tirsdag 12. oktober 2021

Statsbudsjettet 2022 og IMDi

Tirsdag 12. oktober kom Statsbudsjettet for 2022.
De delene som er sentrale for IMDi er presentert for IMDis ansatte fra KD.

statsbudsjettet.no
©Regjeringen.no - Statsbudsjettet
Viktige områder direkte og indirekte for IMDi:

Flere detaljer på "IMDi-nivå" blir presentert av KD hos IMDi.

tirsdag 28. september 2021

Demokrati og reell deltakelse (2021)

Hva betyr demokrati for deg? Hva er å være en borger med "rettigheter og plikter"? Hvor mye frihet har DU? Hvis du må kjempe for en trygg bolig, nok penger til å klare deg, få en jobb - hvor mye energi og tid har du da til å "holde deg oppdatert? Det finnes steder der noen kan "holde deg i hånda" (= ikke fysisk, men billedlig talt). Bibliotekene ses som en av løsningene for å møte trusler mot demokratiet på. I alle tider har det å styre kunnskap = makt. Det skjer noe med Norge og innholdet hvis flere havner i et informasjonsprekariat*.

Google, Facebook - salg og bruk av privatdata

Shoshana Zuboff har forsket på overvåkningskapitalisme og hva det gjør med oss. I vårt digitale liv vil  «algoritmenes makt» påvirke oss når vi vandrer rundt på nettet. Et betydelig antall personer har vansker med å skille mellom sant og usant i fakta. Flere land ser ut til å være «seg selv nok», digitale ekkokamre der de store aktørene kan utnytte dette. Desinformasjon er skapt for å villede oss der vi er.
Bekreftelsestendenser: vi mennesker søker oss til de sakene og personene vi allerede tror på.

Rom for dannelse og demokrati

Om en felles demokratiarena gjennom 6000 år, med fordypning i de siste 300 årene:  "Kunnskap er makt - norsk bibliotekhistorie". Læring, kunnskapsdeling og formidling er kjernen både "da og nå".
Digital dømmekraft betyr også forståelse av nettvett. Felles og inkluderende offentlighet for å motvirke innsnevring hos oss mennesker. Folkeopplysning, dannelse og sosial utjevning er bærekraften der Habermas' teorier fortsatt påvirker oss.
Ragnar A Audunson (bibliotekprofessor, fra seminaret 22.09.2021): Unge bruker i stor grad SoMe for å orientere seg i forkant av valget. Blir problematisk «ved en offentlig, opplyst samtale». Ved å bruker valgomater blir eget standpunkt påvirket både bevisst og ubevisst. Biblioteket gi tilgang til å belyse alle sider av en sak. Skiller seg fra andre offentlighetsarenaer (eks Oslo bymuseum, viste Oslo på 70-tallet). Trond Berg Eriksen, aviser og bibliotek, eksponerer brukerne for mangfoldet av interesser og er demokratibyggende. Digitalisering overalt skaper det behov for fysiske og analoge møteplasser? 40% sier at de har kommet i snakk med ukjente, en annen enn dem selv

Nyere dokumenter er strategiene som «Rom for demokrati».

Bakgrunn

Seminaret  Biblioteket som demokratisk arena under litteraturfestivalen Kapittel 21 i Stavanger 22. september 2021. Flere kultur- og bibliotekmeldinger «i bunn»: ytringsfrihet står oftest fram som den viktigste overordnede verdien for kulturpolitikk. Første avsnitt i kulturmeldingen beskriver dette ytringsfriheten som norm.

Jürgen Habermas-teorier har vært fremtredende i Norge i 50 år. Åpen offentlig samtale er avgjørende for demokrati. Sørge for offentlige rom som gir rom for samtaler. Habermas handlingsteori , motivere aktører til å handle gjennom å kommunisere.

*informasjonsprekariat = de som holdes utenfor informasjon/kunnskap i dagens samfunn, sett i sammenheng med de som ikke kan delta i et samfunn fordi de har en "løsere tilknytning til arbeidslivet"

Kilder

Elstad, J.&Heggebø, K (2019). Et voksende prekariat? Langvarige tilknytninger til arbeidslivet blant kjernegruppene i arbeidsmarkedet. I: Søkelyset på arbeidslivet 03/2019
Frisvold, Ø. (2021). Kunnskap er makt - norsk bibliotekhistorie. ABM-rapport
Zuboff, S. (2020). Overvåkingskapitalismens tidsalder - kampen for en menneskelig framtid ved maktens nye frontlinje

torsdag 23. september 2021

Internt kurs: Rosa kompetanse arbeidsliv (2021)


FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold gir med kurset ”Rosa kompetanse arbeidsliv” gode innspill om hvordan offentlige og private arbeidsplasser kan opptre trygt og inkluderende med tanke på seksuell orientering og kjønn.

En arbeidsplass som håndterer dette mangfoldet på en god måte, tilrettelegger for at ansatte kan være åpne om hvem de er og hvem deres nærmeste er.
Rosa kompetanse mener at en inkluderende arbeidsplass både vil tiltrekke og beholde god arbeidskraft.

Likestillingsloven sier kort oppsummert at alle arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Kurset holdes tirsdag 28. september 2021 internt for IMDis ansatte.



onsdag 14. april 2021

Rettssikkerhet for minoritetsspråklige i hjelpeapparatet (2021)

Den nylige vedtatte tolkeloven (09.04.2021) er også særs relevant for rettssikkerheten.
Links-arbeidet på Tøyen (Link-kontoret) kunne vise til et konkret eksempel at de fikk hindret utkastelse fra leilighet. Prosjektet "Tøyen rettshjelp" (2017-2020) danner grunnlag for AFI-forskningen.
Viktig forskning sier jurister (Kristian Andenæs, Merethe Smith). Rettsikkerhetsgaranti - et sentralt velferdsgode. Grorud og Bjerke er i ferd med å bygge opp rettshjelp slik som Tøyen hadde.
Sårbare grupper kan få en betydelig hjelp i hverdagen. Smith (Advokatforeningen) kom med innspill til rapporten begrenset av en streng økonomisk ramme. Dagens rettshjelp er ikke god nok med negativ tendens i flere år. Det er avgjørende, 2 krav: problemkrav og fattigdomskrav samtidig. En kan ikke ha noe særlig inntekt for å kvalifiserer. Skjevfordeling (mye barnevern, familietvister om barnefordeling ol). 

Denne rapporten om Tøyen rettshjelp viser at behovene er mye mer sammensatt. Husleie, innsatte i fengsler mv. Høringsrunden har støttet dette. Bente Oftedal Roli (Tøyen rettshjelp) får godt skussmål for innsatsen på Tøyen.
Fattigdomskravet (grensen) bør økes. Det er foreslått en egenbetalingsordning. Hvordan skal rettshjelpen gis? Mange som trenger rettshjelp er i en eller flere konflikter med staten. Advokatene må ha en uavhengig rolle (fra staten). De skal også juridisk raskt kunne avgjøre hvilket område saken gjelder og videre handling utfra det. En fri rettshjelp er et svært godt supplement til de ordinære justjenester. Å møte de sårbare grupper skal ikke være basert på frivillighet.

Rettshjelp skal ikke baseres på veldedighet

Den skal kunne være for alle og at du som trenger hjelp skal møte dette med "rak rygg". Politiske ønsker om å dekke et bredt behov med frivillige ordninger. Staten kan ikke basere seg på dette er utvalgets klare svar. "Ha rett - få rett" skal gjelde alle uansett økonomisk og sosial stilling.
Metodikker uttestet: kultursensitiv og fagfokusert. Det siste gir opplæring der innholdet bor (feks Lovdata, Jussbuss). klasse, kjønn og etnisk bakgrunn henger tett sammen for å kunne forstå samfunnet. NAV-systemet er ikke rigget for å ta vare på flere ulike grupper. Hvis AAP-søknaden avslås, har NAV 9-12 måneders behandlingstid, hva skal en person og familie leve av i disse månedene? Som eksempel.
Være kultursensitive, men ikke på bekostning av fagfokuset. Må ikke segmentere eller isolere grupper. Koble dette mot rettshjelp, og LO arbeid ser at de tar mange saker til retter som aldri hadde havnet der ellers. Lovforslaget er levert inn. Dette vil bli en sterk forbedring av dagens rettshjelp. 

Klarspråk i jus - hånd i hånd med rettshjelp (Jon Christian F Nordrum, UiO)

Vi har et ideal om at borgerne skal selv finne ut av plikter og rettigheter gjennom å lese lovmateriale. Hva hvis borgerne ikke klarer å forstå juridisk tekst? Denne rapporten viser at det er til dels et stort gap. Jussbuss og fri rettshjelper bidrar til å avdekke akilles
finne, tolke og forstå og anvende. Suppl.  med "evne" og "velge" og handle i samsvar med sin rettsoppfatning.
Barrierer for minoritetsspråklige/innvandrere løses ikke ved tekst. De må løses med mellomperson og -system. Digitaliseringen kan forsterke utfordringen, men kanskje også avhjelpe barrierene.

Jussambassadørene

Bakgrunn for dette (Tina Nordstrøm). Jurk har dette prosjektet i "Train the trainers", kontaktpersoner inn i lokalsamfunnet og grupper. Koble personer og jurister ved at juristene lærer opp disse Link-arbeiderne bli jusambassadører. Bakgrunnen er rettshjelp og rettighetsinformasjon.

Digitalisering og rettshjelp (fra Danmark, Bettina Lemann Kristiansen)
Stort digitaliseringssatsing i Danmark de siste 20 årene. Software roboter, digital velferd mv: 80% av alle borgerhenvendelser skal skje digitalt i (helst) nær framtid. Publiserer snart mer forskning og har nylig hatt en survey om dig ferdigheter og konkret om e-boks (digipost), borger.dk og Udbetaling Danmark (pensjoner, boligstøtte ol). Spørreskjema var både i trykt og digital form. De aller fleste fylte ut skjemaet på papir. Interessant observasjon i seg selv. Skjema på norsk og engelsk og anbefaling om hjelp av rettshjelpsinstitusjonene. 91% har tilgang til mobil/pc i det daglige. kun ca 2% har ikke tilgang.
Databruk, de fleste bruker pc'en hver dag og har en variert bruk. De fleste svarte at det var lett å bruke e-boks. Men ca 60% finner i "noen grad" i Borger.dk, svar på spm inne på sidene, 17% finner ikke svar. Kildekritikk: 30-39 år og 60-69 år er dårligst til å sjekke kilder (nettside, grad av oppdatering)

Hilde Fiva Buzungo - om HOLF-prosjektet (helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV)
Alle som skal i møte med NAV har rett til å få vurdert behov for tolk. Den enkelte ansatte i NAV skal ta vurderingen om tolkebehov på basis av en språktest. HOLF-prosjektet viste: Enorm variasjon i vurdering av tolkebehov, noen hadde ila 2 år 0 tolkemedierte samtaler og noen hadde 206 og 244. 
Oppsummering: Altfor mange samtaler skjer uten tolk, tolker mester ikke oppgaven, mister viktig informasjon og justering underveis når språkbarrierene blir for store. NAV bruker i 72% av tolkesamtaler ikke en kvalifisert tolk

Mina Adampour ga gode refleksjoner fra både et helse- og et minoritetsperspektiv. At det aller beste er å kunne bruke både en faglig og en sosial tilnærming i det å forstå feks en pasient.

Nassima Dzair (InterBridge, sosial start-up for ungdom 12-18 år)
De er opptatt av å skape sammenhenger og skape en felles plattform på tvers av økonomiske og sosiale skiller. Ungdom har egne narrativer (sterke assosiasjoner til egenbedømmelse), feks "fattige kår", "minoritet". Dette kan gjøre at ungdommen tror de har færre muligheter enn "alle andre". "Social equalizer" er et begrep. I InterBridge støtter ungdommene hverandre, de utvider hverandres perspektiver sammen. De deler og lærer av hverandre.
Vi starter med ungdommene og så bygger vi videre bro til samfunnet ellers (både offentlig og private settinger, eks styre i et stort selskap, byutvikling og politikere). I dette ligger å bygge bro mellom "Generasjon Z" og andre generasjoner. Vi kan få målt om endringer også kan skje innenfra når ungdommen kan bli hørt utenfor sine grupper. Dette bygger selvbilde og selvtillit for ungdommen selv. Den interkulturelle kompetansen er en rød tråd i Interbridge.

Thale Shybak, Redd barna - oppsummerende kommentar

Redd Barna har sett på tematikken i et barnerettighetsperspektiv. Over 10% av barn i Norge bor i familier som lever under fattigdomsgrensen. Det er statens plikt å sørge for at barna får en god oppvekst. Redd Barna får mange henvendelser fra foreldre som sliter med å navigere seg i jus og offentlige instanser. Prosjektet Tøyen rettshjelp og DAM. Mer rettighetsbasert lovgivning i Norge i dag, og å tillegne seg dette blir derfor mer kritisk. Subsidiær karakter (veiledningsplikten)

Om AFI-seminaret (14.04.2021)

Til tross for omfattende norske velferdsordninger, er det ingen garanti for at hjelpen når de trengende. I dette seminaret ser vi på språklige minoriteters møte med velferdsstatens systemer. Fokus på barrierer og utfordringer enkelte grupper møter på sin vei i tjenesteapparatet. Seminaret tar utgangspunkt i erfaringer fra det nå avsluttede prosjektet Tøyen rettshjelp, et lokalt lavterskeltilbud for rettshjelp og rettighetsinformasjon til barnefamilier og beboere med minoritetsbakgrunn i ett av landets mest utsatte byområder. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Link-arbeidere i Bydel Gamle Oslo, jusstudenter fra JURK og Jussbuss, advokater fra Fri rettshjelp og samfunnsforskere.

Kilder

Frøjd, E.K. & Nordberg, T.H. (2021). Tøyen rettshjelp: et innovasjons- og samarbeidsprosjekt. AFI-FoU. http://hdl.handle.net/20.500.12199/6526

Jurk og jussambassadørane styrker kunnskapen om kvinners juridiske rettar (2021). Deles under "God praksis" på imdi.no
https://www.imdi.no/lar-fra-andre/jurk-og-jussambassadorane-styrker-kunnskapen-om-kvinners-juridiske-rettar/

Nøra, S. (18.06.2019). -NAV-reformen har sviktet de svakeste. https://forskning.no/oslomet-partner-velferdsstat/nav-reformen-har-sviktet-de-svakeste/1347677

onsdag 31. mars 2021

Digitalt utenforskap (2021)

Høsten 2019 hadde både Kompetanse Norge og bibliotekene aktiviteter om "Befolkningens digitale kunnskap". Skillet mellom de som er digitalt kapable og de som sliter mer fått mye oppmerksomhet siden mars 2020. De av oss som allerede var innafor, fikk mye servert "rett i fanget". Den gjengen har blitt vant til å bruke Teams, Zoom, Spond, Gnist, Whereby, Google meet med flere. Men i alle systemer er det mange nivåer. Og hvem er de med "lav digital kompetanse"? Dette har flere forsøkt å få mer kunnskap om. Kompetanse Norge intervjuet flere i en nylig publisert undersøkelse.

"Hvor er brukerstøtte?"  

Alle støter på trøbbel og usikkerhet, hva med: "Du kan bare Air Drop'pe bildene over", eller "legg fila inn i gruppe X i Drop box. Når du er inn og ut av minst 10 ulike systemer og portaler hver dag, hvor mange "stans" og "hvor klikker jeg nå"-tanker har du? Har DU noen å spørre? Hvis du ikke har jobb (pensjonist, ufør, arbeidsledig, NEET, etc), hvem gir deg IKT-støtte? Og biblioteket er stengt fysisk? 

Redningen: smarttelefonen?

Telefonen gjør det lettere å håndtere flere app'er og tilpassede nettsider. Til en viss grad. Utfylling av Nav-skjema og betaling av regninger er ofte best fra pc eller nettbrett. Men det kan gå helt fint å bruke telefonen til et lite skjema (eksempelvis Nav) eller kan betale en regning fra Vipps. Siden smarttelefonene kom (2007) har det skjedd mye innen app-utvikling. Personvern og -sikkerhet har vi noe mindre kontroll på. Det er posisjondata, vi tar mange bilder og dels publiserer selv på Facebook, Instragram, Snapchat osv. Derfor GDPR og tofaktorautentisering. Ulike land kan legge begrensninger på hvor mye som er "fritt" av data på nettsider. 

Inkluderende digital kompetanse

Det flettes inn dataopplæring i annen opplæring. Dette gjelder også introduksjonsprogrammet. Språkopplæring som ulike hybridløsninger er andre eksempler. Nav jobber videre med å finne metoder for å ikke "miste" dem som faller utenfor nav.no. IMDi har ulike veiledningssystemer for å støtte kommunene og det kommer mer kunnskap inn fra FoU-prosjektet "Flyktningers digitale reise" mot slutten av 2021. Flere folkebibliotek er et vanlig sted for å få hjelp, tilgang og innsikt i pc, smarttelefon og app-bruk. Der har digitale språkkafeer blitt et slikt "kinderegg" dette siste året.


Kilder

Eriksen, T.H. (2021). Appenes planet: hvordan smarttelefonen forandret verden. Aschehoug
Karlsen, O. (20.03.2021). Hjernen spiller ikke på lag med den digitale verden. Nationen (abonnement). https://www.nationen.no/nyhet/hjernen-spiller-ikke-pa-lag-med-den-digitale-verden/