Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg

onsdag 21. mai 2025

Shared reading - styrke individet med litteratur som middel og mål (2025)

Målet er å motvirke ulikheter i samfunnet og åpne litteraturen for flere.
En umiddelbar og felles opplevelse. Du trenger ikke en gang å kunne lese for å delta.
Litterær, personlig og sosial opplevelse.

"Den menneskelige hjernen er litterær". Du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en metodikk som ble startet i Storbritannia i 2002 ved litteraturviter Jane Davies. Norge var tidlig ute og per 2025 er det flere sertifiserte leseledere (3-dagers grunnkurs + valgfri fordypning, eksempelvis voksenopplæring, norskopplæring mv).

·  Shared Reading handler om å lese en tekst i fellesskap, om tilstedeværelse, refleksjon og gode samtaler.
·  Shared Reading innebærer et trygt rom uten prestasjonskrav, der man kan være nysgjerrig og utforskende, der man kan være helt stille, eller tenke høyt og lære noe nytt, om seg selv og andre.
· Metoden passer for alle 

Grunntanken er, uavhengig av møtested og antall deltakere; det handler om å møtes rundt teksten med en åpen tilnærming. Det søkes ikke fasitsvar. Kan se etter resonans i eget liv, eller undre seg sammen over hvordan andres liv kan arte seg forskjellig fra ens eget (Larsen 2023).

Kilder

Bibliotekutvikling (u.å.). Hva er shared reading? Nasjoalbiblioteket.  https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/shared-reading/hva-er-shared-reading/ 

Larsen, E.B
(2023). Når vi trenger det som mest: Bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health 5(1) S. 1-5. https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4  

Helgesen, P. (2024, 24. oktober). Mer samlesing inn i skolen. 
https://foreningenles.no/mer-samlesing-inn-i-skolen

Muhle, K. (u.å.) Litteratur for alle. Shared reading. https://www.litteraturforalle.no/shared-reading

The reader. https://www.thereader.org.uk/. Hentet 21.05.2025

 

torsdag 29. oktober 2020

Vi puster fortsatt - oppvekst, rasisme og røtter (2020)

Samfunnsgeograf, journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) kaller boken en tidskapsel. Han kom 6 år gammel til Ås da faren begynte i jobb på Norges landbrukshøgskole (NMBU). Han hadde en god oppvekst med naboer og norske "besteforeldre". Men. Det var likevel nok påminnelser om å være annerledes. Med far fra Sri Lanka og japansk mor var denne "Asian mix" litt fremmed.

Han skriver om rasisme som ble en del av oppveksten. Fremskrittspartiet og Arne Myrdal på 80-tallet. Mohammed Mustafa-brevet (det falske brevet Carl I. Hagen leste opp rett i forkant av stortingsvalget i 1987).

Shanmugaratnam skriver godt om tematikken. Han var valgt formen å skrive til sine to barn. De som var helt små og var sammen med foreldrene like ved høyblokka da det smalt 22. juli 2011.

"​Vi har ikke annet valg enn å fortsette å leve sammen, og vokse opp sammen, som individer og som land."  

Han skriver om det gode lokalsamfunnet på Ås. Beskriver noen av dem som står i "samfunnets maskinrom": lærere, idrettsledere og ikke minst bibliotekarer. Selv om rasismens strukturer repeteres, tar han til orde for at det er mulig å tenke annerledes. Vi må finne et felles språk og det kan vi klare selv med økt polariseringen og "no-platforming". 

©Manifest forlag
Historien flettes videre med innen- og utenrikssaker. Flere hendelser utover 22. juli har han en forbindelse til. Det inkluderer Benjamin-drapet.
Med sin kunnskap som utenriksjournalist tar han oss med tilbake til 11. september 2001 (med eksempel fra avstemmingen i USAs kongressen om krigsautorisasjonen, kun én stemme mot; den svarte demokraten Barbara Lee). Protestene mot invasjonen av Irak (2003), om hvordan avhumanisering blir brukt for å legalisere overgrep.

En stor liten bok som dels er vond å lese.

Yohan Shanmugaratnam er samfunnsgeograf og har vært ansatt i Klassekampen siden 2006.


torsdag 19. juni 2014

Kompetanse for mangfold (2014)

:Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norgeav: Kariane Westrheim og Astrid Tolo (red.)

Skolen i et flerkulturelt samfunn

I dag er skolen kanskje den ene store felles og fellesskapende institusjonen vi har i Norge. Det ligger en stor utfordring i skulle skape en skole med rom for alle, uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet og religion. Samtidig som det anerkjennes at vi er forskjellige skal alle ha et felles sett med verdier. Har dagens skolepersonale god nok kompetanse til å takle flerkulturelle utfordringer?

torsdag 5. september 2013

Store skilnader i språkforståing (2013)

av Camilla Smaadal
I: Apollon : forskningsmagasinet nr 3/2013


Barneskoleelever i Drammen, copyright Drammen kommune
Funn viser at leseforståelsen hos tospråklige barneskoleelever er dårligere enn hos jevngamle enspråklige barn.
UiO-forskerne Arne Lervåg og Monica Melby-Lervåg har sett at forståelsen for meningsinnholdet er svak for disse elevene.
Dermed ekstra viktig at foreldre må eksponere barna sine for norsk språk hjemme.

Samtidig viser forskning at flerspråklige har fordeler gjennom hele livet, se Apollons nettside

fredag 3. mai 2013

Tema: Opplæring av barn og unge i asylmottak og omsorgssentre (2013)

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) har etablert en kursserie for ansatte i skoler, asylmottak og omsorgssentre. Et toårig prosjekt ligger til grunn for dette kurset og i sluttrapporten for prosjektet fastslås det at:
“Alle barn og unge i grunnskolealder som man skal anta vil komme til å oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder, har rett til et fullverdig grunnskoletilbud. Når oppholdet har vart i 3 måneder, inntrer plikten til grunnskoleopplæring. Dette innebærer at alle barn som bor i asylmottak, uavhengig av foreldrenes oppholdsstatus, skal få skoletilbud på sin nærskole.“

Hva slags skoletilbud asylsøkerbarn i skolepliktig alder får i Norge - ulik praksis

Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003 og skal ivareta barns behov for spesiell beskyttelse. I følge konvensjonen har alle barn, inklusive barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger, rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling.
  
I følge NOU 7:2010: Mangfold og mestring ledet av Østberg-utvalget, er kvaliteten på utdanningstilbudet svært ulik i kommunene. En kartelgging fra 2009 utført av NTNU samfunnsforskning avdekker at mottakselever ikke får dekket nødvendige behov for tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning. Det settes ikke inn nok ressurser og det er også mangel på formell kompetanse blant ansatte.
NOVA gjennomførte i 2011, på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, en rapport: Kartlegging av opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere. Denne rapporten gir et solid datagrunnlag for å si noe om tilbudet til disse barna i 72 kommuner og forteller at gode rutiner på mottakene og samarbeid mellom mottak og skole er det som er mest effektivt.

Statlig tilskuddsordning til grunnskoleopplæring for asylsøkere

Barne- Likestillings- og inkluderingsdepartementet har utgitt en håndbok for kommunene: Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Under kapittelet 3. om opplæring, finnes informasjon om en tilskuddsordning som skal bidra til bedre grunnskoleopplæring for asylbarna.

Skolens betydning for enslige mindreårige

Forfatterene av artikkelen: Enslige mindreårige flyktninger i kommunene - faglig perspektiv på bosettingsarbeidet mener at erfaringer viser at med utgangspunkt i skole og fritidsaktiviteter, kan man få til utvikling av et godt sosialt nettverk av jevnaldre og voksne.
I samme retning finner vi flere internasjonale og nasjonale studier som bekrefter at skole er en viktig arena der barna kan utvikle seg ikke bare ved ta i bruk sitt fulle læringspotensial, men også gjennom å utvikle sin psykososiale tilpasning i det nye samfunnet de har kommet i. Lutine de Wal Pastoor skriver om dette i Skolen – et sted å lære og et sted å være.
”Skolen er en viktig arena for å kunne bedre de enslige mindreåriges framtidsutsikter gjennom læring, språktilhørighet, etablering av sosiale nettverk og gjenopprettelse av hverdagsrytmen”

Om læringsutbytte og morsmålsopplæring

Når det gjelder læringsutbytte, finnes det mange studier som påpeker at ferdigheter på morsmålet påvirker andrespråkferdigheter, noe som har betydning for pedagogisk praksis.

Referanser:

tirsdag 5. februar 2013

Young norwegians (2013)

belonging and becoming in a multiethnic high school
Phd. UiO:Faculty of Humanities
Av: Ingunn Marie Eriksen
Hva skjer med klassedynamikk og elevenes følelse av tilhørighet når etniske minoritetselever blir i flertall i en skoleklasse på videregående? Ingunn Marie Eriksen fulgte en klasse gjennom et semester og intervjuet elevene. Studien gir innsikt i hvordan etnisitet blir til i praksis i en norsk skolesammenheng. Sentrale etniske skillelinjer oppsto på skolen fra dag én, i hovedsak mellom de etnisk norske elevene og de etniske minoritetselevene. Elevene skapte sterke, lokale betydninger av etnisitet, enten som ”norsk” eller som ”utlending”.
Eriksen har utført en kvalitativ studie som tar for seg problemstillinger som identitet og etnisitet, seksualitet, vennskap og ulikheter mellom etniske nordmenn og innvandrere.*

torsdag 13. desember 2012

Etnisk segregasjon i Oslo i over to tiår (2012)

Svein Blom
forsker ved SSB
av Svein Blom
Artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning 2012:4

Den "delte byen"

Når personer med innvandrerbakgrunn bor i noen deler av byen, og den øvrige befolkningen bor i andre deler, er det vanlig å si at byen er segregert (adskilt)

torsdag 26. januar 2012

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus (2010)

utdanning i et multietnisk samfunn
Av: Dorthe Trøften, OMOD

Denne rapporten representerer et prosjekt hos OMDOD (organisasjonen mot offentlig diskriminering) utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo kommune. 
Rapporten tar for seg de problemer som oppstår mellom elever med minoritetsbakgrunn og etnisk norske elever og den norske skolen.

Identitet, kjønn, språk "oss og dem", integrering og diskriminering er bare noen av temaene som blir tatt opp i dette prosjektet.

torsdag 19. januar 2012

Ny start med Ny GIV? (2011)

Kartlegging av intensivopplæring i regi av Ny GIV-prosjektet skoleåret 2010/11

Av: Mira Aaboen Sletten, Anders Bakken og Hedda Haakestad

Ny GIV er en satsing fra regjeringen for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring.

Rapporten handler om intensivopplæring i regning, lesing og skriving som tilbys elever med svake skoleprestasjoner på ungdomstrinnet.