Digital dømmekraft – små valg = store konsekvenser : Nasjonal sikkerhetsmåned (2026)

Oktober er Nasjonal sikkerhetsmåned i Norge og Europa. Årets kampanje ser fram på hvordan valgene vi tar digitalt, påvirker sikkerheten vår, både på jobb og privat. God digital sikkerhet starter med oss alle, være kritisk til e-poster, meldinger og lenker.

Artikler & Bøker: oria.no

Informasjonssikkerhet OR personvern
oria.no (MIGRDIR) - informasjonssikkerhet OR personvern
oria.no (UiO) - informasjonssikkerhet OR personvern

Styrk din psykiske egenberedskap (2026)

©Spesialistipsykiatri.no

Verdensdagen for psykisk helse markeres årlig rundt den 10. oktober. Vi vil bidra til å dele kompetanse om psykiske helse. Målet er større åpenhet, forståelse og kunnskap om livets utfordringer. Her følger noen lesetips innen faglitteratur - MIGRDIR har ellers et vell av muligheter for andre tekster.

Lesing bidrar til å redusere stress. Vi vil derfor også løfte frem lesing som en enkel aktivitet som kan bidra til egen og felles trivsel. Du gir hjernen en pause fra bekymringer i for mange en travel hverdag. Dagens samfunns- og arbeidsliv kan gi oss negativt stress, lesing hjelper oss til mer robusthet.

Utvalgte eksempler på faglitteratur som formidles og kan lånes fra MIGRDIR.

Artikler

* Flukt, familier og psykisk helse | Tidsskrift for psykisk helsearbeid
* Supporting the Mental Health of Ukrainians in Sweden Affected by Forced Transnationality Due to Russia’s Full-Scale Invasion | Tidsskrift for psykisk helsearbeid
* Samarbeidsbasert forskning i prosjektet HelseIntro | Tidsskrift for psykisk helsearbeid

Bøker

«Diagnose Ukjent»
 Boken er skrevet med tanke på personer som lever med langvarige fysiske symptomer, og for deres    pårørende. Den forklarer hvordan smerte og andre symptomer kan henge sammen med hjernens alarmsystem og belastninger over tid. Deler praktiske verktøy for å mestre hverdagen og få tilbake livsglede og frihet.

«Traumeboken - for deg som jobber med barn og unge»
En fagbok for alle som jobber med eller er opptatt av barn og unge. Den gir en forståelig innføring i moderne traumeforståelse og viser hvordan møte og hjelpe barn og unge fra vanskelige oppvekstforhold. Innholdet blir også gjort mer praktisk gjennom 26 pedagogiske videoer, som kan sees ved hjelp av QR-koder i boken. 

«Små og store traumer - prisen vi betaler for å overleve : og hvordan vi kan komme oss videre»
Boken handler om traumer, langvarig stress og ettervirkningene av tøffe erfaringer. Den forklarer hvorfor kroppen og nervesystemet kan fortsette å reagere i etterkant, og hvorfor sterke reaksjoner ikke handler om å «ta seg sammen», men er naturlige overlevelsesstrategier.
Psykolog Mari Kjølseth Bræin kombinerer faglig kunnskap og erfaring fra terapirommet med refleksjonsspørsmål og praktiske øvelser. Leseren får verktøy for å roe stressresponsen, skape større trygghet, skille fortid fra nåtid og utvikle mer selvomsorg og håp.

«Traumebehandling - komplekse traumelidelser og dissosiasjon»
En oppdatert fagbok (2. utgave) om behandling av komplekse og dissosiative traumer. Den bygger på nyere kunnskap og viser, gjennom eksempler fra terapirommet, hvordan terapeut og klient kan samarbeide om å finne en behandling som er tilpasset den enkelte. Flere eksperter tar her opp temaer som traumebehandling, nevropsykologi, tidlig traumatisering, spiseforstyrrelser, mindfulness, yoga, EMDR, krig og tortur, dissosiative lidelser og terapeutens egne utfordringer.

Kilder (i APA-stil som er i bruk av flere samfunnsvitenskapelige institusjoner)

Abrahamsen, Cathrine. (2026). Diagnose: Ukjent - Når prøvene er normale, men ingenting føles normalt. Cappelen Damm. 
Anstorp, Trine. (Red.) & Benum, Kirsten. (Red.). (2026). Universitetsforlaget. Traumebehandling : Komplekse traumelidelser og dissosiasjon.
Bræin, Mari Kjølseth. (2026). Cappelen Damm. Små og store traumer: prisen vi betaler for å overleve og hvordan vi kan komme oss videre. Små og store traumer - Prisen vi betaler for å overleve
Nordanger, Dag Øystein. (2026). Fagbokforlaget. Traumeboken : for deg som jobber med barn og unge. Traumeboken : for deg som jobber med barn og unge

Forbudte bøker : det truede ordet (2026)

©Svenska PEN

Denne uka markeres Forbudte bøker-uka i Norge, som setter søkelys på sensur, ytringsfrihet og retten til å lese. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har flere bøker som er forbudt, sensurert eller forsøkt fjernet i deler av verden. I anledning markeringen løfter vi fram noen av dem.

En forbudt bok er en bok som noen – styresmakter, organisasjoner eller pressgrupper – på en eller annen måte har forsøkt å hindre andre fra å lese.

 

Det betyr at bøkene kan ha svært forskjellige historier. Noen har vært utsatt for statlig sensur, mens andre har blitt forsøkt fjernet fra biblioteker eller pensumlister. Felles for dem er spørsmål om hvem som skal få lese hva – og hvem som skal få fortelle sine historier.

Biblioteket har flere bøker som står på ulike lister over forbudte eller utfordrende bøker.

Her er eksempler:

Krigen har intet kvinnelig ansikt (Svetlana A. Aleksievič, 2014)

En deltidsindianers fullstendig sannferdige dagbok (Sherman Alexie, 2007)

Levende og døde (Han Kang, 2018, nobelprisvinner 2024)

 Kilder

 Forbudte bøker - Norsk PEN 2026
 Johnsen, L.W (21. september 2026). Ikke mobb kameraten min. Agenda  Magasin
 Liste over forbudt skjønnlitteratur - Universitetsbiblioteket
 Svenska PEN
 Norsk PEN (2026). Forbudte bøker-uka med rekordpåmelding – over 700 aktører deltar

I Norge markeres Forbudte bøker i uke 41 (05.-11. oktober 2026) med ulike arrangementer over hele langet og over 700 ulike aktører deltar. Åpningsseminar på UiO mandag 05.10. Sentralen har 3 seminarer 05.-07.10.

Se tidligere poster:

Bok som forener og forarger : Forbudte bøker (2025)
Forbudte bøker "er så 1984" (2025)
Forbudte bøker, landbøker, politiske bøker (2024)
Forbudt litteratur og polarisering (2023)

Folkekongen er død - Kong Harald til minne (2026)

Tidlig morgen fredag 28. august 2026 døde Kong Harald etter noen dagers sykeleie. Han var med oss som nasjon fra han ble født, evakuert under 2. verdenskrig under dramatiske omstendigheter da hans farfar Kong Haakon VII sa nei til tysk herredømme.
Da HKH Kong Harald ble født i 1937 kunne bare menn arve tronen, så selv om han var barn nummer 3 etter Ragnhild (1930-2012) og Astrid (1932-). Endringen i tronefølget kom først etter 1971 og dermed blir Haakon Magnus (1973-) vår neste konge, og blir Kong Haakon den 8.

Denne talen betydde og betød veldig mye for mange. Den blir stående som noe av det viktigste Kong Harald sto for og ønsket å vise oss. Tenk på hva som forener mer enn som splitter oss.


Siste del av talen fra HKH Kong Harald V (2016)
....

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

At Norge er ett.

Flyktningdagen 20. juni : Inntil alle er trygge (2026)

OCHA/Liz Loh-Taylor

Tema for 2026 med 117 milllioner på flukt er "Inntil alle er trygge".
Det gjør at 1 av 70 mennesker på jorden er på flukt grunnet onflikt, vold eller forfølgelse. Dette tilsvarer omtrent 1 av 70 mennesker i verden (1,4 % av verdens befolkning).

Antallet tvangsfordrevne har nesten dobbelt seg på ti år, noe som viser en kraftig økning i globale flyktning- og fordrivelseskriser.


Migrasjonsbibliotek-bloggen: Verdens flyktningdag 20. juni (2024)
Et anslag var gitt på 117, 3 millioner flyktninger (UNHCR, 13. juni 2024)

©UNHCR 2024

• 73% av flyktningene har opprinnelse fra 5 land: Afghanistan (6,4 millioner), Syria (6,4 millioner), Venezuela (6,1 millioner), Ukraina (6 millioner), Sør-Sudan (2,3 millioner)

• Iran (3,8 millioner), Tyrkia (3,3 millioner), Colombia (2,9 millioner), Tyskland (2,6 millioner), Pakistan (2 millioner)
  Disse er de 5 største landene som tar i mot flest flyktninger
  
  
• 47 millioner er barn - 2 millioner av disse fødes på flukt