Litteratur endrer livet (2019)

Hvorfor? Hvordan sette ord på det som treffer akkurat deg?
Følelsen som oppstår når du leser - eller noen leser for deg - noe som du tenker at "Ja, det beskriver slik jeg har det". Hvordan skal alle få tilgang til litteratur og leseropplevelser? Hva kan finnes av litteratur på ulike språk og ulike nivåer? Hvilke tiltak og muligheter tilbys i Norge i dag?

"Man blir ikke integrert av å lese de gamle klassikerne..."

Professor i didaktikk Magnus Persson sa dette på lanseringen av verdensbiblioteket.no. Han blir utfordret av forfatter Mustafa Can: En viktig læring om et nytt hjemlands historie kan gå gjennom klassikerne. Det må ikke være (bare) Selma Lagerløf eller Henrik Ibsen. Nyere klassikere av Sara Stridsberg, Jon Fosse - eller Jonas Hassen Khemiri eller Zeshan Shakar. Leseropplevelsene gir samtidig innsikt i samfunnet. En av de populære bøkene på verdensbiblioteket.no på tigrinja er om Astrid Lindgren.

Hvorfor trenger vi å lese skjønnlitteratur?

1. Demokrati og narrativ fantasi. Bøker som utfordrer vår måte å tenke på
2. Kreativ lesing; lesing som en fest (Roland Barthes)
3. Omkringlesing, sosial lesing, dele kjærlighet til litteratur, "shared reading" = nærlesing
4. Smakutvikling, bygging av "selvet"

Lesefellesskap fra begynnelsen av - Bokstart

Bokstart er et internasjonalt tiltak som går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn (0-3 år) og deres foreldre i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.

©Foreningen Les - Bokstart 2019

Utvalgte helsestasjoner i Oslo får bok og brosjyre på 8-måneders kontrollen. Tilbudet i 2019 går til 5000 familier i bydelene Alna, Stovner og Søndre Nordstrand. Målet er å gi alle barn en god start ved å gjøre litteratur tilgjengelig, introdusere familiene til biblioteket og oppfordre foreldre til å lese høyt for barnet sitt.

Gjennomgangsfiguren "Reven" er ordløs i den trykte boka. Brosjyren er så langt kun på norsk. Det er planer for og ønsker om å gjøre den tilgjengelig på flere språk i 2019.

Referanser

Foreningen !les. Bokstart - språk fra første stund. Konferanseprogram Sentralen (Oslo) 12. april 2019
Gulbrandsen, Liv. Seminar under NBF Oslo Akershus' årsmøte 14. mars 2019.
Hakemulder, Frank. Carry-over effects of reading: arguments for an early start. Foredrag under Bokstartkonferansen 12. april 2019
Inklusive Books - for Alle
Marienborg, Irene. Når du leser for barna, hjelper du dem å mestre livet. Hentet 27.05.2019: https://www.nbuforfattere.no/2019/05/02/nar-du-leser-for-barna-hjelper-du-dem-med-a-mestre-livet/ 
Maxos, Hussein. Lesing som middel mot krig. Klassekampen 3. april 2019
Persson, Magnus. Forsker ved Malmø høgskola, Sverige
Tangerås, Thor Magnus (2018). How literature Changed my Life»: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature. Omtale i OsloMets forskningsnyheter
Verdensbiblioteket.no Kort omtale på bloggen

Språk i Norge : en språkodysse (2019)

Pål Kristian Eriksen gir kunnskap om de største av de nye språkene i Norge: Polsk, russisk, arabisk, somali, tyrkisk, kurdisk, persisk, pashto, urdu, hindi, panjabi, tamil, vietnamesisk og thai. Og litt om noen flere! Han kommer til IMDis fagmøte 19. mars.

Sideinnhold

Morsmålet/morsmålene vi snakker gir oss mye mer enn ord. Her kan vi lære både om opprinnelse, utbredelse og språkets øvrige etymologi. Fascinerende er det kanskje at urdu og hindi har samme urspråk som norsk.

Fagmøtet 19. mars

Forfatter Eriksen er invitert til å snakke om boka på IMDis fagmøte.
Han jobber i dag med minoritetsspråk i Norsk språkråd.

Han sier som innledning:
"Mange nordmenn opplever det som naturlig at samfunnet skal være enspråklig, i den forstand at innbyggerne jevnt over har samme morsmål. Tanken om et flerspråklig samfunn rynker man gjerne på nesa over, som om det åpner for språklig og sosialt anarki.
Denne negative holdninga tydelig i debatten rundt innvandreres bruk av egne morsmål i Norge.

Men ideen om «ett land, ett folk, ett språk» er et fantasifoster fra nasjonalromantikken. I det aller meste av verden er det flerspråklige samfunn normalen, og i mange land snakkes det flere hundre ulike språk. Jeg vil i foredraget ta dere med på ei reise rundt i den flerspråklige verden, og vise eksempler der forholdet mellom land, folk og språk er langt mer komplekst enn det en skulle tro. Dette vil forhåpentligvis gi dere noen overraskelser over hvor stor språkrikdom verden faktisk har å by på."

Språk i Norge - kultur og infrastruktur

Språkrådets framtidsutval leverte i oktober 2018 denne utredningen.
Informasjonen er laget som et nettsted + kan også lastes ned som PDF.
https://sprakinorge.no/

When your language becomes your only passport = Når språket er ditt eneste pass (2014)

Einar Haugen lecture 2014
Sted: Universitetet i Oslo, 26. september kl 10:15 AM - 12:00 PM, Georg Sverdrups hus, auditorium 1

Monika S. Scmid. Kilde: UiO

Å analysere språket for å fastslå en asylsøkers opprinnelse er problematisk, hevder professor Monika S. Schmid. Hun holder åpen forelesning om hvilke utslag språktesting gjennom Language Analysis for the Determination of Origin (LADO) kan gi. En tilsvarende metode som LADO er i bruk i flere land der i blant Norge. Schmid er kritisk til bruken av språkanalyser og de metodene som myndigheter benytter seg av for å avgjøre opphavet til de asylsøkere som står uten gode reisedokumenter.

Syn på språk og vurdering av studenter med norsk som andrespråk

av: Marit Kanstad
I: Norsk pedagogisk tidsskrift, (2013), nr. 4-5

Førskolelærere og norskspråklig kompetanse

Rekruttering av førskolelærere med flerkulturell bakgrunn har lenge vært et statlig mål. I førskolelæreryrket er det å beherske norsk viktig fordi det er barnehagens fellesspråk. Kulturelt mangfold innebærer ofte også språklig mangfold, og dette kan skape utfordringer. Rammeplan for førskolelærerutdanning er klar på at det skal stilles krav til studenters norskspråklige kompetanse, både skriftlig og muntlig. Denne artikkelen drøfter hvordan ulike syn på språk kan ha betydning for kravet til norskspråklig kompetanse.

Effekt av tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom minoritetsspråklige barnefamilier og offentlig tjenesteapparat (2013)

Sabine Wollscheid

av: S. Wollscheid, H.M. Munthe-Kaas, K.T. Hammerstrøm, E. Noonan.

Rapport fra Kunnskapssenteret (nr 15 - 2013)

Andelen innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn øker blant brukerne av offentlige tjenester, særlig i hovedstaden. Det betyr at flere mennesker med annet morsmål enn norsk har behov for å kommunisere med ansatte i det offentlige tjenesteapparatet.

Store skilnader i språkforståing (2013)

av Camilla Smaadal
I: Apollon : forskningsmagasinet nr 3/2013



Barneskoleelever i Drammen, copyright Drammen kommune

Funn viser at leseforståelsen hos tospråklige barneskoleelever er dårligere enn hos jevngamle enspråklige barn.
UiO-forskerne Arne Lervåg og Monica Melby-Lervåg har sett at forståelsen for meningsinnholdet er svak for disse elevene.
Dermed ekstra viktig at foreldre må eksponere barna sine for norsk språk hjemme.

Samtidig viser forskning at flerspråklige har fordeler gjennom hele livet, se Apollons nettside

Morsmål (2012)

dikt.

Av: Aasne Linnestå

Boken utforsker hva som skjer om vi slipper den som har opplevd noe traumatisk helt inn på oss. Hva risikerer vi da?
"Morsmål" er en diktbok som også kan leses som en roman. En norsk kvinne møter en kvinne som kommer utenfra, bortenfor Europas grenser. Det blir et møte som utfordrer begge - språklig, kulturelt, emosjonelt. Bak teksten ligger et raseri over den fysiske og psykologiske volden mennesker utsettes for over hele verden hver eneste dag. Men også et brennende ønske om å se den andre.

Northern Lights on PISA 2009 (2012)

focus on reading


Av: Norden (Nordisk ministerråd)

Gir en analyse og oversikt over leseferdighetene i Norden. For vår del er det relevant å se på den danske undersøkelsen om leseforståelse blant innvandrerelever.