onsdag 14. april 2021

Rettssikkerhet for minoritetsspråklige i hjelpeapparatet (2021)

Den nylige vedtatte tolkeloven (09.04.2021) er også særs relevant for rettssikkerheten.
Links-arbeidet på Tøyen (Link-kontoret) kunne vise til et konkret eksempel at de fikk hindret utkastelse fra leilighet. Prosjektet "Tøyen rettshjelp" (2017-2020) danner grunnlag for AFI-forskningen.
Viktig forskning sier jurister (Kristian Andenæs, Merethe Smith). Rettsikkerhetsgaranti - et sentralt velferdsgode. Grorud og Bjerke er i ferd med å bygge opp rettshjelp slik som Tøyen hadde.
Sårbare grupper kan få en betydelig hjelp i hverdagen. Smith (Advokatforeningen) kom med innspill til rapporten begrenset av en streng økonomisk ramme. Dagens rettshjelp er ikke god nok med negativ tendens i flere år. Det er avgjørende, 2 krav: problemkrav og fattigdomskrav samtidig. En kan ikke ha noe særlig inntekt for å kvalifiserer. Skjevfordeling (mye barnevern, familietvister om barnefordeling ol). 

Denne rapporten om Tøyen rettshjelp viser at behovene er mye mer sammensatt. Husleie, innsatte i fengsler mv. Høringsrunden har støttet dette. Bente Oftedal Roli (Tøyen rettshjelp) får godt skussmål for innsatsen på Tøyen.
Fattigdomskravet (grensen) bør økes. Det er foreslått en egenbetalingsordning. Hvordan skal rettshjelpen gis? Mange som trenger rettshjelp er i en eller flere konflikter med staten. Advokatene må ha en uavhengig rolle (fra staten). De skal også juridisk raskt kunne avgjøre hvilket område saken gjelder og videre handling utfra det. En fri rettshjelp er et svært godt supplement til de ordinære justjenester. Å møte de sårbare grupper skal ikke være basert på frivillighet.

Rettshjelp skal ikke baseres på veldedighet

Den skal kunne være for alle og at du som trenger hjelp skal møte dette med "rak rygg". Politiske ønsker om å dekke et bredt behov med frivillige ordninger. Staten kan ikke basere seg på dette er utvalgets klare svar. "Ha rett - få rett" skal gjelde alle uansett økonomisk og sosial stilling.
Metodikker uttestet: kultursensitiv og fagfokusert. Det siste gir opplæring der innholdet bor (feks Lovdata, Jussbuss). klasse, kjønn og etnisk bakgrunn henger tett sammen for å kunne forstå samfunnet. NAV-systemet er ikke rigget for å ta vare på flere ulike grupper. Hvis AAP-søknaden avslås, har NAV 9-12 måneders behandlingstid, hva skal en person og familie leve av i disse månedene? Som eksempel.
Være kultursensitive, men ikke på bekostning av fagfokuset. Må ikke segmentere eller isolere grupper. Koble dette mot rettshjelp, og LO arbeid ser at de tar mange saker til retter som aldri hadde havnet der ellers. Lovforslaget er levert inn. Dette vil bli en sterk forbedring av dagens rettshjelp. 

Klarspråk i jus - hånd i hånd med rettshjelp (Jon Christian F Nordrum, UiO)

Vi har et ideal om at borgerne skal selv finne ut av plikter og rettigheter gjennom å lese lovmateriale. Hva hvis borgerne ikke klarer å forstå juridisk tekst? Denne rapporten viser at det er til dels et stort gap. Jussbuss og fri rettshjelper bidrar til å avdekke akilles
finne, tolke og forstå og anvende. Suppl.  med "evne" og "velge" og handle i samsvar med sin rettsoppfatning.
Barrierer for minoritetsspråklige/innvandrere løses ikke ved tekst. De må løses med mellomperson og -system. Digitaliseringen kan forsterke utfordringen, men kanskje også avhjelpe barrierene.

Jussambassadørene

Bakgrunn for dette (Tina Nordstrøm). Jurk har dette prosjektet i "Train the trainers", kontaktpersoner inn i lokalsamfunnet og grupper. Koble personer og jurister ved at juristene lærer opp disse Link-arbeiderne bli jusambassadører. Bakgrunnen er rettshjelp og rettighetsinformasjon.

Digitalisering og rettshjelp (fra Danmark, Bettina Lemann Kristiansen)
Stort digitaliseringssatsing i Danmark de siste 20 årene. Software roboter, digital velferd mv: 80% av alle borgerhenvendelser skal skje digitalt i (helst) nær framtid. Publiserer snart mer forskning og har nylig hatt en survey om dig ferdigheter og konkret om e-boks (digipost), borger.dk og Udbetaling Danmark (pensjoner, boligstøtte ol). Spørreskjema var både i trykt og digital form. De aller fleste fylte ut skjemaet på papir. Interessant observasjon i seg selv. Skjema på norsk og engelsk og anbefaling om hjelp av rettshjelpsinstitusjonene. 91% har tilgang til mobil/pc i det daglige. kun ca 2% har ikke tilgang.
Databruk, de fleste bruker pc'en hver dag og har en variert bruk. De fleste svarte at det var lett å bruke e-boks. Men ca 60% finner i "noen grad" i Borger.dk, svar på spm inne på sidene, 17% finner ikke svar. Kildekritikk: 30-39 år og 60-69 år er dårligst til å sjekke kilder (nettside, grad av oppdatering)

Hilde Fiva Buzungo - om HOLF-prosjektet (helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV)
Alle som skal i møte med NAV har rett til å få vurdert behov for tolk. Den enkelte ansatte i NAV skal ta vurderingen om tolkebehov på basis av en språktest. HOLF-prosjektet viste: Enorm variasjon i vurdering av tolkebehov, noen hadde ila 2 år 0 tolkemedierte samtaler og noen hadde 206 og 244. 
Oppsummering: Altfor mange samtaler skjer uten tolk, tolker mester ikke oppgaven, mister viktig informasjon og justering underveis når språkbarrierene blir for store. NAV bruker i 72% av tolkesamtaler ikke en kvalifisert tolk

Mina Adampour ga gode refleksjoner fra både et helse- og et minoritetsperspektiv. At det aller beste er å kunne bruke både en faglig og en sosial tilnærming i det å forstå feks en pasient.

Nassima Dzair (InterBridge, sosial start-up for ungdom 12-18 år)
De er opptatt av å skape sammenhenger og skape en felles plattform på tvers av økonomiske og sosiale skiller. Ungdom har egne narrativer (sterke assosiasjoner til egenbedømmelse), feks "fattige kår", "minoritet". Dette kan gjøre at ungdommen tror de har færre muligheter enn "alle andre". "Social equalizer" er et begrep. I InterBridge støtter ungdommene hverandre, de utvider hverandres perspektiver sammen. De deler og lærer av hverandre.
Vi starter med ungdommene og så bygger vi videre bro til samfunnet ellers (både offentlig og private settinger, eks styre i et stort selskap, byutvikling og politikere). I dette ligger å bygge bro mellom "Generasjon Z" og andre generasjoner. Vi kan få målt om endringer også kan skje innenfra når ungdommen kan bli hørt utenfor sine grupper. Dette bygger selvbilde og selvtillit for ungdommen selv. Den interkulturelle kompetansen er en rød tråd i Interbridge.

Thale Shybak, Redd barna - oppsummerende kommentar

Redd Barna har sett på tematikken i et barnerettighetsperspektiv. Over 10% av barn i Norge bor i familier som lever under fattigdomsgrensen. Det er statens plikt å sørge for at barna får en god oppvekst. Redd Barna får mange henvendelser fra foreldre som sliter med å navigere seg i jus og offentlige instanser. Prosjektet Tøyen rettshjelp og DAM. Mer rettighetsbasert lovgivning i Norge i dag, og å tillegne seg dette blir derfor mer kritisk. Subsidiær karakter (veiledningsplikten)

Om AFI-seminaret (14.04.2021)

Til tross for omfattende norske velferdsordninger, er det ingen garanti for at hjelpen når de trengende. I dette seminaret ser vi på språklige minoriteters møte med velferdsstatens systemer. Fokus på barrierer og utfordringer enkelte grupper møter på sin vei i tjenesteapparatet. Seminaret tar utgangspunkt i erfaringer fra det nå avsluttede prosjektet Tøyen rettshjelp, et lokalt lavterskeltilbud for rettshjelp og rettighetsinformasjon til barnefamilier og beboere med minoritetsbakgrunn i ett av landets mest utsatte byområder. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Link-arbeidere i Bydel Gamle Oslo, jusstudenter fra JURK og Jussbuss, advokater fra Fri rettshjelp og samfunnsforskere.

Kilder

Frøjd, E.K. & Nordberg, T.H. (2021). Tøyen rettshjelp: et innovasjons- og samarbeidsprosjekt. AFI-FoU. http://hdl.handle.net/20.500.12199/6526

Jurk og jussambassadørane styrker kunnskapen om kvinners juridiske rettar (2021). Deles under "God praksis" på imdi.no
https://www.imdi.no/lar-fra-andre/jurk-og-jussambassadorane-styrker-kunnskapen-om-kvinners-juridiske-rettar/

Nøra, S. (18.06.2019). -NAV-reformen har sviktet de svakeste. https://forskning.no/oslomet-partner-velferdsstat/nav-reformen-har-sviktet-de-svakeste/1347677

onsdag 31. mars 2021

Digitalt utenforskap (2021)

Høsten 2019 hadde både Kompetanse Norge og bibliotekene aktiviteter om "Befolkningens digitale kunnskap". Skillet mellom de som er digitalt kapable og de som sliter mer fått mye oppmerksomhet siden mars 2020. De av oss som allerede var innafor, fikk mye servert "rett i fanget". Den gjengen har blitt vant til å bruke Teams, Zoom, Spond, Gnist, Whereby, Google meet med flere. Men i alle systemer er det mange nivåer. Og hvem er de med "lav digital kompetanse"? Dette har flere forsøkt å få mer kunnskap om. Kompetanse Norge intervjuet flere i en nylig publisert undersøkelse.

"Hvor er brukerstøtte?"  

Alle støter på trøbbel og usikkerhet, hva med: "Du kan bare Air Drop'pe bildene over", eller "legg fila inn i gruppe X i Drop box. Når du er inn og ut av minst 10 ulike systemer og portaler hver dag, hvor mange "stans" og "hvor klikker jeg nå"-tanker har du? Har DU noen å spørre? Hvis du ikke har jobb (pensjonist, ufør, arbeidsledig, NEET, etc), hvem gir deg IKT-støtte? Og biblioteket er stengt fysisk? 

Redningen: smarttelefonen?

Telefonen gjør det lettere å håndtere flere app'er og tilpassede nettsider. Til en viss grad. Utfylling av Nav-skjema og betaling av regninger er ofte best fra pc eller nettbrett. Men det kan gå helt fint å bruke telefonen til et lite skjema (eksempelvis Nav) eller kan betale en regning fra Vipps. Siden smarttelefonene kom (2007) har det skjedd mye innen app-utvikling. Personvern og -sikkerhet har vi noe mindre kontroll på. Det er posisjondata, vi tar mange bilder og dels publiserer selv på Facebook, Instragram, Snapchat osv. Derfor GDPR og tofaktorautentisering. Ulike land kan legge begrensninger på hvor mye som er "fritt" av data på nettsider. 

Inkluderende digital kompetanse

Det flettes inn dataopplæring i annen opplæring. Dette gjelder også introduksjonsprogrammet. Språkopplæring som ulike hybridløsninger er andre eksempler. Nav jobber videre med å finne metoder for å ikke "miste" dem som faller utenfor nav.no. IMDi har ulike veiledningssystemer for å støtte kommunene og det kommer mer kunnskap inn fra FoU-prosjektet "Flyktningers digitale reise" mot slutten av 2021. Flere folkebibliotek er et vanlig sted for å få hjelp, tilgang og innsikt i pc, smarttelefon og app-bruk. Der har digitale språkkafeer blitt et slikt "kinderegg" dette siste året.


Kilder

Eriksen, T.H. (2021). Appenes planet: hvordan smarttelefonen forandret verden. Aschehoug
Karlsen, O. (20.03.2021). Hjernen spiller ikke på lag med den digitale verden. Nationen (abonnement). https://www.nationen.no/nyhet/hjernen-spiller-ikke-pa-lag-med-den-digitale-verden/

fredag 19. mars 2021

Sårbare og sterke under koronatiden - 1 år etter (2021)

Fra hele verden ses og rapporteres det om økt vold, negativ sosial kontroll og utsatte sårbare barn & unge. Kvinnedagen 8. mars 2021 kom derfor i et eget "koronalys". De ulike muterte virusene har pustet oss i nakken en stund. Fra 16. mars 2021 ble det ytterligere nedstenging og for Oslo og deler av Viken (Akershus, Østfold og Buskerud) ble det blodrødt.

Bibliotekene stenger igjen 

Hva med dem som trenger "en trygg havn"? Folkebibliotekene og skolebibliotekene. Inne på skolene ble bibliotektjenesten stengt først. Men Vinmonopolene holdes åpne. Det er forståelig at bibliotekansatte også kan være bekymret for smittevern. Solide pleksiglass og annet utstyr gjør at sikkerheten for dråpe- annen kontaktsmitte er bra ivaretatt. På linje med matbutikkene.

Utsatte kvinner

Korona har satt likestilling og trygghet for kvinner sterkt tilbake. I "normalår" kommer det 20 000 henvendelser til krisesentrene i Norge. Under lock down i fjor ble det brått stille. Og fortsatt er det færre enn det burde. Når det er større andel kvinner med mindre faste jobber og lavere stillingsprosent, blir mange kvinner fort ekstra utsatt (økt oppholdstid i hjemmet, mindre økonomisk frihet). 

IMDi og covid-19

Det har betydning for oppfølging av innvandrerbefolkningen under korona at flere drar lasset. Ikke minst i forhold til sårbare barn og unge. IMDi har en stor gruppe minoritetsrådgivere (MR) ute på skolene i Norge (49 ansatte, 10 nye stillinger tilkommer i 2021). I tillegg har IMDi et fagteam som skal fungere som bindeledd mellom MR'er og ulike deler av hjelpeapparatet.
Ny handlingsplan kommer 15. juni. Både IMDi og annen forvaltning har flere FoU-prosjekter også i 2021. Sammenfatte arbeidet MR'ene gjør er viktig i kompetansedeling internt og eksternt.
Om MR-ordningen: 500 saker om negativ sosial kontroll i 2020 (33% flere enn i 2019). De sakene med opprinnelsesland Norge dreier seg oftest om lukkede, kristne miljøer. Hvordan har de utsatte elevene hatt det under pandemien. Korona brukes dels også som en unnskyldning for å komme seg ut, kontrollen har økt. Foreldre styrer mer av de unges digitale liv og de foresatte finner flere overvåkingsmuligheter også der. Relasjonsbyggingen som er mistet gjør at saker kan rekke å bli alvorlige før MR'ene får tatt tak eller nok kontakt. Bare å vise til at hjelpeapparatet er åpent og tilgjengelig har vært krevende.    

Fra IMDi/NORA
Kilder

IMDi (2021). Arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold 2020. Rapport og analyser. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/arbeid-mot-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold-i-2020---imdi/

Haddal, I. (04.03.2021). 8. mars den internasjonale kvinnedagen
https://groruddalen.no/groruddalsdebatt/8-mars-den-internasjonale-kvinnedagen/19.28004

Herz, N. (2021). Skal du ikke gifte deg snart? - og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet. Gyldendal

onsdag 10. mars 2021

Glimt fra Bibsys-konferansen 2021

Rekordmange deltakere i år med 600 (dag 1) og ca 500 (dag 2). En klar gevinst og gir muligheter for flere slike digitale seminarer. Vi fikk erfaringer siden sist (Bibsys-konferansen rakk akkurat å bli avholdt før lock down i fjor). Videre mer om status mars 2021, ulike bidrag fra fagmiljøene og de store institusjonene. Avslutningen dag 2 var status fra ExLibris og noe frampek om blant annet UI* og "Library mobile app".

UiO har etablert biblioteket som en "digital hub" og fikk en uvurderlig rolle utover 2020. En stor gruppe med 28 000 studenter /  7000 ansatte. Biblioteket ser en stor gevinst i å koordinere og gi retning ved å mobilisere egen kompetanse. 
INN ser at vi har gode muligheter for en bedre (jobb)hverdag. En strategisamling legger vekt på at arbeidet blir bedre. Pandemien utløste en annen kreativitet ("Nød lærer naken kvinne å spinne"). Det kreves mer en bare digitale tjenester i seg. Alt må knyttes tettere inn i læreverk og undervisning. Post-korona ser vi at det beste må bli en hybrid løsning. INN har 16000 studenter  / 1220 ansatte.

UIT fremhever 3 bein: åpen vitenskap, tilgang til data, digitalisering. Temaene og trendene er godt integrerte. Vil artikkelen overleve som kommunikasjonsform? Sannsynligvis blir: Data den nye kommunikasjonsformen, eks grundere Keenious, hente ut data med KI / AI. Må dokumentere på en annen måte om hva som finnes av forskning, kunnskap fra før. Må rydde og kaste data også, hvem skal ha hovedansvaret for dette. Bør UH i større grad ha plattformer for publisering og deling-

UiB: Bibliotekene har en svært viktig rolle for læring og utvikling av læringsmiljø, -arenaer og undervisningen. Pandemien har vist oss hvor viktig også det fysiske rommet er for studentenes læring og samhandling.

Tarjei Vassbotn: KI, Norge er svært langt framme mikroprosessorteknologi, Nofence (trådløse husdyrgjerder). 5 år i Google og "Internet of Things (IoT)"*, jobbet med Chromecast og Nest (termostat, ringeklokke), Google Home. Hvordan tenker Google, ca 90% inntekt på søk, stemmestyring er det neste forbrukerdrevede utviklingen som de store selskapene henger på. Grunn til å være oppmerksom på farene med misbruk, hacking ol. Der er GDPR en viktig faktor.

Bibliotekene som utløsende faktor for UH-sektor
ens digitale transformasjon

OsloMet viste en graf den store økningen i digitale brukere fra medio mars 2020. De har lagt åpne tilganger både læreverk og undervisning gjennom bokskapet. Eksempel: Startpakka. Diku-søknad om digitalt læreverk, jobber med kunnskapsorientering og -deling. Kan sammenlignes med Bison, felles nasjonal løsning for digitale tidsskrift : "Norge trenger et Spotify for læring" (Teknologirådet, ref 09.03.21). Ser på hvordan medier og andre formidler materiale for å endre faginnhold og fleksibilitet. Samlingsutvikling med bibliotekenes rolle, hva med alle millioner med læringsvideoer som er publisert? Må skape gode strukturer og systemer for gjenfinning og -bruk. 

Policy for hvordan vi skal dele faglig materiale som også gir vitenskapelige poeng.
En nasjonal og dels internasjonal oppgave (se også UIT).

DLR: Ulike smertepunkter for deling - av ulike grunner. DLR er derfor inndelt i 3 nivåer: 1. Lagre for egen del. 2. Egen institusjon 3. Åpent for "alle". Gratis for bruk i 2021 for konsortiet. Oppfordrer til å bruke muligheten for: enklere lagring og deling, gevinster for hele sektoren og Unit som støttespiller.

Nasjonalt vitenarkiv - fra utredning til prosjekt

Det blir en inkorporering av Cristin i 2021 til dette felles arkivet. Felles metadata som skal gi mindre arbeid og høyere kvalitet. Fulltekst og metadata samlet ett sted.

Biblioteket - hvem, hva, hvor

Vi har en sammensatt brukergruppe, ulik bruk til ulik tid. Det er også en ganske stor gruppe som ikke vet at de bruker bibliotektjenesten (lisenser osv). Finne ny plass digitalt samtidig som en del faste tjenester skal gå. Tradisjon vs framtid - samtidig. Er de "ny oppgavene" naturlig inkludert i rollen, "bibliotek on demand"? Hva er det, koronatiden har gitt en ny nærhet til brukerne (studentene ved NTNU), både digitalt og fysisk. Finne balansen mellom disse to post-korona. Kobling bibliotektjeneste og eierne og hva skal dekkes overordnet av KD og hva skjer på institusjonsnivå? 

Endrer hvordan vi "gjør" brukerstøtte, det siste året har gitt et boost for digital formidling og uttesting av plattformer. Har det også dreid og påvirket brukernes forventninger til bibliotektjenestene?

Teknisk

Unit vil måle tilfredshet med biblioteksystemet, hvilke muligheter finnes det i markedet? Det har vært strandede forsøk før ExLibris/Alma ble valgt i sin tid. Innovative var en av ble innlemmet og endret inn i ProQuest. OCLC (WorldShare) er noe annet i dag enn det var i 2009-10. I dag er det kun 3 aktører/leverandører. Vi tror at det var en god løsning med Alma i lys av digitalisering og fleksibilitet. Stor bøyg å bytte system på nytt. Arbeidet med å vurdere utskifting av Alma må starte i 2023-24.

Forbedring kobling bibsok.no og Alma for mer presisjon og redusere feilbestillinger. Innlogging med Base bibliotek inkl rydding i basen og innlogging der. BIM ble skrudd av i dag (BIM = 
Meldingsfunksjon i Oria: Unit har utviklet dette selv. Lastet inn 600 000 omslagsbilder (2020) på utenlandske bøker, dette for å øke presisjonen for bestillinger i tillegg til de visuelle.
Leganto - pensumlister, det er 22 institusjoner som bruker dette og gir 265 000 studenter tilgang. Økt bruk innad og mellom institusjoner og flere integrasjoner med andre fagsystemer.

Om konferansen og konsortiet mars 2020-21

Oppsummert siste året: digital skranke kom fort på plass - 8 av 10 Google-treff av på bibliotek.
Ett nytt direktorat og en ny felles tjenesteleverandør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse operativ fra 01. juli 2021. Ny digital strategi 2021-25: Innovativ utdanning og fremragende forskning.

*UI = user interface = brukergrensesnitt
IoT = internet of things, hvordan internett og ting virker smart sammen; altså det som får prefikset smart- foran

onsdag 3. mars 2021

Språk, roboter, tolker og tolking (2021)

IMDi har ansvaret for Nasjonal tolkemyndighet i offentlig sektor. Det betyr både ansvaret for at Norge har tolker på språk Norge til enhver tid trenger. Utdanningen av statsautoriserte tolker skjer ved OsloMet.

Tolkelov på trappene - høringsrunde klar i 2019

I lovforslaget er det også endring i regler om statsautorisering av tolker. IMDi ønsket å finner mer ut av behovet og hvordan dette vil skje når Tolkeloven trer i kraft. Tolk er ikke en beskyttet tittel. Det er derfor nødvendig med reguleringer. Profesjonalitet, nøyaktighet og presisjon i yrkesutøvelsen er stikkord. I januar 2021 leverte Proba rapport der statsautoriseringen (høyeste nivå for tolker i offentlig sektor) ble evaluert. Det var 55% av disse tolkene som svarte.
I dag er det ingen opptaksprøve for autorisasjonsprøven. OsloMet anbefaler norsknivå C1, mens det for opptak bachelor og Tospråktest er det B2. I forskriften blir det anbefalt at det bør være samme krav som opptak grunnutdanning.

Det ligger klare ønsker for økt bruk av fjerntolking / skjermtolking i loven. Dette for at hele landet skal få tilgang til kvalifiserte tolker. Proba anbefaler at dette tas inn i prøven for autorisasjonen. Det bør også være særskilt del på samisk språk.
Det største hinder for å gå opp til autorisasjonsprøven er at ønsket språk ikke er med eller at det er for kort tid fra utlysningen kommer til prøvetidspunkt. Lang reisevei er også et hinder.

72 språk i registeret

Det er likevel mange språk som ikke blir representert i dag. De store språkene har et veletablert skriftspråk, men de mindre utbredte språkene mangler tilgang til skriftlige og faglige kilder.
Målet er at det i 2021 vil komme en plan for når det enkelte språkene kommer inn i utdanning og når det skal avholdes prøver i disse. Språk og tidsplaner vil måtte justeres hvis behovet brått endrer seg.

Språk og roboter - seminar på Nasjonalbiblioteket

Det er flere som bruker AI / KI til ulike formål og det forskes godt ved flere institusjoner i Norge og utlandet (eksempelvis UiO, Sintef osv). Dette er det tredje ELRC workshop. Tematikken er samtaleroboter, automatisk oversettelse og talegjenkjenning. Representanter fra Riksrevisjonen, Norsk regnesentral, Fredrikstad kommune, Språkrådet og Nasjonalbiblioteket deler kunnskap og erfaringer.

Kilder

Downie, J. (2021). Interpreters vs machines : can interpreters survive in an AI-dominated world?
IMDi & Proba (2021). Evaluering av autoriasjonsordningen for tolker.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/evaluering-av-autorisasjonsordningen-for-tolker/
Nasjonalbiblioteket (03.03.2021). Kan roboten egentlig snakke? https://youtu.be/bVJHNeeAVv