Flyktningdagen 20. juni : Inntil alle er trygge (2026)

OCHA/Liz Loh-Taylor

Tema for 2026 med 117 milllioner på flukt er "Inntil alle er trygge".
Det gjør at 1 av 70 mennesker på jorden er på flukt grunnet onflikt, vold eller forfølgelse. Dette tilsvarer omtrent 1 av 70 mennesker i verden (1,4 % av verdens befolkning).

Antallet tvangsfordrevne har nesten dobbelt seg på ti år, noe som viser en kraftig økning i globale flyktning- og fordrivelseskriser.


Migrasjonsbibliotek-bloggen: Verdens flyktningdag 20. juni (2024)
Et anslag var gitt på 117, 3 millioner flyktninger (UNHCR, 13. juni 2024)

©UNHCR 2024

• 73% av flyktningene har opprinnelse fra 5 land: Afghanistan (6,4 millioner), Syria (6,4 millioner), Venezuela (6,1 millioner), Ukraina (6 millioner), Sør-Sudan (2,3 millioner)

• Iran (3,8 millioner), Tyrkia (3,3 millioner), Colombia (2,9 millioner), Tyskland (2,6 millioner), Pakistan (2 millioner)
  Disse er de 5 største landene som tar i mot flest flyktninger
  
  
• 47 millioner er barn - 2 millioner av disse fødes på flukt

Asylparadokset : fagbok (2025)

Ldb F (migrdir)

Tidligere UDI-direktør og tidligere statssekretær Frode Forfang (f. 1959) har gitt ut boken Asylparadokset (29.04.2025). Han fikk en ekstra vekker rundt hvordan dagens system utfolder seg i praksis under Syria-krigen fra 2015. De konsekvensene som utfoldet seg rundt og på Norges grenser - spesielt ved Storskog (Finnmark fylke) manglet sidestykke. Nasjonen Russland satte Norge under stort press på ved å sende flyktninger på sykkel (!) over norsk-russisk grense. 

Boken er lett å lese og språket flyter godt. Det er få kilder er referert, men vi må anta at disse er etterrettelige. Kildene er samlet til slutt og er sortert på hvert kapittel.
Forfangs hovedbudskap er at dagens asylsystem ikke gavner de mest utsatte.
Den muligheten som ligger i "a search for a better life" blir bare for noen få og setter ulike nasjonale og internasjonale forordninger under press. Innspill og oppspill til en debatt om hvordan hele verden bør se på hvordan asyl- og flyktninger behandles.
Aktuell også med den vedtatte EUs asyl- og migrasjonspakt: vi er en av landene ved EUs yttergrenser. Denne pakten trådte i kraft 11. juni 2024 og gjennomføres fra 12. juni 2026.

Øvrig lesning (ikke referanser fra boken).
IMO + OECD-notat (oktober 2015), The Dublin regulation in Europe - quo vadis? (2014), Access to Asylum / T. Gammeltoft-Hansen (2011)

Et større lanseringsseminar skjer 14. mai 2025 på Kulturhuset i Oslo.
I panelet er Frode Forfang, Mads H. Almaas (NOAS), Sylo Taraku (Agenda) og Nils August Andresen (Minerva). Møteleder Mathilde Fasting (Civita).
Arrangementet er et samarbeid mellom tankesmiene Agenda og Civita.

Det internasjonale Norge - nasjonal bibliotekdag (2019)

©nb.no

I 2018 hadde Europarådet tema "Typisk norsk - ikke bare norsk". Verden har blitt vevet inn i Norge gjennom generasjoner.

Siden 1970-tallet har innvandringen og impulser "utenfra" tatt andre former. Noen årstall å huske på: 1989 (Berlinmurens fall), 1992 (€ = euro), 1995 da Internett kom til "alle i Norge" og Schengen-avtalen ga stor arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Først i 2016 kom grensekontroller og passkrav tilbake. Dette skjedde grunnet flyktningene som kom fra Syria og deler av Afrika fra høsten 2015. I 2019 ser vi "Festung Europa" med grensemurer og sprengte flyktningleire i Libya og Hellas.

Er vi i dag "cyborgere" og "verdensborgere"? Mange kan og snakker flere språk, vi har familie og aner (=familie, gener) fra andre land og kontinent. De første norske bøkene ble trykt i 1519. Norske bøker, men produsert i utlandet (Tyskland; Johann Gutenbergs hjemland).

Markeres i IMDi 2. september 2019

Årets nasjonale bibliotekdag er viet "Det internasjonale Norge"

IMDi er internasjonalt på flere plan. Vi er mangesidige gjennom ansatte med ulik bakgrunn. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor*. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er en offentlig bibliotektjeneste og basen (det biblioteket har) kan søkes i og innholdet kan brukes av alle som bor i Norge - og via et bibliotek kan tjenesten brukes i hele verden**.

©"Vi elsker bibliotek" (kvensk, et av norges' språk), NBF 2019

* IMDi undersøker forvaltningens behov for tolk i ulike språk, bistår statlige etater og kommunale tjenester med kvalitetssikring, bestilling, bruk og oppfølging av tolk

** Internasjonale regler gjør at materiale kan lånes over landegrenser gjennom bibliotek. Lokale opphavsrettigheter tas hånd om i de enkelte land.

Hva vet vi om verdens flyktninger? (2015)

SSB-seminar 20. oktober 2015 i anledning verdens statistikkdag.
Med oppdaterte tall og informasjon fra Flyktninghjelpen (NRC), UDI og SSB.

Grunnleggende problemer er store nasjonale forskjeller. Norge og Skandinavia har konsistens i statistikken, men flere land i Europa har ikke det. SSB er viktig bidragsyter mot UNHCR om å forbedre overgangen mellom nasjonale og internasjonale tall.

International migration outlook (2015) + et notat fra OECD om flyktningkrisen

Utvikling av integreringspolitikk 

Flere OECD land utvikler nå statlige integreringsprogram og egne lovverk for integrering. Et felles mål er at de som omfattes av ordningene skal likestilles med øvrige innbyggere.