onsdag 2. desember 2020

Kjønnsbasert vold mot kvinner - tema (2020)

Plakat 16days.no
Koronapandemien har gjort det verre for mange som ble mer låst til hjemmet. Tematikken ble derfor viet ekstra oppmerksomhet i år alt fra FN (UN women) til ulike land og organisasjoner.
I Norge var det ulike organisasjoner aktive i forkant og vier saken ekstra oppmerksomhet nasjonalt og regionalt i 16 dager (25.11.-14.12.).


IMDi har i flere år jobbet med ulike aspekter ved negativ sosial kontroll og har et korps med minoritetsrådgivere ute på skoler i hele landet. I tillegg har vi integreringsrådgivere ved ambassadene i Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi


Litteraturtips til bibliotekene (skjønnlitterært/dokumentarisk)


Min vei til frihet / Ayoub, Laial Janet

Å samle solstråler fra Mosul til Drammen / Hamed, Rahma

Ut i skyggene – den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner / Shazia, Majid

Slipp meg fri: om terapien etter seksuelle overgrep og vold / Kjos, Angelica

Milk and honey / Kaur, Rupi

I know why the caged bird sings / Maya Angelou

Den siste jenta / Murad, Nadia

Kvinner og makt – et manifest / Beard, Mary

Brev til en ufødt datter: om frihet, sex og søsterskap / Bitsch, Anne

En eller to eller hundrevis av søstre - dikt om kvinner og kvinnekamp / Kasin Lerstand, Amalie


Kilder


Andersson, B. (17.11.2020). Nytt feministisk kulturhus med bokhandel i Oslo

tirsdag 10. november 2020

Humor, fortellinger og møter (2020)

Hva ler vi av? Hvorfor ler vi? Hva kjennetegner en god historie? Hvordan snakker vi sammen hvis vi ikke kan se hverandre? Ikke se hverandre fysisk eller i øynene?

"Digitale salong: Fortellingene om oss"

På selveste fredag 13. (kl 18) møtes Thomas Hylland Eriksen, Maria Navarro Skaranger, Marie Hafting og Gunhild Nymoen. De vil snakke om fortellingens kraft, hva forener og hva splitter oss? De tar utgangspunkt i teaterstykket "Antipodene" (Nationaltheatret).

Humor - et tveegget sverd

Å bli beskyldt for å mangle humor kan svi. For noen. I hvert fall hvis "alle andre" ler av en vits og du ikke skjønner bæret (= skjønner ikke noe). Det kan fort avsløres at du ikke har samme bakgrunn, enten kulturelt eller sosialt. Og hva hvis du frykter de andre ler av DEG? Hva med det britiske "understatement", alt det som ikke sies og bare skal forstås mellom linjene - eller gjennom kroppsspråk. Ironi er også en slektning i humorfamilien. Da får en fort generasjonsskiller på toppen av andre forskjeller. Ordtak og ordspill er også slike artigheter. Eller kilde til forvirring.

Copyright: Norsk humor-tv
Norsk humor: Fleksnes - Skåber og Hadaoui

Hvem husker Fleksnes? Ganske mange som har levd en stund (i Norge). Kanskje særlig dem som husker 70- og 80-tallet. De som nå tenker at Fleksnes er urnorsk. Men nei da, opprinnelsen og ideen er britisk. "Fleksnes fataliteter" var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour.
Linn Skåber og Yousef Hadaoui vil borre litt i hva som gjorde at Fleksnes traff med humoren den 10. desember. Duoen har også planlagt en tur rundt i Norge for å finne ut hva "norsk humor anno 2021" er. Grunnet korona er planene noe endret.

Kilder

Hadaoui, Y. & Bjånesøy, K. B. (2019). Pappa elsker Fleksnes!: mitt liv med svart humor. Aschehoug
Johansen, M.G. (2020). Hva er humor (Hva er-serien). Universitetsforlaget
Nasjonaltheatret. (2020). Digitale salong: fortellinger om oss. 
https://www.nb.no/hva-skjer/digital-salong-fortellingene-om-oss/
Nasjonaltheatret. (2020). Norsk humor: Fleksnes.
https://www.nb.no/hva-skjer/norsk-humor-fleksnes/ 
Nilsen, D.L.F. & Nilsen, A.P. (2018). The language of humor: an introduction. Cambridge university press  
Nystøyl, K.F (23.09.2020). Leirbål i kapitalismens tid: anmeldelse. 
https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_antipodene_-pa-nationaltheatret-1.15170396

onsdag 4. november 2020

På vei til frihet og eget liv: Ayoub og Hamed (2020)

©Panta forlag 2020
To bøker som belyser tematikken. De er skrevet med utgangspunkt i eget liv og personlige erfaringer. Begge viser hvor de er i dag gjennom det som kan kalles posttraumatisk vekst.

Rahma Hamed er bare 20 år. Det er kanskje litt spesielt å skrive en biografi i så ung alder? Men hennes liv så langt rommer mange aspekter og berører særlig to tabuer: psykisk uhelse og forbudt kjærlighet. Dette er ikke nytt som tema i Norge. Men likevel er dette vanskelige og brennbare innen ulike religiøse miljøer. Og slett ikke bare fra innvandrermiljøene. Rahma skriver om sitt miljø og fra sin erfaring som flyktning.


Min vei til frihet

Res publica 2020
Boktittelen beskriver i klartekst hva samfunnsdebattant Laial J. Ayoub ønsker å formidle. Her skildrer hun livet fra hun kom som 4-åring fra Libanon og til nå som 35-åring. Hvordan livet ble brutalt endret fra en god barndom til å bli sterkt preget av vold og sosial kontroll. At sosial kontroll tar ulike former og målbæres også av jevnaldrende jenter. Hun har levd både med og uten hijab og forteller om  erfaringene på godt og vondt. Mest vondt. Veien ut til et friere liv har kostet, men hun lever et godt liv i dag og vil at hennes egen datter skal ha det bedre. Det i hvert fall hennes store mål og drivkraft.



Kilder

Ayoub, L.J. (2020). Min vei til frihet. Res publica

Hamed, R. (2020). Å samle solstråler: fra Mosul til Drammen. Panta forlag

Skotheim, H. (25.09.2020). Laial vokste opp under negativ sosial kontroll: - De som jobber med barn og unge svikter hvis de ikke legger merke til at noe er galt
https://fontene.no/nyheter/laial-vokste-opp-under-negativ-sosial-kontroll--de-som-jobber-med-barn-og-unge-svikter-hvis-de-ikke-legger-merke-til-at-noe-er-galt-6.47.728811.c763c95d5e

torsdag 29. oktober 2020

Vi puster fortsatt - oppvekst, rasisme og røtter (2020)

Samfunnsgeograf, journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) kaller boken en tidskapsel. Han kom 6 år gammel til Ås da faren begynte i jobb på Norges landbrukshøgskole (NMBU). Han hadde en god oppvekst med naboer og norske "besteforeldre". Men. Det var likevel nok påminnelser om å være annerledes. Med far fra Sri Lanka og japansk mor var denne "Asian mix" litt fremmed.

Han skriver om rasisme som ble en del av oppveksten. Fremskrittspartiet og Arne Myrdal på 80-tallet. Mohammed Mustafa-brevet (det falske brevet Carl I. Hagen leste opp rett i forkant av stortingsvalget i 1987).

Shanmugaratnam skriver godt om tematikken. Han var valgt formen å skrive til sine to barn. De som var helt små og var sammen med foreldrene like ved høyblokka da det smalt 22. juli 2011.

"​Vi har ikke annet valg enn å fortsette å leve sammen, og vokse opp sammen, som individer og som land."  

Han skriver om det gode lokalsamfunnet på Ås. Beskriver noen av dem som står i "samfunnets maskinrom": lærere, idrettsledere og ikke minst bibliotekarer. Selv om rasismens strukturer repeteres, tar han til orde for at det er mulig å tenke annerledes. Vi må finne et felles språk og det kan vi klare selv med økt polariseringen og "no-platforming". 

©Manifest forlag
Historien flettes videre med innen- og utenrikssaker. Flere hendelser utover 22. juli har han en forbindelse til. Det inkluderer Benjamin-drapet.
Med sin kunnskap som utenriksjournalist tar han oss med tilbake til 11. september 2001 (med eksempel fra avstemmingen i USAs kongressen om krigsautorisasjonen, kun én stemme mot; den svarte demokraten Barbara Lee). Protestene mot invasjonen av Irak (2003), om hvordan avhumanisering blir brukt for å legalisere overgrep.

En stor liten bok som dels er vond å lese.

Yohan Shanmugaratnam er samfunnsgeograf og har vært ansatt i Klassekampen siden 2006.


fredag 23. oktober 2020

Språkopplæring med litteratur (2020)

Det er rettet oppmerksomhet rundt representativitet og "speiling" høsten 2020. Både fra "black lives matter" til ulike saker og seminarer. Et av seminarene var Barnebokinstituttets (se egen sak). I tillegg er det skrevet ulike fagartikler og kronikker.

Emosjonell og dialogisk lesing


Veronica Salinas skriver om norskopplæring og det emosjonelle språket. Hun beskriver hvordan faktisk litteratur kan brukes i norskopplæring. Dette inkluderer en beskrivelse av hva som ligger i dialogisk opplæring. Praktiske erfaringer med språkkafeer og forskningen på OsloMet 2020 om digitale språkkafeer.

Copyright: nestorkurs.com

Mediering og mediert kunnskap

Læring om språk, samfunn og digitale ferdigheter henger sammen. Dette ble belyst og drøftet under Kompetanse Norges webinar om den nye læreplanen for voksne innvandrere. Læreplanen blir justert etter den nye introduksjonsloven.
Målet er at mye av materiell, eksempler og digital støtte skal være på plass fra august 2021.


Kilder

Kompetanse Norge (2020). Ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for for voksne innvandrere.
https://www.kompetansenorge.no/Norsk-og-samfunnskunnskap/ny-lareplan-i-norsk-og-samfunnskunnskap-for-voksne-innvandrere/

Nerland, E. (17. oktober 2020). Når litteraturen ikke gjenspeiler samfunnet.
https://radionova.no//2020/10/17/N%C3%A5r-litteraturen-ikke-gjenspeiler-samfunnet

Rogne, V. (20. oktober 2020). Kritiserer blendahvite forlag
https://bok365.no/artikkel/kritiserer-blendahvite-forlag/

Salinas, V. (19. oktober 2020). Språkundervisningen må utvides: bør også omfatte et emosjonelt språk
https://www.utrop.no/plenum/ytringer/230740/