Forbudte bøker, landbøker, politiske bøker (2024)

©ALA 2024

Bibliotektjenestene i Norge lever stort sett trygt. Dette gjenspeiler den store bredden i de ulike samlingene. Hos IMDi og "Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket" har også titler som har vært gjenstand for ulike grader av forbud eller restriksjoner. I andre land eller områder er det svært mye strengere. Den mest kjente  boken (?) er kanskje fortsatt "Sataniske vers" av Salman Rushdie.
Markeringen av "Banned books week" startet i 1982. Se også fjorårets bloggpost:
https://mombloggen.blogspot.com/2023/10/forbudt-litteratur-og-polarisering-2023.html

7. oktober 2023 - 7. oktober 2024

Den 07. oktober 2023 overrumplet Hamas israelsk etterretning og gjennomførte et angrep på israelske innbyggere (de fleste sivile), 1200 ble drept og 50 tatt til fange. Motsvaret fra Israel har siden vært voldsomt og til nå antas minst 40 000 drepte i Palestina og Libanon. Opprettelsen av staten Israel i 1948 danner et dystert bakteppe for begge sider det som skjer i dag. Det er også flere arnesteder for å oppildne til hat og FNs grunnleggende rettigheter settes også til side.

Les bøker og les ulike kilder

Det gjelder for alle tider. En del materiale finnes hos Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket om ulike land og folk. Ellers se den store rikdommen hos nb.no og ditt lokale bibliotek.

Det internasjonale Norge - nasjonal bibliotekdag (2019)

©nb.no

I 2018 hadde Europarådet tema "Typisk norsk - ikke bare norsk". Verden har blitt vevet inn i Norge gjennom generasjoner.

Siden 1970-tallet har innvandringen og impulser "utenfra" tatt andre former. Noen årstall å huske på: 1989 (Berlinmurens fall), 1992 (€ = euro), 1995 da Internett kom til "alle i Norge" og Schengen-avtalen ga stor arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Først i 2016 kom grensekontroller og passkrav tilbake. Dette skjedde grunnet flyktningene som kom fra Syria og deler av Afrika fra høsten 2015. I 2019 ser vi "Festung Europa" med grensemurer og sprengte flyktningleire i Libya og Hellas.

Er vi i dag "cyborgere" og "verdensborgere"? Mange kan og snakker flere språk, vi har familie og aner (=familie, gener) fra andre land og kontinent. De første norske bøkene ble trykt i 1519. Norske bøker, men produsert i utlandet (Tyskland; Johann Gutenbergs hjemland).

Markeres i IMDi 2. september 2019

Årets nasjonale bibliotekdag er viet "Det internasjonale Norge"

IMDi er internasjonalt på flere plan. Vi er mangesidige gjennom ansatte med ulik bakgrunn. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor*. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er en offentlig bibliotektjeneste og basen (det biblioteket har) kan søkes i og innholdet kan brukes av alle som bor i Norge - og via et bibliotek kan tjenesten brukes i hele verden**.

©"Vi elsker bibliotek" (kvensk, et av norges' språk), NBF 2019

* IMDi undersøker forvaltningens behov for tolk i ulike språk, bistår statlige etater og kommunale tjenester med kvalitetssikring, bestilling, bruk og oppfølging av tolk

** Internasjonale regler gjør at materiale kan lånes over landegrenser gjennom bibliotek. Lokale opphavsrettigheter tas hånd om i de enkelte land.

International migration outlook (2015) + et notat fra OECD om flyktningkrisen

Utvikling av integreringspolitikk 

Flere OECD land utvikler nå statlige integreringsprogram og egne lovverk for integrering. Et felles mål er at de som omfattes av ordningene skal likestilles med øvrige innbyggere.

European journal of migration and law (2014, nr 2)

Managing Editors: Elspeth Guild, Paul Minderhoud and Ryszard Cholewinski

European Journal of Migration and Law er et tidsskrift som ser europeisk innvandringslovgivning og innvandringspolitikk i sammenheng. Det har derfor ofte en tverrfaglig rettsvitenskaplig og samfunnsvitenskapelig vinkling på sine artikler noe som bør være relevant for de som jobber med politikkutvikling i utlendingsforvaltningen.

I denne andre utgaven for 2014, kan du lese om Norges returavtaler med opprinnelsesland for personer med avslag på en asylsøknad. Du kan også lese en artikkel om reguleringer i forbindelse med innvandring gjennom ekteskap.

Framing EU level regularization mechanism: mission impossible? (2013)

Av: Ali Bilgic
I: International Migration 51(5), s. 22-33

EU landene har så langt håndtert problemet med ulovlig innvandring ved å vedta politikk som tar sikte på å hindre irregulære ankomster ved EUs grenser. Man har liten erfaring med alternativ politikk som i større grad kan regulere, heller enn avvise,  denne type innvandring.

Cultural diversity (2004)

av: Jean-Michel Baer, Arjo Klamer, David Throsby og Issiaka-Prosper Laléyê

Kulturelt mangfold er et abstrakt gode, en moralsk form for biologisk mangfold - og en kode for proteksjonisme på kulturfeltet.
Hvordan fungerer samspillet mellom disse to like reelle motiver i debatten om mangfold? Kan de bli forsonet? Er det fellestrekk mellom synet på kultur som en omsettelig vare og kultur som hjertet av nasjonal identitet?

Boken inneholder fire artikler som stiller spørsmål rundt hva kultur og kulturelt mangfold er, og blant annet problematiserer forholdet mellom lands kulturer og deres økonomi - kan kultur kjøpes og selges, og vil den kulturen isåfall bety det samme på tvers av landegrenser?

Artikkeltitlene:
In the name of freedom (s.10)
The economic nonsense of cultural diversity (s.20)
Sweetness and light? Cultural diversity in the contemporary global economy (s.40)
Culture: merchandise or an ideal/value? (s.54)

Kontakt biblioteket hvis du ønsker å låne denne!

Global migration governance (2011)

Av: Alexander Betts (red.)

På stadig fleire område oppstår internasjonale reglar og reguleringsregime, men på migrasjonsfeltet er det ikkje slik. Med unntak av på flyktningfeltet fins ikkje mellomstatlege reglar for migrasjon, eller institusjonar som styrer feltet. I staden er migrasjonsfeltet eit villniss av snevre rettigheitskonvensjonar som få land ratifiserer, dialogarenaer, bilaterale avtalar og regionale samarbeid. Kvifor er det slik?

Er forskning på migrasjonsfeltet bestemt av politikken?

 - og hvis tilfelle, burde det ikke være omvendt ...
Dette dilemmaet diskuteres i følgende artikkel i siste nummer av Journal of refugee studies 25(2012)1:

Forcing the issue: migration crises and the uneasy dialogue between refugee research and policy
av: Nicholas van Hear.

Van Hear er forsker tilknyttet Centre on migration, policy and Society ved Universitetet i Oxford, COMPAS.