Asylparadokset : fagbok (2025)

Ldb F (migrdir)

Tidligere UDI-direktør og tidligere statssekretær Frode Forfang (f. 1959) har gitt ut boken Asylparadokset (29.04.2025). Han fikk en ekstra vekker rundt hvordan dagens system utfolder seg i praksis under Syria-krigen fra 2015. De konsekvensene som utfoldet seg rundt og på Norges grenser - spesielt ved Storskog (Finnmark fylke) manglet sidestykke. Nasjonen Russland satte Norge under stort press på ved å sende flyktninger på sykkel (!) over norsk-russisk grense. 

Boken er lett å lese og språket flyter godt. Det er få kilder er referert, men vi må anta at disse er etterrettelige. Kildene er samlet til slutt og er sortert på hvert kapittel.
Forfangs hovedbudskap er at dagens asylsystem ikke gavner de mest utsatte.
Den muligheten som ligger i "a search for a better life" blir bare for noen få og setter ulike nasjonale og internasjonale forordninger under press. Innspill og oppspill til en debatt om hvordan hele verden bør se på hvordan asyl- og flyktninger behandles.
Aktuell også med den vedtatte EUs asyl- og migrasjonspakt: vi er en av landene ved EUs yttergrenser. Denne pakten trådte i kraft 11. juni 2024 og gjennomføres fra 12. juni 2026.

Øvrig lesning (ikke referanser fra boken).
IMO + OECD-notat (oktober 2015), The Dublin regulation in Europe - quo vadis? (2014), Access to Asylum / T. Gammeltoft-Hansen (2011)

Et større lanseringsseminar skjer 14. mai 2025 på Kulturhuset i Oslo.
I panelet er Frode Forfang, Mads H. Almaas (NOAS), Sylo Taraku (Agenda) og Nils August Andresen (Minerva). Møteleder Mathilde Fasting (Civita).
Arrangementet er et samarbeid mellom tankesmiene Agenda og Civita.

Det internasjonale Norge - nasjonal bibliotekdag (2019)

©nb.no

I 2018 hadde Europarådet tema "Typisk norsk - ikke bare norsk". Verden har blitt vevet inn i Norge gjennom generasjoner.

Siden 1970-tallet har innvandringen og impulser "utenfra" tatt andre former. Noen årstall å huske på: 1989 (Berlinmurens fall), 1992 (€ = euro), 1995 da Internett kom til "alle i Norge" og Schengen-avtalen ga stor arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Først i 2016 kom grensekontroller og passkrav tilbake. Dette skjedde grunnet flyktningene som kom fra Syria og deler av Afrika fra høsten 2015. I 2019 ser vi "Festung Europa" med grensemurer og sprengte flyktningleire i Libya og Hellas.

Er vi i dag "cyborgere" og "verdensborgere"? Mange kan og snakker flere språk, vi har familie og aner (=familie, gener) fra andre land og kontinent. De første norske bøkene ble trykt i 1519. Norske bøker, men produsert i utlandet (Tyskland; Johann Gutenbergs hjemland).

Markeres i IMDi 2. september 2019

Årets nasjonale bibliotekdag er viet "Det internasjonale Norge"

IMDi er internasjonalt på flere plan. Vi er mangesidige gjennom ansatte med ulik bakgrunn. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor*. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er en offentlig bibliotektjeneste og basen (det biblioteket har) kan søkes i og innholdet kan brukes av alle som bor i Norge - og via et bibliotek kan tjenesten brukes i hele verden**.

©"Vi elsker bibliotek" (kvensk, et av norges' språk), NBF 2019

* IMDi undersøker forvaltningens behov for tolk i ulike språk, bistår statlige etater og kommunale tjenester med kvalitetssikring, bestilling, bruk og oppfølging av tolk

** Internasjonale regler gjør at materiale kan lånes over landegrenser gjennom bibliotek. Lokale opphavsrettigheter tas hånd om i de enkelte land.

Frivillig sektor og filantropi : seminar hos ISF (2015)

Frokostseminar hos Institutt for samfunnsforskning Tirsdag 24. november.
Hvordan defineres "den tredje sektor"?
EUs prosjekt "The third sector impact" (TSI) startet i 2014 og Bernhard Enjolras fra ISF leder dette. Mangel på definisjoner og målesystemer på frivillighet er et problem når samfunnseffekter vil måles. TSI-prosjektet vil lande felles definisjoner for å styrke sektorens synlighet og samfunnseffekt (impacts). Det vil gi mulighet for policy tiltak.

A look at migrations in the post‐Soviet space – the case of Eastern Europe, south Caucasus and Russian federation (2014)

I: International Migration - Oxford 52(2014)5 s. 47 - 51
Av: Weinar, Agnieszka

Tidligere Sovjet er et område som er interessant for forskere på migrasjonsfeltet, både på grunn av omfang og stor trafikk, men også type migrasjon, effekt av migrasjon og politikkutvikling.

Migrasjon fra land som Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina er konsentrert langs to akser: Til EU (hovedsaklig Italia, Polen, Spania og Tyskland) og til Den russiske føderasjon. I Armenia er bindingen til Russland sterk der 70% av utvandringen går til Russland. Mye av migrasjonsstrømmen fra dette området består av arbeidsmigranter. Fra Russlands side gikk hele 55% av arbeidstillatelser til arbeidsinnvandrere fra sentral-Asia (2010).

European spring (2014)

: why our economies and politics are in a mess - and how to put them right
av: Philippe Legrain

EUropa etter krisen

Krisen er over i Europa men mange mener at EU fikk uopprettelig skade for sin måte å håndtere krisen på. EU-valget i 2014, fikk som ventet, rekordlav deltagelse og i noen land ble det et rent protestvalg. Mange mener som Legrain at EU ikke kan fortsette som før, men må gjennomgå endringer, man trenger en "ny vår". Legrain lanserer her hvilken medisin som skal til for å redde EU prosjektet.

Arbeidstilsynenes roller, strategier og redskaper i arbeidet mot sosial dumping

: en nordisk pilotstudie
Av Line Eldring, Kerstin Ahlberg og Klaus Pedersen

Bakgrunn


Utgangspunktet for prosjektet har vært den økte arbeidskraftsmobiliteten til Norden etter EU-utvidelsen i 2004-2007, og påfølgende utfordringer knyttet til å opprettholde anstendige arbeids- og lønnsvilkor også for arbeidsinnvandrere og utstasjonerte arbeidstakere.

I årene 2004-2011 meldte over 335 000 borgere fra de nye EU-landene flytting til nordiske land. I tillegg kommer et betydelig antall utstasjonerte arbeidstakere og tjenesteytere. Både i Norge, Sverige og Danmark tyder analyser på at denne gruppa utgjør opp mot 40 % av de sysselsatte fra de nye medlemslandene i Øst-Europa.

Målt i antall, har tilstrømningen vært absolutt størst til Norge i perioden etter EU-utvidelsen, og minst til Finland og Island. I forhold til befolkningsstørrelsen har det imidlertid kommet flest til Island og Norge og færrest til Finland og Sverige.

The Polish worker in Norway (2013)

emerging patterns of migration, employment and incorporation after EU's eastern enlargement

Av: Jon Horgen Friberg

Polakkene er for tiden den største nasjonale innvandringsgruppen i Norge. Mange polakker ser ut til å bli værende i Norge, men uten nødvendigvis å  innlemmes i de norske standardene i arbeidslivet. Denne rapporten ser på en forskjellsbehandling av utenlandsk og nasjonal arbeidskraft i ulike land i Europa.

Living together (2011)

projects promoting inclusion in 11 EU cities

Av: Open Society Foundations

Avhengig av politikken og historien til de ulike landene, er strategiene for integrering forskjellige i ulike europeiske byer.

Ved å studere effektiviteten ved lokale strategier og lover for integrering, og hvordan disse praktiseres i 11 byer i Europa, har prosjektet vist at integrering og meningsfull kommunikasjon mellom folkegrupper finner sted daglig på lokalt nivå i nesten alle sider av dagliglivet.

Diskriminering og fordommer er fortsatt en viktig barriere, som både politikere og det sivile samfunnet jobber hardt for å overkomme. Boken viser viktigheten av det lokale nivået når det gjelder spredning av en følelse av tilhørighet og identitet, og fokuserer på innovative organisasjoner eller grupper som fremhever sosial inkludering og ikke-diskriminering på bynivå.

Sårbare asylsøkere i Norge og EU (2010)

identifisering, organisering og håndtering

Av: Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass og Vigdis Vevstad
Institutt for samfunnsforskning (ISF)

EUs mottaksdirektiv stiller krav til hvordan sårbare asylsøkere identifiseres og håndteres i medlemslandene. I denne studien ser forfatterne på hvordan disse oppgavene utføres i Norge og seks EU-land. Med utgangspunkt i en komparativ europeisk studie gis det eksempler fra lovgivning og praksis i de til sammen syv landene. Gjennomgangen viser at Norge ikke har en samlet helhetlig regulering av mottaksarbeidet på samme måte som medlemslandene.