Viser innlegg med etiketten barnefattigdom. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten barnefattigdom. Vis alle innlegg

fredag 8. desember 2023

Fattigdom - artikler og rapporter (2023)

©Unicef2023
Nyere rapporter, utredninger og forskning av relevans for relativ og absolutt fattigdom i Norge. Hovedvekten er på barn og unge i fattige familier. Barnefattigdom er en undersøkelse som følges videre av Riksrevisjonen. Unicefs rapport viser at det blir flere fattige barn i Norge: 12 prosent (Rees, 2023). Se også egen tekst om NAV-konferansen (2023).
Vil du låne noe eller få tilgang på artikkel?
Spør Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket.

Søkestreng: barnefattigdom, fattigdom, familiefattigdom, bolig og fattigdom, fattigdom og innvandrere
Søkesteder: Oria, Kudos, idunn.no, dypindeksering av nye bøker innen feltet hos MIGRDIR
Tidsavgrensning: 2020-23

Artikler / forskningsartikler

Danielsen, M. & Kalstø, Å.M. (2023, 07. desember). Vanligere med bidragssaker blant innvandrere. Arbeid og velferd nr. 3-23. https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2023/3/m-1426/NAV_fastsetter_barnebidraget_for_en_stadig_mindre,_men_s%C3%A5rbar_gruppe

Fløtten, T. (2023). 9. Den norske ulikhetsdebatten. Ulikhetens drivere og dilemmaer (s. 157–174). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215065403-23-09

Flåto, M. (2023). Hjem eller bolig? Kategoriers betydning for kunnskapsutvikling om bostedsløshet. Nordisk välfärdsforskning. Nordic Welfare Research, 8(2), 91–102. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.2

Friberg, J. H., & Sterri, E. B. (2023). 16. Mangfold og ulikhet i det nye Norge: Innvandrernes barn på terskelen til voksenlivet. I Ulikhetens drivere og dilemmaer (s. 276–293). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215065403-23-16

Hansen, H.-T., & Skeide Horvei, M. (2023). Sosial eksklusjon og opphopning av levekårsproblemer: Nye eller tradisjonelle risikofaktorer? Tidsskrift for samfunnsforskning, 64(3), 206–229. https://doi.org/10.18261/tfs.64.3.2

Hansen, I. L. S. (2023). Når svikt i tilgang til helsetjenester blir et boligproblem for personer med alvorlig psykisk helse og rusproblemer. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 127–140. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.5

Hansen, I. L. S., & Flåto, M. (2023). Bak tallene på bostedsløse. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 85–90. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.1

Jahnsen, S. Ø. (2023). Hva skal vi med en kjønnsnøytral boligsosial politikk? Kjønn og vold som blindsoner for forskning og tiltaksutvikling mot bostedsløshet. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 103–114. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.3

Mølland, E., Lundberg, K. G., Haraldstad, K., Vigsnes, K. L., Bøe, T., Danielsen, H., Ask, T. A., Wilson, P., & Abildsnes, E. (2023). Economic composition and income volatility of Norwegian low-income families – a mixed method study of its implications. Nordic Journal of Social Research, 14(1), 1–22. https://doi.org/10.18261/njsr.14.1.2

Månsson, H., & Kristiansen, A. (2023). Hjemløshed blandt unge – et produkt af et velfærdssamfund, der ikke reelt synes sensitivt over for børn og unges selvoplevede udfordringer. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 165–170. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.8

Paulsen, V., & Thoresen, S. (2023). Structural Disadvantages and Individual Characteristics Exacerbating Care Leavers’ Housing Vulnerabilities: Overview of Research in Norway and Australia. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 141–151. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.6

Sahlin, I. (2020). Moving Targets: On reducing public responsibilities through re-categorising homeless people and refugees. 14(1). Moving Targets: On reducing public responsibilities through re-categorising homeless people and refugees — Lund University

Samzelius, T. (2023). ‘It’s like they are doing injustice’: A Single-Mother Perspective on Family Homelessness in Sweden. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 115–126. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.4

Bøker / rapporter

Barne- og familiedepartementet (2023, 17. oktober). En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-ny-barndom-for-livet/id3000835/

Bufdir. (2023). Fattigdom - veileder om arbeid for barn som lever i fattige familier. Hentet 01.12.2023 https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/veileder-fattigdom/

Gjeldsregisteret (2023). Nøkkeltall. Hentet 01.12.2023 https://www.gjeldsregisteret.com/pages/nokkeltall

Fløtten, T., Hansen, I.L.S., Frisell, G.A.& Thau, M.
(2023). Mathjelp på dugnad: En undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet (Fafo-rapport 2023:29). Fafo. Mathjelp på dugnad | Fafo-rapport 2023:29. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/mathjelp-pa-dugnad

Fløtten, T. Kavli, H.C. & Trygstad, S. (red.). (2023). Ulikhetens drivere og dilemmaer. Universitetsforlaget. https://www.universitetsforlaget.no/ulikhetens-drivere-og-dilemmaer

Halogen. (2023). Utfordringer og behov knyttet til helhetlig innsats for inkludering av barn og unge : En kartlegging av erfaringer og kunnskap med relevans for det målrettede samfunnsoppdraget for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.  https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2023/kartlegging-2023_halogen_malrettet-samfunnsoppdrag.pdf

Hansen, T.B. & Hansteen, M. [2022]. Ivaretakelsen av barns rettigheter i forvaltningen av økonomiske stønadsordninger: Utvalgte problemstillinger. Hentet 06.12.2023 https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Redd-Barna-og-Wiersholm-rapport.-Ivaretakelsen-av-barns-rettigheter-i-forvaltninge-av-okonomiske-stonadsordnigner.-2022.pdf

Gustavsen, K. (2023). Livet bak tallene: Dårlige levekår og fattigdom i barnefamilier sett innenfra og hva vi kan gjøre med det (1. utgave.). Fagbokforlaget. 

Poppe, C. & Kempson, E. (2023). Dyrtid 4: det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023 (SIFO-rapport;11-2023). Forbruksforskningsinstituttet. https://hdl.handle.net/11250/3091870 

Rees, G., Timar, E., Dedewanou, A.F., Otchere, F., Carraro, A. & Cunsolo, S.  (2023, 06. desember). Child Poverty in the Midst of Wealth: Innocenti Report Card 18. Unicef. https://www.unicef.org/globalinsight/reports/report-card-18-child-poverty-amidst-wealth

Riksrevisjonen (2021). Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget: Dokument 3:1 (2021–2022). https://riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2021-2022/dokument-3-1-20212022.pdf

Soggiu, A.-S. (2023). Vi fattigfolk. Forlaget Manifest AS. 

SSB. (2023.26.oktober). Høyere risiko for fattigdom blant barn i Norge. Høyere risiko for fattigdom blant barn i Norge. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hoyere-risiko-for-fattigdom-blant-barn-i-norge

SSB. (2023, 30. juni). Mange økonomisk utsatte blant enslige mindreårige flyktninger. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/mange-okonomisk-utsatte-blant-enslige-mindrearige-flyktninger

Sørvoll, J., & Astrup, K.C. (2023). Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida. En diskusjon av virkemidler som kan redusere boutgiftsbelastningen til leieboere med lave inntekter (BOVEL-notat; 5/2023). NOVA/OsloMet. https://hdl.handle.net/11250/3100602

fredag 1. desember 2023

Fattigdom - utenforskap - motvekt (2023)

NTB Gorm Kallestad
Det er mange initiativ og tiltak innen feltet fattigdom. Gjelda øker og mange sliter ved inngangen til desember 2023. Kredinor melder om økning hos flere som har mistet kontrollen på økonomien. Forskningsrådet har samfunnsoppdraget Inkludering av barn og unge fra 2024. Dette kan ses på som en videreføring av 0-24 samarbeidet. Fellesnevneren er å lytte til "dem med skoa på" og å jobbe tverrfaglig.
Bra møteplasser? Se flere gode bibliotek og fine bydelsbibliotek i Oslo, Furuset, Stovner og det nye Holmlia.

Arrangementer

Forskningsrådet (2023). Innspillsmøter. https://www.forskningsradet.no/arrangementer/?subjects=161
Redd Barna (2023, 5. desember). https://www.reddbarna.no/aktuelt/fortellinger-om-familiefattigdom/

Bøker / rapporter

Arvola, I. (2019). Buffy By er talentfull. Cappelen Damm. Omtale: https://bokslukerprisen.no/tekst/buffy-by-er-talentfull/

Jdidi, N. (2021). "Taking part in society the way I am" An exploration of active citizenship norms in Denmark and Norway. https://www.prio.org/publications/12621

Utdanningsdirektoratet. (2021). Oppsummering 0-24 samarbeidet. https://0-24-samarbeidet.udir.no/

Livsmestring, resiliens og samfunnets møteplasser

Folkebibliotekene i alle kommuner er et åpent og gratis tilbud for alle som bor i landet uansett oppholdsstatus. Et minimum av vanlig fungering i et offentlig rom er det som kreves. Sammen med bibliotekene er frivillige organisasjoner og ulike kirkesamfunn en del av sikkerhetsnettet. Når kulda senker seg er Grønland kirke en helt nødvendig og viktig varmestue (i dobbel forstand) for dem som venter på mat fra Fattighuset.
I Oslo åpner nye Holmlia bibliotek lørdag 2. desember 2023. Et sted å være, lære, utvikle seg og praktisk motvirke utenforskap. I sin tur vil det berede grunnen for aktive samfunnsborgere.

Gratis kunst til utlån i noen kommuner - og annet som bibliotekene låner ut

Fredrikstad (Kommunal Rapport, november 22.), Skaun, Asker, Sandnes, Stokke og Nannestad har tilbud om kunst på utlån. For å få lån kunstverk hjem må du oppfylle noen krav som alder (Fredrikstad sier 20-årsgrense) og at husstanden har innboforsikring.
Ellers er BUA og annet utstyrsutlån noe mange bibliotek gjør. Slik kunne "Buffy By" delta i en altfor dyr idrett (slalåm), og den lokale bibliotekaren kunne være fleksibel med utlånstida.

"Navnet skjemmer ingen" (Aasen, s 157) er del av et gammel ordtak. Det kan overføres til den skamen noen kan føle over å være fattig på penger. Fattigdom ved utgangen av 2023 kan for noen ligne på fattigdom i tidlige tider. "Det skal lønne seg å jobbe". En reell risiko for å bli sittende fast i fattigdom. Hvis en voksen ikke kan jobbe grunnet helsen er det mange sårbarheter. Som det også ble sagt under NAV-konferansen om fattigdom (16.11.23): trygda er lavere enn prisstigningen de siste årene. Det er flere sektorer, institusjoner og organisasjoner som har hatt tema fattigdom langt framme i 2023. Noen få politikere har også vært aktivt ute i det offentlige ordskiftet. Disse tilhører stort sett venstresiden (eksempelvis Mímir Kristjánsson, Karin Andersen). En krevende øvelse for arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (tiltrådte 16.10.2023) å balansere arbeids- og inkluderingslinja i i dagens dyrtid sammen med et økende antall flyktninger fra Ukraina. 

torsdag 16. november 2023

Fattige i Norge (2023)

©Samlaget 2022
NAV-konferansen 2023: Fattigdom i velferdsstaten Norge (16.11.2023). Programmet inneholdt både forskning og analyse i Norge og Europa og tema fattigdom sett fra ulike ståsteder.
Hans Kristian Holte (NAV-direktør): skisserte opp temaet i 4: trøbbelet (dyrtid, mange ukrainere, ulike sider av utrygghet), menneskene (de ulike sårbarhetene), løsningene (hvordan NAV løste noen konkrete saker), fellesskapet (hele samfunnet, frivillighet og ulike sektorer). 
Monica Quiesser (OECD) sier at fattigdom har flyttet seg fra de eldre til de yngre i Norge. Vi utmerker oss negativt når det gjelder unge (26% fattige, 12% i OECD), Norge har en høy andel NEETs*. Utenlandskfødte barn har dobbelt risiko for å oppleve relativ fattigdom enn norskfødte. En oversikt viser at det når det er 2 foreldre i husstanden som jobber, forsvinner så og si faren for fattigdom. Norge lykkes godt med å redusere fattigdom gjennom bidrag- og skattesystemet. OECD ser på livssyklus mer og mer. Ordstyrer Hilde Sandvik formidlet spørsmål som var innsendt og der var bekymring om senskader etter covid-19-perioden også vises i tallene.
NAVs analyseavdeling viste til funn fra kommuner og lokale NAV-kontorer som viser hverdagen. Kompleksitet i saker innen helse (flere sykehus skriver ut syke mennesker som ikke kan klare seg uten hjelp), og flere nå som klarte seg greit før ikke klarer økte boutgifter. Det er ingen krav fra NAV at egen bolig skal selges før en kan få støtte, mange steder i Norge har svært høye leiekostnader i tillegg. Terskelen for å FÅ hjelp er likevel høyt. Er det barn i familien kan NAV-kontoret strekke seg noe lenger. Dilemmaet er å vise og vite at NAV kan hjelpe mange og at de har mulighet til rådgivning om ikke konkrete penger. Et spørsmål fra deltakerne: Nivået på trygdeytelsene? NAV svarer: De justeres årlig, men i 2022 og -23 har prisveksten vært høyere enn denne økningen.
Forsker Nina Drange presenterte innsikt fra "En barndom for livet", inntekt og sysselsetting viser at barn lettere faller ut av utdanning og deltakelse i fritidsaktiviteter. Familiestress gjør at fattigdom lettere går i arv, hvordan bryte mønstre? Drange skisserte ulike hypoteser for arvelighet. Forslag til løsninger er ulike økonomiske løsninger, skattlegge barnetrygd og legge størst innsats for de minste barna.
Journalist og forfatter Tom Clarke (UK) om funn fra boken "Broke: Fixing Britain’s Poverty Crisis” om hvor kritisk det er for flere enn før som lever på et minimum i dagens Storbritannia.
Filmregissør Ole Martin Hafsmo om formidling av oppvekst og fattigdom og erfaringer fra og om NAV fra moren Berit. Hva kan NAV gjøre annerledes? Det er å møte en person som et "ekte menneske" og ikke bare et saksnummer og at en gjør "rett" i forhold til systemet. Podkasten skildrer hvordan "NAV-angsten" kan arte seg for mange. 
Fafo-forskerne: Funn fra undersøkelsen viser økning over tid og spesielt det siste halvåret. Det er 56% som sier de ikke får delt ut nok mat og det er 51% helt nye mottakere i 2023. Matutdelerne setter kriterier og samarbeider og deler på overskuddsmat. De frivillige informerer kommunen og vice versa for å søke å nå dem som trenger det mest. Fafo ser at 3 av 4 er født utenfor Norge. Den største enkeltgruppen er ukrainere. Det er 2 av 3 som mottar en offentlig stønad. Det nye er at det er barnefamilier med 2 forsørgere og flere er i jobb. Ulik grad av matusikkerhet: 1. Har ikke nok å spise, 2. Må ha tilskudd grunnet helseproblemer 3. Er i jobb, men har så lav inntekt at det ikke går rundt. Økt etterspørsel; er det bare ren nød, eller har å hente mat blitt mindre skamfullt? Høye bokostnader gjør det vanskelig for større grupper og nyankomne flyktninger. Forskerne ser tendenser til nyfattigdom og andre grupper (familier med 2 forsørgere i jobb). En økende grad om behov for langtidshjelp til de enkelte. Arbeidslinja har ført til økt fattigdom for dem som må motta ytelser fra NAV.

Paneldebatt til slutt med flere representanter fra offentligheten: Forebyggende arbeid er viktig der det er mulig. NAV sier at mottakere av økonomisk sosialhjelp har økt, det har blitt vanskelig å skaffe seg bolig. Det er også dyrt for kommunene som må prioritere tøffere framover. Ulike muligheter/behov i de forskjellige kommunene. Vi må anerkjenne at Norge er mangfoldig også her. Frivillig Norge sier det samme som forskerne at det er flere som har permanent behov for nødhjelp. Helsen bedres hvis personen ikke har en jobb. For NAV: støtte og utvikle de ansatte gjennom et kompetansesenter. Forbedre samarbeidet mellom NAV og frivillige.
*NEET = not in education, employment or training

Kilder

Alm, B. (2016). Endelig skal vi le. Tiden. https://bokelskere.no/bok/endelig-skal-vi-le-roman/486071/

Barne- og familiedepartementet (2023, 17. oktober). En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-ny-barndom-for-livet/id3000835/

Fløtten, T.& Hansen, I.L.S.& Frisell, G.A.& Thau, M. (2023). Mathjelp på dugnad : En undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/mathjelp-pa-dugnad

NRK (2023, 16. november). Fafo-rapport om mathjelp på dugnad : Over halvparten av dei som hentar gratis mat har barn. https://www.nrk.no/mr/fafo-rapport-om-mathjelp-pa-dugnad-_-over-halvparten-av-mottakarane-bur-saman-med-barn-1.16635602 

NRK (2023, 12. september). Skitbyen.  https://radio.nrk.no/podkast/radiodokumentaren/sesong/skitbyen 

Poppe, C. & Kempson, E. (2023). Dyrtid 4: det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3091870

Westeren, I. (2022). Musikk for folk i trøbbel. Samlaget. https://www.aftenbladet.no/kultur/i/L5RVwQ/arv-og-miljoe-i-moete-med-nav


SSB og tema fattigdom

SSB har i over 30 år forsket på innvandring og innvandrere gjennom statistikk og analyse. De har dermed kunne følge dette sammen med andre totaltall for "barn som lever i vedvarende lavinntektshusholdninger". Gjennom 10 år har SSB fulgt en gruppe barn (2010-2019). Her har 28% lavinntekt alle årene. Voksnes arbeid er avgjørende og varig arbeid har for barns framtid og unngå eller bryte ut av fattigdom. Denne undersøkelsen ble publisert i 2021. Å være i jobb er nøkkelen og de med høyeste andel lavinntekt: Somalia (nesten 63%) og Irak (51%).

Fullføring av vgs og være i jobb eller ikke som voksen. Det var 176 000 16-åringer som fullførte 2006-08, 6% av i disse var i lavinntekt: slet mer, fikk lavere poeng og fullføringsgrad. Norskfødte med innvandrerforeldre er mindre berørt av fattigdom enn øvrig befolkning (som OECD-tallene også viser).
Foreldres utdanningsnivå har betydning for både gjennomføring av videregående skole og om en er i jobb eller ikke seinere. Det er den viktigste enkeltfaktoren. 
IMDi får levert forskning om hvordan det går med nyankomne 16-17-åringer i forhold til fullføringsgrad mot slutten av 2023.

tirsdag 12. oktober 2021

Statsbudsjettet 2022 og IMDi

Tirsdag 12. oktober kom Statsbudsjettet for 2022.
De delene som er sentrale for IMDi er presentert for IMDis ansatte fra KD.

statsbudsjettet.no
©Regjeringen.no - Statsbudsjettet
Viktige områder direkte og indirekte for IMDi:

Flere detaljer på "IMDi-nivå" blir presentert av KD hos IMDi.

tirsdag 23. februar 2021

Ulikhet - forskning og sosiologi (2021)

Boken "Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser" gir en oppdatert innsikt i fagfeltet på norsk. Sosiologiforskningen ved UiB siden 1970-taller danner utgangspunktet, men også samarbeidet i det nasjonale fagmiljøet. Her gir 16 forfattere sine fagfellevurderte bidrag om økonomiske, sosiale og kulturelle ulikheter. Redaktørene lanserte boken på forlagets webinar 23. februar.
Utdrag fra boken kan leses her.

Begrepet "Ulikhet": skjevfordeling mellom grupper. I boken er det norske forhold som vektlegges.

Fagbokforlaget 2021
Beste virkemidler for å minske ulikhet?

Redaktørene svarer: Det viktigste for akademia er å bidra med innsikt, kunnskap forståelse. Hva ulikhet er, årsaker og drivere. Universitetsmiljøet har et samfunnsansvar for å vise og formidle kunnskapen. Antas at det kommende stortingsvalget vil ha ulikhet som tema. Bidra til å sette tema tettere på dagsorden. Det er mye som reproduseres gjennom generasjoner.

For hvert område blir teoretiske og empiriske analyser behandlet. Om barnefattigdom (som er økende). Med manglende penger følger fort skam, stigmatisering og sosial eksklusjon.

Eliter ser ofte på seg selv som deres liv er fullt fortjent.
Arv har vært forsket lite på tidligere. Ressurssterke har mektigere nettverk.

Kilder

Aaberge, R., Modalsli, J.H., Vestad, O.L. (2020). Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. SSB analyse. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser

Egeland, J.O. (16.01.21). Kunnskapens tyranni. https://www.dagbladet.no/meninger/kunnskapens-tyranni/73289706

Grønmo, S., Nilsen, A., Christensen, K. (2021). Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser.
https://www.fagbokforlaget.no/Ulikhet/I9788245034769