Frivillig sektor og filantropi : seminar hos ISF (2015)

Frokostseminar hos Institutt for samfunnsforskning Tirsdag 24. november.
Hvordan defineres "den tredje sektor"?
EUs prosjekt "The third sector impact" (TSI) startet i 2014 og Bernhard Enjolras fra ISF leder dette. Mangel på definisjoner og målesystemer på frivillighet er et problem når samfunnseffekter vil måles. TSI-prosjektet vil lande felles definisjoner for å styrke sektorens synlighet og samfunnseffekt (impacts). Det vil gi mulighet for policy tiltak.

Karl Henrik Sivesind hadde oppsummert funn innen "Private bidrag til frivillig sektor i Norge - en kunnskapsoversikt". Hva er frivillige organisasjoners inntektsgrunnlag i Norge? Undersøkelser (SSB (2015). Undersøkelse om frivillig innsats 2014. Notat 2015/25) viser en økning til 70% som gir penger fra 51% i 1998.

Det er også store variasjoner i finansiering utfra type organisasjon. Religiøse organisasjoner får hele 37% fra gaver mens velferdsfeltet får 12%. I sistenevnte finner vi Norges Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Redningsselskapet og lignende.

Verdien av det frivillige arbeidet anslås til å være 77 milliarder (SSBs anslag). Til sammenlikning utgjør de totale inntektene 12 milliarder. Den personlige innsatsen inn i frivillig sektor er selve arbeidet som nedlegges av hver enkelt.

Spørsmål og svar fra salen

- Hva når de store frivillige aktørene "tar over" for statlig og kommunalt arbeid? Utgangspunktet for frivillig arbeid er en folkebevegelse og grasrotarbeid. De små frivillige initiativ og organisasjoner opplever seg presset ut av de store.

Svar fra Enjolras og Sivesind: De store er flinke og genererer mye frivillighet som kommer flere instanser til gode, og vi mener at store og små utfyller hverandre.

- De store som er så profesjonalisert, vil ikke deler av deres virksomhet fort havne i gråsoner når de har et stort kobbel lønnede ansatte? 

Svar: For å være en frivillig organisasjon etter nasjonal målestokk og etter TSIs definisjoner må organisasjonen fremme innflytelse uten profitt. Men ja, det er en motsetning og et paradoks at de også må ha ansatte... En fare kan være å tippe over i kommersialisering.

- Det å drive frivillig arbeid skal være å gjøre noe primært for andre? Men de fleste som blir med som frivillig gjør det jo for egen del også?

Svar: Skillet er at en frivillig innsats er "å tilrettelegge for andres deltakelse".

- Er det forsket noe spesielt på organisasjonen kaller seg og deres identitet?
Svar: Godt spørsmål, det er ikke spesifikt sett på dette i denne sammenhengen, men at klargjøring av begreper vil bidra også her. Hva en "religiøs organisasjon" er i forhold til en innen "velferd".

Mot slutten kom et innspill om: Det er vanskelig for frivillige organisasjoner når offentlige instanser i Norge tolker begreper ulikt. Gjør dette prosjektet noe for å rydde opp?

Svar: Utfordringen er kompleksiteten i Frivillighetsregisteret. Ja, klargjøring og bruk av omforente begreper er startet i EU-kommisjonen og det skal tas ned til nasjonalt nivå etterhvert.

Fra Frivillighet Norge til slutt: Det er utrolig viktig å skille mellom profesjonalisering og kommersialisering. De store frivillige organisasjonene er profesjonelle i sin utøvelse, men skal ikke være kommersielle på verdier og gjennomføring.

Fakta om seminaret