fredag 11. desember 2020

Rasisme, BLM, snart 20 år siden Benjamin-drapet (2020)

Innbyggere i land i Vesten består av folk med har ulik hudfarge og navn. Det blir ikke mindre av dette i tiden framover (Kaufmann, 2020). De store spørsmålene blir hvordan vi skal håndtere det nå og framover. Høsten 2020 har gitt flere gode innspill i debatt og bevissthet.

Samtiden / idunn.no 2020
Samtaleseminar om rasismen tjue år etter Benjamin

Arnfinn Midtbøen (UiO, tidligere ISF) leder en samtale mellom Yohan Shanmugaratnam, Camara Lundestad Joof og Rune Berglund Steen (08.12.2020). Det nynazistiske miljøet gikk i oppløsning etter drapet som ble begått 26. januar 2001. Men hva skjedde med den mer skjulte «hverdagsrasismen»? Hvordan endret hendelsen Norge, og hvor står kampen mot rasisme snaut tjue år senere?
Opptaket ligger åpent tilgjengelig på Facebook.


Kilder

Fritt ord (03.11.2020). Rasismedebatten i norske medier. Retriever.
https://frittord.no/nb/aktuelt/rasismedebatt-i-norske-medier

Kaufmann, E. (2020). Det hvite skiftet: populisme, innvandring og de hvite majoritetenes fremtid. Dreyer

Layne, L.O. (2020). Da Black Lives Matter kom til Norge. I: Samtiden nr 4.
https://www.idunn.no/file/ci/67251963/Louisas_verden_Da_Black_Lives_Matter_kom_til_Norge.pdf

Nasjonalbiblioteket (08.12.2020). 00-tallet: Drapet på Benjamin Hermansen.
https://www.facebook.com/nasjonalbiblioteket/videos/388829922335740/

torsdag 10. desember 2020

Glimt fra seminaret: smittetiltak mot innvandrerbefolkningen (2020)

Seminar med lansering av rapporten og de 29 tiltakene som gruppen har foreslått. Men ingen simultantolker er å se eller høre. Det kunne jo vært en god ting for faktisk å gi informasjon på ulike språk. Dette er en klareste oppsummeringen: Bruk flerspråklige som ressurser og bruk aktivt tolk i live-situasjoner. Bruke illustrasjoner, filmer, lyd for å formidle budskapet (se eksempel fra Paris' 19.).

Paris 19. arr. (=bydel). C-19-test = gratis

Espen Nakstad (HOD): Smittetrykket er likt i hele Europa; alder, bo- og levekår gir utslag. Helsemyndighetene vil og må nå fram til alle & hele befolkningen: TISK (testing-isolering-smittesporing-karantene).
Viktige kanaler for å nå minoritetsgrupper: Facebook fra ulike land og språk. Hvor får du vite om hvordan du kan bestille test? Informasjon om vaksinen? 
Siden mars har helsemyndighetene (HOD, FHI) sendt ut informasjon på 20-30 ulike språk.
Arbeidsinnvandrere har hatt detaljerte spørsmål om økonomiske forhold, karantenetid og sted osv.
Engstelse for å smitte andre, stigma rundt å si hvem en har møtt når det gjelder smittesporing.


Ekspertgruppens rapport smittetiltak covid-19

Libe Rieber-Mohn (IMDi): Av de som er koronasmittet er: 35% utenlandskfødte og 39% innlagte på sykehus. Det gir en stor andel når det totalt i Norge er ca 14% med innvandrerbakgrunn. Dermed vil det fort angå oss alle når noen grupper blir hardere rammet. Vi må huske på fire barrierer som gir utslag: språk, økonomi, sosiale og kulturelle forhold. Informasjon har ikke vært godt nok tilpasset de ulike gruppene. Foreslår bl.a.: en autorativ nettside, mer muntlig kommunikasjon med innbyggerne og aktiv bruk av tolk.


Kommuneoverlege Siri Fuglem Berg (Gjøvik): Smitteklynge på vårparten blant somalisk ungdom. Medio oktober kom det inn fire tilfeller, 3 etnisk norsk, 1 eritreer som ikke var lett å få tak, fant eritreisk mann i hjemmetjenesten. "Ingen nærkontakter" var et fast svar = stemte ikke. Kommunen jobbet med å finne effektive og gode informasjonskanaler, gjennom ulike kirkesamfunn og grupperinger. Helsearbeider fra Somalia var en viktig person for å nå fram til mange. Eget info-skriv oversatt til somali og eritreisk ble levert i postkasser om karantene og meldeplikt. På det meste 1600 i karantene, ble sendt ut sms'er både via skolene og ringte alle med utenlandsklydende navn. Lagde egne plakater som ble hengt opp i mat- og innvandrerbutikker. Ressurspersonene i miljøet hjalp til å spre info gjennom både formelle og uformelle kontakter, flerkulturelt råd og NAV flyktning
Trengte bedre verktøy til analfabeter. Flyttet teststasjonene inn på skoler og moské. Kommunen har hatt stor nytte av helsesykepleierne med migrasjonshelsekompetanse, fulgte opp storfamilier ekstra. Folk flest fulgte bestemmelsene og utbruddet ble stoppet.

Morad Jarodi (Groruddalen Think Tank, Stovner): Bruke en tillitsskapende retorikk. Referanse til Carpe Diem: "Ville tilstander i Tigerstaden, er du bittelitt brun er du bittelitt Bin Laden". Ha dette i bakhodet. Og "være grei og snill, for øvrig kan du gjøre det du vil" (Kardemommeloven).
Think tank har gjort enkle ting; oppsøkende arbeid i ulike grupper med og for ungdommer. Den lokale moskeen på Stovner (gir dem ekstra honnør til dem, fikk snakke om korona før fredagsbønnen + dele ut informasjon på ulike språk rett etter bønnetiden). Stovner bydel ansatte en del ungdom og slo dermed flere fluer i en smekk. Delte og deler ut munnbind & ordnet med antibac og informasjon ved inngang til senteret og t-banen og de to største matbutikkene. Vår erfaring er at de fleste er positive og tar godt i mot disse tilbudene. Få som ødelegger for andre og klart utfordrende med mange folk i små boliger.

Caritas Norge (Kristin V Strøm), den katolske kirkens hjelpeorganisasjon: Informasjonsarbeid mot ulike typer fastboende innvandrergrupper og arbeidsinnvandrere. Her vektlegger hun polske arbeidsinnvandrere. Caritas jobber spesielt med Sør- og Øst-Europa og har selv mange ansatte med innvandringsbakgrunn. Mange polakker i den gruppen snakker lite norsk. Polsk ansatt i Caritas lager podkaster på polsk. Polakker i Norge er en svært sammensatt gruppe.
Importsmitte fra Polen i høst, ulike turnusarbeidere utgjorde en smitterisiko. Dette er personer som er her på korttidsopphold og jobber i en rotasjonsturnus. For flere betyr det 4 uker på jobb i Norge og 2 uker hos familien i Polen. Det er mange som har jobbet slik i årevis. I starten var det en massiv forvirring om karantene og regler. Tok litt for lang tid før informasjon fra helsemyndighetene kom til. Spredte nye podkaster på Facebook for å bøte på informasjonsgapet. Effektiv og god informasjonsspredning! Smittetallene er nå på vei ned, men en del stigma og negativitet henger ved. Problemer med karantenetiden, både at arbeidsgiver presser den enkelte til å bryte karantene. Må bli tydeligere fra helsemyndighetene om "må-krav".

Panelsamtalen (IMDi, Gjøvik kommune, Groruddalen Think Tank)

IMDi: Følger opp 6 landsdekkende & 140 øvrige frivillige organisasjoner. Vi har sett behovet for at nasjonale myndigheter gjør budskap enklere og mer tilgjengelig. Slik at de frivillige kan bruke tiden i menneskemøter. Koordinerende rolle mot sektormyndighetene. Krevende å forstå forskjellen på "isolasjon" og "karantene" for alle, og særlig ved språk-/kulturelle barrierer.
Gjøre testmulighetene enklere, komme dit uten bil, drop-in, ambulerende team. De utenlandskfødte har en mye høyere positiv andel av totale tester. Det tyder på store mørketall. Vi må få opp antall tester for å gi et riktigere bilde av smitteandeler.

Jarodi: Korte punkter for å få noe fort ut, så kan mer informasjonen bygges ut mer underveis. Passe seg for at viktig informasjon kan "bli sittende fast" i byråkratiet. Opplevde i starten at noen ikke ville bruke antibac siden den inneholder alkohol, feilinformasjon fra bloggere osv. Stigma og problemer med å oppgi nærkontakter, ikke så lett å oppgi navn til en fremmed person som ringer, tillit og trygghet. Føler et press for å delta i sosiale sammenkomster og må styrke på ditt eget individuelle ansvar. Samle alle gode råd i rapporten og dele inn i mindre tiltak og punkter. Viktig grep om at teststasjonene har kommet nærmere folk. Ser fysisk at testkøene øker.
Råd: Viktig ressurs med flerspråklighet. Mange instanser i dag og det gir risiko for oppstykket informasjon. 

Fuglem Berg: Noen grupper hadde vanskelig for å oppgi nærkontakter, næret skepsis/mistillit til myndigheter. God effekt å flytte teststasjoner å nå folk er uten å måtte bruke bil. Bestille testing både på telefon og nett, og må jobbe enda bedre for å få fram at det er gratis for den enkelte.
Råd: Enklere informasjonsmateriell, nasjonalt smittevernteam med flerspråklige personer som kan trå til.

onsdag 2. desember 2020

Kjønnsbasert vold mot kvinner - tema (2020)

Plakat 16days.no
Koronapandemien har gjort det verre for mange som ble mer låst til hjemmet. Tematikken ble derfor viet ekstra oppmerksomhet i år alt fra FN (UN women) til ulike land og organisasjoner.
I Norge var det ulike organisasjoner aktive i forkant og vier saken ekstra oppmerksomhet nasjonalt og regionalt i 16 dager (25.11.-14.12.).


IMDi har i flere år jobbet med ulike aspekter ved negativ sosial kontroll og har et korps med minoritetsrådgivere ute på skoler i hele landet. I tillegg har vi integreringsrådgivere ved ambassadene i Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi


Litteraturtips til bibliotekene (skjønnlitterært/dokumentarisk)


Min vei til frihet / Ayoub, Laial Janet

Å samle solstråler fra Mosul til Drammen / Hamed, Rahma

Ut i skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner / Shazia, Majid

Slipp meg fri: om terapien etter seksuelle overgrep og vold / Kjos, Angelica

Milk and honey / Kaur, Rupi

I know why the caged bird sings / Maya Angelou

Den siste jenta / Murad, Nadia

Kvinner og makt – et manifest / Beard, Mary

Brev til en ufødt datter: om frihet, sex og søsterskap / Bitsch, Anne

En eller to eller hundrevis av søstre - dikt om kvinner og kvinnekamp / Kasin Lerstand, Amalie


Kilder


Andersson, B. (17.11.2020). Nytt feministisk kulturhus med bokhandel i Oslo

tirsdag 10. november 2020

Humor, fortellinger og møter (2020)

Hva ler vi av? Hvorfor ler vi? Hva kjennetegner en god historie? Hvordan snakker vi sammen hvis vi ikke kan se hverandre? Ikke se hverandre fysisk eller i øynene?

"Digitale salong: Fortellingene om oss"

På selveste fredag 13. (kl 18) møtes Thomas Hylland Eriksen, Maria Navarro Skaranger, Marie Hafting og Gunhild Nymoen. De vil snakke om fortellingens kraft, hva forener og hva splitter oss? De tar utgangspunkt i teaterstykket "Antipodene" (Nationaltheatret).

Humor - et tveegget sverd

Å bli beskyldt for å mangle humor kan svi. For noen. I hvert fall hvis "alle andre" ler av en vits og du ikke skjønner bæret (= skjønner ikke noe). Det kan fort avsløres at du ikke har samme bakgrunn, enten kulturelt eller sosialt. Og hva hvis du frykter de andre ler av DEG? Hva med det britiske "understatement", alt det som ikke sies og bare skal forstås mellom linjene - eller gjennom kroppsspråk. Ironi er også en slektning i humorfamilien. Da får en fort generasjonsskiller på toppen av andre forskjeller. Ordtak og ordspill er også slike artigheter. Eller kilde til forvirring.

Copyright: Norsk humor-tv
Norsk humor: Fleksnes - Skåber og Hadaoui

Hvem husker Fleksnes? Ganske mange som har levd en stund (i Norge). Kanskje særlig dem som husker 70- og 80-tallet. De som nå tenker at Fleksnes er urnorsk. Men nei da, opprinnelsen og ideen er britisk. "Fleksnes fataliteter" var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour.
Linn Skåber og Yousef Hadaoui vil borre litt i hva som gjorde at Fleksnes traff med humoren den 10. desember. Opptaket ligger åpent på Facebook siden det ikke ble mulig med publikum.
Duoen har også planlagt en tur rundt i Norge for å finne ut hva "norsk humor anno 2021" er. Grunnet korona er planene noe endret.

Kilder

Hadaoui, Y. & Bjånesøy, K. B. (2019). Pappa elsker Fleksnes!: mitt liv med svart humor. Aschehoug

Johansen, M.G. (2020).
Hva er humor (Hva er-serien). Universitetsforlaget

Nasjonalbiblioteket (10.12.2020).
Norsk humor: Fleksnes
https://m.facebook.com/nasjonalbiblioteket/videos/norsk-humor-fleksnes-med-yousef-hadaoui-og-linn-sk%C3%A5ber/2988134288138964/

Nasjonaltheatret. (2020).
Digitale salong: fortellinger om oss. 
https://www.nb.no/hva-skjer/digital-salong-fortellingene-om-oss/

Nasjonaltheatret. (2020).
 Norsk humor: Fleksnes.
https://www.nb.no/hva-skjer/norsk-humor-fleksnes/ 

Nilsen, D.L.F. & Nilsen, A.P. (2018).
The language of humor: an introduction. Cambridge university press  

Nystøyl, K.F (23.09.2020).
Leirbål i kapitalismens tid: anmeldelse. 
https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_antipodene_-pa-nationaltheatret-1.15170396

onsdag 4. november 2020

På vei til frihet og eget liv: Ayoub og Hamed (2020)

©Panta forlag 2020
To bøker som belyser tematikken. De er skrevet med utgangspunkt i eget liv og personlige erfaringer. Begge viser hvor de er i dag gjennom det som kan kalles posttraumatisk vekst.

Rahma Hamed er bare 20 år. Det er kanskje litt spesielt å skrive en biografi i så ung alder? Men hennes liv så langt rommer mange aspekter og berører særlig to tabuer: psykisk uhelse og forbudt kjærlighet. Dette er ikke nytt som tema i Norge. Men likevel er dette vanskelige og brennbare innen ulike religiøse miljøer. Og slett ikke bare fra innvandrermiljøene. Rahma skriver om sitt miljø og fra sin erfaring som flyktning.


Min vei til frihet

Res publica 2020
Boktittelen beskriver i klartekst hva samfunnsdebattant Laial J. Ayoub ønsker å formidle. Her skildrer hun livet fra hun kom som 4-åring fra Libanon og til nå som 35-åring. Hvordan livet ble brutalt endret fra en god barndom til å bli sterkt preget av vold og sosial kontroll. At sosial kontroll tar ulike former og målbæres også av jevnaldrende jenter. Hun har levd både med og uten hijab og forteller om  erfaringene på godt og vondt. Mest vondt. Veien ut til et friere liv har kostet, men hun lever et godt liv i dag og vil at hennes egen datter skal ha det bedre. Det i hvert fall hennes store mål og drivkraft.



Kilder

Ayoub, L.J. (2020). Min vei til frihet. Res publica

Hamed, R. (2020). Å samle solstråler: fra Mosul til Drammen. Panta forlag

Skotheim, H. (25.09.2020). Laial vokste opp under negativ sosial kontroll: - De som jobber med barn og unge svikter hvis de ikke legger merke til at noe er galt
https://fontene.no/nyheter/laial-vokste-opp-under-negativ-sosial-kontroll--de-som-jobber-med-barn-og-unge-svikter-hvis-de-ikke-legger-merke-til-at-noe-er-galt-6.47.728811.c763c95d5e