Ord i spor i Vinterfestuka (2026)

I Narvik pågår i uke 11-12 den 71. Vinterfestuka (13.-22. mars). Som så dagens lys som Fransk festival i 1956. Frankrike ønsket å takke Narvik for byens og folkets innsats våren 1940 gjennom kultur.
Dette i alle former av litteratur, musikk, klær og symboler har fulgt festivalen fra starten. Fra 1960 ble rallarhatten introdusert, og beveger du deg rundt i Narvik ser du mange med hatt og flotte antrekk. Damene ikler seg langt skjørt, bluse og sjal for å hedre "Svarta Björn" anno 1902. 

©Per Heimly Ofotmuseet 2026 - Béziers

Vinterfestuka 2026 er litt ekstra med sitt 70-årsjubileum, og Narvik fylles som alltid med kultur, fellesskap og rallarhistorie. Festspillkunstner Per Heimly (født i Narvik, oppvokst på Snubba, Evenes) har gjennom noen år ordnet fotokunsten " Narvik i Frankrike" der 50 steder har fått navnet "Narvik" som håndfast hyllest til byen i nord som viste at motstand nyttet. 

Litteraturfestivalen "Ord i spor" er en fast del av uka på Narvik bibliotek. Publikum inviteres til åpen "Litterær lunsj". To av forfatterne i år var Caroline Kaspara Palonen og Tina Harnesk. To sterke stemmer i samtidens nordnorske litteratur. Litterær lunsj blir et eget høydepunkt i ei uke som hedrer tradisjon, kunst og mennesker.

Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt

I romanen av Caroline Kaspara Palonen møter med to fortellerstemmer som følger ekteparet Erik og Maria i en livskrise. Sårbarhet, ulike vanskelige følelser og også hva som kan skje når noen vil hjelpe og har ekstra motiver. 

Når Maria blir rammet av psykisk sykdom snus familielivet på hodet. Hun trekker seg mer og mer bort fra både hverdagen og menneskene rundt seg. Erik må følge opp alt "i Spond" og på alle andre flater. Han opplever rollen som vanskelig både partner, far og omsorgsperson. Historien utforsker temaer som psykisk helse, foreldrerollen og hvordan kriser påvirker hele familien med mor, far og 2 barn.
Bokbadet med Palonen (fra Harstad, med kvenske aner på morssiden) var på Kvenfolkets dag 16. mars.

Folk som sår i snö - roman

Boken av Tina Harnesk er en varm, humoristisk og rørende roman om kjærlighet, tap og tilhørighet. Den åpner med at 85-åringen Máriddja nekter å akseptere at livet går mot slutten. Dette deler hun ikke med andre en sin "venn" Siri (som hun kaller Sire) som dukket opp på den nye mobilen...
Samtidig flytter det unge legeparet Kaj og Mimmi til Norrbotten. Mens Mimmi trives og ønsker seg barn, sliter Kaj med sorg etter morens død og får etterhvert vite at han en samisk bakgrunn. Vi får tidlig noen hint om at Máriddja og Biera (Maria og Per) har en eller annen forbindelse til Kaj - men hvilken og vil de møtes? Leseren tas med inn i både latter og alvor, forfatteren holder på spenningen helt til slutt. Utforsker identitet, historie og hva det betyr å høre til.

Neste bok av Harnesk - "Svik som går i arv" (2026) - originalt utgitt som "Mödramärg" (2024).

Kildekritikkens dag - 13. mars (2026)

©Tenk 2026

Dagen markeres torsdag 12. mars rundt om i det ganske land.
En større konferanse på Deichman Bjørvika. Det er oppdatert undervisningsopplegg for elever (og studenter) som kan tas i bruk for å trene kildekritikk og kritisk tenking.

Bibliotekbransjen har i tillegg eget seminar gjennom Digitalt påfyll. Komprimert kunnskap på 45 minutter kl 09.

Tett forbundet med ytringsfrihet

Fredag 20. mars avholdes frokostmøte hos Fritt Ord i regi av Norsk bibliotekforening: Ytringsfrihet under press – fortellinger fra USA og Norge

Morsmålsdagen 21. februar - flerspråklig styrke (2026)

Morsmålsdagen 2025 og 2024

©Morsmålsdagen 2026: Hva skjer? – Norsk barnebokinstitutt

Usensurerte bøker i bibliotekene? Styring av samfunnssikkerhet og egenberedskap (2026)

©JD_FoU-strategi2015-19

Samfunnssikkerhetsrapport 11.02.26, Forskningsrådet - oppdrag levert av AFI / OsloMet 

Innspill fra deltakerne:
Oslo kommune: Tverrsektoriell samarbeid er behovet - Regionale forskningsfond Oslo hadde Hachathon om studentenes egenberedskap (10.02.2026). Med hovedstadens ca 90 000 studenter er bevisthet, kunnskap og mobiliseringsevne viktig for beredskap i gruppen.

Oslo-politiet: Må går fra ord til handling, hvordan? Forskerne svarte at ja, feltet må utvikles og helst bli mer proaktivt og langsiktig i planleggingen.

Beredskapsrådet har webinar om kunnskapssektorens rolle: "Den norske modellen" med erfaringer fra Sverige den (20.02.2026)

Hvordan favne og inkludere Norges sammensatte innvandrerbefolkning - ikke mye faglitteratur utover litt rundt "marginaliserte grupper" - men oppmerksomhet om dette (og spørsmål fra IMDi-ansatt).
Fagseminar: Evakuering for alle - universell utforming som redder liv (25.02.26)

Jernbanedirektoratet: De ulike tildelingsbrevene som er gitt de ulike direktoratene - mye "gråstein og gull" her, hva sier TB'ene om beredskap og de ulike direktoratenes samfunnssikkerhetsbidrag?

Fra NTNU fra forsker innen forsvarssikkerhet: Kognitivt har blitt definert som et eget domene i Forsvaret. Allerede nå er samfunnet svært algoritmestyrt og dette har pågått i 5-10 år allerede og påvirker individ og samfunn. Vi må ha med hvordan algoritmedrevet virkelighet, "subfractial actions".

Ytringsfrihet, auto- og demokratier

Fra 2025 er det nå flere autokratier enn demokratier i verden (IFLA, Feife), 91 mot 88. og 72% av jordens befolkning lever i et autokrati - i 2004 var tallet 49%. Desinformasjon er den største trusselen i verden. Sammen med KI og at flere superrike styrer "informasjonsskuta", gjør at dagens maktbalanser at trusselbildet er ekstra alvorlig.

Fakta:
Lanseringsseminar over kartleggingsrapporten. Metode og søk er i samarbeid med fagbiblioteket ved OsloMet. Baser og utvalgskriterier er beskrevet. Målet er å vise bredden i alle sider rundt beredskap og samfunnssikkerhet. Halvparten av publikasjonene er sampublikasjoner mellom forskere og mellom institutter og land. Samvirkeprinsippet kom inn som felt og begrep i etterkant av 22.07.2011 og Gjørv-kommisjonen.
Forskningen er for fragmentert og reaktiv i dag. Anbefaler mye mer langsiktighet, for stabililitet, og forutsigbarhet. Overordnet ansvar: Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Styrke grunnforskningen som gir "kunnskapsreservoar"
Forskning på "norske verdier" - tillit, demokrati, rettssikkerhet, ytringsfrihet og likestilling.
Samvirke - hvordan forstår vi totalforsvar, sivil-militær samhandling.
Delen om "Befolkningens beredskap" inngår også det som er norsk demokrati, styresett og tillit.

Ungdomskriminalitet - forebygging - inkludering (2026)

©Norsk barnebokinstitutt 2026

IMDi har i 2026 gitt Fafo oppdraget: Vold blant unge i et integreringsperspektiv - omfang, risiko og institusjonelle responser i skolen. Prosjektet vil inneholde:

•  en kvantitativ analyse (= mengde) av omfang i siktelser for vold blant unge, søkelys på over- og underrepresentasjon i ulike grupper, og eventuell betydning av strukturelle faktorer.
• en kvalitativ studie (= intervjuer, samtaler, observasjoner mv) av hvordan konflikter, vold og trusler former sosial dynamikk i skolemiljøet. Undersøke hvordan førstelinjen i skolen, i samarbeid med forebyggende enheter i kommune, bydel og politi med mer, forstår, kategoriserer, håndterer og jobber mot vold og trusler blant ungdom.

Mange innspill, utspill og ikke minst saker i media og på andre plattformer som har vist, stilt spørsmål ved overrepresentasjonen blant "unge gutter med innvandrerbakgrunn". Hvordan balansere kunnskap, statistikk og innsikt for å gi viktige bidrag til forskningen og videre til opinionen i samfunnet. Hva gjør det med deg som individ hvis du stadig blir forhåndsstemplet? 

KS' hadde et interessant seminar under Arendalsuka 2024: Idrett, korps eller kriminalitet, opptak (se egen bloggpost "Demokrati og møteplasser") - lesing og leseevne ble framhevet av Ghulan Abbas.

Hvordan styrke selvet gjennom lese- og skriveevne? Hvordan fange inn dem som ønsker å skrive (i tillegg til idrett eller i stedet for). Prosjektet til Osloskolen og Norsk barnebokinstitutt blir presentert 3. februar 2026:
Lansering av antologi fra skrivekurs for ungdom – Norsk barnebokinstitutt

Se også boken (bla i fra forlaget):
Nilsen, A.C. & Skarpenes, O. (red). Det samfunnsskapte utenforskapet. Oslo/Bergen: Fagbokforlaget
* Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Forfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering.