Forbudte bøker : det truede ordet (2026)

©Svenska PEN

Denne uka markeres Forbudte bøker-uka i Norge, som setter søkelys på sensur, ytringsfrihet og retten til å lese. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har flere bøker som er forbudt, sensurert eller forsøkt fjernet i deler av verden. I anledning markeringen løfter vi fram noen av dem.

En forbudt bok er en bok som noen – styresmakter, organisasjoner eller pressgrupper – på en eller annen måte har forsøkt å hindre andre fra å lese.

 

Det betyr at bøkene kan ha svært forskjellige historier. Noen har vært utsatt for statlig sensur, mens andre har blitt forsøkt fjernet fra biblioteker eller pensumlister. Felles for dem er spørsmål om hvem som skal få lese hva – og hvem som skal få fortelle sine historier.

Biblioteket har flere bøker som står på ulike lister over forbudte eller utfordrende bøker.

Her er eksempler:

Krigen har intet kvinnelig ansikt (Svetlana A. Aleksievič, 2014)

En deltidsindianers fullstendig sannferdige dagbok (Sherman Alexie, 2007)

Levende og døde (Han Kang, 2018, nobelprisvinner 2024)

 Kilder

 Forbudte bøker - Norsk PEN 2026
 Johnsen, L.W (21. september 2026). Ikke mobb kameraten min. Agenda  Magasin
 Liste over forbudt skjønnlitteratur - Universitetsbiblioteket
 Svenska PEN
 Norsk PEN (2026). Forbudte bøker-uka med rekordpåmelding – over 700 aktører deltar

I Norge markeres Forbudte bøker i uke 41 (05.-11. oktober 2026) med ulike arrangementer over hele langet og over 700 ulike aktører deltar. Åpningsseminar på UiO mandag 05.10. Sentralen har 3 seminarer 05.-07.10.

Se tidligere poster:

Bok som forener og forarger : Forbudte bøker (2025)
Forbudte bøker "er så 1984" (2025)
Forbudte bøker, landbøker, politiske bøker (2024)
Forbudt litteratur og polarisering (2023)

Psykologisk tortur - venting i mottak (2026)

©Fafo2026 Asmodee Group

Nettverkssamling for vertskommuner 7. mai 2026

Nerina Weiss (Fafo)
Første tiden i Norge, hvordan denne tiden oppleves 175 t norsk + 25 t samfunnskunnskap (fra fylte 18 år). Ønsker å starte et liv i Norge og få mulighet til å delta og lære. Å gå på skole utenfor mottaket har gitt både pusterom fra traumer og rom for læring. Jobbe mot et mål = fremtid. Fraværstall og -prosent framstår som et paradoks mht at mange i utgangspunktet ønsker å lære/delta (Rokkan 2016, IMDi 2026)

Ulike hinder for læring
Ytre omstendigheter: (reisevei, øk, barnepass og org/innhold på kurset)
Indre:  uavklart livssituasjon, dårlig motivasjon, helseutfordringer mv. Sverre Varvin har sagt (2015, s 205): den mest stressende livsfasen er ventetiden i mottakVentetid = median på 346 dager. Store variasjoner mellom landbakgrunn, mange har ventet mer enn 1 1/2 år. Ukrainere fikk svar innen 1 mnd (men usikkerheten fortsetter etter mht midlertidigheten). Fafo har sett at utfall blir svært negative, like traumatisk som krig og flukt, psykologisk tortur
Store søvnproblemer hos yngre (75%), antas å være tilsvarende hos de voksne.
Spesielt personer med store helseproblemer får ikke et adekvat tilbud før bosetting er avklart.
På tross av dette er det mange "løvetannbarn", mange har en sterk resiliens hvis dette tilrettelegges for. Forståelse for kontekst vil være et avgjørende avbøtende tiltak

UDI - prosessteamet: "Fra venting til hverdagsliv" 
Mål: øke innovasjonskraft på mottakene. - prosjektet fra februar 2026 skal se på meningsfulle aktiviteter, tidlig integrering og økte helsegevinster. Utvikle ideer, teste disse på 2 mottak + muligens vertskommuner. Sterk politisk føring om å få flest mulig ut i jobb - også nyankomne og innvandrere. Stille flere krav til dem som kommer (med opphold og er bosatt) - men også møte et samfunn som stiller opp for å realisere dette. Mottaksarbeid: forberede flyktningene på de ulike kravene som møter dem i kommunen og samfunnet.

Lier kommune (ulike ansatte i kommunen representert), Renskaug asylmottak

Tertiæraktører (i randsonen), betyr også mye for helheten i tilbudet som gis og kan gis.

Hvor mange i mottak per 07.05.2026?
11 527; 5016 (venter på bosetting) og dem med søknad til behandling hos UDI: 5166. De fleste, 76% (2025) skal bosettes. De få som returneres får også noe "med seg i sekken" de kan ta med videre av kvalifikasjoner. Informasjonsprogram og samarbeidsråd er essensielt. Avklare hva enkle arbeidsoppgaver som er tillat å utføre.
Bare 12,2% av mottaksbeboerne gjennomfører 175 t norsk (flere starter, men få gjennomfører)

Erfaringsdeling - Færder, Vang, Bømlo og Modum kommune
Flere har prøvd ut ulike modeller mht dager og timer per dag. For eksempel 3 dgr / 3 timer. 2 dgr a 4 timer. Kostnad buss/transport er sentralt.

Modum har hatt god effekt med en koordinator for å binde tjenestene sammen.
Gode erfaringer med bibliotektjenestene. Spesielt god effekt der mottaket er tidlig ute med å informere om hvem som er der, god støtte i språkkafeer i det å trene norsk og lære om samfunnet. Spesielt fint for dem med mindre "inngangskompetanse", mindre skolebakgrunn.

Fakta
IMDis digitale seminar for vertskommuner og asylmottak 7. mai 2026. Samlingen erstatter den fysiske som tidligere har vært avholdt på våren. Rundt 100 deltakere + IMDi-ansatte

Fra IMDis ledelse: Mottak og vertskommuner bidrar i tillegg til hverdagsdrift å legge grunnlaget til en god integreringsprosess. Tidligere har samlingene vært fysiske, men tester digitalt seminar i år.
Gjøre det lettere å delta + komprimerer innholdet til dette til å dele kunnskap og erfaringer.

Måltall flyktninger 2026: 13 000 (3300 er pt bosatt 07.05.26)
Store endringer kan skje i begge retninger, og mange venter på vedtak. 24 ny mottak åpnes snart (2026).

Gjennomgang innstramming i Utlendingsforskriften fra 04.05.2026
Større innstramming fra september 2024 som har påvirket innvandringene mest.
Høringsfrist i mars 2026 (Utlf §7-5 a, ledd c). Ingen menn mellom 18 og 60 kan få opphold; 3 unntak mht ansvar (foreldre, eneansvar), dokumentert fritak for militærtjeneste og Medevac. Mottakssenteret på Råde avgjør hvilket asylspor flyktningen havner i.

Uke 17 = bærekraftsuka & Verdens bokdag 23. april

Hver dag står FNs bærekraftsmål sentralt for folkebibliotekene og svært mange øvrige offentlige bibliotek (Norge/Skandinavia/Norden).

Å være møteplass, samfunnsbygger og et sted for alle
- sentralt element i Totalberedskapsåret i tillegg.
Små og store arrangement over hele landet. Se eksempel fra hva Lillestrømbibliotekene gjør!

Årets uke 17 markerer SSBs 150-årsjubileum - åpent seminar om "Tall, tillit og demokrati" er særlig relevant. Seminarene er hybride.

Verdens bok- opphavsrettsdag markeres 23. april.
I 2026 er det enda flere ytringer som knebles og færre stemmer som høres. Leseevnen er ulikt fordelt etter samfunnstilhørighet. Leseløftet angår også voksne som denne artikkelen sier en del om.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket (MIGRDIR) er et offentlig bibliotek med hovedvekt på flyktning- og integreringslitteratur. Ulik type publikasjoner innen både fag- og skjønnlitteratur.
Søk i bokdatabasen (Oria) via nettsiden eller send en direkte henvendelse henvendelse.

Kildekritikkens dag - 13. mars (2026)

©Tenk 2026

Dagen markeres torsdag 12. mars rundt om i det ganske land.
En større konferanse på Deichman Bjørvika. Det er oppdatert undervisningsopplegg for elever (og studenter) som kan tas i bruk for å trene kildekritikk og kritisk tenking.

Bibliotekbransjen har i tillegg eget seminar gjennom Digitalt påfyll. Komprimert kunnskap på 45 minutter kl 09.

Tett forbundet med ytringsfrihet

Fredag 20. mars avholdes frokostmøte hos Fritt Ord i regi av Norsk bibliotekforening: Ytringsfrihet under press – fortellinger fra USA og Norge

Folkehelse og bibliotek - demens (2025)

Kommuneveileder ABC for god psykisk helse

Demensplan 2025 er regjeringens 3. handlingsplan. I dag er det ca 100 000 som lever med demens i Norge. Det forventes en dobling de neste 20 årene. Antall pårørende er ca 4 ganger så mange.

Folkebibliotekene tilbyr en trygg møteplass og "Books without borders", Erasmus+ prosjekt med bl.a.Trøndelag fylkesbibliotek deltar. Å slite med å lese kan ha ulike årsaker og bør møtes med erkjennelsebidrag inn  Deichman Oppsal er foregangsbibliotek og er fra 2018 alders- og demensvennlig. 
Det er laget en ressursbank for å øke kunnskapen hos biblioteket og den enkelte:
1. Kunnskap om demens - Vestland fylkesbibliotek har laget veileder som passer til det nasjonale kurset til Nasjonalforeningen om folkehelse. Kurset anbefales til bibliotekansatte og de tilbyr materiell og annet.
2. Formidling til personer med demens; lesevenn (leseombud), eldebibliotekar
3. Universell utforming, 7 punkter som tydelige skilt og fargekoder

ABC for god psykisk helse

 Startet som en pilot i Trøndelag i 2022, utvidet til fullskala i 2024,   nasjonal satsing i 2025 der 11 fylker ble med på dette.
 Vær aktiv - Gjør noe sammen - Gjør noe meningsfylt 
 Act - Belong - Commit (har sin opprinnelse fra Australia)

Psykisk helse (WHO): en tilstand av mental velvære som gjør det mulig for mennesker å håndtere livets stress, realisere sine evner, lære og arbeide godt, samt bidra til samfunnet.

Bibliotekene er sentrale i ABC - inngår i filmen fra Helsedirektoratet fra 12.05.2025:
https://bibliotekutvikling.no/nyheter/biblioteket-sentralt-i-ny-kampanjefilm-fra-helsedirektoratet/

Flere språk - digital inkludering (2025)

Digitalt påfyll er en serie kompetanseseminarer for biblioteksektoren og andre som jobber med formidling. Den 22. mai var tema "Digital inkludering". Neste samling for Erfaringssamling for digital inkludering skjer 27.-28. oktober 2025 (sted: Lillestrøm).

20% av befolkningen regnes som digitalt sårbare. Barrieren BankID er en gjenganger. Som nyankomne eller flyktning og for andre med ulike andre fysiske og psykiske hinder blir du fort utestengt. Å få trygg hjelp er avgjørende.

Ressurspakke om digital inkludering og opplæring i bibliotek (Trøndelag fyb ved K. Storvig)

KS har undersøkt hva kommunene gjør og har av tilbud (mars 2025). Tallene viser at 63 % av kommunene har formalisert veiledning tilbud i digital kompetanse. Av disse tilbyr 84% veiledning og kurs i folkebibliotekene.

Digidel (Hk-dir ved T. Aas)

Utivet med flere ressurser på flere språk fra våren 2025. Materiell som er beregnet både for kursholder eller deg som enkeltbruker.
Egen del "Til deg som veileder"
KS, NAV, seniornett, NB, flere bibliotek, fylke- og ulike lokale folkebibliotek
Nettbanksimuleringen er laget på etterspørsel og er svært populær.

Digdir (ved S. Lindbøl)

Om tilskuddsordningen for etablering av kommunale opplæringstilbud og prioritering for tildeling. Dette er et tilskudd for oppstart av et tilbud. Nye kommuner og tilbud blir prioritert og en kommunal virksomhet må stå som søker. Søkeportalen går via Altinn.
Ny undersøkelse om befolkningens digitale ferdigheter vil skje høsten 2025 med planlagt publisering i 2026. 

Beredskap og offentlige, trygge rom (2025)

©Beredskap / Norsk bibliotekforening 2025

Bibliotek og museer* som demokratiske bærebjelker. Folkebibliotek finnes i hver kommune i hele landet og sikrer en allmenn og gratis tilgang. Museer kan ha inngangspenger, men flere er gratis for dem under 18 år.

Torsdag 3. april 2025 hadde Agder fylkesbibliotek og Norsk bibliotekforening et seminar om "Bibliotek og beredskap".

KS redegjorde for beredskapsplaner i kommunene. Samme plikt for Utsira (215 innbyggere) og Oslo (717 000 innbyggere). I beredskapsplikten inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap. Fylkeskommunene har en del overordet ansvar som for veier, transport, regional planlegging og folkehelse. DSB støtter opp under alle forvaltningsnivåene, ansvar og bistand inn i totalberedskap.
UiO holdt innlegg om lesing og ytringsfrihet som elementer i beredskap. Bibliotekene er og har fysiske rom som raskt kan mobiliseres i kriser. Både at bibliotekene finnes, de ansatte kjenner lokalmiljøet og deler av befolkningen og at selve organiseringen innebærer en etablert infrastruktur.
Bibliotekenes rolle støtte opp under utvikling av individets kognitive beredskap - evnen til å lære og forstå nok av det vi leser og det vi blir presentert for.

Tema under Arendalsuka 2024 var "Demokrati og møteplasser".
*Kronikk fra Stavanger bibliotek og Museum Stavanger i Stavanger aftenblad (02.04.2025)

Vi markerer Frivillighetens dag 5. desember

Den 5. desember er FNs internasjonale dag for frivillighet. Dagen er en god anledning til å takke alle de frivillige rundt om i landet og internasjonalt, og sette fokus på de frivillige organisasjonene. 

©Frivillighet Norge / Birgitte Heneide

Avdeling oppvekst og frivillighet i IMDi markerer 5. desember i sosiale medier og ved å ha en fysisk stand i Tollbugata 20. Der vil det bli vist filmer fra organisasjoner som har mottatt tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Disse filmene ligger ute på nettsiden:
 Lær fra andre | IMDi

Frivillighet er en viktig del av det norske samfunnet
og har en samfunnsmessig positiv virkning, som et slags lim i samfunnsbyggingen. Frivillighet bidrar også inn på flere områder slik som kulturliv, humanitære tjenester og idrettslag.

Kilder:

Frivillighetens dag. (2024, november 28). Frivillighet Norge. Frivillighetens dag | Frivillighet Norge

Jeg er Mariam : en fortelling om frihet (2024)

Hvordan ser en innvandrerkvinne seg selv i møte med det norske? Boken handler om livet på flukt og kampen for å finne nytt fotfeste i et fremmed land. Det er en historie om barndomsminner fra Afghanistan og voksenliv i Trondheim.
Afghanske Mariam Rasouli beskriver sin vei til frihet og viser oss et liv i, men samtidig på siden av, det norske samfunnet. Gjennom boken gir hun en stemme til en gruppe som sjelden griper ordet - minoritetskvinner uten utdanning og skriftspråk. I dette møtet med forfatter Guro Kulset Merakerås går hun i mot negativ sosial kontroll og språkutfordringer for å fortelle åpent om kvinneliv i et lukket miljø.

«Noen av kvinnene i mitt miljø sier: Hvorfor skryter du av dette, min historie er minst like ille! Det er sånn livet er, såpass må vi tåle. Vi skal ikke klage.» 

"Mariam, du har vært heldig og er blitt kjent med nordmenn som gir deg en stemme. Du må bruke den til å fortelle for oss også". 

Rasouli har tidligere gitt ut boken "Blomsten og trollet" (2021). Hun jobber i dag som miljøarbeider for enslige mindreårige i Trondheim. Arrangement og samtale på Litteraturhuset i Trondheim 1. oktober 2024.

Bare å få fram mer utfyllende statistikk gjør seg ikke selv. Det fikk Shazia Majid erfare da hun skulle skrive bok om arbeidsinnvandrede kvinner - ingen hadde etterspurt statistikk om dem hos SSB før hun gjorde det (Bitsch & Røsvik, 2024)

Flere bøker om innvandrerkvinner og frihet - alle kan lånes hos MIGRDIR

• Adam, B. (2013). Fanget. Fair forlag
• Ansar, N. (2023). Min skam : en historie om forventninger og løsrivelse. Cappelen Damm
• Bandehy, L. (2012). En slette av valmuer : roman. Communicatio forlag
• Bjøranger, T. (2010). Den tredje søsteren. Kagge
• Høydal, H.F. (2022). Abida Raja : frihetens øyeblikk. Stenersens forlag
• Majid, S. (2019). Ut av skyggene : den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner. Aschehoug
• Spurkland, M. (2024). 1178 netter : historien om et tvangsekteskap. Gyldendal

Lesing for liv og deltakelse (2024)

• Lesing for å minske utenforskap og øke innenforskap
  
• Bygg demokratiet - umulig uten å kunne lese godt (nok) - studenter?
• Familiefattigdom - se også indikatorrapporten 2024 fra IMDi og integreringsparadokset
• Mange kilder, mye tekst - ta tilbake lesetiden - om bare 10 minutter hver dag

Hvem kaller seg en leser? Høy terskel - eller unødvendig å skape en slik?

©Norsk bibliotekforening 2024

IMDis bibliotek (født som "Utlendingsdirektoratets bibliotek") er et offentlig fagbibliotek.
Åpent for alle som har behov for fagstoff innen utlendingsfeltet og dets randsoner. Har faglitteratur om fra de siste 100 årene. Over 5200 titler er unike (=synlige & søkbare i en bibliotekbase).

Kilder
Paramalingam, R. (2024). En fange søker hjelp. Vinduet 11. april.
https://www.vinduet.no/journalistikk/en-fange-soeker-hjelp-av-rita-paramalingam/
Østby, H. (2024, 8. juni). Jeg har reist jorda rundt 80 ganger. Aftenposten.
https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/yE7302/jeg-har-reist-jorda-rundt-80-ganger

Språkkafe, frivillighet og samfunnsdeltakelse (2023)

©Viken fylkesbibliotek

Metoden "language cafees" har vært i bruk i årevis. Det arrangeres og skjer språkkafeer i ulike steder og med ulikt innhold. Fra våren 2020 fikk vi mange digitale og dels hybride språkkafeer og -treff. Fra 2022 og 2023 har det både vært en post-korona-tid og en tid for å ta i mot et stort antall ukrainske flyktninger. Siden 2019 har også USN og Drammen tilbudt akademisk språkkafé for både faglig og individuell inkludering.

Viken fylkesbibliotek har stått som arrangør av seminaret "Slabberas" siden 2017. For å få med flest mulig vil seminardagen 14. desember 2023 være både digital og fysisk. 

"Den menneskelige hjernen er litterær" - gjør at tilnærmingen til læring og utvikling kan gå gjennom litteratur. At du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en annen metodikk. For å komme et steg videre i å forstå ord og kontekst, er språkkafeer et konkret og trygt sted å starte. 

Kilder

Bibliotekutvikling (2023). Shared reading – samlesing. Nasjonalbiblioteket. Hentet 14. desember 2023. https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/

Huiskes, F. & Moe, A. (2023). Kvinnelige innvandreres deltakelse i sosiale aktiviteter og sosiale nettverk. Fontene forskning, 16(1), 33-45. https://fontene.no/forskning/kvinnelige-innvandreres-deltakelse-i-sosiale-aktiviteter-og-sosiale-nettverk-6.584.964644.263aa28fe2

Knutzen, H.F. (2023). Akademisk språkkafé (ASK). Hentet 11. desember 2023 https://www.usn.no/studier/studentlivet/tilrettelegging-og-studentstotte/akademisk-sprakkafe-ask

Viken fylkesbibliotek (2023). Slabberas - nettverkssamling om språkkafeer. https://vikenfylkesbibliotek.no/wp-content/uploads/2023/11/Invitasjon-til-Slabberas-14-12-2023-oppdatert.pdf

IMDi. (2023). Evaluering av norsktreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2023/evaluering-av-norsktreningstilbud-i-regi-av-frivillige-organisasjoner/

Demokrati, politikk og leselyst (2023)

Politikk, demokrati og leseevne. Eller leselyst som er en satsing i år. Høsten lokal- og kommunevalg er rett om hjørnet. Forskning og undersøkelser viser at færre stemmer blant innvandrerbefolkningen. Det gjelder også de med lavere utdanning og høyere arbeidsledighet. Sammen med skolen er bibliotekene hjørnesteiner i demokratiet. Nasjonale bibliotekdager løfter fram tematikken i 2023.

Medborgerskap og reell tilgang til samfunnet

Dette er store spørsmål for de fleste samfunnsaktører. Et sted som hver dag bidrar til dette er folkebibliotekene i hver kommune. Disse er videre tett forbundet med fylkesbibliotekene, UH-sektoren, Nasjonalbiblioteket og mange andre fag- og forskningsbibliotek. På integreringsfeltet finner vi IMDis Mangfolds- og migrasjonsbibliotek. 

Vi vet gjennom undersøkelser og daglig observasjon at bibliotekene er en trygg arena - særlig viktig for NSK-feltet (negativ sosial kontroll), læring om samfunnet (gjelder for alle nyankomne, vi møte ofte arbeidsinnvandrere, kvinner som kommer med barn og mange flere), praktiske kurs (opplæring i nettbank “Hva er BankID” som “Norge” spør etter hele tiden og er link-støtte til Nav-innlogging og forklaring av begreper). Til språkkafeer (kontakt frivilligheten), tilgang verdensbiblioteket.no, tospråklig materiale (DFB/Nafo mv).

De fysiske bibliotekene representer ikke minst et sted å møte en levende person (!). Et sted som inviterer til en samtale - eller ikke hvis du ikke ønsker eller kan snakke med noen. Et sted for lav- og høyintensive møter, lav- og høykulturell kapital. Har du gått inn på et Nav-kontor de siste 2-3 årene? Møtes du av en person? Kan du ikke komme i åpningstiden (eksempel kl 11-13: Sandvika, kl 12-14, Asker 4 dager i uka), må du lage avtale - gjennom barrieren nett og evt lang telefonkø. 

Kilder

Norsk barnebokinstitutt (05.09.23). Folkemøte om familiefattigdom i Drammen. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/folkemote-om-familiefattigdom-i-drammen/

IMDi (28.08.23). Hvordan går det med integreringen i Norge? https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/indikatorer-for-integrering-2023/

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

Nasjonalbiblioteket (28.08.23). Verdensbiblioteket.no

Demokrati og reell deltakelse (2021)

Hva betyr demokrati for deg? Hva er å være en borger med "rettigheter og plikter"? Hvor mye frihet har DU? Hvis du må kjempe for en trygg bolig, nok penger til å klare deg, få en jobb - hvor mye energi og tid har du da til å "holde deg oppdatert? Det finnes steder der noen kan "holde deg i hånda" (= ikke fysisk, men billedlig talt). Bibliotekene ses som en av løsningene for å møte trusler mot demokratiet på. I alle tider har det å styre kunnskap = makt. Det skjer noe med Norge og innholdet hvis flere havner i et informasjonsprekariat*.

Google, Facebook - salg og bruk av privatdata

Shoshana Zuboff har forsket på overvåkningskapitalisme og hva det gjør med oss. I vårt digitale liv vil  «algoritmenes makt» påvirke oss når vi vandrer rundt på nettet. Et betydelig antall personer har vansker med å skille mellom sant og usant i fakta. Flere land ser ut til å være «seg selv nok», digitale ekkokamre der de store aktørene kan utnytte dette. Desinformasjon er skapt for å villede oss der vi er.
Bekreftelsestendenser: vi mennesker søker oss til de sakene og personene vi allerede tror på.

Rom for dannelse og demokrati

Om en felles demokratiarena gjennom 6000 år, med fordypning i de siste 300 årene:  "Kunnskap er makt - norsk bibliotekhistorie". Læring, kunnskapsdeling og formidling er kjernen både "da og nå".
Digital dømmekraft betyr også forståelse av nettvett. Felles og inkluderende offentlighet for å motvirke innsnevring hos oss mennesker. Folkeopplysning, dannelse og sosial utjevning er bærekraften der Habermas' teorier fortsatt påvirker oss.
Ragnar A Audunson (bibliotekprofessor, fra seminaret 22.09.2021): Unge bruker i stor grad SoMe for å orientere seg i forkant av valget. Blir problematisk «ved en offentlig, opplyst samtale». Ved å bruker valgomater blir eget standpunkt påvirket både bevisst og ubevisst. Biblioteket gi tilgang til å belyse alle sider av en sak. Skiller seg fra andre offentlighetsarenaer (eks Oslo bymuseum, viste Oslo på 70-tallet). Trond Berg Eriksen, aviser og bibliotek, eksponerer brukerne for mangfoldet av interesser og er demokratibyggende. Digitalisering overalt skaper det behov for fysiske og analoge møteplasser? 40% sier at de har kommet i snakk med ukjente, en annen enn dem selv

Nyere dokumenter er strategiene som «Rom for demokrati».

Bakgrunn

Seminaret  Biblioteket som demokratisk arena under litteraturfestivalen Kapittel 21 i Stavanger 22. september 2021. Flere kultur- og bibliotekmeldinger «i bunn»: ytringsfrihet står oftest fram som den viktigste overordnede verdien for kulturpolitikk. Første avsnitt i kulturmeldingen beskriver dette ytringsfriheten som norm.

Jürgen Habermas-teorier har vært fremtredende i Norge i 50 år. Åpen offentlig samtale er avgjørende for demokrati. Sørge for offentlige rom som gir rom for samtaler. Habermas handlingsteori , motivere aktører til å handle gjennom å kommunisere.

*informasjonsprekariat = de som holdes utenfor informasjon/kunnskap i dagens samfunn, sett i sammenheng med de som ikke kan delta i et samfunn fordi de har en "løsere tilknytning til arbeidslivet"

Kilder

Elstad, J.&Heggebø, K (2019). Et voksende prekariat? Langvarige tilknytninger til arbeidslivet blant kjernegruppene i arbeidsmarkedet. I: Søkelyset på arbeidslivet 03/2019
Frisvold, Ø. (2021). Kunnskap er makt - norsk bibliotekhistorie. ABM-rapport
Zuboff, S. (2020). Overvåkingskapitalismens tidsalder - kampen for en menneskelig framtid ved maktens nye frontlinje

Hvor informerte borgere er vi? (2020)

Boken "Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati" vil belyse ulike sider om vår mediebruk. Både hvem av oss som bruker hva og hvordan vi forstår og tolker de ulike kanalene og innholdet.
I Norge av i dag kan kanskje mange tenke at flertallet er "en rasjonell, informert borger". Sannheten er mer at vi sitter på hver vår skjerm - ikke minst "smart"telefonen. Forskerne bak boken har undersøkt bruk av kilder og kanaler gjennom både kvalitative (50 personer er fulgt tett over tid) og kvantitative metoder. De har brukt Reuters digital news report som basis i det kvantitative (drøyt 2600 respondenter).

Offentlig tilknytning kan deles inn i:

• Tema & saker du er opptatt av

  

  ©Universitetsforlaget 2019-2020

• Mediebruken i din hverdag
• Valg du har i livsstil og sosiokulturelle ressurser

Et eget kapittel er viet "Alarmerte borgere" som belyser innvandring. Her ser vi en mer polarisert borger som er både innvandrings- og mediekritisk samtidig.

Oppsummert har forskerne funnet at vi er:

Omtrentlig informerte & sporadisk overvåkende.
Mange av oss har nok informasjon (ekte nyheter, mange nok kanaler) som vi bruker jevnlig nok til at vi kan sies å ha en slags oversikt. Graden av "plikt" til å holde oss oppdatert varierer med alder, kjønn, bakgrunn og sosiale rammer.

"Nyhetsunnvikerne"

Er funnet å være en viss overvekt kvinner under 30 år. Svært få (6%) oppga at de brukte sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter. 70% svarte at "joda, de leste nyheter på sosial medier når de først var der". Ofte kan vi stole mer på hvem som deler en sak enn hvor nyheten er publisert.
Det ses også en en klasseforskjell. Men gruppene er mer sammensatte enn det mer klassiske elite/folkelig.

Universitetsforlaget lansert boken med seminar hos Fritt Ord torsdag 13. februar 2020. Boken ble utgitt i desember 2019.

Referanser

Kalsnes, Bente (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk. Hentet 13.02.2020 fra https://www.cappelendamm.no/_falske-nyheter-bente-kalsnes-9788202581176

Moe, H & Hovden, J.F. & Ytre-Arne, B. & Figenschou, T.U. & Nærland, T.U. & Sakariassen, H. & Thorbjørnsrud, K (2019). Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. Oslo: Universitetsforlaget. Hentet 13.02.2020 fra https://www.universitetsforlaget.no/informerte-borgere-1

Å møtes gjennom litteraturen (2019)

Innlegget kan leses som en frittstående fortsettelse av "Litteratur endrer livet"

Når vi leser sammen blir det lettere å snakke sammen. Diktet, novellen, billedboken, sakprosateksten skaper et fellesskap. Tekstene hjelper oss til å styrke språk og samhørighet, gi oss forståelse for andres liv. Selv om vi vokser opp i ulike tider og land.

Vakker og praktisk håndbok fra "Leser søker bok"

På Nasjonalbiblioteket torsdag 25. april lanserte foreningen håndboka "Å møtes gjennom litteraturen". De deler med både fag og "hjerte" sine erfaringer gjennom femten år. Boken er lekkert illustrert av Axel Rios. Bildene fungerer både alene og sammen med selve teksten. Innholdet er delt i tre som innledes med hva en språkkafé er og hvordan den kan organiseres. Vi tas videre inn i delen om for hvem og hva en kan lese. Eksempler understøtter faglige betraktninger underveis i boken.
Del to beskriver "Det emosjonelle språket" og gir oss fakta og ideer om hvordan og hvorfor tekster kan fungere godt. Siste del er viet erfaringer og personlige historier. Der får vi beskrevet tekster og grupper og hvilke opplevelser dette ga både deltakere og tilretteleggerne.

©Leser søker bok 2019

"I menneskenes hjerter forandres intet"

Dette sitatet tilhører Sigrid Undset (1882-1949). Hun skrev om tvangsekteskap og sosial kontroll i "Kristin Lavransdatter". En som utsettes for negativ sosial kontroll i dag kan finne støtte i tekster som dette. Før den tid "Amtmandens døtre" (1854-55) av Camilla Collett. Hun var den første som brukte begrepet "feminist". Noe som angår både menn og kvinner, men kvinner må ta ansvar for egen frigjøring gjennom selvrefleksjon. Noen som nevnte skamløse jenter og kvinner?
Litteraturen har gitt oss både ord og meninger i dagligspråket. Ord og uttrykk fra "Den stygge andungen"og "Peer Gynt" finnes i dagligtalen.

Den menneskelige hjernen er litterær

Selve hjernen er bygd opp som en fortelling. Den blir med det en arena vi kan trene for demokratisk tenking. Fysiologisk og nevrokjemisk har det skjedd lite med hjernen på 40000 år. Det vi gjør er å tilpasse oss ytre rammebetingelser. Litteraturen og boka eldes mye langsommere enn til nå digitale kilder. Martha Nussbaum advarer mot "the silent crisis". Krav og higen etter økonomisk profitt kan gå på bekostning av humaniora.

Referanser:

Andersen, Per Thomas (2017). After honor. From Egil Skallagrimsson to Karl Ove Knausgård. I: Literature and Honour. Oslo, Universitetsforlaget
Nussbaum, Martha (2016). Not for profit: why democray neees humanities. Princeton, Princeton university press
Salinas, Veronica (2019). Å møtes gjennom litteraturen : en håndbok om språkkafeer. Oslo, Leser søker bok

Fører introduksjonsprogrammet til varig sysselsetting?

Fagmøte om prosjektet om sysselsetting blant innvandrere og flyktninger (FoU 2018-2020). Institutt for samfunnsforskning gir oss noen svar 30. april 2019.

Gjelder fallet i sysselsetting med økende botid også for deltakere fra introduksjonsprogrammet?

UiO/SAMEVAL 2018

Det er dokumentert at ikke alt ordner seg med lenger fartstid i Norge. Tidligere studier har vist at sysselsettingen blant innvandrere faller etter 7-10 års botid.

Særlig mannlige flyktninger sliter med å holde seg inne på arbeidsmarkedet. Med manglende arbeid følger også, for mange, lavere livskvalitet totalt.

De tidligere studiene har brukt gamle data. Det er naturlig: skal du vite hvordan det går med folk etter ti år, så må det gå ti år.

Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra IMDi og AVdir sett på denne problemstillinga i Norge, med oppdaterte data.

Forskere møter nettroll: Kampen om vitenskapeligheten (2018)

Forfatter Mette Andersson har jobbet med integreringstematikken i over tjue år. Hun har intervjuet 31 forskere om hvordan det er å forske, bidra i samfunnsdebatten og være privatperson på feltet"integrering".

Hva gjør du når noen mener veldig sterkt om ditt felt?
Hvor skjer forskningen?

Hvem "eier" begrepene i offentligheten?

Forskning.no oppsummerte seminaret ved boklanseringen slik:

Innvandringsforskere trues og hetses (10. september 2018, Fritt Ord).

Sitat Brochmann: "Det er en mye større forståelse for at det er viktig å få på plass et best mulig kunnskapsgrunnlag om innvandring."

Hele boken er open access gjennom idunn.no.

Forskerne presses fra flere hold

Forskere som er ansatt i akademia skal være synlige i offentligheten

Mediene forventer ekspertsvar fra forskere. Samtidig vil de at forskeren skal være engasjert og helst mene noe selv.

Byråkrater og politikere har betalt for forskningen. De forventer nyttig og troverdig forskning.

Biblioteklederkonferansen 2016: Åpnere bibliotek - åpnere samfunn?

Kort oppsummering av dag én: Nei, det blir ikke automatisk et åpnere samfunn med digitalisering. Bibliotekene er viktigere enn noensinne som portåpnere og et fysisk sted som gir tilgang. Morgendagens innbyggere vil være digitale og hvis vi skal henge med må vi trenes i å stille gode spørsmål, ikke kun videreformidle ferdigtygde svar. Hvis vi mener noe med mangfold, må det også representeres at flere ledere har annen bakgrunn en heltetnisk norsk (sluttkommentar fra Iffit Quershi).

Roly Keating fra British Library viste elementer fra strategien og dagens situasjon rundt "Living knowledge" (- år 2023). De opplever at mer tilgang til digitale kilder gir økt fysisk besøk i signaturbygget St. Pancras ved King's Cross i London. The British Library er 75-80% offentlig finansiert. I tillegg til faste biblioteksoppgaver er en avdeling for business og entreprenørskap viktig. Det har de siste fem årene blitt startet 3500 ulike virksomheter som de har hjulpet i gang; mange av disse kvinner og med annen bakgrunn.

Erik Fichtelius - leder for svensk nasjonal bibliotekstrategi (2019). De har sett hva Norge har gjort siden Norge har vært tidlig ute med å tenke digital sikring og formidling av informasjon.
Digitalisering innebærer ikke nødvendigvis åpenhet; noen må betale for å gjøre forskning tilgjengelig. Monokapitalistisk innlåsing: de tre store forlagene Elsevier, Blackwell og Springer alene står for 42% av verdens akademiske publisering. Høy pris for å publisere og for å få tilgang, også OA (open access) koster. 

Hva er dagens og morgendagens bibliotek? Visuelle eksempler tok oss inn til feks Kista bibliotek som ble kåret til verdens beste folkebibliotek i 2015. Intervju med en bibliotekar understreker bibliotekets multifunksjon. En annen bibliotekar sa at den digitale hjelpen de ansatte gjør er helt vesentlig for samfunnsdeltakelse.

Heidi Arnesen Austlid fra IKT-Norge viste oss eksempler på hvordan og delvis hvorfor vi må satse på smart bruk av teknologi. Vi befinner oss i en kaotisk virkelighet og vi må lære barn og unge navigering. Lære dem å stille spørsmål. Undersøkelser viser at vi bruker smarttelefonen til 221 ulike oppgaver per dag. Undersøkelse om norske lederes IT-kompetanse og -interesse viser nedslående resultater. Det brukes for lite tid på tematikken og store avgjørelser overlates til andre. Hun viste oss hvor givende Girl Tech-dagen var og at det er gledelig hvor mange bibliotek som holder og inspirerer til kodekurs. Hun mener vi må jobbe smartere framover; gjøre mer for mindre.

Iffit Quershi; Humans of Oslo og samfunnsdebattant om identitetsdannelse. Hun minnet oss på hvor viktig det er å tørre å møte egne fordommer og se innover i oss selv. Viste oss bilder fra egen oppvekst og inn i prosjektet "Humans of Oslo" som har resultert i 2000 bilder, flere utstillinger og boka "Oslofolk" så langt.

Biblioteket – en tverrkulturell møteplass : seminar (2015)

Folkebibliotekene er en av de viktigste integreringstiltakene vi kan satse på.

Seminaret belyste hvordan den unike møteplassen fungerer som brobygger og bidrag til en trygg felles identitet i et lokalsamfunn.

Mangfold og deltakelse i velferdssamfunnet - hva sier forskerne? (2015)

Konferanse under Forskningsdagene 2015

Foto: Vincent van der Pas og Johan Bakker

Tilhørighet viktigere enn integrering

- Jeg vet ikke helt hvordan integrering skal defineres, men i min undersøkelse ser jeg på tilhørighet, sa Noor Jdid som forsker på samfunnsengasjement eller “Active citizenship”.

Knut Lundby fra UiO opplever at mange i Norge nå er i en overgangsfase i erkjennelsen av hva det vil si å leve i et mangfoldig samfunn. De som holder fast i det gamle vil kunne føle seg truet av endringene som skjer.

- Forskningen må gjøres lett tilgjengelig i relevante fagtidsskrifter samt bruke sosiale medier parallelt. I prosjektet TRANSWEL brukes blant Facebook for direkte kontakt med informantene, sa Jørgen Carling.

Noor Jdid fra PRIO ga innblikk i sitt doktorgradsprosjekt om aktivt medborgerskap eller mer presist: samfunnsengasjement. Eksempelvis er tilhørighet gjennom en organisasjon som Røde Kors ungdom viktigere enn etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn.

Metodikk: Hun gjør 70 intervjuer og har 15 fokusgrupper og vil gjennom en kvalitativ tilnærming forsøke å finne ut hva, hvor og hvordan vi engasjerer oss. Utvalget er fra Tøyen, Holmlia og Røa og informantene er valgt ut gjennom eget utvidede nettverk.

Jørgen Carling fra PRIO representerte forskningen på fenomenet “transnasjonalisme”. Prosjektet TRANSWEL er nystartet og vil samle forskning og forskere i Norge og Nederland for kvalitative studier av personer som lever transnasjonalt. Her vil de dybdeintervjue 100 personer som har konkrete bindinger i to land i form av familie, jobb og økonomi.

Mona Abdel-Fadil fra UiO forsker på hvordan en konflikt tematiseres gjennom “Korsnektsaken” fra 2013 og den etterfølgende debatten på Facebook-siden.

Marry-Anne Karlsen fra Uni Rokkansenteret har sett på irregulær migrasjon og de velferdsutfordringene det reiser. Hun deltok i prosjektet “Eksepsjonell velferd” som ble lansert i juni 2015: 

http://www.forskningsradet.no/prognett-vam/Nyheter/Eksepsjonell_velferd_Irregulere_migranter_i_det_norske_velferdssamfunnet/1254010664048/p1232443453173

Feltarbeidet er utført i Oslo og Bergen og det er sett på hvordan livet kan leves med begrensede ressurser og velferdsgoder.

Ragnhild Muriaas ved UiB har blant annet studert arbeidsinnvandring og hvorfor noen arbeider svart.

Fra den korte paneldebatten (sterkt amputert fra 35 min til 5 min...)

Om konferansen

Gikk av stabelen på Litteraturhuset torsdag 17. september under Forskningsdagene 2015.
Forskningsrådet og programmene Velferd, arbeidsliv og migrasjon VAM og Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL.

http://www.forskningsradet.no/prognett-vam/Arrangement/Mangfold_og_deltakelse_i_velferdssamfunnet__Hva_sier_forskningen/1254008005259?WT.mc_id=nyhetsbrev-vam