mandag 25. mai 2020

IMDi i Tollbugata - 11 år 25. mai (2020)

Mandag 25. mai 2009 hadde IMDi åpningsdag i Tollbugata 20. Det ble markert ved IMDi-direktør Osmund Kaldheim (leder i perioden 2005-2010). Denne dagen var en varm sommerdag i 2009. En stor isdisk fra daværende "La dolce vita" (Prinsensgate) var levert. IMDis ansatte kunne også innvie den nye italienske kaffemaskinen. Noen har sikkert savnet isen av og til, men kaffemaskinen (inntil koronaen stengte den) har vi fortsatt!

Bibliotekhyllene ønsker velkommen i resepsjonen

En ansatt fra biblioteket var synlig tilstede fra starten i 2009 (til høsten 2016). Den gangen hadde IMDi bibliotekarstudenter som bidro med å betjene en skranke. Så hva har skjedd videre på disse 11 årene? Noen av tjenestene endret seg. Den største synlige forskjeller er at trykte tidsskrift og aviser er nesten borte. Og en enda større uendelighet av digitale tjenester finnes.
Men det digitale kan være "et tveegget sverd". Det koster mye penger å ha skikkelig tilgang på åndsverk (bøker, tidsskrifter, aviser). Og hvordan viser du fram 40 000 digitale artikler?

IMDi som kompetansesenter

Det er en av grunnpilarene til IMDi, Vi skal bidra med kunnskap og politikkutvikling på integreringsfeltet. Mange dyktige ansatte sørger for hver på sin måte å opprettholde kunnskapen på våre hovedområder.

Kort historikk om bygget i Tollbugata 20

Bygget huset først Andresen bank (Nicolai Andresen; samme familie som Tiedeman-Andresen; etter tobakkeventyret er de nå store innen eiendom og sosialt entreprenørskap gjennom eksempelvis Ferd).
Hvelvene i kjelleren som nå er magasiner for bøker og bilag er derfor ekte bankhvelv. Andresen bank varte ikke så lenge. Fusjonerte med Bergen Kreditbank (gikk konkurs ble det sagt, så fusjon med Kristiania Folkebank og Realbanken (som seinere ble Kreditkassen og Nordea). Bygget er svært solid og har vakre elementer. Fasaden er vernet av Riksantikvaren.
Se gamle Oslobilder generelt og Tollbugata 20 spesielt på: http://oslobilder.no/search?searchstring=tollbugata+20

onsdag 13. mai 2020

Bibliotekene åpner som fysisk møteplass igjen (2020)

Copyright: Hamar dagblad 2020
Hamar bibliotek er en av flere bibliotek som åpner igjen for fysiske besøk torsdag 14. mai. Eller det som er koronavanlig anno mai 2020! Stavanger bibliotek åpnet gradvis den 4. mai og åpner også for flere typer besøk også fra den 14. De grunnleggende reglene gjelder for smittevern og antall personer i samme rom. De digitale tjenestene og "take away"- tjenester fortsetter


Men hva med skolebibliotekene?

Dette varierer fra kommune til kommune. Eksempel fra Bærum er at rektorene har bestemt at skolebiblioteket holdes fysisk lukket for elevene. Bibliotekaren (i sin lave stillingsprosent) kan komme til noen klasser/grupper for å formidle. Og kan samtidig få anledning til å overlevere fysisk materiale til elever som trenger det.

Informasjonsbanner på Stockholms statsbiblioteks nettside

Sverige stengte aldri alle skoler og bibliotek

Der ble smitte, smittevern og den totale samfunnsøkonomien vurdert annerledes. Det norske og svenske samfunnet er ulike, selv om en del velferdsordninger som helsetjenester kan ligne noe. Barnehager og grunnskolene holdt åpne sammen med mange folkebibliotek. Bibliotekene som har holdt åpne har hatt tekniske bygg som tillater det (se minibilde).


Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket stengte heller ikke

Hovedvirksomheten til biblioteket dekkes inntil 90% uten fysiske besøk i Tollbugata 20. Med en viss åpning av samfunnet fra 27. april, kan bibliotekaren lettere ekspedere og sende/skanne inn ønsket materiale. Biblioteket har en unik samling med over 5100 titler som ingen andre bibliotek har. Den er derfor i jevnlig bruk av forskere, studenter og samarbeidspartnere i inn- og dels utland.


Referanser

Brenden, Jo E. (2020, 12. mai). Nå åpner biblioteket igjen. Hentet 13.03.2020 fra https://www.hamar-dagblad.no/na-apner-biblioteket-igjen/s/5-80-71103
Mangfolds- og migrasjonsbibliotekethttps://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?vid=MIGRDIR&sortby=rank&lang=no_NO
Stockholms stadsbibliotekhttps://biblioteket.stockholm.se/

mandag 30. mars 2020

Utsatte barn og under - og mobilisering i krisetider (2020)

Norge stengte skoler, barnehager, bibliotek og andre offentlige kontorer 12. mars 2020. I samme stund var det flere som ropte varsku: Dette setter mange barn og unge i ekstra fare.

MR'er forble på vakt!

IMDi har en særs viktig førstelinjetjeneste ved minoritetsrådgiverne. Fra slutten av 2019 teller de 49 stykker rundt om i landet. Deres rolle er nå enda mer verdifull og viktig. Allerede 15. mars målbar MR i Skien, Marjan Farahmand, om utsatte barn og unge i avisa Varden*.
Flere andre, som Barneombudet, har siden påpekt dette. Onsdag 25. mars kom det nasjonale løftet: Flere barn skal få komme på skolen fra 30. mars. Hvis behovet blir varslet, skal skolene finne løsninger.

Andre frisoner - bibliotekene

Møteplassen folkebibliotek ble også stengt. Dette rammer bredt i alle samfunnslag.
Willioson
Men naturlig nok slår det hardest ut for dem som trenger det mest.
Nasjonalbiblioteket og noen store forlag har sørget for utvidede digitale tilbud. Noen (mindre) steder kjører bibliotekansatte ut "take-away". Dette hjelper for dem som kan bruke det. Alt det andre som bare den fysiske møteplassen gir, må nå vente.
Det er stor aktivitet rundt om i kommunene. Bibliotekansatte jobber i krisestaber alt fra å bistå med innhenting av smittevernutstyr, besvaring av koronatelefoner og andre beredskapsoppgaver. Honnør til kommunene som bruker kompetente folk på denne måten.

Frivillige også på vakt - kommunen og støttespillere

Fra 26.-29. mars har det mobiliseringen fra sivilsamfunnet (frivilligheten) skutt fart. Norske Kvinners sanitetsforening (NKS) bidrar med helsefaglige folk inn i kommuners koronatelefoner. Flere andre mobiliserer for dem som trenger informasjon på ulike språk. Bydelsmor.no er et av dem, der de også bemanner telefoner. IMDi har laget en "koronaside".
IMDi har også sendt ut et brev til alle frivillige organisasjoner. For at vi nasjonalt skal klare å nå ut til så mange grupper som mulig.

- Grete Herlofson (generalsekretær i NKS) sier i Kommunal rapport 26. mars: "- Vi ser at de  kommunene som har en aktiv frivilligpolitikk er flinkere til å samarbeide og er mer gjennomtenkte i de ulike rollene. Læringen i dette er at der det er god kontakt fra før, fungerer det best."


*https://www.varden.no/nyheter/bekymret-for-utsatte-barn-for-mange-er-skolen-et-fristed-vekk-fra-vanskelige-ting-som-skjer-hjem/ (Retriever/innlogging Varden)

fredag 6. mars 2020

Gode historier fra Østkanten (2020)

Filmen "Alle utlendinger har lukke gardiner" har kinopremiere 6. mars. Innholdet tar utgangspunkt i Maria Navarro Skarangers bok (fra 2015). Universet på Romsås danner utgangspunktet i filmen. Her møter vi er vanlige ungdom av i dag, kanskje særlig i ulike miljø i Oslos drabantbyer.

Ungdom med blandet bakgrunn fra "arbeiderklassen"

Unge, nye skuespiller som et naturlig innslag. Et fjes som kan være noe kjent fra før er Cengiz Al (Skam, sesong 4). De andre er ferske på lerretet; Karen Selene Ruiz Øye, Emily Glaister og Deniz Nourizadeh-Lillabadi.

Å kunne svømme - slett ikke for alle!

Andelen som kan svømme henger trist nok sammen med inntekt og boområde. Flere skoler har ingen eller dårlig tilgang på svømme-undervisning og -bassenger. Resultatet er at en del fra "østkanten" og lavinntekt blir hengende etter.
I filmen kommer det en scene som også kan ses inn i den debatten. Se også kortfilmen "Svømmetimen" (tilgjengelig i Filmbib.no).

Noen som ligner meg

Det er bra med filmer som kan øke representativiteten som en naturlig del. IMDi jobber med mange tøffe tema og vi kan fort få bli overdrevet minoritetsorienterte. Filmen søker å vise "vanlig" drama for ungdom i dag. Et naturlig flerkulturelt innslag som dette gir sin vri på homofobi, sosiale koder og ulik grad av press og krysspress. Les mer om hvem som lager og spiller i norske filmer i "Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film".

Referanser

Dyve, A. (2020, 04. mars). Svømmehall og badeland: Rehabilitere eller bygge nytt? Fyll bassengene! Hentet 06.03.2020 fra https://www.nito.no/aktuelt/2020/3/svommehall-og-badeland-rehabilitere-eller-bygge-nytt-fyll-bassengene/
Hammer, Sara H. (2020, 27. februar). Den andre Groruddalen. Klassekampen. Hentet 06.03.2020 fra https://www.klassekampen.no/article/20200227/ARTICLE/200229969
Lien, Lise (2020). Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film. Fafo:Notat 2020:03. Hentet 10.03.2020 fra https://www.nfi.no/aktuelt/rapport-oyet-som-ser--mangfold-og-representasjon-i-norsk-film
Næss, Tommy (2016). Svømmetimen / Swimming lessons. Hentet 06.03.2020 fra https://filmbib.no/51515/products/v1199159
Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal
Skaranger, Maria N. (2015). Alle utlendinger har lukka gardiner. Oslo: Oktober

mandag 24. februar 2020

Morsmål og flerspråklighet (2020)

Hvor vanlig er "morsmålsundervisning" i skolen? Det er noen år siden elever hadde dette på "vanlige" skoler. "Innføringsklasser", startklasser og etterhvert voksenopplæring ble opprettet. Det varierer fortsatt hvor mye og hvor ofte morsmålsopplæring tilbys. Men er behovet mindre i 2020?

I løpet av 2020 tas det i bruk en ny læreplan for fagopplæringen. Det sies fra Udir at morsmålet og flerspråkligheten skal brukes som ressurs.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har prosjektet "Fleksibel opplæring". Det er et nettbasert tospråklig fagopplæring som startet med utprøving i 2017. Opplæringen gis som støtte til kommuner som trenger språkene arabisk, somali og tigrinja.

En gevinst å kunne flere språk

Det er mange barn og unge som vokser opp som flerspråklige i Norge. Dette skal også den nye språkloven som kommer nå i 2020 ta hensyn til. Seminaret om flerspråklighet og språk som kulturbærer arrangeres på Nasjonalbiblioteket onsdag 26. februar. Eksempel på bidrag fra dagen: Morsmål, tospråklighet og metaspråklig bevissthet ved Ingebjørg Tonne*


Referanser

Leser søker bok & Språkrådet & Norsk barnebokinstitutt & Nasjonalbiblioteket (2020). Flerspråklighet - hva betyr det for barn og unge i dag? https://www.nb.no/hva-skjer/flerspraklighet-hva-betyr-det-for-barn-og-unge-i-dag/

NAFO (2020). Prosjektet Flerspråklig opplæring: nettbasert tospråklig fagopplæring. https://nafo.oslomet.no/om-nafo/nafos-prosjekter/fleksibel-opplaering/
NAFO (2020). Tema morsmål. Nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring. https://morsmal.no/no/

Riksrevisjonen (2019). Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Dokument 3:4 (2019-2020). https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-integrering-gjennom-arbeid

Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal

Udir (2020). Hva er nytt i morsmålsopplæringen? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-morsmal-for-spraklige-minoriteter/

*Professor i norsk som andrespråk ved Multiling – Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.