torsdag 29. oktober 2020

Vi puster fortsatt - oppvekst, rasisme og røtter (2020)

Samfunnsgeograf, journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) kaller boken en tidskapsel. Han kom 6 år gammel til Ås da faren begynte i jobb på Norges landbrukshøgskole (NMBU). Han hadde en god oppvekst med naboer og norske "besteforeldre". Men. Det var likevel nok påminnelser om å være annerledes. Med far fra Sri Lanka og japansk mor var denne "Asian mix" litt fremmed.

Han skriver om rasisme som ble en del av oppveksten. Fremskrittspartiet og Arne Myrdal på 80-tallet. Mohammed Mustafa-brevet (det falske brevet Carl I. Hagen leste opp rett i forkant av stortingsvalget i 1987).

Shanmugaratnam skriver godt om tematikken. Han var valgt formen å skrive til sine to barn. De som var helt små og var sammen med foreldrene like ved høyblokka da det smalt 22. juli 2011.

"​Vi har ikke annet valg enn å fortsette å leve sammen, og vokse opp sammen, som individer og som land."  

Han skriver om det gode lokalsamfunnet på Ås. Beskriver noen av dem som står i "samfunnets maskinrom": lærere, idrettsledere og ikke minst bibliotekarer. Selv om rasismens strukturer repeteres, tar han til orde for at det er mulig å tenke annerledes. Vi må finne et felles språk og det kan vi klare selv med økt polariseringen og "no-platforming". 

©Manifest forlag
Historien flettes videre med innen- og utenrikssaker. Flere hendelser utover 22. juli har han en forbindelse til. Det inkluderer Benjamin-drapet.
Med sin kunnskap som utenriksjournalist tar han oss med tilbake til 11. september 2001 (med eksempel fra avstemmingen i USAs kongressen om krigsautorisasjonen, kun én stemme mot; den svarte demokraten Barbara Lee). Protestene mot invasjonen av Irak (2003), om hvordan avhumanisering blir brukt for å legalisere overgrep.

En stor liten bok som dels er vond å lese.

Yohan Shanmugaratnam er samfunnsgeograf og har vært ansatt i Klassekampen siden 2006.


fredag 23. oktober 2020

Språkopplæring med litteratur (2020)

Det er rettet oppmerksomhet rundt representativitet og "speiling" høsten 2020. Både fra "black lives matter" til ulike saker og seminarer. Et av seminarene var Barnebokinstituttets (se egen sak). I tillegg er det skrevet ulike fagartikler og kronikker.

Emosjonell og dialogisk lesing


Veronica Salinas skriver om norskopplæring og det emosjonelle språket. Hun beskriver hvordan faktisk litteratur kan brukes i norskopplæring. Dette inkluderer en beskrivelse av hva som ligger i dialogisk opplæring. Praktiske erfaringer med språkkafeer og forskningen på OsloMet 2020 om digitale språkkafeer.

Copyright: nestorkurs.com

Mediering og mediert kunnskap

Læring om språk, samfunn og digitale ferdigheter henger sammen. Dette ble belyst og drøftet under Kompetanse Norges webinar om den nye læreplanen for voksne innvandrere. Læreplanen blir justert etter den nye introduksjonsloven.
Målet er at mye av materiell, eksempler og digital støtte skal være på plass fra august 2021.


Kilder

Kompetanse Norge (2020). Ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for for voksne innvandrere.
https://www.kompetansenorge.no/Norsk-og-samfunnskunnskap/ny-lareplan-i-norsk-og-samfunnskunnskap-for-voksne-innvandrere/

Nerland, E. (17. oktober 2020). Når litteraturen ikke gjenspeiler samfunnet.
https://radionova.no//2020/10/17/N%C3%A5r-litteraturen-ikke-gjenspeiler-samfunnet

Rogne, V. (20. oktober 2020). Kritiserer blendahvite forlag
https://bok365.no/artikkel/kritiserer-blendahvite-forlag/

Salinas, V. (19. oktober 2020). Språkundervisningen må utvides: bør også omfatte et emosjonelt språk
https://www.utrop.no/plenum/ytringer/230740/


tirsdag 13. oktober 2020

"En som ligner meg" - å kjenne seg hjemme i barnelitteraturen (2020)

Ti norske offentlige personer ble nylig spurt om hvilken bok som hadde betydd mest for dem i oppveksten*. Det var mye "gammalt" som gikk igjen.
Hva vil den neste generasjonen møte av "litteratur"? Musikk, film, spill i samspill eller ikke med den tradisjonelle litteraturen? Og hva med representativitet og gjenkjennelse for for barn og unge anno 2020? Noe som skaper en form for gjenklang og som "gir mat til sjelen". Odumosus foredrag vil drøfte hvordan litteratur møter den oppvoksende slekt.

Hvordan kan flerkulturelle barn og unge føle inkludering gjennom litteratur og kultur?

Nordisk seminar arrangert av Norsk barnebokinstitutt. Følg hele eller deler av seminaret 13. oktober 2020 via strømming (kl 10:30-16:15):
https://barnebokinstituttet.no/arrangement/a-kjenne-seg-hjemme-i-barnelitteraturen/

Innledende foredrag ved Temi Odumosu (Malmø universitet, kunsthistoriker):

10.45–11.45: To feel at home in children’s literature?
What will it take to make multicultural children feel that Norwegian children’s literature is their own? How inclusive is the Nordic children’s literature scene? And in what ways can we encourage diverse artists to contribute their creativity, wisdom, and voices into literature for children and young adults?

©Scanpix. Norsk SF Vg1, tekst og identitet

Demokrati og medvirkning i den nye læreplanen

Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg (kap 1.6).
Å finne gjenkjennelse gjennom litteratur og andre kunstformer og -uttrykk kan bygge god selvfølelse. Dette er også omtalt i "Å møtes gjennom litteraturen" med referanse til Marta Nussbaum.


Kilder

*Danielsen, D. & Øvergård, M. (18. august 2020). Ti kjendiser om barneboken som aldri går i "glemmeboken". NB, bak betalingsmur (spør om tilgang).
https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/pLJWGW/ti-kjendiser-om-barneboken-de-aldri-glemmer

Naveen, N. (2017). Må utenforskap alltid være definerende for hovedpersonen i ungdomsromaner? I: Periskop.no. Hentet 13.10.2020.
http://www.periskop.no/ma-utenforskap-alltid-vaere-definerende-hovedpersonen-ungdomsromaner/

Utdanningsdirektoratet (2020). Opplærings verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Opplæringens verdigrunnlag: 1.6 Demokrati og medvirkning. Hentet 12.10.20.
 https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.6-demokrati-og-medvirkning/


tirsdag 6. oktober 2020

Lokal samfunnsbygger og nærbiblioteket (2020)

I september 2020 ble nærbibliotekreform sak i ulike aviser og fora. De alle fleste av landets innbyggere bor ikke i store byer (som Oslo sentrum, Bodø, Bergen, Stavanger). Ved kommunesammenslåinger er de lokale bibliotekene ekstra utsatt. I flere kommuner er dette en reell problemstilling. Lokale bibliotek fortjener å skinne (Almli, 2020). Selve biblioteket må fungerer godt, samt å være et fint sted å besøke. Hvem har mest behov for kort & enkel vei til biblioteket? I kommunene må det sikres kort vei dit fra knutepunkt (buss, tog).

Hva gjør folkebibliotekene videre #koronastyle?

Folkebibliotekene ble pålagt å stenge 12. mars (se tidligere sak). Nå etter et halvt år kan vi gjøre opp status og få vite noe mer om konsekvenser. Det vil være flere meninger om bibliotekene burde ha stengt eller ikke (jf Sverige). Interessante poeng hos Ragnar Audunson om bibliotekenes rolle i kriser.
De ulike tiltakene som ble satt i gang for å dempe virusspredning har slått ulikt ut. Dette visste vi og det vil komme mer forskning, undersøkelser om "koronatiden".

©Marite Juul. Prestrød u-skole
©Marite Juul (fotograf)

Hvordan fange opp dem som ikke er digitale (nok)?

Koronaviruset vil påvirke ulike samfunnsfunksjoner en god stund til. Noe viser seg å være positivt - som færre sykdommer. Men de som trenger fysiske møter? Hvordan fanger en opp dem som trenger noen og ikke er på "skjerm"? Flere ganger siden mars varslet helsesykepleierne ved skolene at de trengs PÅ skolene og ikke bli satt til andre oppgaver i kommunen. Forskning ved Oslo economics, NOVA, OsloMet, Institutt for samfunnsforskning følger med på hvordan det går for ulike grupper.


Kilder

Almli, M. (2020, 21. september). Norge trenger en nærbibliotekreform: nye bibliotek har de siste årene reist seg som lysfontener i norske byer. Nationen, Debatt
https://www.nationen.no/motkultur/debatt/norge-trenger-en-naerbibliotekreform/

Audunson, R. (2020, 11. september). Koronaen og bibliotekene: sviktet bibliotekene?. Bok og bibliotek
https://www.bokogbibliotek.no/news-page/news-bibliotek/koronaen-og-bibliotekene-sviktet-bibliotekene 

Forandringsfabrikken (2020). Snakke snilt: 900 barn gir råd til helsehelsesykepleiere. 
https://www.forandringsfabrikken.no/snakke-snilt 

Saxi, K. (2020, 24. september). Smått e'godt: folkebiblioteket som lokal samfunnsbygger. Kommunal rapport, Debatt. Nr 28, s. 19. Publisert digitalt 30.09.20. 
https://www.kommunal-rapport.no/debatt/smatt-e-godt-folkebiblioteket-som-lokal-samfunnsbygger/123647!/

mandag 25. mai 2020

IMDi i Tollbugata - 11 år 25. mai (2020)

Mandag 25. mai 2009 hadde IMDi åpningsdag i Tollbugata 20. Det ble markert ved IMDi-direktør Osmund Kaldheim (leder i perioden 2005-2010). Denne dagen var en varm sommerdag i 2009. En stor isdisk fra daværende "La dolce vita" (Prinsensgate) var levert. IMDis ansatte kunne også innvie den nye italienske kaffemaskinen. Noen har sikkert savnet isen av og til, men kaffemaskinen (inntil koronaen stengte den) har vi fortsatt!

Bibliotekhyllene ønsker velkommen i resepsjonen

En ansatt fra biblioteket var synlig tilstede fra starten i 2009 (til høsten 2016). Den gangen hadde IMDi bibliotekarstudenter som bidro med å betjene en skranke. Så hva har skjedd videre på disse 11 årene? Noen av tjenestene endret seg. Den største synlige forskjeller er at trykte tidsskrift og aviser er nesten borte. Og en enda større uendelighet av digitale tjenester finnes.
Men det digitale kan være "et tveegget sverd". Det koster mye penger å ha skikkelig tilgang på åndsverk (bøker, tidsskrifter, aviser). Og hvordan viser du fram 40 000 digitale artikler?

IMDi som kompetansesenter

Det er en av grunnpilarene til IMDi, Vi skal bidra med kunnskap og politikkutvikling på integreringsfeltet. Mange dyktige ansatte sørger for hver på sin måte å opprettholde kunnskapen på våre hovedområder.

Kort historikk om bygget i Tollbugata 20

Bygget huset først Andresen bank (Nicolai Andresen; samme familie som Tiedeman-Andresen; etter tobakkeventyret er de nå store innen eiendom og sosialt entreprenørskap gjennom eksempelvis Ferd).
Hvelvene i kjelleren som nå er magasiner for bøker og bilag er derfor ekte bankhvelv. Andresen bank varte ikke så lenge. Fusjonerte med Bergen Kreditbank (gikk konkurs ble det sagt, så fusjon med Kristiania Folkebank og Realbanken (som seinere ble Kreditkassen og Nordea). Bygget er svært solid og har vakre elementer. Fasaden er vernet av Riksantikvaren.
Se gamle Oslobilder generelt og Tollbugata 20 spesielt på: http://oslobilder.no/search?searchstring=tollbugata+20