Viser innlegg med etiketten utdanning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utdanning. Vis alle innlegg

fredag 23. mai 2025

Unge og utdanning mot 2050 (2025)

Fagseminar om "Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?" 23. mai 2025.Hvordan kan vi "matche" unges evner og interesser med det framtidige arbeidslivet?

SSBs rapport "Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050 – SSB" (Lars Kirkebøen

Aldersdreining i befolkningen vet vi allerede i 2025 at demografien endres. Allerede en knapphet på helsepersonell, som også er et politisk spørsmål. Utvikle og gjøre nytte av teknologisk utvikling slik at vi klarer å tilpasse arbeidskraft til samfunnets behov. Innvandrere, arbeidsinnvandrere, barn og unge med minoritetsbakgrunn ble ikke nevnt særskilt. IMDi har ulike FoU-prosjekter som følger opp barn, unge, utdanning mv spesielt. Samt om parallellsamfunn og det større samfunnsoppdraget om forebygging av kriminalitet og utenforskap.

Hk-dir (Sveinung Skule)

Umulig å tilpasse fullt ut samfunnets behov for utdanning, et viss forskjell mellom utdanningstilbud og behov vil det være. Men at avstanden bør vi jobbe med for å minske.
1. De som står utenfor arbeidslivet - mangler kompetanse for å komme inn. Mangler sykepleiere, fagarbeidere i industrien og ansatte med IKT-kompetanse
NAVs ferske tall: 40 000 i manko i arbeidslivet allerede i 2025. Vanskelig å lage utdanninger til framtidige yrker eller fagretninger som ikke finnes.

OECD-rapporten (panelsamtale: Hk-dir, NHO, USN)

De som svarte på undersøkelsen: 45% av 15-år vet ikke hva de vil bli. Tilsvarende tall var 21% i 2015
Størst økning i de 3 gruppene, "høy og lav sosioøkonomisk tilknytning" samt dem i urbane strøk.
Mange ulike usikkerheter samtidig, både i verden og hva KI vil bety for dem.
God karriereveiledning er viktig for å støtte ungdommene, er den god nok i norsk skole i dag?
Er stort sett bra, men at det er rom for forbedringer i lys av konteksten som er anno 2025. Faget "Utdanningsvalg": lage tettere kontakt underveis mellom arbeids-/næringsliv og ungdommene.

Hva gjør vi med utenforskapet? NEETs og andre. Vi må bidra til å "snakke opp" mange flere yrker. NHO bruker kompetansebarometeret (februar/årlig), gjør også arbeid i yrkesopplæringsnemndene. Ta inn ungdommer på yrkesopplæring og arbeidspraksis er oppfordringen til bedrifter og virksomheter.
Frontfagsmodellen er med å stabilisere tilbud-etterspørsel i arbeidsmarkedet. Men det kan gjøre det vanskeligere "å selge inn" enkelte utdanninger (som lærere og sykepleiere).
Hvordan gi nøytral og kvalitetssikret veiledning til unge / dem i utdanningsløpet?



mandag 24. februar 2020

Morsmål og flerspråklighet (2020)

Hvor vanlig er "morsmålsundervisning" i skolen? Det er noen år siden elever hadde dette på "vanlige" skoler. "Innføringsklasser", startklasser og etterhvert voksenopplæring ble opprettet. Det varierer fortsatt hvor mye og hvor ofte morsmålsopplæring tilbys. Men er behovet mindre i 2020?

I løpet av 2020 tas det i bruk en ny læreplan for fagopplæringen. Det sies fra Udir at morsmålet og flerspråkligheten skal brukes som ressurs.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har prosjektet "Fleksibel opplæring". Det er et nettbasert tospråklig fagopplæring som startet med utprøving i 2017. Opplæringen gis som støtte til kommuner som trenger språkene arabisk, somali og tigrinja.

En gevinst å kunne flere språk

Det er mange barn og unge som vokser opp som flerspråklige i Norge. Dette skal også den nye språkloven som kommer nå i 2020 ta hensyn til. Seminaret om flerspråklighet og språk som kulturbærer arrangeres på Nasjonalbiblioteket onsdag 26. februar. Eksempel på bidrag fra dagen: Morsmål, tospråklighet og metaspråklig bevissthet ved Ingebjørg Tonne*


Referanser

Leser søker bok & Språkrådet & Norsk barnebokinstitutt & Nasjonalbiblioteket (2020). Flerspråklighet - hva betyr det for barn og unge i dag? https://www.nb.no/hva-skjer/flerspraklighet-hva-betyr-det-for-barn-og-unge-i-dag/

NAFO (2020). Prosjektet Flerspråklig opplæring: nettbasert tospråklig fagopplæring. https://nafo.oslomet.no/om-nafo/nafos-prosjekter/fleksibel-opplaering/
NAFO (2020). Tema morsmål. Nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring. https://morsmal.no/no/

Riksrevisjonen (2019). Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Dokument 3:4 (2019-2020). https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-integrering-gjennom-arbeid/ 

Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal

Udir (2020). Hva er nytt i morsmålsopplæringen? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-morsmal-for-spraklige-minoriteter/

*Professor i norsk som andrespråk ved Multiling – Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.

mandag 10. februar 2020

Hope is a rope - glimt fra ISFs jubileumsseminar (2020)

Institutt for samfunnsforskning fyller 70 år den 9. februar 2020. Torsdag 6. februar hadde de invitert utvalgte samarbeidspartnere til festseminar med tema "Er vi på vei mot et polarisert samfunn?". Målet for ISF er å fortsette å forske på det samfunnet vi faktisk har.

Innledningsforedraget, "key note speech" ble holdt av Michèle Lamont (Harvard). Hun viste hvordan graden av meritocracy* er ganske likt i Norge og USA. Økt polarisering i USA mellom høyt utdanna (flest hvite i den gruppen) og lavere utdanna (der det er flest latino/svarte). Lovreguleringer kan styre utvikling positivt hvis myndighetene vil. Dette ses i stater som har innført lover som likestiller LHBTQ. Representasjon i filmer, TV, SoME: 90% viser overklasseyrker, og resten blir ofte skildret mindre pent. De 10% gis lavere verdi, fremstår som "dummere".

"Hope is a rope" - kommer fra en undersøkelse blant flyktningbarn i Hellas/Tyrkia. De barna som hadde håp og visualiserte en framtid klarte seg best.
 ©dreamstime - stockphotos


Innlegg og paneldiskusjoner (ledet av Asta Busingye Lydersen)

Johannes Bergh (ISF), valg & demokrati: Mer polarisering høyre/venstre. Politisk nasjonsbygging har spilt en rolle også hva som er forsket på. Noe overraskende er kanskje at mistroen mot jøder var sterkere i 1952 (57%) enn i 2017 (11%).

Erling Barth (ISF) økonomi & arbeidsliv: Vi ser nå en uthuling av arbeidslivet "på midten". Flere jobber topp (forskning, teknikk) og bunn (restaurant, hotell osv). Norge har verdens mest åpne økonomi, men også hos oss øker forskjellene mellom topp og bunn.

Mari Teigen (ISF), likestilling: Dette er fortsatt et kontroversielt felt for mange. Vi ser at arbeidsmarkedet er noe mindre kjønnsdelt. Mange sterke meninger i offentligheten om kvinners stilling. Forskningen søker å få fram at likestilling gjelder alle, ikke kun kvinner.

Paneldebatter og innspill - polariseres offentligheten og velferdsmodellen?

Det har polarisering i politikken før også; EU-debatten før valget i 1994 som eksempel. Mange flere plattformer og stemmer kan være en fordel, men faren for ekkokamre og "fake news" øker uten kvalitetssikring i desker og redaksjoner. Likeverdighet henger også sammen med hvilke ord vi bruker (Mohamed Abdi). Utnytte tiden bedre fra flyktninger/asylsøkere kommer til Norge til norskopplæring og arbeidsretting.
Vi må gjøre noen grep for å kunne bevare den norske velferden (Christine Meyer). Vi er snart nede på 2,3 yrkesaktive per trygdet (halvert fra for ca 20 år siden da tallet var 4,7).



*meritokrati (meritocracy) = en styreform der intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Kan i praksis minne om styreformen demokrati, men makt og autoritet tildeles etter evner og ferdigheter, og ikke etter popularitet som i et demokrati.

torsdag 4. april 2019

Voksne i grunnskole- og videregående opplæring : finansiering av livsopphold (2019)

Livsoppholdsutvalget leverte NOU 2018: 13 i november 2018.
IMDi har fagmøte 9. april 2019 der utvalgsleder Oddbjørn Raaum kommer for å snakke om:

©Regjeringen.no 2018
  1. Hva vet vi, og hva vet vi IKKE om verdien av norsk utdanning for innvandrere/flyktninger
  2. Hva er de viktigste barrierene for å ta utdanning for flyktninger i dag?
  3. Hvordan kan vi endre finansieringsordningene, slik at flyktninger i større grad enn  i dag får økonomisk handlingsrom til å ta norsk utdanning?



Se også NOU 2019: 7 - Arbeid og inntektssikring

Denne rapporten med undertittel "Tiltak for økt sysselsetting" har også mye knyttet til innvandrere. Dette gjelder både arbeidsinnvandrere og andre typer innvandrere.

tirsdag 26. februar 2019

Etterkommere og innvandrere i Norge (2019)

- Mobilitet, assimilering, diskriminering
Prosjektet "Pathways to integration" ved ISF presentert for ansatte i IMDi.
Copyright: Civita 2017


"De som er født og oppvokst i Norge vil forvente en likeverdig plass i det norske samfunnet" (Tjora, Aksel. Det offentlige rommets flerdimensjonale fellesskap. Plan 02/2018).

Innvandringens langsiktige konsekvenser defineres i stor grad av om etterkommerne inkorporeres i arbeids- og samfunnslivet.
• Blir etterkommere kanalisert inn i marginaliserte posisjoner?
• Får de relevant arbeid og posisjoner som tilsvarer studieresultater, slik at etnisk bakgrunn vil spille en mindre rolle for menneskers livssjanser?

I NFR-prosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway undersøker en tverrfaglig sammensatt gruppe av forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) veier til integrasjon blant etterkommere av innvandrere i Norge.

Prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen, Forsker I ved ISF, vil presentere hovedfunn fra prosjektet. Han vil legge vekt på høyt utdannede etterkommeres sosiale mobilitet, former for assimilasjon og opplevelser av diskriminering.

Andre artikler av relevans:

Innvandrernes etterkommere: teoretiske og komparative perspektiver (Friberg, J.H. & Midtbøen, A.H. I: Norsk sosiologisk tidsskrift 01/2017. Open access)
Innvandringshistorie som faghistorie: kontroverser i norsk migrasjonsforskning (Midtbøen, A.H. I: Nytt norsk tidsskrift 02/2017).
Lær meg å bli ansettbar: refortolkninger av etnisitet i et karrierekurs (Drange, I. & Orupabo, J. I: Norsk sosiologisk tidsskrift 02/2018. Open access)
Innvandrerbarnas klassereise (Hermansen, A.S. Hentet 26.02.19: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/K9KyM/Innvandrerbarnas-klassereise--Are-Skeie-Hermansen)


tirsdag 12. februar 2019

IMDIs integreringskonferanse 2019: Alle skal delta og bidra!


IMDi arrangerer denne dagskonferansen for kommuneledere på Gardermoen 13. februar 2019. Et tettpakket program om politiske og faglig status om integrering av flyktninger/innvandrere.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har bidratt med en kort kunnnskapsoversikt.

Lenker til nettsteder som innen tematikken "Arbeid" og "Hverdagsintegrering"

Fubiak - Furuset bibliotek og aktivitetshus: fubiak.no 
Support not protect: https://www.supportnotprotect.com/
IMDi.no
Samlesider for rapporter og brosjyrer på tema «Bosetting»:

IMDi-publikasjoner:


Effektevalueringer på integreringsfeltet:
hva vil det si, hvorfor bør det gjøres og hvordan kan man få det til?
Fra innholdet: For å få mer kunnskap om virkning av integreringstiltak, bør de som utvikler tiltak samtidig planlegge hvordan det skal evalueres.



IMDis kommuneundersøkelse 2017
Fra innholdet: Kommunene er mest fornøyde med IMDis bistand til deling av kunnskap og erfaringer om kvalifiseringsarbeid fra andre kommuner. Samtidig ønsker mange forbedring av IMDinett – bosetting. De ønsker også bedre kontakt med IMDi om dette nye systemet, og om Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) generelt.

Integreringsbarometeret 2018
Fra innholdet: Befolkningen er delt i synet på innvandrere. Et flertall mener det går dårlig med integreringen. Det er ellers bred enighet om at det må satses på nøkkelkunnskapene språk og arbeid.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2018/integreringsbarometeret-2018/

Tall, trender og tips: Kvalifisering av flyktninger i Agder og Telemark 2017
Offentlig publikasjon:

Integrering gjennom kunnskap: Regjeringens
integreringsstrategi 2019-2022.
Et av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/flere-ma-ut-i-jobb-og-delta-i-samfunnet/id2617268/
Forskning:

Djuve, A.B, Kavli, H.C, Sterri, E.B. & Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring – hva virker for hvem?
Sammendrag: Fafo-rapporten konkluderer med lav effekt, tiltakene gir liten formell kompetanse og det er altfor store kommunale variasjoner.

Svendsen, Stina & Berg, Berit (2018).
Kunnskapsoppsummering om bosetting av flyktninger. NTNU Samfunnsforskning
Sammendrag: Rapporten gir en oversikt om bosetting av flyktninger fra dagens bosettingsordning ble innført i 2002 og fram til april 2018.

Søholt, Susanne et al (2018). Flere flyktninger bosatt raskere: hvordan fikk kommunene det til? NIBR-rapport
Utvalgte funn: De fleste respondentene svarer at den økte bosettingen gått utover boligkvaliteten for flyktningene, eller av andre vanskeligstilte. Noen kommuner mener at innføringen av nytt bosettingssystem har gjort det vanskeligere å forholde seg til IMDi.

Kompletterende utdanning innen teknologi/realfag, lærer og sykepleier
OsloMet og NTNU tilbyr flyktninger dette programmet.






mandag 12. mai 2014

Syn på språk og vurdering av studenter med norsk som andrespråk

av: Marit Kanstad
I: Norsk pedagogisk tidsskrift, (2013), nr. 4-5

Førskolelærere og norskspråklig kompetanse

Rekruttering av førskolelærere med flerkulturell bakgrunn har lenge vært et statlig mål. I førskolelæreryrket er det å beherske norsk viktig fordi det er barnehagens fellesspråk. Kulturelt mangfold innebærer ofte også språklig mangfold, og dette kan skape utfordringer. Rammeplan for førskolelærerutdanning er klar på at det skal stilles krav til studenters norskspråklige kompetanse, både skriftlig og muntlig. Denne artikkelen drøfter hvordan ulike syn på språk kan ha betydning for kravet til norskspråklig kompetanse.

fredag 20. desember 2013

Somalis in Oslo (2013)


Av: Open Society Foundations
I: Somalis in European Cities (serie)

  • De somaliske miljøene er konsentrert i de norske byene, hovedsakelig i Oslo, der de utgjør byens tredje største innvandrergruppe. 
  • De somaliske innvandrerne i Norge er unge: 80 prosent av dem er under førti. I tillegg er 80 prosent av andregenerasjons somaliere under ti år gamle. 
  • Personer med somalisk opphav utgjør en relativt liten andel av den totale innvandrer-befolkningen, men de er likevel blant de største flyktningegruppene. 

torsdag 23. mai 2013

Ungdom med innvandringsbakgrunn etter overgangen til videregående opplæring (2013)

: tapte nettverk og svekket skoletrivsel?


Av: Kristinn Hegna

I: Tidsskrift for ungdomsforskning 13(2013)1



Sammenlignet med unge med norskfødte foreldre opplever ungdom med innvandringsbakgrunn en sterkere nedgang i konsentrasjon og skoleengasjement, akademisk selvbilde, skoletrivsel, antall nære venner og faglig-sosial støtte fra en lærer i overgangen til videregående, særlig i studiespesialiserende studieretning. 

Nedgangen i skoletrivsel og akademisk selvbilde skyldes at enkelte påbegynner utdanningen med noe svakere resultater fra grunnskolen, men vel så mye at de opplever en nedgang i vennenettverk og faglig-sosial støtte fra læreren på sin nye videregående skole.

tirsdag 14. mai 2013

The changing face of world cities (2012)

: young adult children of immigrants in Europe and the United States. Av Maurice Crul og John Mollenkopf

Hvordan mestrer ungdom med innvandrerbakgrunn forhold til skole, arbeidsmarked, kjønnsroller, nabolag, identitet og det å være en medborger -  på begge sider av Atlanterhavet?

tirsdag 5. februar 2013

Young norwegians (2013)

belonging and becoming in a multiethnic high school
Phd. UiO:Faculty of Humanities
Av: Ingunn Marie Eriksen
Hva skjer med klassedynamikk og elevenes følelse av tilhørighet når etniske minoritetselever blir i flertall i en skoleklasse på videregående? Ingunn Marie Eriksen fulgte en klasse gjennom et semester og intervjuet elevene. Studien gir innsikt i hvordan etnisitet blir til i praksis i en norsk skolesammenheng. Sentrale etniske skillelinjer oppsto på skolen fra dag én, i hovedsak mellom de etnisk norske elevene og de etniske minoritetselevene. Elevene skapte sterke, lokale betydninger av etnisitet, enten som ”norsk” eller som ”utlending”.
Eriksen har utført en kvalitativ studie som tar for seg problemstillinger som identitet og etnisitet, seksualitet, vennskap og ulikheter mellom etniske nordmenn og innvandrere.*

tirsdag 19. juni 2012

Vennskap, utdanning og framtidsplaner (2012)


forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo
av: Lars Roar Frøyland & Cay Gjerustad

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Rapport med ungdom i fokus! Av ungdom med og uten innvandrerbakgrunn har man funnet store likheter når det gjelder fremtidsplaner og utdanningsmønster. Ulikhetene kommer frem på områder som samhold i familien og trivsel på skolen. Denne NOVA rapporten er en bred gjennomgang fra LUNO-undersøkelsen (Ung i Oslo Longitudinel) med datainnsamling i perioden 2006-2010.