Forbudte bøker : det truede ordet (2026)

©Svenska PEN

Denne uka markeres Forbudte bøker-uka i Norge, som setter søkelys på sensur, ytringsfrihet og retten til å lese. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har flere bøker som er forbudt, sensurert eller forsøkt fjernet i deler av verden. I anledning markeringen løfter vi fram noen av dem.

En forbudt bok er en bok som noen – styresmakter, organisasjoner eller pressgrupper – på en eller annen måte har forsøkt å hindre andre fra å lese.

 

Det betyr at bøkene kan ha svært forskjellige historier. Noen har vært utsatt for statlig sensur, mens andre har blitt forsøkt fjernet fra biblioteker eller pensumlister. Felles for dem er spørsmål om hvem som skal få lese hva – og hvem som skal få fortelle sine historier.

Biblioteket har flere bøker som står på ulike lister over forbudte eller utfordrende bøker.

Her er eksempler:

Krigen har intet kvinnelig ansikt (Svetlana A. Aleksievič, 2014)

En deltidsindianers fullstendig sannferdige dagbok (Sherman Alexie, 2007)

Levende og døde (Han Kang, 2018, nobelprisvinner 2024)

 Kilder

 Forbudte bøker - Norsk PEN 2026
 Johnsen, L.W (21. september 2026). Ikke mobb kameraten min. Agenda  Magasin
 Liste over forbudt skjønnlitteratur - Universitetsbiblioteket
 Svenska PEN
 Norsk PEN (2026). Forbudte bøker-uka med rekordpåmelding – over 700 aktører deltar

I Norge markeres Forbudte bøker i uke 41 (05.-11. oktober 2026) med ulike arrangementer over hele langet og over 700 ulike aktører deltar. Åpningsseminar på UiO mandag 05.10. Sentralen har 3 seminarer 05.-07.10.

Se tidligere poster:

Bok som forener og forarger : Forbudte bøker (2025)
Forbudte bøker "er så 1984" (2025)
Forbudte bøker, landbøker, politiske bøker (2024)
Forbudt litteratur og polarisering (2023)

Folkekongen er død - Kong Harald til minne (2026)

Tidlig morgen fredag 28. august 2026 døde Kong Harald etter noen dagers sykeleie. Han var med oss som nasjon fra han ble født, evakuert under 2. verdenskrig under dramatiske omstendigheter da hans farfar Kong Haakon VII sa nei til tysk herredømme.
Da HKH Kong Harald ble født i 1937 kunne bare menn arve tronen, så selv om han var barn nummer 3 etter Ragnhild (1930-2012) og Astrid (1932-). Endringen i tronefølget kom først etter 1971 og dermed blir Haakon Magnus (1973-) vår neste konge, og blir Kong Haakon den 8.

Denne talen betydde og betød veldig mye for mange. Den blir stående som noe av det viktigste Kong Harald sto for og ønsket å vise oss. Tenk på hva som forener mer enn som splitter oss.


Siste del av talen fra HKH Kong Harald V (2016)
....

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

At Norge er ett.

Flyktningdagen 20. juni : Inntil alle er trygge (2026)

OCHA/Liz Loh-Taylor

Tema for 2026 med 117 milllioner på flukt er "Inntil alle er trygge".
Det gjør at 1 av 70 mennesker på jorden er på flukt grunnet onflikt, vold eller forfølgelse. Dette tilsvarer omtrent 1 av 70 mennesker i verden (1,4 % av verdens befolkning).

Antallet tvangsfordrevne har nesten dobbelt seg på ti år, noe som viser en kraftig økning i globale flyktning- og fordrivelseskriser.


Migrasjonsbibliotek-bloggen: Verdens flyktningdag 20. juni (2024)
Et anslag var gitt på 117, 3 millioner flyktninger (UNHCR, 13. juni 2024)

©UNHCR 2024

• 73% av flyktningene har opprinnelse fra 5 land: Afghanistan (6,4 millioner), Syria (6,4 millioner), Venezuela (6,1 millioner), Ukraina (6 millioner), Sør-Sudan (2,3 millioner)

• Iran (3,8 millioner), Tyrkia (3,3 millioner), Colombia (2,9 millioner), Tyskland (2,6 millioner), Pakistan (2 millioner)
  Disse er de 5 største landene som tar i mot flest flyktninger
  
  
• 47 millioner er barn - 2 millioner av disse fødes på flukt

Sekundærflytting - flytte på nytt (2026)

Fafo 16.06.22026

"Å høre hjemme i kommunen du blir bosatt i (først)", er viktig mål for integreringspolitikken (Stenseng, 16. juni 2026; innledet og avsluttet seminaret). Den foreslåtte integreringsstønaden søker å samle ytelser og gi raskere og enklere tilgang til norskopplæring og arbeidsliv. "By og bygd", det er fort at noen lurer på om dette også er distriktspolitikk.

En "sekundærflytter" (som flyktning) - kan gjøre det vanskeligere for både kommunen du flytter fra og den du flytter til. Men gjennomgående får de fleste som flytter det bedre.

Ida Kjeøy: vil nyansere bildet på sekundærflyttingen. Finne riktige tiltak på problemene dette kan skape.
Hvem er det som flytter? De som flytter oftest: aleneboende menn. Etter 5 år bor fortsatt 2 av 3 i sin opprinnelige kommune. Tilflytting som kan skape problemer: store barnefamilier, folk med store helseutfordringer og er arbeidsledige. 
Godt lokalt integreringsarbeid og tid fungerer for de aller fleste. Hva virker? Få bosted noenlunde sentralt i byen/bygda/tettstedet så flyktningene selv klarer å komme seg rundt og oppsøke og bruke møteplasser. Flyktninger bosettes over hele landet og mer spredt enn befolkningen ellers. 
Hvis du flytter før det er gått 5 år (5 år = introduksjonsprogrammets varighet i dag), må du være selvforsørget dit du skal bo. Kommunene klarer stort sett å håndtere sekundærflyttingen, men det er kommuner som Sarpsborg som har vist at til slutt ryker strikken (se Arnesen).

Marius Emberland, professor, Handelshøyskolen BI: gjennomgåelse av statens juridiske handlingsrom for å begrense flytting. Bostedsvalg innen bevegelsesfrihetens grenser.

Flytting og årsaker er generelt vanskelig å forske på. De underliggende årsakene til flytting endrer seg og er ofte sammensatte. Konsekvensene ses ofte etter mange år, ulike grunner til ulike tider. Tall og statistikk hos SSB og IMDi.no.

Panelsamtale om sekundærflytting

• Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver, Stiftelsen NOAS: Hvis 5-årsregelen utvides til 10 år, hvilke utslag vil det gi? Hvis flyktningen får enda flere år "på vent" (hvis 5-årsregelen utvides), kan det potensielt få negative utslag for dem som trenger å bytte kommune.
  
  
• Nina Gran, fagleder, KS: flere kommuner rundt Oslo-fjorden og større kommuner melder om disse utfordringene (jf Sarpsborg). Etter bosettingsmodellen (fra 2000) ble det bedre stabilitet og mindre sekundærflytting. De minste kommunene fikk ikke flyktninger, så 250 kommuner kontra 350 (den gangen. Venter på oppdaterte SSB-tall i monitorer.
  
  
• Magnus Arnesen, ordfører (H), Sarpsborg kommune: først og fremst et ressursspørsmål, direkte på utbetalinger, men også samfunnets integreringsevne (skole, aktiviteter, helse mv).
  Flyktningandel i kommunen - vanskelig å finne tall som er "brukanes" for det kommunale arbeidet. Pekte på at flyttetall før 2020 har lav relevans for Sarpsborg i dag. For mange som har kommet trenger flere tjenester over tid som til sammen er svært kostnads- og ressurskrevende.

Mangfoldsarbeid og glasstak (2026)

 "Det rasifiserte glasstaket" og "Har jeg bare vært et alibi" - og forskningsrapporten om diskriminering etter ansettelse setter søkelys på flere sider ved diskriminering og mangfoldsutfordringer.

Det er ulike funn og fakta på at Norge i mange sammenhenger ikke utnytter mangfoldskompetansen som mange etterhvert besitter. At det må skje en aktiv holdning å velge mangfold for at det gir et pluss. Ikke bare for arbeidsplassen, men også at det er samfunnsøkonomisk smart. Et faktum er at Norge i 2026 er sammensatt av ulike typer mennesker med kort og lang botid, store og små familier, akademiske og ikke-akademiske utdanninger. 
Effektivisering og digitalisering har pågått så lenge at dette er sammenvevd med øvrig samfunnsutvikling. I mange tilfeller vet vi ikke helt hva som er "høna og egget" - eller kausalitet.

Det viktige er at vi fortsetter å bruke hodet - ikke overlate tenkningen til KI. Dette er noe vi må ta på alvor som Inge Strümke beskriver for oss (NRK, 15.05.26).

Vil du låne fysiske eksemplarer av disse nevnte titlene?
Ta kontakt med IMDis "Mangfolds- og migrasjonsbibliotek".