I Klassekampen 19. august skriver Grethe Fatima Syéd et essay om at norskfaget i dagens norske skole ikke fungerer. Skoletiden i grunnskolen har økt med 2 år og mye av tiden går til norsk og mindre til praktisk-estetiske fag. Å bygge hele mennesker og ikke segmentere sosiale forskjeller går ikke "etter planen". Hun referer til ulik forskning som Kvaale-Conatehs dr. avhandling: Om utjevningsdiskursens opprinnelse og grunnlag i skolen: Politiske ideal og problematiseringer mot lærernes påtrengende praksis (2025). Avhandlingen ser spesielt på om satsing i levekårsutsatte områder ikke "går hele veien inn i skolen". Lærerne får ikke nok av eller de rette ressursene for å aktivt bidra til en god (nok) utjevning.
Opphopning av fattigdom, uførhet og utenforskap
NRK publiserte faktasaken Det norske rustbeltet (16.08.2025) om hvordan nedleggelse av industriarbeidsplasser har hatt direkte og negativ innvirkning på utenforskap i flere norske lokalsamfunn. I "rustbeltet" vokser 22 prosent av barna opp i familier med dårlig råd. Her skiller ikke tallen på "familier med innvanderbakgrunn", tall det vises til i IMDis indikatorrapport er at 7 prosent i øvrig befolkning lever i lavinntekt mot 27 prosent for innvandrere (2021-23, alder 0-39 år).
Den 21. august kommer IMDis indikatorrapport som bruker ulike kjennetegn (= indikatorer) for å måle utviklingen av "Hvordan går det med integreringen i Norge?"
I 1970 utgjorde innvandrere bare 1,5 prosent av befolkningen i Norge. Ved starten av 2025
utgjorde innvandrere 17,3 prosent, og norskfødte med innvandrerforeldre 4,1 prosent.
Store endringer i samfunnet har vært drivere for ulike utfall av deltakelse, skolegang, sysselsetting og hvilke levekår den enkelte har hatt mulighet til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar