torsdag 13. februar 2020

Hvor informerte borgere er vi? (2020)

Boken "Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati" vil belyse ulike sider om vår mediebruk. Både hvem av oss som bruker hva og hvordan vi forstår og tolker de ulike kanalene og innholdet.
I Norge av i dag kan kanskje mange tenke at flertallet er "en rasjonell, informert borger". Sannheten er mer at vi sitter på hver vår skjerm - ikke minst "smart"telefonen. Forskerne bak boken har undersøkt bruk av kilder og kanaler gjennom både kvalitative (50 personer er fulgt tett over tid) og kvantitative metoder. De har brukt Reuters digital news report som basis i det kvantitative (drøyt 2600 respondenter).

Offentlig tilknytning kan deles inn i:


  • Tema & saker du er opptatt av
    ©Universitetsforlaget 2019-2020
  • Mediebruken i din hverdag
  • Valg du har i livsstil og sosiokulturelle ressurser


Et eget kapittel er viet "Alarmerte borgere" som belyser innvandring. Her ser vi en mer polarisert borger som er både innvandrings- og mediekritisk samtidig.

Oppsummert har forskerne funnet at vi er:

Omtrentlig informerte & sporadisk overvåkende.
Mange av oss har nok informasjon (ekte nyheter, mange nok kanaler) som vi bruker jevnlig nok til at vi kan sies å ha en slags oversikt. Graden av "plikt" til å holde oss oppdatert varierer med alder, kjønn, bakgrunn og sosiale rammer.

"Nyhetsunnvikerne"

Er funnet å være en viss overvekt kvinner under 30 år. Svært få (6%) oppga at de brukte sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter. 70% svarte at "joda, de leste nyheter på sosial medier når de først var der". Ofte kan vi stole mer på hvem som deler en sak enn hvor nyheten er publisert.
Det ses også en en klasseforskjell. Men gruppene er mer sammensatte enn det mer klassiske elite/folkelig.

Universitetsforlaget lansert boken med seminar hos Fritt Ord torsdag 13. februar 2020. Boken ble utgitt i desember 2019.

Referanser

Kalsnes, Bente (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk. Hentet 13.02.2020 fra https://www.cappelendamm.no/_falske-nyheter-bente-kalsnes-9788202581176

Moe, H & Hovden, J.F. & Ytre-Arne, B. & Figenschou, T.U. & Nærland, T.U. & Sakariassen, H. & Thorbjørnsrud, K (2019). Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. Oslo: Universitetsforlaget. Hentet 13.02.2020 fra https://www.universitetsforlaget.no/informerte-borgere-1

mandag 10. februar 2020

Hope is a rope - glimt fra ISFs jubileumsseminar (2020)

Institutt for samfunnsforskning fyller 70 år den 9. februar 2020. Torsdag 6. februar hadde de invitert utvalgte samarbeidspartnere til festseminar med tema "Er vi på vei mot et polarisert samfunn?". Målet for ISF er å fortsette å forske på det samfunnet vi faktisk har.

Innledningsforedraget, "key note speech" ble holdt av Michèle Lamont (Harvard). Hun viste hvordan graden av meritocracy* er ganske likt i Norge og USA. Økt polarisering i USA mellom høyt utdanna (flest hvite i den gruppen) og lavere utdanna (der det er flest latino/svarte). Lovreguleringer kan styre utvikling positivt hvis myndighetene vil. Dette ses i stater som har innført lover som likestiller LHBTQ. Representasjon i filmer, TV, SoME: 90% viser overklasseyrker, og resten blir ofte skildret mindre pent. De 10% gis lavere verdi, fremstår som "dummere".

"Hope is a rope" - kommer fra en undersøkelse blant flyktningbarn i Hellas/Tyrkia. De barna som hadde håp og visualiserte en framtid klarte seg best.
 ©dreamstime - stockphotos


Innlegg og paneldiskusjoner (ledet av Asta Busingye Lydersen)

Johannes Bergh (ISF), valg & demokrati: Mer polarisering høyre/venstre. Politisk nasjonsbygging har spilt en rolle også hva som er forsket på. Noe overraskende er kanskje at mistroen mot jøder var sterkere i 1952 (57%) enn i 2017 (11%).

Erling Barth (ISF) økonomi & arbeidsliv: Vi ser nå en uthuling av arbeidslivet "på midten". Flere jobber topp (forskning, teknikk) og bunn (restaurant, hotell osv). Norge har verdens mest åpne økonomi, men også hos oss øker forskjellene mellom topp og bunn.

Mari Teigen (ISF), likestilling: Dette er fortsatt et kontroversielt felt for mange. Vi ser at arbeidsmarkedet er noe mindre kjønnsdelt. Mange sterke meninger i offentligheten om kvinners stilling. Forskningen søker å få fram at likestilling gjelder alle, ikke kun kvinner.

Paneldebatter og innspill - polariseres offentligheten og velferdsmodellen?

Det har polarisering i politikken før også; EU-debatten før valget i 1994 som eksempel. Mange flere plattformer og stemmer kan være en fordel, men faren for ekkokamre og "fake news" øker uten kvalitetssikring i desker og redaksjoner. Likeverdighet henger også sammen med hvilke ord vi bruker (Mohamed Abdi). Utnytte tiden bedre fra flyktninger/asylsøkere kommer til Norge til norskopplæring og arbeidsretting.
Vi må gjøre noen grep for å kunne bevare den norske velferden (Christine Meyer). Vi er snart nede på 2,3 yrkesaktive per trygdet (halvert fra for ca 20 år siden da tallet var 4,7).



*meritokrati (meritocracy) = en styreform der intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Kan i praksis minne om styreformen demokrati, men makt og autoritet tildeles etter evner og ferdigheter, og ikke etter popularitet som i et demokrati.

tirsdag 21. januar 2020

Møteplasser i en digital tid: glimt fra ALMPUBs sluttkonferanse (2020)

Grad av tillit avgjør hvor mye og hvordan arenaer som arkiv, bibliotek og museum brukes. De av oss som har nok tillit til offentlige institusjoner bruker alle disse mest.
ALMPUB-prosjektet 2016-2019 dekket seks land (Danmark, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn). Metodene var både større surveys (Sentio Research) og 12 måneders kvalitative undersøkelser på alle filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo. ALMPUB holdt sin sluttkonferansen mandag 20. januar 2020 på Nasjonalbiblioteket (Oslo). Antologien fra prosjektet kommer i mai 2020.

60% av den norske befolkning besøker fysisk et bibliotek

Gjennom ett år er denne 60% innom et bibliotek minst én gang hver. Tilsvarende tall for arkiv er 17% og museer er 56%. Særlig arkiv skårer høyest på digitale søk og "uthenting" uten fysiske besøk.


Hvorfor er bibliotekbesøket høyt i en digital tid?

Rangerte grunner for bruk av bibliotek
Det er flere teorier. Den viktigste er at vi trenger biblioteket som fysisk møteplass. Personer må finne sammen og skape interaksjon for egen læring. Stedet blir videre et rom der vi tilegner oss kunnskap og kultur. Et sted som (uten at vi må tenke over det) bygger dannelse, deltakelse og demokrati.

Undersøkelsene til ALMPUB viser at tendensen er lik i alle seks land. På forhånd hadde forskerne hypoteser om at særlig Norge ville skille seg ut. Vi skårer ofte høyt både på tillit og demokrati. Begrepet og stedet "bibliotek" er universelt. Det unike er at det i Norge, Sverige og Danmark er det gratis* å bruke et bibliotek.
I Sverige er det fra 2019 en økende gruppe menn(esker) som har lav tillit til offentlige institusjoner*. Dette vil være viktig å holde øye med videre i 2020+.

Digitalisering som ekstern idé

©Library Ervin Szabó (Budapest-Ungarn)
"Alt" skal digitaliseres, men av hvem og for hvem? Digitalisering har til dels fått en selvforklarende verdi. Hvem skal bygge stabilt innhold slik at flertallet får nytte av det? Hvordan håndterer vi langtidslagring av alt det som er "født digitalt"? At noe er digitalt betyr ikke nødvendigvis lett tilgjengelig. En konklusjon kan være å ha begge tanker i hodet samtidig og ikke være redd for å stille spørsmål om nytteverdi for digitalisering.


*Utskrifter, enkelte arrangementer ol kan koste noe, men hovedtjenesten er gratis. Flere andre land som Tyskland krever ofte en medlemsavgift
*Undersøkelse utført i Gøteborg

tirsdag 5. november 2019

Strategi for en ny tid : biblioteklederkonferansen 2019

Glimt fra dag to på årets biblioteklederkonferanse (24. oktober 2019).
Nasjonalbiblioteket (NB) lanserte i september "Rom for demokrati og dannelse : Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023"

En av de viktigste oppgavene for NB er en åpen metadatabrønn. At alle typer bibliotek kan høste og dele kvalitetsdata mest mulig samlet. Alle bibliotek sliter med å formidle godt nok sitt digitale innhold. En stor og sentral oppgave for NB videre for å gi mest mulig tilbake til hvert enkelt bibliotek. NB skal også "heile veien" legge til rette for mer samarbeid på tvers. Finne løsninger for å gi mest tid på det som gir effekt for brukeren. Strategi for folkeopplysning (se også fjorårets tema).


"Ledelse og den offentlige dimensjon" av Dag Ingvar Jacobsen
Ledelse i offentlig sektor er noe helt annet enn i privat. Det er mindre handlingsrom og mer tid som slukes av møter. Høyere konfliktnivå, men samtidig mindre byråkrati enn i privat sektor. Hva er egentlig privat? DnB er 50% offentlig eid - men oppfattes & drives som privat? Boken bygger på undersøkelsen "Livet som leder" som hadde 3000 respondenter. Her fikk forskerne en utrolig svarprosent på 72% (Jacobsen refererte til Frankrike som har svarprosent på 18-20).
Undersøkelsen viste ingen forskjeller i lederstil mellom offentlig/hybrid/privat. Det finnes ingen støtte i forskning om det forskjell på å lede kvinner og menn. Ikke helt overraskende er det overvekt kvinner som er ledere i offentlig sektor.



"Bibliotekutvikling og ledelse: utfordringer og muligheter i en digital tid" ved statsbibliotekarie Daniel Forsman (Stockholms stadsbibliotek, "före detta" leder for Chalmers tekniska): Målet for den svenske og norske strategien er å gi en retning i arbeidet. Hva skal biblioteket være og hvorfor skal vi finnes? Våge å stå ved beslutninger som er faglig funderte. Be brukerne om å komme med ønsker. Våge å ta nok risiko. Bibliotekrommet rommer møter mellom mennesker; både fysisk og digitalt. UX-metoder er en måte å utvikle seg på. Og uttrykke seg slik at folk utenfor biblioteksektoren forstår.



mandag 4. november 2019

Framtidas folkeopplyser : biblioteklederkonferansen 2018

Ole Vig ble født 1824 i Stjørdal og døde i 1857, bare 33 år gammel. Han var en norsk skole- og folkeopplysningsmann som arbeidet for utdanning for alle. Vig regnes også av mange som den norske folkehøyskolens far.
Ole Vig (1824-1857), skole- og folkeopplyser, arbeidet for utdanning til alle
Glimt fra dag én på fjorårets biblioteklederkonferanse (24. oktober 2018).

Den nye folkeopplysningstida er nå. Mange likhetstrekk med 1800-tallets fragmenterte kilder og fake news.
Dagens offentligheten må formes, og digital formidling er en annen måte å folkeopplyse på enn tidligere.

Digitalisering som Nasjonalbiblioteket har sørget for er en stor skatt. En innovasjonsråvare*!!

Årets konferanse fungerte godt for både fag- og folkebibliotek. Det ble synliggjort at vi vil lykkes ved å forene flinke generalister og spesialister.

Interessant avslutningspanel med Knut Skansen (Deichman) og Hanne Graver Møvig (Universitetet i Oslo) om hvordan de jobber med kunnskap og formidling fra fag- og folkesiden. Forskerne må formidle, hvordan og til hvem? Deichman må kjenne enda bedre både sitt publikum og hvem som formidler fra deres plattform.

Trud Berg fra Stormen bibliotek og ByLab viste oss med tekst, tale og bilder hvordan byens storstue fungerer. Aktive byrom skapes sammen og balansere "børs og katedral".

Hovedforedraget - the key note speach - var ved professor Matt Finch.
Han innledet og avsluttet med "The mission of the librarian" (O y Gasset, eksistensiell filosof) fra 1934. Som han sa: Finn målet, finn veien og finn medreisende. Bruk mulighetene i gode møteplasser.

Åpen forskning / Open access - det grønne skiftet ved Johanne Raade og Helene N Andreassen (UiT)
Open access er strategi og politikk. EU vil at all offentlig finansiert forskning skal være åpen fra 2020. Norge satser på åpne forskningsdata fra 2024. Etter beslutningen om

*Bjørn Heineman fra Infuture om "Fremtidens kultur". Trender bestilt og levert Kulturdepartementet med innspill til kulturmeldingen. Heineman introduserte oss for begrepet innovasjonsråvare.
Hvordan nå hele befolkningen med ulike kulturtiltak? Eksemplet fra Storbritannia og Bar Klarman om de økte antall ikke-hvite besøkende.


Relatert bilde





Hvordan fornye folkeopplysningen i bibliotekene?
Kan fag- og forskningsbibliotek og folkebibliotek ha en felles tilnærming til det å være folkeopplysningsinstitusjoner i samfunnet? Hvilke trender vil berører bibliotekene?
Hva er historien og identiteten til biblioteket? Kan vi se inn i framtida hvordan arbeidsmarkedet blir og hvilken betydning det får for bibliotekene?
Hvordan brenne for vitenskap og kunnskap og

formidle det slik at alle forstår hva det handler om? Hva er verdibasert ledelse og hva innebærer ytringsmot?