 |
| ©Samlaget 2022 |
Hans Kristian Holte (NAV-direktør): skisserte opp temaet i 4: trøbbelet (dyrtid, mange ukrainere, ulike sider av utrygghet), menneskene (de ulike sårbarhetene), løsningene (hvordan NAV løste noen konkrete saker), fellesskapet (hele samfunnet, frivillighet og ulike sektorer).
Monica Quiesser (OECD) sier at fattigdom har flyttet seg fra de eldre til de yngre i Norge. Vi utmerker oss negativt når det gjelder unge (26% fattige, 12% i OECD), Norge har en høy andel NEETs*. Utenlandskfødte barn har dobbelt risiko for å oppleve relativ fattigdom enn norskfødte. En oversikt viser at det når det er 2 foreldre i husstanden som jobber, forsvinner så og si faren for fattigdom. Norge lykkes godt med å redusere fattigdom gjennom bidrag- og skattesystemet. OECD ser på livssyklus mer og mer. Ordstyrer Hilde Sandvik formidlet spørsmål som var innsendt og der var bekymring om senskader etter covid-19-perioden også vises i tallene.
NAVs analyseavdeling viste til funn fra kommuner og lokale NAV-kontorer som viser hverdagen. Kompleksitet i saker innen helse (flere sykehus skriver ut syke mennesker som ikke kan klare seg uten hjelp), og flere nå som klarte seg greit før ikke klarer økte boutgifter. Det er ingen krav fra NAV at egen bolig skal selges før en kan få støtte, mange steder i Norge har svært høye leiekostnader i tillegg. Terskelen for å FÅ hjelp er likevel høyt. Er det barn i familien kan NAV-kontoret strekke seg noe lenger. Dilemmaet er å vise og vite at NAV kan hjelpe mange og at de har mulighet til rådgivning om ikke konkrete penger. Et spørsmål fra deltakerne: Nivået på trygdeytelsene? NAV svarer: De justeres årlig, men i 2022 og -23 har prisveksten vært høyere enn denne økningen.
Forsker Nina Drange presenterte innsikt fra "En barndom for livet", inntekt og sysselsetting viser at barn lettere faller ut av utdanning og deltakelse i fritidsaktiviteter. Familiestress gjør at fattigdom lettere går i arv, hvordan bryte mønstre? Drange skisserte ulike hypoteser for arvelighet. Forslag til løsninger er ulike økonomiske løsninger, skattlegge barnetrygd og legge størst innsats for de minste barna.
Journalist og forfatter Tom Clarke (UK) om funn fra boken "Broke: Fixing Britain’s Poverty Crisis” om hvor kritisk det er for flere enn før som lever på et minimum i dagens Storbritannia.
Filmregissør Ole Martin Hafsmo om formidling av oppvekst og fattigdom og erfaringer fra og om NAV fra moren Berit. Hva kan NAV gjøre annerledes? Det er å møte en person som et "ekte menneske" og ikke bare et saksnummer og at en gjør "rett" i forhold til systemet. Podkasten skildrer hvordan "NAV-angsten" kan arte seg for mange.
Fafo-forskerne: Funn fra undersøkelsen viser økning over tid og spesielt det siste halvåret. Det er 56% som sier de ikke får delt ut nok mat og det er 51% helt nye mottakere i 2023. Matutdelerne setter kriterier og samarbeider og deler på overskuddsmat. De frivillige informerer kommunen og vice versa for å søke å nå dem som trenger det mest. Fafo ser at 3 av 4 er født utenfor Norge. Den største enkeltgruppen er ukrainere. Det er 2 av 3 som mottar en offentlig stønad. Det nye er at det er barnefamilier med 2 forsørgere og flere er i jobb. Ulik grad av matusikkerhet: 1. Har ikke nok å spise, 2. Må ha tilskudd grunnet helseproblemer 3. Er i jobb, men har så lav inntekt at det ikke går rundt. Økt etterspørsel; er det bare ren nød, eller har å hente mat blitt mindre skamfullt? Høye bokostnader gjør det vanskelig for større grupper og nyankomne flyktninger. Forskerne ser tendenser til nyfattigdom og andre grupper (familier med 2 forsørgere i jobb). En økende grad om behov for langtidshjelp til de enkelte. Arbeidslinja har ført til økt fattigdom for dem som må motta ytelser fra NAV.
Paneldebatt til slutt med flere representanter fra offentligheten: Forebyggende arbeid er viktig der det er mulig. NAV sier at mottakere av økonomisk sosialhjelp har økt, det har blitt vanskelig å skaffe seg bolig. Det er også dyrt for kommunene som må prioritere tøffere framover. Ulike muligheter/behov i de forskjellige kommunene. Vi må anerkjenne at Norge er mangfoldig også her. Frivillig Norge sier det samme som forskerne at det er flere som har permanent behov for nødhjelp. Helsen bedres hvis personen ikke har en jobb. For NAV: støtte og utvikle de ansatte gjennom et kompetansesenter. Forbedre samarbeidet mellom NAV og frivillige.
*NEET = not in education, employment or training
Kilder
Alm, B. (2016). Endelig skal vi le. Tiden. https://bokelskere.no/bok/endelig-skal-vi-le-roman/486071/
Barne- og familiedepartementet (2023, 17. oktober). En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-ny-barndom-for-livet/id3000835/
Fløtten, T.& Hansen, I.L.S.& Frisell, G.A.& Thau, M. (2023). Mathjelp på dugnad : En undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/mathjelp-pa-dugnad
NRK (2023, 16. november). Fafo-rapport om mathjelp på dugnad : Over halvparten av dei som hentar gratis mat har barn. https://www.nrk.no/mr/fafo-rapport-om-mathjelp-pa-dugnad-_-over-halvparten-av-mottakarane-bur-saman-med-barn-1.16635602
NRK (2023, 12. september). Skitbyen. https://radio.nrk.no/podkast/radiodokumentaren/sesong/skitbyen
Poppe, C. & Kempson, E. (2023). Dyrtid 4: det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3091870
Westeren, I. (2022). Musikk for folk i trøbbel. Samlaget. https://www.aftenbladet.no/kultur/i/L5RVwQ/arv-og-miljoe-i-moete-med-nav
SSB og tema fattigdom
SSB har i over 30 år forsket på innvandring og innvandrere gjennom statistikk og analyse. De har dermed kunne følge dette sammen med andre totaltall for "barn som lever i vedvarende lavinntektshusholdninger". Gjennom 10 år har SSB fulgt en gruppe barn (2010-2019). Her har 28% lavinntekt alle årene. Voksnes arbeid er avgjørende og varig arbeid har for barns framtid og unngå eller bryte ut av fattigdom. Denne undersøkelsen ble publisert i 2021. Å være i jobb er nøkkelen og de med høyeste andel lavinntekt: Somalia (nesten 63%) og Irak (51%).
Fullføring av vgs og være i jobb eller ikke som voksen. Det var 176 000 16-åringer som fullførte 2006-08, 6% av i disse var i lavinntekt: slet mer, fikk lavere poeng og fullføringsgrad. Norskfødte med innvandrerforeldre er mindre berørt av fattigdom enn øvrig befolkning (som OECD-tallene også viser).
Foreldres utdanningsnivå har betydning for både gjennomføring av videregående skole og om en er i jobb eller ikke seinere. Det er den viktigste enkeltfaktoren.
IMDi får levert forskning om hvordan det går med nyankomne 16-17-åringer i forhold til fullføringsgrad mot slutten av 2023.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar