Viser innlegg med etiketten yrkesdeltagelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten yrkesdeltagelse. Vis alle innlegg

tirsdag 23. februar 2021

Ulikhet - forskning og sosiologi (2021)

Boken "Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser" gir en oppdatert innsikt i fagfeltet på norsk. Sosiologiforskningen ved UiB siden 1970-taller danner utgangspunktet, men også samarbeidet i det nasjonale fagmiljøet. Her gir 16 forfattere sine fagfellevurderte bidrag om økonomiske, sosiale og kulturelle ulikheter. Redaktørene lanserte boken på forlagets webinar 23. februar.
Utdrag fra boken kan leses her.

Begrepet "Ulikhet": skjevfordeling mellom grupper. I boken er det norske forhold som vektlegges.

Fagbokforlaget 2021
Beste virkemidler for å minske ulikhet?

Redaktørene svarer: Det viktigste for akademia er å bidra med innsikt, kunnskap forståelse. Hva ulikhet er, årsaker og drivere. Universitetsmiljøet har et samfunnsansvar for å vise og formidle kunnskapen. Antas at det kommende stortingsvalget vil ha ulikhet som tema. Bidra til å sette tema tettere på dagsorden. Det er mye som reproduseres gjennom generasjoner.

For hvert område blir teoretiske og empiriske analyser behandlet. Om barnefattigdom (som er økende). Med manglende penger følger fort skam, stigmatisering og sosial eksklusjon.

Eliter ser ofte på seg selv som deres liv er fullt fortjent.
Arv har vært forsket lite på tidligere. Ressurssterke har mektigere nettverk.

Kilder

Aaberge, R., Modalsli, J.H., Vestad, O.L. (2020). Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. SSB analyse. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser

Egeland, J.O. (16.01.21). Kunnskapens tyranni. https://www.dagbladet.no/meninger/kunnskapens-tyranni/73289706

Grønmo, S., Nilsen, A., Christensen, K. (2021). Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser.
https://www.fagbokforlaget.no/Ulikhet/I9788245034769


mandag 21. september 2015

Mangfold og deltakelse i velferdssamfunnet - hva sier forskerne? (2015)

Konferanse under Forskningsdagene 2015
Foto: Vincent van der Pas og Johan Bakker

Tilhørighet viktigere enn integrering


- Jeg vet ikke helt hvordan integrering skal defineres, men i min undersøkelse ser jeg på tilhørighet, sa Noor Jdid som forsker på samfunnsengasjement eller “Active citizenship”.

Knut Lundby fra UiO opplever at mange i Norge nå er i en overgangsfase i erkjennelsen av hva det vil si å leve i et mangfoldig samfunn. De som holder fast i det gamle vil kunne føle seg truet av endringene som skjer.

- Forskningen må gjøres lett tilgjengelig i relevante fagtidsskrifter samt bruke sosiale medier parallelt. I prosjektet TRANSWEL brukes blant Facebook for direkte kontakt med informantene, sa Jørgen Carling.

Noor Jdid fra PRIO ga innblikk i sitt doktorgradsprosjekt om aktivt medborgerskap eller mer presist: samfunnsengasjement. Eksempelvis er tilhørighet gjennom en organisasjon som Røde Kors ungdom viktigere enn etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn.
Metodikk: Hun gjør 70 intervjuer og har 15 fokusgrupper og vil gjennom en kvalitativ tilnærming forsøke å finne ut hva, hvor og hvordan vi engasjerer oss. Utvalget er fra Tøyen, Holmlia og Røa og informantene er valgt ut gjennom eget utvidede nettverk.

Jørgen Carling fra PRIO representerte forskningen på fenomenet “transnasjonalisme”. Prosjektet TRANSWEL er nystartet og vil samle forskning og forskere i Norge og Nederland for kvalitative studier av personer som lever transnasjonalt. Her vil de dybdeintervjue 100 personer som har konkrete bindinger i to land i form av familie, jobb og økonomi.

Mona Abdel-Fadil fra UiO forsker på hvordan en konflikt tematiseres gjennom “Korsnektsaken” fra 2013 og den etterfølgende debatten på Facebook-siden.

Marry-Anne Karlsen fra Uni Rokkansenteret har sett på irregulær migrasjon og de velferdsutfordringene det reiser. Hun deltok i prosjektet “Eksepsjonell velferd” som ble lansert i juni 2015: 
Feltarbeidet er utført i Oslo og Bergen og det er sett på hvordan livet kan leves med begrensede ressurser og velferdsgoder.

Ragnhild Muriaas ved UiB har blant annet studert arbeidsinnvandring og hvorfor noen arbeider svart.
Fra den korte paneldebatten (sterkt amputert fra 35 min til 5 min...)

Om konferansen

Gikk av stabelen på Litteraturhuset torsdag 17. september under Forskningsdagene 2015.
Forskningsrådet og programmene Velferd, arbeidsliv og migrasjon VAM og Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL.


fredag 27. februar 2015

Kulturell reproduksjon eller endring? - Småbarnsmødre med innvandringsbakgrunn og arbeid (2015)

av: Marjam Nadim
I: Nytt norsk tidsskrift nr. 01/2015

Etterkommere er målestokk for integrering

Etterkommere av innvandrerne, de som også kalles andre- og tredjegenerasjons innvandrere ser en målestokk for integrering. Derfor følges disse barna nøye når de står ved terskelen til voksenlivet. Det er mulig å måle i hvilken grad de velger å videreføre kultur og skikker når det gjelder familieliv og yrkesvalg.