Dagen startet med innledning av fylkesbiblioteksjef Heidi Hovemoen om at en ikke skal undervurdere sitt publikum. Historien om den nynorsksnakkende pakistanske gutten som etterlyste bøker på sitt språk. Hovemoen ville sette i gang å bestille barnebøker på urdu - men nei, han mente selvsagt barnebøker på nynorsk!
Gode innlegg videre fra Linda Noor i Minotenk, Krister Hansson fra Stockholmsbibliotekene om den helt ferske undersøkelsen om asylssøkeres biblioteksbruk og biblioteksjefene på Nesodden og Kristiansand.
Furuset bibliotek har tatt konseptet "Tea time" videre til et nytt nivå med mange organisasjoner involvert under internasjonal uke.
Linda Noor (tidligere Alzaghari) delte erfaringer fra dialogmøtene som førte til at Minotenk ble til i 2009. Bakgrunnen var å gi minoritetstemmer konstruktive areaner som alternativ til gatevold. Abid Raja dro i gang det første på Litteraturhuset og det var viktig å ta vare på og støtte personer videre. Det er krevende å være en offentlig stemme og Minotenk har bl.a. etablert eget undervisningsopplegg. Vi ser gjentatte ganger at å være kvinne med minoritetsbakgrunn eller "fremmedartet" navn gjør en ekstremt utsatt for hets og hat.
Tematikken sosial kontroll er komplisert, og i forhold til radikalisering er problemet ofte at en kommer for seint inn i sakene. Da er disse allerede fanget opp av politiet og PST. Men Minotenk gjør det de kan og sørger for lukkede dialogmøter (lukkede for pressen) som skal få flere til å åpne opp for tanker og bekymringer. Spesielt i forhold til ekstremisme og radikalisering har de alltid tett kontakt med politiet siden de må tenke sikkerhet i alle ledd.
En av nøklene til Minotenks popularitet er sannsynligvis at en har sørget for god balanse blant debattanter og i panel; begge kjønn og ulik bakgrunn skal være representert.
Praktiske råd
Ta opp det som er aktuelt i nærmiljøet, og sikre mangfoldet blant deltakere og publikum med direkteinvitasjoner (noen ganger er sms egnet). Bevissthet i invitasjonen og planleggingen om møtet er en debatt eller dialog. Flere saker egner seg ikke for åpne og konfronterende debatter, og dette tilpasses videre til størrelser på grupper og lokalenes egnethet.
Karoline Røsand, spesialbibliotekar ved Deichmanske bibliotek, Furuset viste eksempler fra deres årlige "Tea time"-arrangementer. De ser både en umiddelbar suksess og gode ringvirkninger over tid. Fra 1. februar 2016 skal de være på plass i nytt bygg sammen med frivillighetssentralen, ungdomssenteret og NAV-kontoret. En nyttig tverrorganisering som vil gi muligheter til enda flere
kontaktflater videre. Tverrkulturelle møter skjer hver dag og ikke mellom unge og eldre.
Thorleif Hamre fra museet "Eidsvoll 1814". Det er en forskjell på å være en tverrkulturell arena som museene skal være og å være et demokratimuseum. De er et lokalt museum med et nasjonalt mandat om demokrati og læring.
Metodikken språkkafé ble eksemplifisert av Ellen Grete Stranger ved Frogn bibliotek. De har gjennom leseombud fått til gode møter og ser at bonus er gjensidig nye kontakter i lokalmiljøet.
Det var knyttet mye interesse rundt den helt ferske undersøkelsen om "Asylsökande och bibliotek" presentert av Krister Hansson, regionbiblioteksjef, Regionbibliotek Stockholm.
Her ble 25 asylsøkere tatt gjennom et strukturert intervju, og bibliotekarer i fire områder i Stockholm samt en bibliotekar fra norske DFB ble også intervjuet. Asylsøkerne opplever at bibliotekarer er gode lyttere, møter dem med god forståelse og er en viktig tilgang til samfunnsinformasjon. I Sverige er det mange små samfunn som har tatt i mot store grupper med asylsøkere og flyktninger, og det er helt avgjørende at det finnes et bibliotek i nærmiljøet. Sverige har det "Internationella biblioteket" tilsvarende DFB.
Hva sier bibliotekarene? Opplever kontakten med asylsøker som givende fordi en kan utgjøre en viktig forskjell i noens liv. Samtidig frustrerende fordi en ofte kommer til kort overfor dem i dypest krise. I alle de undersøkte bibliotekvirksomhetene finnes det språkkaféer, flerspråklig personale og annen språkstøtte.
Det økende klasseskillet i Sverige har betydning for bruk og faktisk avstand til biblioteket. En fra øvrige lag av folket kan benytte et bibliotek som ligger dobbelt så langt unna som en fra en lav klasse. Nærhet til en biblioteksfilial vil derfor ha en ekstra samfunnstryggende effekt.
Biblioteksjef Mette Rysjedal ved Nesodden bibliotek startet prosjektet "Lån en nordmann" etter inspirasjon fra Fyrverkeriet bibliotek (nytt navn fra november på Vestre Toten folkebibliotek). Det var lokalbefolkningen som hadde hørt om saken fra Raufoss på P2 og kom til Nesodden bibliotek og meldte seg som en "lånenordmann". Utfordringen for Nesodden er at det ikke er asylsøkere der..., men bosatte arbeidsinnvandrere o.l. Viktig å avstemme forventninger og informasjon som gis til begge parter. Et godt samarbeid med Integrering og mangfolds-avdelingen i kommunen som bidro med kandidater. Utlån og bruk skjer i bibliotekets lokaler.
Biblioteksjef Anne Kristin Undlien i Kristiansand folkebibliotek beskrev prosjektet "Prat, les, klikk : biblioteket som integreringsarena". Det utgitte inspirasjonsheftet oppsummerte ulike tiltak i og i regi av bibliotekene med praktiske erfaringer fra Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. NTNU har fulgt prosjektet som følgeforskning og dette fungerte meget bra. Forskerne Berg og Kermit hadde stor respekt for bibliotekets fagfelt og egenart og det ble god læring for alle parter.
Undlien fremhevet en av bibliotekenes fortrinn nettopp at vi ikke er skole og ikke må evaluere brukeren på samme måte. Viktig supplement som norsktrening og -opplæring mens IKT-kursene var mer komplisert å få godt til. Suksesskriterier er samarbeid alt fra VOX, voksenopplæringen og de frivillige organisasjonene.
Mariam Naeem fra Pakistansk kulturforening Skedsmo/Skedsmo dialog fortalte om intensjoner og resultater fra folkemøter på biblioteket. Det har vært en givende samarbeid med biblioteket om å skape en arena for lytting og forklaring. De ser også hvordan fått kontakt på tvers mellom generasjonene og fått "tak i" eldre flyktninger som tidligere ikke har gått så mye ut.
Røde Kors som integreringsarena ved Kristine Laundal og Line Rak Haugen fra Akershus Røde Kors. Ulike tiltak som gjøres i regi av dem som tilbud for enslige mindreårige på Hvalstad og Dikemark mottak, men det finnes ingen tilbud til voksne på mottak. Direkte kontakt med biblioteket: Stedet der flyktningguiden og deltakeren møtes. Det er noen aktiviteter som går inn i bibliotekets virksomhet slik som norsktrening. Et ufravikelig prinsipp hos Røde Kors er at det skal være helt frivillig og gi og motta hjelp.
Fakta om seminaret
Tema for dagen: Hvordan kan bibliotekene på best mulig måte sørge for å inkludere alle i arenaen for samtale og debatt? Innvandrerbefolkningen bruker mange av bibliotekets tjenester, men hvordan skal vi på en bedre måte enn i dag, benytte bibliotekene som møteplass og arena for inkludering av minoritetene? Verdigrunnlaget til bibliotekene bygger på tanken om at kunnskap, kultur og utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av den enkeltes bakgrunn. Inkludering og tilgjengelighet ligger med andre ord i kjernen av bibliotekenes samfunnsrolle.
Seminar på Bristol 3. desember 2015 for 55 deltakere fra biblioteksektoren.
Arrangør: Akershus fylkesbibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar