen hvordan de siden 2020 med både praksis og forskning om hvordan de jobber. Å skape de beste betingelser for at demokratiske deltagelse kan vokse og trives på bibliotekene. Som eksempel at ordfører og kommuneledere møter innbyggerne sammen - snakke med og ikke bare til. Rommet bibliotekene gir innbyr til demokratibygging og at vi har alle muligheter til å bidra med robusthet i samfunnet.
Les mer i artikkelen til Gabrielle Graatrud BOK365 (28.03.2025)

Biblioteket som et sted å være (Anne-Gry Skonnord, UiOs bibliotek HumSam)
Studenter, ansatte, forskere og allmennheten møtes i Georg Sverdrups hus på Blindern. Mange også høyt utdannede trenger jevnlig påfyll om hva bibliotekets tjenester og tilbud faktisk er. Eksempler på ulike tilbud i tillegg til de faste (søkehjelp, kurs og veiledning, kurs, bok- og litteraturformidling osv).
Språkkafeer på UiO er svært populære. De har i tillegg ekstra oppfølging av ferske studenter for et godt psykososialt miljø. Studentdrevet Utstyrsbibliotek (tursekk, fiskestang, verktøykasser mv), særlig utenlandsstudenter trenger turutstyr. UiO er sertifisert som Grønn mht bærekraft, biblioteket er først ute i Norge med grønt sertifikat. Frøbiblioteket drives av biblioteket selv, læring for livet mht dyrking. Arrangementer i HumSam-biblioteket er både egne- og studentdrevet. Bygget ble åpnet 1999 og viste seg å være noe upraktisk og mørkt. Ombyggingen av HumSam for 10 år siden slapp inn mer lys og ga bedre dynamikk og 100 flere lese- og studieplasser.

Litteratur for alle - uansett som du ikke betrakter deg som en leser (Kriticos Mwansa, Belgia)
The Book Club for People That Didn’t Read the Book – Sparking Important Conversations Through Literature. He is a multidisciplinary creative who wears many hats: as creative director, activist, and speaker based in Brussel. In 2021, Kriticos created “The Book Club”, a book club for people that didn’t read the book. Kriticos seeks to create safe spaces for intimate honest conversations, while educating people on art, literature and culture. His hope is to make knowledge accessible to all. 

Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter (Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania)
Hennes forskningsinteresser gjelder blant flere: politisk kommunikasjon, politisk bruk av sosiale medier, digital journalistikk, plattform-makt, falske nyheter, desinformasjon og AI. I 2019 utga hun Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (bokomtale, SCUP).  

©UiO/HumSam C. Neverdal

I ytringsfrihetens tjeneste: Forbudte bøker-uka Norge 2024 (Runhild Seim /Cathinka Neverdal, UiO)
Disse to sto bak den første landsdekkende "Banned books"-uka i Norge. Viste eksempler på hvordan ulike bibliotek over hele landet markerte forbudt litteratur og samfunnsreaksjoner på dette. Viste hvordan ulike former for sensur utgjør trusler mot demokratiet, og bibliotekets rolle som forsvarer for ytrings- og lesefriheten.

Menn uten midje kan også lese - tar for seg en forbudt bok (Alexander Sandtorv / Kristoffer Schau)
Alexander Sandtorv (kjemiker) og Kristoffer Schau (musiker, forfatter, multikunstner). "Lesing er et frirom og øver vår empatiske muskel" - her dykker de inn i Gender Queer.

Fakta: Kort oppsummert fra Vårkonferansen til Nasjonalbiblioteket 27. mars : "Det tredje stedet".

Statsbudsjettet 2024 lesing barn unge frivillighet (2023)

Statsbudsjettet for 2024 ble presentert fredag 6. oktober 2023.
For IMDis del blir det mye Ukraina og "følgepenger" direkte knyttet til bosetting og kvalifisering av ukrainske flyktninger. Et anslag for hvor mange som kommer til Norge er 10 000 - 20 000 ukrainske + 5000 andre asylsøkere. Bredden i tilbudet Norge må og kan tilby må derfor være stort.

©Aschehoug - ungdom og lesing

Lesing - for alle?

– Litteratur og lesing er rett og slett viktig for demokratiet. Det gir ikkje berre gode opplevingar for den enkelte, men handlar også om deltaking i samfunnet,  ytringsfridom og utvikling av språket vårt, seier Lubna Jaffery (kulturminister)

Leselyststrategien gir en en liten dæsj med penger - 5 millioner til skolebibliotekene. En svært viktig integrerings- og inkluderingsarena for å sikre barn og unge "bøker i bokhylla". 

328 av landets 356 kommuner har i dag frivillighetssentraler og de er 500 i tallet.
Det er folkebibliotek og bibliotek i hver kommune (356) og har til sammen 641 avdelinger.
En styrking av bibliotekene når potensielt ut til flere siden bosettingen av flyktninger skjer i alle kommuner fra 2022.
De aller flere kommuner ser både gevinst, effekt og nytte av å samle kreftene og sikre godt samarbeid mellom folkeopplysning og samfunnsutvikling. Mulighet for flere samarbeid mellom frivilligsentraler og bibliotek? De faktiske språkkafeene er ett tiltak og annen opplæring innen digitale tjenester er også nyttig. En satsing som er nødvendig for å henge med i det digitale Norge.

Norskopplæring på kveldstid med en digital lærer fordrer også en grunnleggende datakompetanse. Dette er foreslått med en tildeling på 30 millioner. Her er det også rom for å finne rom for samarbeid siden bibliotekene driver utstrakt opplæring i alle typer digitale ferdigheter. Dette i tillegg til ulike tiltak innen ekstra norskopplæring.

– Frivillig innsats skaper gode lokalsamfunn (Jaffery). 

Kilder

Liodden, T.M., Leirvik, M.S, Holm, A. (2023). Flyktningers møte med NAV: kommunikasjon og tilgjengelighet i en digital kontekst. NIBR-rapport 2023:1. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/forskningsrapporter-og-evalueringer-finansiert-av-nav/navs-tiltak-og-virkemidler-rapportarkiv/flyktningers-mote-med-nav

Norsk bibliotekforening. (06.09.2022). Fakta om bibliotek i Norge https://norskbibliotekforening.no/fakta-om-bibliotek-i-norge/

Norsk bibliotekforening. Skolebibliotek - en læringsarena https://norskbibliotekforening.no/tema/skolebibliotek/

Regjeringen. (06.10.2023). https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-gir-meir-stotte-til-frivilligsentralane/id2996442/

Utdanningsdirektoratet (09.10.2023). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.3-a-kunne-lese/

Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge (2023)

Barnebokinstituttets "Å skape historier sammen" den 26. september er relevant for flere som jobber med inkludering. Tematikken vil være relevant for flere både fra Bufdir, IMDi og ulike fylkeskommuner og andre i integreringskjeden. Seminaret strømmes via nettsiden.
Har du mulighet til å delta fysisk - meld deg på innen 19.09.2023.

©Norsk barnebokinstitutt 2023

Prosjektet Den flyktningekompetente lærer

Tone Brendløkken og Ragnhild Liland ved institutt for lærerutdanning, NTNU, leder prosjektet. De har som mål å gi kommende lærere verktøy til å undervise elever med flyktningbakgrunn. De vil ha et innlegg den 26. september, og etterfølges av Jennifer D. Johansen som beskriver en del av gruppen barn og unge med flyktningbakgrunn.

Program "Å skape historier sammen" 

10.00–10.05 Kunstnerisk innslag: Høytlesing av Vannlilje på havet med bilder ved skuespiller og danser Amalie Hyun ju Eggen.

10.05–10.15 Velkommen ved Nisrin Maktabi -Barkouki, direktør ved Norsk barnebokinstitutt.

10.15–10.45 Vi er nye for hverandre, vi skaper historie sammen. Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge ved Veronica Salinas, forsker og formidler ved Norsk barnebokinstitutt.

10.45–11.05 Å reise gjennom litteraturen ved Janne Gravdal Tjåland, lærer ved Johannes læringssenter i Stavanger intervjuer to ungdommer med kort botid i Norge som har vært deltakerne i Norsk barnebokinstitutts forskingsprosjekt. 

    11.05–11.20 Kaffepause

11.20–11.45 Den flyktningekompetente lærer ved Siri Denstad Langlo, lærer og tillitsvalgt ved Utdanningsforbundet Trøndelag.

11.45–12.10 Barn og unge med flyktningbakgrunn i Norge: en mangfoldig gruppe med noen felles erfaringer og utfordringer ved Jennifer Drummond Johansen, førsteamanuensis ved OsloMet.

    12.10–13.00 Lunsj  

13.00–13.30 Mellom sand og snø, om å formidle visuell kunst for barn  ved Shwan Dler Qaradaki, kunstner og Ph.d. stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo.

13.30–13.40 Kunstnerisk innslag: Opplesning fra Kvit, norsk mann ved forfatter Brynjulf Jung Tjønn.  

13.40–14.40 Panelsamtale ledet av Siri Denstad Langlo med Shwan Dler Qaradaki, Jennifer Drummond Johansen og Veronica Salinas.

14.40–15.00 Spørsmål fra salen og oppsummering ved Veronica Salinas.

Norsk barnebokinstitutt er nominert til Mangfoldsprisen

Dette er en utmerkelse som deles ut av myndighetene ved IMDi for å fremme og løfte fram virksomheter som er gode på ekte mangfold. Prisen deles ut i slutten av november 2023.