Uke 17 = 17 bærekraftsmål (2024) - bokdagen 2024

MIGRDIRs utvalg ny litteratur

Folkebibliotekene i Norge og Skandinavia for øvrig jobber med FNs bærekraftsmål daglig. Å være møteplass, samfunnsbygger og et sted for alle - og gratis er ikke minst viktig i 2024.

Verdens bokdag markeres 23. april.
Noen utvalgte nye titler i Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket - disse og "meget mere" finnes via nettsiden eller ved henvendelse.

De aller fleste bøker, utgivelser og utgivere løper ingen risiko i Norge. Noen unntak gjennom historien finnes, spesielt knyttet til emner rundt blasfemi og andre som kan oppfattes som "tøying av ytringsfriheten". Kristiania-bohemen (1880-tallet; Hans Jæger, Haakon Nyhuus med flere), Jens Bjørneboes "Uten en tråd" (forbudt etter rettsak i 1966). I nyere tid har vi hatt attentatet på William Nygaard som ble satt i samband med norsk utgivelse av "Sataniske vers" (høsten 1993) og debattert nylig våren 2024.
Haakon Nyhuus spilte videre en viktig rolle for å etablere folkebiblioteksystemet i Norge - og var en aktiv forkjemper for folkeopplysning og demokrati. Noe som §1 i folkebibliotekloven stadfester: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet." (utdrag)

Kilder

Folkebibliotekloven. Lov om folkebibliotek av 01. januar nr.108. https://lovdata.no/lov/1985-12-20-108

Regjeringen. (2024, 10. april). 10. Mindre ulikskap.
https://www.regjeringen.no/no/tema/fns-barekraftsmal/10.-mindre-ulikhet/id2590199/?expand=factbox2596943 

Vitanza, D. (2024, 16. mars). Ubehaget i skjerm­kul­tu­ren: Er det greit å regulere barnas skjermbruk, men ikke de voksnes?. Kulturuka. Klassekampen. https://klassekampen.no/artikkel/2024-03-16/ubehaget-i-skjermkulturen

Barn og unge - identitet og tilhørighet - biblioteket som medspiller og trygg arena (2024)

Flerkulturelt bibliotekseminar 8. mai 2024

Barn og unge – identitet og tilhørighet – biblioteket som medspiller og trygg arena

Arrangør er IMDi ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket og NBF Flerkult

Seminaret skjer via Teams. Onsdag 8. mai kl 09:30-12

Innlegg og deltakere fra IMDis "Oppvekst og frivillighet", mangfoldsrådgiver og IMDis ungdomspanel.

Innlegg fra Lill Salole med utgangspunkt i den nye utgaven av "Identitet og tilhørighet".
Norsk barnebokinstitutt om lesing og familiefattigdom.

Endelig program med tidsangivelser kommer i uke 17.
Det er ingen påmelding. Seminaret sendes direkte uten opptak.
Oppsummering av seminaret kommer her i etterkant.

Målgruppen er folkebibliotekansatte, skolebiblioteksektoren og andre som er interessert i tematikken.

SSBs undersøkelse om "Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn" viser oss at biblioteket har en stor betydning for mange. Den viser bl.a. at 89% av jenter mellom 9 og 15 år har besøkt et bibliotek i fjor.

Lesing, folkehelse, demokrati og mestring (2024)

©Kulturrådet Sverige

Deltakelse og forståelse av samfunnet. "En av de viktigste integreringsarenaene vi har", med eksempler fra Drammen bibliotek (Mashud Gharahkhani, stortingspresident). Demokratiet er under press i hele verden og svært mange land har valg i 2024. KI kommer inn som en joker og agent og kan dreie hodene våre.
Kraften av leselyst, ærlighet og soliditet som folkebibliotekene er i sin funksjon er uvurderlig.

Nioosha Shams (läsambassadör 2022-24): et politisk spørsmål å sikre god nok leseforståelse og tilretteleggelse av lesefremmende virksomhet. Mange dyktige lesefremmere som bibliotekar og lærere er under press med små ressurser og ulike samfunnsproblemer rundt. Representasjon er viktig for alle - gjelder også for å skape og holde på lesere. Viktig å satse på ulike stemmer. Områder med fattigdom og utrygghet; er du for sulten og redd er det å lese bok nesten umulig.
Leseforståelse og lesemål i Sverige gjelder alle politikkområder og statlige myndigheter og øvrige sektorer siden 2013. Barn og unges lesing er alles ansvar. Läsråd fra 2021 - kulturradet.se. Samarbeid - samverkan for å gi barn og unge mulighet til å bli lesere. Felles nordisk satsing siden vi har mye til felles (Ann Catrine Eriksson og Cecilia Löfberg, Kulturrådet, Sverige).

Espen Ytreberg (UiO, Medier og kommunikasjon og forfatter). Sosiale medier er designet for avhengighet og blir noe "som sitter fast i kroppen din". Vi leser mengdevis av korte snutter, men sjeldnere og sjeldnere  lange og fordypende tekster på samme måte. Lange og konsentrerte leseøkter blir kortere. Studenter fra hjem som ikke har hatt tilgang eller opplæring i dybdelesing, det skaper også "inngangsforskjeller" hos studenter. Leselyst skapes i og rundt oss. Alle har ikke hatt samme mulighet til en slik startpakke i både lesing og skriving. Arbeid over tid å bli gode nok lese og skrive for å utvikle seg selv. Skrivelærer er ikke det samme som en fagperson.

Motivasjonen for norske 10-åringer til å lese er lavest i Europa - så det er ekte krise som krever en felles dugnad i samfunnet for å snu. Leseplikt vil være med å danne et grunnlag for din egen leseglede.

Kilder

Migrasjonsbibliotekbloggen. Bibliotekene alltid beredt (2022, 11. april). https://mombloggen.blogspot.com/2022/04/bibliotekene-alltid-beredt-2022.html

Nasjonalbiblioteket (2024, 4. april). "Er lesing nødvendig?". https://bibliotekutvikling.no/nyheter/er-det-nodvendig-a-lese/

Norsk barnebokinstiutt (03. april 2024). Interesse for norsk barnelitteratur i Kairo. NBI. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/suksess-med-samarbeid-i-kairo/

Æresrelatert kriminalitet - en casebasert håndbok (2024)

Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson har jobbet på og med feltet i over 25 år. De er politiinspektører med politifag og jus som bakgrunn og tilnærming. De startet i 2004, sammen med Eva Khan, Kompetanseteamet mot æresrelatert vold og forebygging. Dette teamet har vært i kontinuerlig arbeid med folk fra ulike sektorer og fag. Boken er et resultat av Bjøranger og Svenssons erfaringer fra feltet over tid.

Casebasert med støtte i domsavsigelser og praktisk erfaring
De ønsker at denne boken skal være et dekkende læreverk for dette feltet. Deres tilnærming og påstand er at æreskonflikter kan håndteres på samme måte som andre konflikter hvis grunnleggende kunnskap og prioritet er på plass (S. 24). Må ha ekstra oppmerksomhet på de utsatte og deres behov for sikkerhet og oppfølging. Bare botid er ikke nok for å løse problematikken innen æresfeltet. Det må både aktiv handling, ressurser og kompetanse til rett tid. Å ta på alvor bekymringer som kommer fram "der og da" på en fredag ettermiddag som kommer fra en ungdom. Dette er generelt kjent i politiet og barnevernet (s. 174).

Kjønnsforskjeller
Forfatterne skriver direkte at sønner og døtre oppdras diametralt forskjellig i familier der æreskulturen er sterk (s. 45). Byrden for familiens ære ligger ofte hos jentene, men gutter kan få en type dobbeltrolle som både vokter og selv utsatt.

Veien videre er viktig - og unngå berøringsangst

Æreskulturen innebærer et betydelig voldspotensiale (s. 56). De som møter nyankomne i introduksjonsordningen ønsker å lære mer om hva de bør vite og se etter for å kunne støtte utsatte personer best mulig (Holm, 2022). Forfatteren ønsker å formidle at det både er mulig og viktig å gjøre noe. Økt kunnskap i hjelpeapparatet vil gi flere en sjanse. At vi møter kriminalitet som dette er, og ikke et integreringsproblem som er direkte knyttet til religion eller kultur.

" Godt gjennomførte saker, der myndighetene er tydelig på offerets side, er den beste forebyggingen." (s. 175) 

Kilder

Bjøranger, T. (2010). Den tredje søsteren. Kagge.

Bjøranger, T. & Svensson, G.V. (2024). Æresrelatert kriminalitet : en casebasert håndbok. Cappelen Damm. https://issuu.com/cdundervisning/docs/_resrelatert_kriminalitet_utdrag

Holm, A., Danielsen, Å. Ø., Leirvik, M. S., & Aasland, A. (2022). Vil gjerne vite mer: Kompetansebehov om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i opplærings- og integreringstjenestene. Rapport 2022:14. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet - storbyuniversitetet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3050589

Bakkebyråkrater = både bibliotekarer og NAV-ansatte (2024)

©SSB 2024

Innvandrere bruker folkebibliotekene og andre bibliotek i Norge totalt sett oftere og mer enn befolkningen som helhet. Undersøkelsen viser at 6 av 10 med innvandrerbakgrunn* var på folkebibliotek i 2023 (Kulturbruk, kap 4). Et representativt utvalg på 3000 over 9 år. Vi ser også i 2023 høyere bruk av bibliotekene; 6 av 10 innvandrere mot 4 av 10 i hele befolkningen. Hele 89% av jenter i alderen 9-15 år med innvandrerbakgrunn brukte et folkebibliotek i 2023. Disse gruppene brukte også mange flere tjenester og tilbud ved bibliotekene enn øvrig befolkning. Dette kan være bruk av IKT og hjelp til dette, ulike kurs og arrangementer. Mange, 56 prosenter, sier at mangel på tid gjør at de ikke har brukt bibliotekene enda mer. 
Vi ser også både sterk mobilitet og høy score hos døtre av innvandrerkvinner i flere grupper i undersøkelsen "Innvandrerkvinner og deres døtre" (SSB, 2024).

Jon Horgen Friberg (Fafo) - NAV blir en viktig integreringsaktør siden de møter mange nyankomne. Omtrent halvparten har innvandrerbakgrunn av arbeidssøkere og mer enn halvparten for sosiale stønader. Gruppene krever totalt sett mye tid og er krevende å bygge tillit og kommunikasjon med.  Til nå finnes det mindre kvantitative (større datamengder) om hva motparten - brukerne selv - mener. Dårlig norskferdigheter og ulike sammensatte hindre. Feltsurvey er utført ved 3 NAV-kontorer i Oslo, personlig oppmøte, somalisk og arabisktalende brukere. Flinke intervjuere som møtte og samsnakket med ALLE som besøkte kontorene da. Intervjuerne spurte alle på arabisk og somalisk og oppnådde den skyhøye 76% svarprosenten.

Maria Walberg, Beate Strand, Cecilie Glomseth (NAV) - Fremhever at tolk er nødvendig i mange møter og saker. For at det skal bli en bedre opplevelse må møter avtales slik at tolk kan komme på plass. Bedring i bruk av tolk etter at tolkeloven ble innført fra 2022. Alvorlig at tilliten som innvandrerne kommer til NAV med synker med nærmere bekjentskap og erfaringer med NAV-kontorene.
Mange kulturelle koder å knekke i det norske arbeidslivet, "gjøre døren høy nok" for å åpne opp for at en kan være både seg selv og ha sin måte å være arbeidstaker på.

©Sven Tveit / Kommunal rapport 2019

Brukernes behov mot de mulighetene og rammene som finnes lokalt. Dette kan bli politisk. Hvordan skal nasjonale krav møte lokale, praktiske forhold?

Fafos har forsket mer enn 25 på migrasjon og velferd. De har brukt mye tid for å finne metoder for å øke responsen på undersøkelser blant dem som ikke så ofte får svart. "De som har skoene på" har fått mulighet til å uttale seg. Mye tid både mht intervjuer og innsamling av data.  Utfordringer og strategier for å løse/møte de ulike gruppene av innvandrere. 

*Innvandrere er SSBs definisjon: dem som selv innvandret eller barn av 2 utenlandske foreldre.

Kilder

Andresen, S., Friberg. J.H., Volckmar-Eeg, M.G. (2024). Tillit og brukerrelasjoner i møtet mellom innvandrere og Nav. Faktaflak mars 2024. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/tillit-og-brukerrelasjoner-i-motet-mellom-innvandrere-og-nav 

Bekkengen, F.V. (2024, 5. mars). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Dzamarija, M.T. (2024). Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre. Rapporter 2024/5. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerkvinner-og-deres-norskfodte-dotre

Friberg, J.H., Volckmar-Eeg, M., Andresen, S. (2024). Avmakt og tillit: En studie av somalisk- og arabisktalende brukeres møte med Nav. Fafo-rapport 2024:02. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/avmakt-og-tillit

Kristiansen, N. (2019, 05. april). Alle innvandrere blir integrert til slutt. Kronikk. https://www.kommunal-rapport.no/kronikk/alle-innvandrere-blir-integrert-til-slutt/110895!/