tirsdag 23. august 2022

Hverdagsintegrering - digital inkludering (2022)

IMDi og Fafo har gjennomført en studie om hverdagsintegrering. Hva er det og hvordan oppleves det for (et utvalg) innvandrere selv? Dette er en del av regjeringens strategi for å styrke frivilligheten = sivilsamfunnets rolle. Forskere fra Fafo som har gjennomført en undersøkelse / survey i innvandrerbefolkningen.

Arrangementet blir strømmet og kan finnes via imdi.no.
Tid for "livesending":
24. august kl 10-11

Prøvd å melde deg på noe uten å være digital?

Det er ofte vanskelig!
Eksempler: "Bruk Spond" for å melde av og på, følge beskjeder osv. Edlevo? Logg på med BankId.
Bruk Facebook for å følge gruppe A, B, C, D, E osv. Messenger-gruppen må du også følge, noen beskjeder kommer der. 

Og skal du noe på Nav?

Bare velg "slik og sånn". Flere er redde for å gjøre feil siden det kan få alvorlige konsekvenser.
Nav har i samarbeid med Sintef nylig presentert rapporten: Digital ekskludering i NAV
Der fremheves stedet bibliotek - folkebiblioteket som det meste brukte stedet for "folk flest". Det stedet de går til for å få hjelp. Sintef velger å bruke "digital ekskludering" om hvordan dette oppleves. Og at alle har ulike digitale barrierer, men at noen har ekstra mange og store.



torsdag 2. juni 2022

Mangfold, identitet, tilhørighet og møteplasser: Flerkulturelt bibliotekmøte (2022)

Representativitet , nettverk og "ekte mangfold" var en fellesnevner for seminaret. Det er i tråd med det Abid Hussein sa under bibliotekmøtet i mars: målet må være å være mangfoldig i det vi gjør.

Om mangfold i  Asker-bibliotekene ved biblioteksjef Siri Tidemann Naalsund* 
«Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørighet og deltaking.» 
Asker kommune har 20% flerspråklig befolkning. Biblioteket har 35 ansatte og 6 forskjellige nasjonaliteter blant dem. Mangfoldet blant ansatte bør økes framover. Naalsund tok opp betydningen av språk, informasjon og formidling. Hun brukte som eksempel kommunikasjonshåndtering under pandemien som særlig i starten var langt fra god nok. Hvor viktig er språklig tilrettelagt informasjon for samfunnet? «Hva betyr det å være aktuelle og relevante for hele befolkningen?» Ifølge henne må det bli bedre (formidling til alle).
Verdensbiblioteket.no : Visjoner
Asker kommune har 2 ordinære flyktningmottak, samtidig 1 for enslige mindreårige. Det skal ta imot 305 flyktninger i 2022.
*fra 01.09.22 leder for lokal- og spesialavdelingene på Deichman

Holmlia bibliotek og hvordan nå bredt ut ved programansvarlig Selma Benmalek
Ett nytt element (2021) er Benjaminrommet. Det er innredet av og for ungdom og har en egen boksamling om antirasisme, representasjon og flerkultur.
Hva sier vi med samlingen vår? Hvilke bøker står i hyllene våre? Gjenspeiler dette samfunnet vårt? Benmalek beskrev Facebook-gruppen "Books of Colour», Fomålet med denne gruppen er å fremme verdenslitteratur som går under radaren og da spesielt i vest. Gruppene ønsker å fremheve forfattere som bidrar med varierte fortellinger. 
Hun snakket om hvor viktig det er å ha et arbeidssted med ulike fagfolk. Hun selv er ikke utdannet bibliotekar. Finn og engasjér ungdommer på biblioteket som kan bli fremtidens bibliotekansatte.
«Ser du potensiale eller hindringer?» Hun har også sagt at kompetanse og mangfold henger sammen. 
Lag og skap rom for nye ideer og tankesett på ditt bibliotek - inkludert å ta sjanser og tørre og feile. Still spørsmålene: Hvilke bøker mangler? Hvem har vi ikke invitert enda? Hvilken kunnskap mangler vi i teamet vårt? 
Nettverk og nettverksbygging blir også mer sammensatt med ulike folk. De samarbeider med Lingofestivalen, som eksempel TekstLab Unge stemmer. Demokratidagene 2022 var på Holmlia med «Hvem som bestemmer hva som er vår kulturarv?» 

"Identitet og tilhørighet" ved forfatter Lill Salole
Følelsen av identitet og tilhørighet er påvirket av en lang rekke ulike faktorer, erfaringer og miljø. Salole fremhever betydningen av faktorer som migrasjonsstress, transnasjonalitet, sosial ekskludering og diskriminering.  Førsteutgaven av boken ble lansert for 10 år og er fortsatt aktuell og andreutgaven kom i 2018. Særlig teoridelen holder seg inn i 2022. 
Noen spørsmål til refleksjon: Hvor og hva er hjemme?, både «oss» og «dem", tilhørighet skifter, krysspress, motsetningsfulle meninger, ferdigheter og styrker (kapital), språk, evnen til å tilpasse seg forandring, inkludering av mekanismer, definere seg selv og egen tilhørighet. 

Panelsamtale 1 (Salole, Jovanovic, Zagrobelny): Innenfor/utenfor, mekanismer for utstøting om hva som skaper tilhørighet
Forfatter Bruno Jovanovic. «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket»:. Han ble født i Bosnia- Hercegovina i 1990 og vokste opp i Arendal. Han ble interessert i litteratur i voksen alder og kom også ut av skapet som voksen. Tok kontakt med forlag for å finne litteratur om en lignende karakter. Det fant de og han ikke og slik ble Damjan til: en fire år gammel gutt fra Bosnia som vokste opp med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor det norske samfunnet. Han snakket om vanskelighetene med mangfold på et lite sted, og hvor ukomfortabelt det kan være å oppsøke slik litteratur på små steder. Han hevdet også at det er viktigere å gjøre slik litteratur mer synlig på små steder enn på større steder. 
Forfatter Marek Zagrobelny «Lov og rettferdighet- slik lærte jeg å elske det autoritære». Han var politisk engasjert i Polen og begynte etter mange år å tvile på sitt politiske ståsted. Han flyttet til Norge i 2015. Boken handler om hvordan moderne autoritarianisme kan vokse frem og vinne valg, fortalt fra innsiden. 

Panelsamtale 2 (Alexander Løken, Veronica Salinas, Brynjulf Jung Tjønn): Mer mangfold i barnelitteraturen - hva må til?
At det er nok representativitet i litteraturen som finnes. Salinas som i tillegg til forfattergjerningen jobber på Norsk barnebokinstitutt, og det at det finnes all type mangfold representert er viktig. Barn i rullestol som eksempel. Skrive for alle - hvem er alle? Hvem kan skrive om en LHBTIQ-person med innvandrerbakgrunn? Er det annerledes enn om en voksen kvinner skriver om et liten gutt?
Det å være god leseforbilder for sine barn og ha bøker tilgjengelig hjemme. Det er det beste rådet for å holde lesing blant barn og unge oppe. Tjønn kommer med en barnebok til høsten om en gutt som er adoptert fra Sør-Korea.


Kulturrådet presenterte sin mangfoldundersøkelse. Den viste at 79 prosent har mål for mangfold og 87 prosent gjør konkrete tiltak for å fremme mangfold. Virksomheter innenfor litteraturfeltet har lavest andel oppgitte mål og tiltak sammenlignet med øvrige kunstfelt.
Den hadde en svarandel på 66 prosent fordelt på 321 virksomheter rundt om i landet. Grupper som er underrepresentert i norsk kulturliv :
1) personer med funksjonsnedsettelser 36%,
2) personer med flerkulturell bakgrunn 54%,
3) den samiske befolkningen 33%
4) nasjonale minoriteter 22% (samer, kvener, rom mv). 
Suksesskriterier: ledere som ser verdien av mangfold som er en naturlig del av driften. Barrierer i arbeidet oppgis å være økonomi, kompetanse for å jobbe helhetlig og daglige prioriteringer.

I tillegg var det innlegg og foredrag fra:
Nafo, hvordan kan arbeid & innhold brukes og støtte opp under bibliotekenes virksomhet. Grunnlegging av Det nordiske biblioteksnetværk - det følger Norge opp via både DFB og spesialgruppen Flerkulturelle bibliotektjenester. I Danmark heter foreningen "Bibliotekarer i Tværkulturelt arbejde" (BITA).
Hvordan mangfoldsarbeide i bibliotek inkluderer LHBTIQ+-gruppen(e). Amalie Ørum Hansen ved Gentofte hovedbibliotek leder regnbuenettverket i danske bibliotek. Nettverk er en styrke.

mandag 11. april 2022

Bibliotekene - alltid beredt? (2022)

Folkebiblioteket er et felles gode som har røtter tilbake til 1700-tallet i Norge. Fra Håkon Nyhuus (fra Kristiania-bohem til USA-utdannet folkebibliotekar) til dagens "all inclusive" bibliotekfunksjon. 

©Bookstr. Emily Sharkies
Å møte de nyankomne med "hva kan du?"

Ikke bare med "Dette har du krav på av ytelser". En aktiv innstilling til deg som ressurs, vil det være godt å bli møtt med. Det gjelder om du flytter fra by til bygd. Eller om du kommer som flyktning fra Ukraina.
Å finne fotfeste og så mye normalitet som mulig. Om du kan spille et instrument eller bli med på fotball på "løkka*".
Det finnes flere ordninger for å lære språk samtidig som du jobber. Slik som Kompetansepluss som Åge Skinstad snakker om i artikkelen i Dagens perspektiv. Det å finne mening og mestring kan gjøres slik Marit L. Mellingen skriver i kronikken i Kommunal rapport. Kanskje vi kan bruke "integreringsgrupper" vi allerede har, eller se til Åre (i Sverige). Bibliotekene finnes i alle kommuner og særlig i tøffere tider har de en unik samfunnsfunksjon.

Norske biblioteks rolle og funksjon

1. Bibliotek, ytringsfridom og demokrati
Biblioteka er aktive bidragsytarar i eit moderne demokrati. Openheit, ytringsfridom og tilgjenge er grunnleggjande prinsipp for biblioteka. Publikum skal sikrast gratis tilgang til informasjon. Biblioteka skal vere ein uavhengig arena for meiningsutveksling. 

2. Bibliotek som læringsrom
Biblioteka formidlar aktivt kvalitetssikra informasjon og forsking. Ved å fremje livslang læring bidrar biblioteka til å skape aktive, reflekterte, deltakande samfunnsborgarar, og eit godt fungerande samfunn. Biblioteka formidlar oppleving, lek og læring, og tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressursar. Biblioteka gir kunnskap om korleis digitale tenester fungerer og bidreg til at folk finn fram på nett, beherskar kjeldekritikk og nettvett. 

3. Bibliotek som møtestad
Biblioteka er møtestader i lokalsamfunna, og kan utvikle og fremje nye band mellom menneske. Dei er senter for naboskap, innbyggjardialog, frivilligheit, student- og forskarfellesskap så vel som for individuell fordjuping. Biblioteka ønskjer eit vell av aktivitetar velkomen: Lesing, læring, kulturopplevingar, samtalar, verksteder, kurs og debatt. Biblioteka bidreg til at menneske sjølv kan produsere innhald og ikkje berre er forbrukarar.

1. Bibliotek, ytringsfrihet og demokrati
Bibliotekene er aktive bidragsytere i et moderne demokrati. Åpenhet, ytringsfrihet og tilgjengelighet er grunnleggende prinsipper. Publikum skal sikres gratis tilgang til informasjon. Bibliotekene skal være en uavhengig arena for meningsutveksling.

2. Bibliotek som læringsrom
Bibliotekene formidler aktivt kvalitetssikra informasjon og forskning. Ved å fremme livslang læring bidrar bibliotekene til å skape aktive, reflekterte, deltakende samfunnsborgere; og et godt fungerende samfunn. Bibliotekene formilder opplevelser, lek og læring, tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressurser. Bibliotekene gir kunnskap om hvordan digitale tjenester fungerer og bidrar til at folk finner fram på nettet, behersker kildekritikk og nettvett.

3. Biblioteket som møtested
Bibliotekene er møtesteder i lokalsamfunnene og kan utvikle og fremme nye forbindelser mellom mennesker. De er sentre for naboskap, innbyggerdialog, frivillighet, student- og forskerfellesskap så vel som individuell fordypning. Bibliotekene ønsker et vell av aktiviteter velkomne: lesing, læring, kulturopplevelser, samtaler, verksteder, kurs og debatt. Bibliotekene bidrar til at mennesker selv kan produsere innhold og ikke bare er forbrukere.

Kilder

Brugrand, C.S. (29.03.2022). Ukrainske flyktninger. Vi har de beste forutsetningene for å integrere de i arbeidslivet. Dagens perspektivhttps://www.dagensperspektiv.no/arbeidsliv/2022/vi-har-de-beste-forutsetninger-for-a-integrere-de-inn-i-arbeidslivet

Mellingen, M.L. (04.04.2022). Velkommen! Kven er du og kva kan du?. I Kommunal rapport. 
https://www.kommunal-rapport.no/debatt/velkommen-kven-er-du-og-kva-kan-du/141775!/

Norsk bibliotekforening. Dette jobber vi med. Hentet 11.04.2022. https://norskbibliotekforening.no/vare-hjertesaker-2/

Riksantikvaren (18.12.19). Utvalgte kulturminner. https://www.riksantikvaren.no/her-danser-vi-med-boker/

Skansen, K. (26.11.16). Biblioteklegenden som endret Norge. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1JvLq/biblioteklegenden-som-endret-norge


* = kan være små eller litt større bane, plass, område for å leke med ball, evt spille litt mot et fotballmål.

tirsdag 29. mars 2022

Sosiale medier og sosial kontroll - hvordan følges dette opp? (2022)

Depositphotos Girl bullied
IMDi vil i 2022 undersøke mer om hvordan negativ sosial kontroll utøves på digitale flater. Da Norge stengte i mars-april 2020 måtte alle flytte inn i ulike apper og program. Og bruken av og utstrekningen av SoMe økte samtidig. Denne utstrekningen ble dessverre også en mulighet for ekstra kontroll mellom generasjoner og over landegrenser.

Om minoritetsrådgivere og andre trygge havner som bibliotekarer og bibliotek, ble skrevet om i fjor: Sårbare og sterke under koronatiden

Onsdag 30. mars holder IMDi et fagmøte der minoritetsrådgiverne deler funn og andre eksempler fra året 2021.

Ett annet aspekt er hvordan SoMe også lager skillelinjer. Det beskriver Fariba Salimi i sin masteroppgave om unges bruk av Snapchat og betydning for selvbildet. Utvalget er tre minoritetsspråklige jenter fra en videregående skole.
 

Kilder

Salimi, Fariba. (2021). «Du er ikke med dem fysisk, men du er med dem psykisk, hvis du skjønner..». Masteroppgave. Universitet i Oslo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-90359

Bekkevold, J.K. & Kjørven, O.K. (2020). Om religion, identitet og SKAM. I Kirke og kultur, vol 125 (2). S 166-178. https://www.duo.uio.no/handle/10852/87808

IMDi (2022). Negativ sosial kontroll. Temaside. Hentet 29.03.22. https://www.imdi.no/negativ-sosial-kontroll/


fredag 25. mars 2022

Velkommen til bibliotekbesøk i IMDi!

Regioner i Norge fra 2020
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket ble opprettet som UDIs bibliotek i 1988 (samtidig som UDI ble opprettet). Et åpent, offentlig spesialbibliotek for utlendingsforvaltningen og forsknings- og utredningsmiljøet i inn- og utland.

Biblioteket som digital kunnskapsaktør i lokalsamfunnet - samarbeid mellom alle sektornivåer.

Bibliotektjenesten i dag gjør mye av det samme. Tar vare på utviklet kunnskap innen feltet og formidler dette. Alma (tidligere Bibsys) er verktøyet siden 2014. Alle metadata er digitale siden 1988 (Mikromarc fra starten).

Bibliotekbesøket er en del av det 78. norske bibliotekmøtet (23.-24.03.2020).