Flerkulturelt bibliotekseminar 09. mai (2023)

©Bok & bibliotek 2021 

© Manifest forlag / Frekk forlag 2022

En variant av det "Flerkulturelle bibliotekmøtet"  arrangeres av IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket 9. mai 2023. 

Temaene Pakistan og Polen blir belyst med innlegg fra Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet) og Ewa Sapiezynska (Redd barna).

Mange pakistanere og polakker har nå bodd i Norge til dels gjennom flere generasjoner. Det er grupper vi derfor vil ha stor nytte av å kjenner bedre til.
Her får vi muligheten å utvide horisonten med innspill og erfaringer fra disse to forfatterne og forskerne.

Flerspråklighet som ressurs og muligheter er ofte et uutnyttet potensiale. Nisrin Maktabi-Barkouki, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, deler av sin kunnskap på dette feltet.

Program:
12.00 - 12.15: Oppspill IMDi-Analyse Nadiya Fedoryshyn
12.15 - 13.00: Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet): Tandooristan
13.00 - 13.15: Pause
13.15 - 14.00: Ewa Sapieżyńska (Redd Barna): Jeg er ikke polakken din
14.00 - 14.25: Pause
14.25 - 14.45: Flerspråklig leselyst ved Nisrin Maktabi-Barkouki (direktør ved Norsk barnebokinstitutt)
14.45 - 15.00: Avsluttende kommentarer

Sted: Tollbugata 20 (IMDi, Oslo) og Teams. Det er direktestrømming uten opptak.

Det internasjonale Norge - nasjonal bibliotekdag (2019)

©nb.no

I 2018 hadde Europarådet tema "Typisk norsk - ikke bare norsk". Verden har blitt vevet inn i Norge gjennom generasjoner.

Siden 1970-tallet har innvandringen og impulser "utenfra" tatt andre former. Noen årstall å huske på: 1989 (Berlinmurens fall), 1992 (€ = euro), 1995 da Internett kom til "alle i Norge" og Schengen-avtalen ga stor arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Først i 2016 kom grensekontroller og passkrav tilbake. Dette skjedde grunnet flyktningene som kom fra Syria og deler av Afrika fra høsten 2015. I 2019 ser vi "Festung Europa" med grensemurer og sprengte flyktningleire i Libya og Hellas.

Er vi i dag "cyborgere" og "verdensborgere"? Mange kan og snakker flere språk, vi har familie og aner (=familie, gener) fra andre land og kontinent. De første norske bøkene ble trykt i 1519. Norske bøker, men produsert i utlandet (Tyskland; Johann Gutenbergs hjemland).

Markeres i IMDi 2. september 2019

Årets nasjonale bibliotekdag er viet "Det internasjonale Norge"

IMDi er internasjonalt på flere plan. Vi er mangesidige gjennom ansatte med ulik bakgrunn. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor*. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er en offentlig bibliotektjeneste og basen (det biblioteket har) kan søkes i og innholdet kan brukes av alle som bor i Norge - og via et bibliotek kan tjenesten brukes i hele verden**.

©"Vi elsker bibliotek" (kvensk, et av norges' språk), NBF 2019

* IMDi undersøker forvaltningens behov for tolk i ulike språk, bistår statlige etater og kommunale tjenester med kvalitetssikring, bestilling, bruk og oppfølging av tolk

** Internasjonale regler gjør at materiale kan lånes over landegrenser gjennom bibliotek. Lokale opphavsrettigheter tas hånd om i de enkelte land.

Voksne i grunnskole- og videregående opplæring : finansiering av livsopphold (2019)

Livsoppholdsutvalget leverte NOU 2018: 13 i november 2018.

IMDi har fagmøte 9. april 2019 der utvalgsleder Oddbjørn Raaum kommer for å snakke om:

©Regjeringen.no 2018

1. Hva vet vi, og hva vet vi IKKE om verdien av norsk utdanning for innvandrere/flyktninger
2. Hva er de viktigste barrierene for å ta utdanning for flyktninger i dag?
3. Hvordan kan vi endre finansieringsordningene, slik at flyktninger i større grad enn  i dag får økonomisk handlingsrom til å ta norsk utdanning?

Se også NOU 2019: 7 - Arbeid og inntektssikring

Denne rapporten med undertittel "Tiltak for økt sysselsetting" har også mye knyttet til innvandrere. Dette gjelder både arbeidsinnvandrere og andre typer innvandrere.

Den kritiske fase (2018)

Arnfinn Midtbøen skrev i 2017 en artikkel om migrasjonsforskningens historie*. Her fant han svært mye interessant i avhandlingen til Korbøl (f. 1940). Arbeidet med bokverket startet.
Midtbøen har skrevet en introduksjon. Tante Ulrikkes vei-forfatter Zeshan Shakar har skrevet etterordet. Korbøl har i tillegg bidratt med en ny epilog til verket.

Innvandring til Norge fra Pakistan 1970 - 1973

Sosiologen Aud Korbøls forskning ble vekket til live av Arnfinn Midtbøen i 2017. Hvorfor ble forskningsresultatene nesten borte? Hvilken betydning har funnene vist seg å ha for integreringen i dag? Interessant problematikk ble drøftet ved lanseringen 11. oktober på Litteraturhuset i Oslo.

Sideinnhold

Pakistanerne og deres livsvilkår var utgangspunktet

Korbø ville lage en statistisk oversikt over fremmedarbeiderne. Hun ville finne ut hvorfor de kom, hvordan de hadde det i Norge og hvordan de tilpasset seg. De rundt 300 mennene (!) ville på sin side at hun skulle dokumentere de pressede forholdene de levde under.

En samfunnsfaglig klassiker?

Det kan den kanskje bli nå. Aud Korbøl forutså faremomentene med parallellsamfunn, ære, negativ sosial kontroll og arrangerte ekteskap.

Les mer om boka og forskningen på Institutt for samfunnsforsknings sider: ISFs klassiker blir endelig bok.

*Midtbøen, AH (2017). Innvandringshistorie som faghistorie. I: Nytt norsk tidsskrift 02/17 vol 34

Mangfold og deltakelse i velferdssamfunnet - hva sier forskerne? (2015)

Konferanse under Forskningsdagene 2015

Foto: Vincent van der Pas og Johan Bakker

Tilhørighet viktigere enn integrering

- Jeg vet ikke helt hvordan integrering skal defineres, men i min undersøkelse ser jeg på tilhørighet, sa Noor Jdid som forsker på samfunnsengasjement eller “Active citizenship”.

Knut Lundby fra UiO opplever at mange i Norge nå er i en overgangsfase i erkjennelsen av hva det vil si å leve i et mangfoldig samfunn. De som holder fast i det gamle vil kunne føle seg truet av endringene som skjer.

- Forskningen må gjøres lett tilgjengelig i relevante fagtidsskrifter samt bruke sosiale medier parallelt. I prosjektet TRANSWEL brukes blant Facebook for direkte kontakt med informantene, sa Jørgen Carling.

Noor Jdid fra PRIO ga innblikk i sitt doktorgradsprosjekt om aktivt medborgerskap eller mer presist: samfunnsengasjement. Eksempelvis er tilhørighet gjennom en organisasjon som Røde Kors ungdom viktigere enn etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn.

Metodikk: Hun gjør 70 intervjuer og har 15 fokusgrupper og vil gjennom en kvalitativ tilnærming forsøke å finne ut hva, hvor og hvordan vi engasjerer oss. Utvalget er fra Tøyen, Holmlia og Røa og informantene er valgt ut gjennom eget utvidede nettverk.

Jørgen Carling fra PRIO representerte forskningen på fenomenet “transnasjonalisme”. Prosjektet TRANSWEL er nystartet og vil samle forskning og forskere i Norge og Nederland for kvalitative studier av personer som lever transnasjonalt. Her vil de dybdeintervjue 100 personer som har konkrete bindinger i to land i form av familie, jobb og økonomi.

Mona Abdel-Fadil fra UiO forsker på hvordan en konflikt tematiseres gjennom “Korsnektsaken” fra 2013 og den etterfølgende debatten på Facebook-siden.

Marry-Anne Karlsen fra Uni Rokkansenteret har sett på irregulær migrasjon og de velferdsutfordringene det reiser. Hun deltok i prosjektet “Eksepsjonell velferd” som ble lansert i juni 2015: 

http://www.forskningsradet.no/prognett-vam/Nyheter/Eksepsjonell_velferd_Irregulere_migranter_i_det_norske_velferdssamfunnet/1254010664048/p1232443453173

Feltarbeidet er utført i Oslo og Bergen og det er sett på hvordan livet kan leves med begrensede ressurser og velferdsgoder.

Ragnhild Muriaas ved UiB har blant annet studert arbeidsinnvandring og hvorfor noen arbeider svart.

Fra den korte paneldebatten (sterkt amputert fra 35 min til 5 min...)

Om konferansen

Gikk av stabelen på Litteraturhuset torsdag 17. september under Forskningsdagene 2015.
Forskningsrådet og programmene Velferd, arbeidsliv og migrasjon VAM og Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL.

http://www.forskningsradet.no/prognett-vam/Arrangement/Mangfold_og_deltakelse_i_velferdssamfunnet__Hva_sier_forskningen/1254008005259?WT.mc_id=nyhetsbrev-vam

Den norske modellen : internasjonalisering som utfordring og vitalisering (2015)

Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande (red.)

Forsidebilde fra forlaget

Passer den måten Norge er "skrudd sammen på" med dagens virkelighet? Boka ønsker å gi leseren en bedre forståelse av den norske samfunnsmodellen i praksis.

Internasjonalisering defineres her hvordan Norge påvirkes av verden, og hvordan det norske samfunnet møter endrede rammebetingelser.

Innvandrere på utsiden av samfunnet (2014)

av: Mehmed S. Kaya og Halvor Fauske (red.), Abstrakt forlag

Hvordan har det norske samfunnet har forandret seg og finnes ulike måter å være norsk på?

A look at migrations in the post‐Soviet space – the case of Eastern Europe, south Caucasus and Russian federation (2014)

I: International Migration - Oxford 52(2014)5 s. 47 - 51
Av: Weinar, Agnieszka

Tidligere Sovjet er et område som er interessant for forskere på migrasjonsfeltet, både på grunn av omfang og stor trafikk, men også type migrasjon, effekt av migrasjon og politikkutvikling.

Migrasjon fra land som Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina er konsentrert langs to akser: Til EU (hovedsaklig Italia, Polen, Spania og Tyskland) og til Den russiske føderasjon. I Armenia er bindingen til Russland sterk der 70% av utvandringen går til Russland. Mye av migrasjonsstrømmen fra dette området består av arbeidsmigranter. Fra Russlands side gikk hele 55% av arbeidstillatelser til arbeidsinnvandrere fra sentral-Asia (2010).

Nordic journal of migration studies (2014/1)

Årets første utgave (1/2014) av Nordic Journal of MigrationResearch utkom medio mars. En av artiklene undersøker hvordan leger med innvandrerbakgrunn blir diskutert på nettforum.  Disse legene havner i en paradoksal rolle, ifølge forfatteren: på den ene siden forventes de å tjene våre behov for helsepersonell, men på den andre siden møtes de med mistillit og skepsis.

Positioning migrant physicians as Dr. Horror and Dr. Nice: A study of status and affect in online discussion forums

Av: Camilla Haavisto

I tråd med det høye behovet for arbeidskraft til den finske helsesektoren, har andelen arbeidsinnvandrere i sektoren økt de siste årene. Denne artikkelen undersøker hvordan leger med innvandrerbakgrunn blir omtalt i offentligheten, ved å kartlegge diskusjoner blant pasienter og pårørende på ulike nettforum. Haavisto beskriver hvordan omtale av negative erfaringer med én enkeltlege blir grunnlag for generaliseringer av alle leger med innvandrerbakgrunn.

Innvandrerne som skulle klare seg selv : når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati (2013)

Av: Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve

Jon Horgen Friberg

Stadig flere arbeidsinnvandrere får behov for hjelp fra NAV. Fafo har på oppdrag av NAV FARVE gjennomført et prosjekt som blant annet belyser hvilke utfordringer som oppstår i møtet mellom arbeidsinnvandrerne og NAV-apparatet.

Europe’s immigration challenge: reconciling work, welfare and mobility (2013)

Av Elena Jurado og Grete Brochmann (red.)


I et Europa preget av høy arbeidsledighet og økonomisk krise er arbeidsinnvandring et meget aktuelt politisk tema. I den offentlige debatten stilles det spørsmål om hvorvidt Europa har råd til å ta imot flere innvandrere, om lavtlønn-konkurranse og om alt dette kan ende med å ødelegge europeiske velferdssystemer. Boken er et godt utgangspunkt for å bli kjent med disse problemstillinger og lære om kompleksiteten som ligger bak de politiske beslutninger.

Arbeidstilsynenes roller, strategier og redskaper i arbeidet mot sosial dumping

: en nordisk pilotstudie
Av Line Eldring, Kerstin Ahlberg og Klaus Pedersen

Bakgrunn


Utgangspunktet for prosjektet har vært den økte arbeidskraftsmobiliteten til Norden etter EU-utvidelsen i 2004-2007, og påfølgende utfordringer knyttet til å opprettholde anstendige arbeids- og lønnsvilkor også for arbeidsinnvandrere og utstasjonerte arbeidstakere.

I årene 2004-2011 meldte over 335 000 borgere fra de nye EU-landene flytting til nordiske land. I tillegg kommer et betydelig antall utstasjonerte arbeidstakere og tjenesteytere. Både i Norge, Sverige og Danmark tyder analyser på at denne gruppa utgjør opp mot 40 % av de sysselsatte fra de nye medlemslandene i Øst-Europa.

Målt i antall, har tilstrømningen vært absolutt størst til Norge i perioden etter EU-utvidelsen, og minst til Finland og Island. I forhold til befolkningsstørrelsen har det imidlertid kommet flest til Island og Norge og færrest til Finland og Sverige.

The Polish worker in Norway (2013)

emerging patterns of migration, employment and incorporation after EU's eastern enlargement

Av: Jon Horgen Friberg

Polakkene er for tiden den største nasjonale innvandringsgruppen i Norge. Mange polakker ser ut til å bli værende i Norge, men uten nødvendigvis å  innlemmes i de norske standardene i arbeidslivet. Denne rapporten ser på en forskjellsbehandling av utenlandsk og nasjonal arbeidskraft i ulike land i Europa.

Arbeidsinnvandring i Norge og Sverige

: flere artikler fra Nordic journal of migration research:

The 'Guest-Worker Syndrome' Revisited?

Av: Jon Friberg

Artikkelen tar for seg problemstillinger rundt polske arbeidsinnvandrere i Norge og utfordringer i forhold til eksklusjon fra arbeidsmarkedet og avhengighet av sosialhjelp. Forfatterens analyse tyder på at, til tross for betydelige forskjeller, kan erfaringene fra etterkrigsårene såkalte “gjestearbeidere” brukes som en relevant historisk referanse for å forstå dages situasjon med frivandring av arbeidere fra sentral og øst Europa.

Swedish Emplyers and Trade Unions, Varieties of Capitalism and Labour Migration Policies

Av: Jesper Johansson

Artikkelen utforsker i hvilken grad ulike kapitalistiske tilnærminger kan opplyse vår forståelse av arbeidsinnvandringsreformen i Sverige på 2000-tallet. Forskjellige retninger innen kapitalismen gir ulike forståelser om arbeidspolitikk. Analysen presenterer en sak som delvis er i strid med bildet av den økonomiske og sosiale reform som ble utviklet i VoC strategi.

Svensk arbeidsgiverforening vil ha en liberal arbeidspolitikk mens svensk fagforening vil ha statsstyrt arbeidspolitikk som følger sentrale mekanismer i den svenske modellen med aktiv arbeidspolitikk og sterke fagforeninger

Politikkens betydning for innvandringen til Norge (2012)

av:  Ådne Cappelen, Terje Skjerpen og Marianne Tønnessen

I: Søkelys på arbeidslivet Årg. 29, Nr. 4 (2012). S. 277-288

I 2011 flyttet 79 500 mennesker hit til landet. Beregninger viser at norske innvandringspolitiske vedtak siden 1974 har begrenset innvandringen til Norge med drøye 115 000 personer. 

EØS- og Schengen-avtalen har trukket i den andre retningen: Uten disse avtalene ville Norge fått drøye 77 000 færre nye innvandrere mellom 1994 og 2010.

Tackling the policy challenges of migration (2011)

- regulation, integration, development
Av: Jason Gagnon og Khoudour-Castéras, David

Om innvandringspolitikk. Fokus på tre hovedtema:
- Regulering av flyktningstrømmer
- Integrering
- Arbeidsinnvandring og utvikling

Skaff oss dem vi trenger (2011)

Av: Øyvind M.Berge, Eivind Falkum, Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård

Boken handler om hvordan utenlandske sykepleiere blir utsatt for uakseptable lønns- og arbeidsvilkår i det Norske helse og omsorgs sektor.
Studier viser at vikarbransjen er ekstra utsatt og at Adecco-saken fra februar 2011 er et grelt eksempel på dette.