Viser innlegg med etiketten velferdsstaten Norge. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten velferdsstaten Norge. Vis alle innlegg

fredag 28. august 2026

Folkekongen er død - Kong Harald til minne (2026)

Tidlig morgen fredag 28. august 2026 døde Kong Harald etter noen dagers sykeleie. Han var med oss som nasjon fra han ble født, evakuert under 2. verdenskrig under dramatiske omstendigheter da hans farfar Kong Haakon VII sa nei til tysk herredømme.
Da HKH Kong Harald ble født i 1937 kunne bare menn arve tronen, så selv om han var barn nummer 3 etter Ragnhild (1930-2012) og Astrid (1932-). Endringen i tronefølget kom først etter 1971 og dermed blir Haakon Magnus (1973-) vår neste konge, og blir Kong Haakon den 8.

Denne talen betydde og betød veldig mye for mange. Den blir stående som noe av det viktigste Kong Harald sto for og ønsket å vise oss. Tenk på hva som forener mer enn som splitter oss.


Siste del av talen fra HKH Kong Harald V (2016)
....

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

At Norge er ett.

mandag 20. mai 2019

Påvirker innvandringen holdningen til velferdstaten? (2019)

IMDis fagmøte tirsdag 21. mai i Tollbugata. Opptaket er tilgjengelig for internt bruk via Digsam.

Innvandringens konsekvenser for velferdsstaten er et tema som engasjerer de aller fleste.

Det er mange relevante spørsmål å stille. Som utgangspunkt for diskusjon i fagmøtet valgte vi ut:

Hvordan påvirker innvandring den politiske oppslutningen om velferdsstaten?


©Gyldendal Akademisk
Henning Finseraas, forsker ISF, presenterer:
  • Hva sier den teoretiske litteraturen om hvordan innvandring påvirker oppslutning om velferdsstaten?
  • Hvilke utfordringer oppstår når man skal studere denne påvirkningen empirisk?
  • Hvordan ligger vi an i Norge? Finseraas har forsket en del på dette selv, og vil gå gjennom ulike måter å studere dette spørsmålet med data fra Norge.


Bakgrunnstoff og kilder


mandag 21. september 2015

Mangfold og deltakelse i velferdssamfunnet - hva sier forskerne? (2015)

Konferanse under Forskningsdagene 2015
Foto: Vincent van der Pas og Johan Bakker

Tilhørighet viktigere enn integrering


- Jeg vet ikke helt hvordan integrering skal defineres, men i min undersøkelse ser jeg på tilhørighet, sa Noor Jdid som forsker på samfunnsengasjement eller “Active citizenship”.

Knut Lundby fra UiO opplever at mange i Norge nå er i en overgangsfase i erkjennelsen av hva det vil si å leve i et mangfoldig samfunn. De som holder fast i det gamle vil kunne føle seg truet av endringene som skjer.

- Forskningen må gjøres lett tilgjengelig i relevante fagtidsskrifter samt bruke sosiale medier parallelt. I prosjektet TRANSWEL brukes blant Facebook for direkte kontakt med informantene, sa Jørgen Carling.

Noor Jdid fra PRIO ga innblikk i sitt doktorgradsprosjekt om aktivt medborgerskap eller mer presist: samfunnsengasjement. Eksempelvis er tilhørighet gjennom en organisasjon som Røde Kors ungdom viktigere enn etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn.
Metodikk: Hun gjør 70 intervjuer og har 15 fokusgrupper og vil gjennom en kvalitativ tilnærming forsøke å finne ut hva, hvor og hvordan vi engasjerer oss. Utvalget er fra Tøyen, Holmlia og Røa og informantene er valgt ut gjennom eget utvidede nettverk.

Jørgen Carling fra PRIO representerte forskningen på fenomenet “transnasjonalisme”. Prosjektet TRANSWEL er nystartet og vil samle forskning og forskere i Norge og Nederland for kvalitative studier av personer som lever transnasjonalt. Her vil de dybdeintervjue 100 personer som har konkrete bindinger i to land i form av familie, jobb og økonomi.

Mona Abdel-Fadil fra UiO forsker på hvordan en konflikt tematiseres gjennom “Korsnektsaken” fra 2013 og den etterfølgende debatten på Facebook-siden.

Marry-Anne Karlsen fra Uni Rokkansenteret har sett på irregulær migrasjon og de velferdsutfordringene det reiser. Hun deltok i prosjektet “Eksepsjonell velferd” som ble lansert i juni 2015: 
Feltarbeidet er utført i Oslo og Bergen og det er sett på hvordan livet kan leves med begrensede ressurser og velferdsgoder.

Ragnhild Muriaas ved UiB har blant annet studert arbeidsinnvandring og hvorfor noen arbeider svart.
Fra den korte paneldebatten (sterkt amputert fra 35 min til 5 min...)

Om konferansen

Gikk av stabelen på Litteraturhuset torsdag 17. september under Forskningsdagene 2015.
Forskningsrådet og programmene Velferd, arbeidsliv og migrasjon VAM og Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL.


torsdag 10. september 2015

Den norske modellen : internasjonalisering som utfordring og vitalisering (2015)


Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande (red.)


Den norske modellen
Forsidebilde fra forlaget
Passer den måten Norge er "skrudd sammen på" med dagens virkelighet? Boka ønsker å gi leseren en bedre forståelse av den norske samfunnsmodellen i praksis.

Internasjonalisering defineres her hvordan Norge påvirkes av verden, og hvordan det norske samfunnet møter endrede rammebetingelser.

mandag 6. oktober 2014

Fattig i fjor - fattig i år? Tilstandsavhengighet i innvandrerfattigdom (2014)

av Manudeep Bhuller & Eirik Eylands Brandsås
I: Søkelys på arbeidslivet nr 3/2014. S. 209-227


Manudeep Bhuller, SSB
Innvandrere i Norge har høyere risiko for å oppleve fattigdom, og dessverre er innvandrerfattigdommen i større grad vedvarende. Nærmere en fjerdedel av innvandrere forblir fattige over en 10–15 årsperiode, mens det samme gjaldt en av ti i den øvrige befolkningen (Bhuller & Aaberge 2010).

mandag 11. mars 2013

Velferd og menneskerettigheter: “Ulovlig opphold” som grunnlag for å avskjære helse- og sosialhjelp? (2012)

Av: Henriette Sinding Aasen og Alice Kjellevold

I: Tidsskrift for velferdsforskning. 15 (2012) 2

Er ulovlig opphold nok grunnlag for å nekte et menneske tilgang til norsk helse- og sosialhjelp?

Dette og flere viktige spørsmål søkes besvart i denne artikkelen.  Det er nødvendig å avklare på hvilken måte de velferdsstatlige solidaritets- og felleskapsforpliktelsene skal utformes for personer uten medlemskap i folketrygden og uten “gyldig billett” til det norske velferdssamfunnet.

torsdag 3. januar 2013

Innvandring og funksjonshemming (2012)

Av: Berit Berg (red.)

Hvordan oppleves det å være ny i Norge og samtidig få beskjed om at barnet ditt har en alvorlig kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse? Hvordan håndteres kulturforskjeller og språkproblemer, og hva skjer i møtet mellom ulike sykdomsforståelser og forestillinger om funksjonshemming?

Innvandring og funksjonshemming handler om minoritetsfamiliers møte med helse- og velferdssystemet.

torsdag 13. desember 2012

Arbeidskvalifisering blant langtidsledige flyktninger (2012)

av Melina Røe
Artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning 2012:4

Kvalifiseringstiltakene Ny sjanse og Introduksjonsordningen har hatt et uttalt arbeidsfokus. Arbeidslinja har lenge vært rådende i norsk velferdspolitikk.
Det satses høyt på arbeidskvalifisering med langtidsledige flyktninger som har gått lenge på sosialhjelp. Samtidig dukker det opp kjente utfordringer i spennet mellom kvalifiseringsfeltets ambisjoner og de faktiske realitetene som møter deltakerne etter endt tiltak. Klarer de nye satsingene å innfri de ambisiøse politiske målsettingene om arbeidsinkludering? Er det realistisk å få alle i arbeid?

Etnisk segregasjon i Oslo i over to tiår (2012)

Svein Blom
forsker ved SSB
av Svein Blom
Artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning 2012:4

Den "delte byen"

Når personer med innvandrerbakgrunn bor i noen deler av byen, og den øvrige befolkningen bor i andre deler, er det vanlig å si at byen er segregert (adskilt)