Hope is a rope - glimt fra ISFs jubileumsseminar (2020)

Institutt for samfunnsforskning fyller 70 år den 9. februar 2020. Torsdag 6. februar hadde de invitert utvalgte samarbeidspartnere til festseminar med tema "Er vi på vei mot et polarisert samfunn?". Målet for ISF er å fortsette å forske på det samfunnet vi faktisk har.

Innledningsforedraget, "key note speech" ble holdt av Michèle Lamont (Harvard). Hun viste hvordan graden av meritocracy* er ganske likt i Norge og USA. Økt polarisering i USA mellom høyt utdanna (flest hvite i den gruppen) og lavere utdanna (der det er flest latino/svarte). Lovreguleringer kan styre utvikling positivt hvis myndighetene vil. Dette ses i stater som har innført lover som likestiller LHBTQ. Representasjon i filmer, TV, SoME: 90% viser overklasseyrker, og resten blir ofte skildret mindre pent. De 10% gis lavere verdi, fremstår som "dummere".

"Hope is a rope" - kommer fra en undersøkelse blant flyktningbarn i Hellas/Tyrkia. De barna som hadde håp og visualiserte en framtid klarte seg best.

 ©dreamstime - stockphotos

Innlegg og paneldiskusjoner (ledet av Asta Busingye Lydersen)

Johannes Bergh (ISF), valg & demokrati: Mer polarisering høyre/venstre. Politisk nasjonsbygging har spilt en rolle også hva som er forsket på. Noe overraskende er kanskje at mistroen mot jøder var sterkere i 1952 (57%) enn i 2017 (11%).

Erling Barth (ISF) økonomi & arbeidsliv: Vi ser nå en uthuling av arbeidslivet "på midten". Flere jobber topp (forskning, teknikk) og bunn (restaurant, hotell osv). Norge har verdens mest åpne økonomi, men også hos oss øker forskjellene mellom topp og bunn.

Mari Teigen (ISF), likestilling: Dette er fortsatt et kontroversielt felt for mange. Vi ser at arbeidsmarkedet er noe mindre kjønnsdelt. Mange sterke meninger i offentligheten om kvinners stilling. Forskningen søker å få fram at likestilling gjelder alle, ikke kun kvinner.

Paneldebatter og innspill - polariseres offentligheten og velferdsmodellen?

Det har polarisering i politikken før også; EU-debatten før valget i 1994 som eksempel. Mange flere plattformer og stemmer kan være en fordel, men faren for ekkokamre og "fake news" øker uten kvalitetssikring i desker og redaksjoner. Likeverdighet henger også sammen med hvilke ord vi bruker (Mohamed Abdi). Utnytte tiden bedre fra flyktninger/asylsøkere kommer til Norge til norskopplæring og arbeidsretting.

Vi må gjøre noen grep for å kunne bevare den norske velferden (Christine Meyer). Vi er snart nede på 2,3 yrkesaktive per trygdet (halvert fra for ca 20 år siden da tallet var 4,7).



*meritokrati (meritocracy) = en styreform der intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Kan i praksis minne om styreformen demokrati, men makt og autoritet tildeles etter evner og ferdigheter, og ikke etter popularitet som i et demokrati.