Tema: retur

Utlendingsdirektoratets (UDIs) flaggskip gjennom mange år: Vårkonferansen handler i år om retur. Konferansen tar opp og diskuterer viktige problemstillinger rundt dagens returordninger.

Jørgen Carling fra fredforskningsinstituttet (PRIO) og Julia Hartlieb (IOM) er hovedinnlederne denne dagen. Carling har lagt ut sin presentasjon på PRIOs nettsider. Carling er også tidligere omtalt på denne bloggen med sin nye rapport: Who wants to go to Europe? - som forsøker å se Europa fra utsiden, som et mål for migrasjon.

International organisation for migration (IOM) har hatt frillig retur-programmer siden 1970-tallet, og mener det fortsatt er et uutnyttet potensiale for mange land i følge årsrapporten. Frivillig retur og god oppfølging av dem som vender tilbake, er en viktig del av migrajonssyklusen.

 "Å ta konsekvensen av et avslag" - frivillig returordning

UDIs mål når det gjelder retur er “å legge til rette for rask og verdig retur til hjemlandet”

Utlendinger uten lovlig opphold i Norge har siden 2002 kunnet velge såkalt “frivillig retur”, dette forteller Jan-Paul Brekke i sin historiske gjennomgang av frivillig retur i Norge. Hans rapport gir en oppsummering og er et godt utgangspunkt for å bli bedre kjent med hvordan frivillig retur ha fungert og utviklet seg:

• Frivillig retur utgjør en økende andel returene fra Norge.
• Arbeidet med frivillig retur har modnet i perioden
• Ordbruken er viktig på returfeltet.
• Mandatforskjeller utfordret samarbeidet mellom UDI, PU og IOM
• Støtte til reintegrering etter hjemkomst fikk større rolle

De vanskelige begrepene

• Tvangsretur er et begrep som er lett å forstå men i mange tilfeller slett ikke lett å forholde seg til
• Frivillig retur er et misvisende og komplisert begrep i følge UDIs dokument laget til konferansen. Vi snakker ikke om folk som har et annet valg, men som kan velge å benytte seg av ordninger som finnes og tilrettelegges gjennom internasjonalt samarbeid. I Sverige vurderte man å bruke “samtykket retur” for å markere den begrensende frivilligheten, mens i Norge i 2010 endte med “frivillig assistert retur”

Hvor frivillig er frivillig retur?

‘Voluntary returns’ for rejected asylum seekers, foreign national prisoners, illegal entrants and overstayers are increasingly being promoted by European governments without due regard for the safety and preparedness of the returnee. 

I artikkelen How voluntary are voluntary returns? (2011) forklarer Francis Webber hvorfor det er fundamentale innvendinger mot frivillig assistert retur, nemlig at det ikke er ordentlig frivillig.

Når man får avslaget..

Valenta og Thorshags beskriver i artikkelen Failed asylum-seekers' responses to arrangements promoting return : experiences from Norway hvordan asylsøkere som har fått avslag opplever selve returprosessen og reagerer mot myndighetene. En viktig faktor for at returarbeidet skal fungere er godt informasjonsarbeide. ISF-rapporten: Fra tilbakevending til retur: evaluering av Flyktninghjelpens informasjonsprosjekt INCOR  beskriver utfordringene med å gi god nok informasjon på riktig tidspunkt i prosessen: (INCOR=Information and Counselling on Return and Repatriation).

Hvor er barn i returbildet? - om mangel på kunnskap i støtteapparatet

De opplever sine foreldres redsel og frustrasjon, men får ikke den nødvendig informasjon eller forberedelse for retur. Winsvold og Engebrigtsen har på oppdrag fra UDI undersøkt hva som skal til for at barnefamilier velger frivillig retur. Rapporten For barnas skyld (2010 ) avdekker at de som jobber direkte med disse familiene etterlyser mer kunnskap og flere faglige verktøy.

Nederlandske Mariska Kromhouts artikkel Return of separated children: the impact of dutch policies (2010) tar for seg problemstillinger rundt returpolitikken i Nederland og hvordan enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år og sosialarbeidere som jobber tett med dem opplever prosessen.

I artikkelen Refugee children and their future (Refugee survey quarterly, 2008) gir Otto Hieronymi et bilde av hva slags fremtid som venter disse returbarna? Problemstillinger rundt asylbarn burde være i hjertet av asyldebatten, mener han. Ikke bare fordi de er sårbare og representerer halvparten av asylbefolkningen, men først og fremst fordi de i enda større grad enn voksengenerasjonen blir påvirket av "suksess" eller "fiasko" i sine erfaringer og opplevelser som flyktning.

Anbefalt lesing:

Mer litteratur om returordninger finner du i biblioteket
7 spørsmål og svar om barn og retur: http://nova.no/id/25262.0 (Barn på flukt)