Somalis in Oslo (2013)

Av: Open Society Foundations
I: Somalis in European Cities (serie)

• De somaliske miljøene er konsentrert i de norske byene, hovedsakelig i Oslo, der de utgjør byens tredje største innvandrergruppe. 
• De somaliske innvandrerne i Norge er unge: 80 prosent av dem er under førti. I tillegg er 80 prosent av andregenerasjons somaliere under ti år gamle. 
• Personer med somalisk opphav utgjør en relativt liten andel av den totale innvandrer-befolkningen, men de er likevel blant de største flyktningegruppene. 

Open Society Foundations har gjennomført fokusgrupper for og intervjuer med norsk-somaliske Oslo-borgere, i tillegg til diskusjoner med viktige interessenter i Oslo by. Rapporten tar for seg erfaringene til somaliere som er bosatt i Oslo. Den fokuserer på fem områder innen lokal politikk, samt de bredere emnene identitet, tilhørighet og samhandling. 

Rammeverk for inkludering 

Oslo har utviklet et solid rammeverk for inkludering, og kommer høyt opp på Intercultural City Index, som er et samarbeidsprosjekt mellom Europarådet og EU, for å utnytte mulighetene i en mangfoldig befolkning. Byens politikk inkluderer initiativet OXLO, som er et rammeverk for å styrke inkluderingen. Rapporten peker på 3 måter anbefalinger til hvordan inkludering av de somaliske innvandrerne kan bli bedre:

1. Oslo kommune og andre interessenter bør styrke sin dialog med somaliske og andre innvandrergrupper, trossamfunn og samfunnsaktører, ved å involvere de som har relevant erfaring og ekspertise, og nettverk, som aktive partnere for å fremme integrering. Denne dialogen bør skje på et nivå som gjør at de blir med som aktive og likeverdige borgere i Oslo. 
2. For å sikre at engasjementet til norsk-somaliere som samfunnsgruppe fanges opp og utnyttes, må denne gruppen få økt kompetanse og økte ferdigheter, både på enkeltnivå, i sivilsamfunnet og i små organisasjoner. Bedre kvalifiserte og mer profesjonelle somaliske organisasjoner kan kun være berikende for Oslo kommune. 
3. NAV og frivillige organisasjoner bør jobbe for å utvikle tiltak og veiledning for offentlige ansatte og politikere angående de utfordringene innvandrere står overfor, ettersom norsk-somalisk deltakelse i arbeidslivet er lav. Blant disse utfordringer finner vi språkkunnskaper, utenlandske kvalifikasjoner, arbeidserfaring fra utlandet og manglende kjennskap til norsk ansettelses- og arbeidspraksis. Dette initiativet bør også være til nytte for innvandrernes egne organisasjoner, som bør utvikle informasjons- og veiledningstiltak som kan orientere om aktuelle helse-, sosial- og velferdstjenester og hvordan de kan brukes.

Identitet og tilhørighet

Migrasjon er fortsatt et nytt fenomen i Norge og en tverrkulturell identitet er fremdeles under utvikling. Ifølge en observatør oppfattes likestilling som likhet i Norge; nasjonal identitet er likestilt med etnisk opprinnelse. Yngre norsk-somaliere sier at de ikke blir sett på som nordmenn, og enkelte av dem føler manglende tilhørighet til landet. Samtidig føler de seg heller ikke helt somaliske. Både de yngre og de eldre somalierne opplever en hverdag der de føler seg ekskludert og sett på som stereotyper, noe som påvirker alle elementer i lokalpolitikken som diskuteres i denne rapporten.

Utdanning

På grunn av det store antallet norsk-somaliske barn, er utdanning ekstra viktig i forhold til integrering. Norsk-somaliere har et langt større fravær enn både resten av befolkningen og alle andre innvandrergrupper. I tillegg er frafallandelen langt over gjennomsnittet. Dette kan delvis skyldes at utdanningen deres i hjemlandet ble avbrutt av krig og flukt, og delvis de mange utfordringene somaliske familier i Norge møter. I tillegg har ikke det norske utdanningssystemet klart å justere seg raskt nok i forhold til det økte mangfoldet i Oslo-skolene. Språklige og kulturelle forskjeller gjør det vanskelig for norsk-somaliske foreldre å ta aktiv del i skolesystemet og hjelpe barna med studiene.

Deltakerne i fokusgruppen var bekymret over den ujevne fordelingen av studenter med innvandrerbakgrunn i Oslo-skolene, og at enkelte skoler ikke har nok ressurser til å følge opp studenter med spesielle behov.

Sysselsetting

Norsk-somaliere sliter på arbeidsmarkedet. En rekke studier viser at sysselsettingen blant norsk-somaliere er svært lav. F.eks var det kun 40 prosent av menn og 23,1 prosent av kvinner i aldersgruppen 30-59 som hadde jobb per 1. januar 2013. Det finnes mange årsaker til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er spesielt lav, bl. a. at mange av dem er alenemødre med flere barn og at det forventes at norsk-somaliske kvinner ikke skal jobbe utenfor hjemmet. Det finnes også flere årsaker til at norsk-somaliere generelt sliter på arbeidsmarkedet. De har kun i den senere tid kommet til Norge og mange mangler kvalifikasjonene som trengs for å søke jobb i et land der det er få muligheter for ufaglærte arbeidstakere. Videre har mange norsk-somaliere funnet programmer for å hjelpe dem å få arbeid, men disse er av begrenset kapasitet.

Bolig

I Norge eier de fleste sine egne boliger, mens kun 16 prosent av norsk-somaliere er huseiere. Det finnes nasjonale og lokale tilbud som skal hjelpe personer med begrensede midler med å finne bolig. Imidlertid har norsk-somaliere ofte problemer med å navigere boligstøtteordninger, i tillegg til at boligenes standard ofte er et problem. Det har blitt dokumentert at det forekommer diskriminering i det private boligmarkedet, til tross for lover som forbyr diskriminering. I tilegg står private leietakere også overfor betydelig usikkerhet; de kan når som helst bli kastet ut, og må derfor flytte ofte. Ofte avstår norsk-somaliere fra å kjøpe bolig, både fordi de har manglende kjøpekraft og fordi de ikke vil ta opp boliglån da det ikke finnes lån med islamske låneregler.

Helse- og sosialtjenester

Det finnes lite informasjon om innvandreres helse, noe som gjør det vanskelig å utvikle passende tiltak. Helsedirektoratets strategi for innvandrerhelse i 2013 foreslår ytterligere tiltak som tar for seg manglende kunnskap og er basert på den allerede etablerte NAKMI. Hovedformålet er å redusere sosiale helseforskjeller og sikre like helse- og omsorgstjenester for alle. Informasjon og kommunikasjon er hovedutfordringene på veien mot dette målet: hvordan folk oppfatter helse, sykdomstegn og tiltak for å forbedre helse varierer ofte stort mellom ulike kulturer. I tillegg sliter ofte helsetjenesten med å finne gode nok tolker.


Se nærmere på rapporten her, eller kontakt biblioteket for lån.



*NAKMI - Nasjonal Kompetanseenhet for Minoritetshelse. / *All informasjon kommer fra rapporten.