Tema: familieinnvandring

Noen fakta om familieinnvandring:

• 12.886 personer kom til Norge i familiegjenforening i fjor
• De fleste (98%) som kommer til Norge i familiegjenforening er nær familie (ektefelle eller barn)
• De største søkerlandene er Somalia, Eritrea, Thailand og Filippinene
• 119 fikk avslag på grunn av mistanke av proformaekteskap
• 10 fikk avslag pga tvang

UDIs vårkonferanse 2012

UDI har i mai i år hatt fokus på familieinnvandring for å sette søkelyset på fakta og dilemmaer i en tid der media ukentlig skriver om enkeltpersoners skjebne i møte med et strengt innvandringsregelverk.

"Den viktigste grunnen til innvandring fra utenfor Europa Når noen flytter over landegrenser for å søke beskyttelse, studere eller finne arbeid, blir ofte familien igjen i hjemlandet, og muligheten for at de kan komme etter er viktig. Norske borgere reiser også mer enn før, og mange studerer eller arbeider i utlandet i perioder og danner familie der.

Familieinnvandring utgjør en stor andel av innvandringen til Norge, og det kommer langt flere på dette grunnlaget i dag enn for 20 år siden. Søknader om familieinnvandring er også den største sakstypen UDI behandler. I 2011 behandlet vi over dobbelt så mange søknader om familieinnvandring som vi behandlet søknader om beskyttelse(asyl)." Hentet fra bakgrunnsnotatet til konferansen. Les mer.)

Tall og trender

Snorre Sæter, leder for familieinnvandringsområdet i UDI, ønsket å trekke opp hovedlinjene i familieinnvandringsregelverket og å redegjøre for de viktigste tallene og trendene innenfor familieinnvandringsfeltet i Norge. Familieinnvandring er blant de klart største innvandringsgrunnene til Norge, med 12.886 nye familieinnvandrere bare i 2011. I tillegg kommer innvandring gjennom EØS-regelverket, hvor om lag 53.000 mennesker benyttet seg av den såkalte registreringsordningen i 2011, og en del av disse har familieinnvandring som formål. Sett bort fra EØS-innvandringen, ble det i 2011 behandlet flest familieinnvandringssøknader fra henholdsvis Somalia, Eritrea, Thailand, Filippinene, Irak, Afghanistan, Russland, Pakistan, India og med USA på en tiende plass. Det ble gjort rede for noen av hovedtrekkene når det gjelder søknadsbehandling for de største landporteføljene.

Regelverksendringer for underholdskrav og ny utlendingslov

Med den nye utlendingsloven som trådte i kraft 1.1.2010 skjedde det forholdsvis store endringer på familieinnvandringsfeltet, som også har medført en høyere avslagsprosent enn tidligere. Blant de viktigste endringene er en utvidelse av underholdskravet hvor det nå stilles krav til referansepersonens inntekt både fremover og bakover i tid, etablering av et krav om at referansepersonen ikke har fått utbetalt sosialstønad i løpet av det siste året, og et nytt krav i familieetableringstilfeller om at referansepersonen må ha vært i fulltids jobb eller studier i til sammen fire år før man kan hente inn familiemedlemmer. Det siste kravet gjelder ikke norske statsborgere. Det har også skjedd relativt store endringer i unntaksbestemmelsene, særlig med tanke på at dispensasjonsadgangen for kravet om inntekt/underhold i tilfeller der referansepersonen er norsk statsborger ble fjernet ved innføringen av ny lov.

Blant de fire hovedhensynene for disse regelverksendringene, er for det første å bidra til å fremme integreringen, blant annet ved å skape insentiver til å bidra i arbeidslivet. For det andre er det ønskelig å forhindre at personer som flytter til Norge er avhengig av sosialhjelp helt fra begynnelsen av og med andre ord sikre at familien er reelt selvforsørget. For det tredje skal regelverket bidra til å forhindre fenomenet tvangsekteskap, blant annet ved å sikre at referansepersonen er økonomisk selvstendig, og gjennom det noe mindre utsatt for press. For det fjerde er det et formål å forhindre tilstrømningen av asylsøkere uten et reelt beskyttelsesbehov. Sæter påpeker at det antas å være en sammenheng mellom antallet asylsøknader og hvor enkelt det er å hente familiemedlemmer til sitt nye vertsland.

Vigdis Vevstad deltok med et innlegg om bakgrunn for ny Utlendingslov. Hun tok også opp problematikken rundt underholdskravet der man i Norge i dag har strengere krav enn i andre europeiske land. Hva står i lovens fortekst og oppnår man ønsket effekt? Vigdis Vevstad satt i lovutvalget for den nye loven. Les hele hennes innlegg her.

Ulik praksis i europeiske land

Albert Kraler, forsker fra International centre for migration policy development (ICMPD), hadde i sitt innlegg en gjennomgang hvilke konsekvensene innvandringspolitikken har for familiene som er berørt. Det er gjennomgående strenge krav i Europa, men man er ikke enig om en felles europeisk innvandringspolitikk.  Kraler er aktuell med ny bok: Gender, generations and the family in international migration (2012). Boken kan lånes i Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket.

Alle innleggene fra konferansen er publisert på UDIs nettsider.

Vil du vite mer?

• På www.udi.no finner du blant annet:Oversikt over regelverk og retningslinjer som gjelder på familieinnvandrings-området i UDIregelverk. Tall og fakta samt relevant forskning under Statistikk og analyse. Her er også aktuelle lenker til andre etater og organisasjoner i inn- og utland. Temasider om blant annet identitetsvurderinger, tvangsekteskap og proforma-ekteskap under Innhold A-Å.
• På Statistisk Sentralbyrås sider kan du lese mer om tall og fakta om innvandring: http://www.ssb.no/innvandring/
• Litteraturoversikt http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Laringsressurser/2012/Litteratur-om-familieinnvandring/
• Omtaler av litteratur i denne bloggen.